Inga Marte Thorkildsen

Forferdelig fredag

2011-07-22T23:56:00.003+02:00

En rystende dag, uvirkelig og ufattelig. Jeg tenker på alle som har mistet venner, kolleger, familiemedlemmer. Som ikke vet om deres kjære er i live. Denne dagen vil brenne seg inn i hukommelsen for alltid. Jeg er stolt av jens stoltenberg som så tydelig sier at svaret på denne meningsløse volden er mer demokrati og humanitet. Godt å se engasjementet, samholdet og solidariteten på tv og i sosiale medier. Fortsett slik!

Andreas til minne

2011-05-07T16:26:00.000+02:00

I dag får Linda Mølgaard Gustavsen, leder for Seksuelle Overgrep-teamet i Vestfold, stipend fra minnefondet etter stebroren min, Andreas Bull-Gundersen. Hun er den aller første som mottar stipendet etter at minnefondet ble opprettet i fjor, ett år etter at han ble drept i København. Hun er en verdig og flott vinner, og jeg er veldig glad for at vi bestemte oss for at akkurat hun skulle få det første stipendet.

Vi som sitter i styret i minnefondet, mener at Linda Mølgaard Gustavsen har vist et ekstraordinært engasjement for at ofre og pasienter skal ivaretas på best mulig måte. Hun har i mange år jobbet for overgrepsutsattes rettigheter i helsevesenet. Arbeidet hun leder er tøft og svært viktig. Her kommer man i kontakt med veldig sårbare mennesker som er avhegngige av god oppfølging, respekt og profesjonalitet. Hun har etablert et eget voldtektsmottak for både kvinner og menn. I tillegg er hun i gang med et prosjekt om ”vold i nære relasjoner”. Dette skal hun fortelle mer om under utdelingsseremonien i kveld.

Linda Mølgaard Gustavsen er en forkjemper for økt kompetanse i helsevesenet, og var i høst på kurs i USA om undersøkelser rundt seksuelle overgrep og økt ansvar hos sykepleierne. Hun er opptatt av hvordan ulike etater og fag kan jobbe på tvers, og sammen.

Med stipendet ønsker vi som sitter i styret til Andreas sitt minnefond å løfte fram tro på at forandring nytter. At det betyr enormt mye hvordan ofre og pasienter mottas når de oppsøker helsevesenet, og at vanlige ansatte med et brennende engasjement kan endre og forbedre tunge institusjoner. Vi gratulerer Linda Mølgaard Gustavsen med stipendet på femti tusen kroner, og håper at det gir både henne og andre inspirasjon til å arbeide videre mot vold og overgrep, og for god ivaretakelse av ofre og pasienter.

Pris og minnekonsert

2011-05-06T09:00:00.001+02:00

Stebroren min, Andreas Bull-Gundersen, ble brutalt drept i København for snart to år siden. I kveld er det minnekonsert i Re i Vestfold, hvor Andreas vokste opp. Og i morgen skal vi for første gang dele ut en pris fra minnefondet som Andreas´mamma, Elisabeth Sann, opprettet til minne om sønnen.

Det har gått to år, men fortsatt tenker jeg at Andreas vil være der når jeg kommer på besøk til pappa og Elisabeth, stemoren min. Elisabeth sier selv at det bare blir verre med tida. Savnet er så enormt.

Jeg håper minnefondet, konsertene og aktivitetene kan bidra til at noen flere tenker seg om før de hiver et glass, en flaske eller hva som helst i hodet på et annet menneske. Og at flere helsearbeidere vil tenke seg om før de avviser et menneske på legevakta. De vet ikke hva det kan føre med seg av sorg og fortvilelse.

Fortsatt er gjerningsmannen på frifot. Og fortsatt nekter sykehuset å ta ansvar for det som skjedde. Det er vondt å tenke på.

Bra aksjon!

2011-05-05T22:20:00.003+02:00

Syklistenes Landsforening (SLF) har hatt en trafikksikkerhetsaksjon i dag som jeg har stor sans for.

De krever:
1) Minimumskravet på 1,5 meter til trygg forbikjøring av syklister må inn i trafikkreglenes § 12. Må suppleres med eget informasjonsskilt.

2) Vikepliktsreglene for sykling på gang- og sykkelveg må endres slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet

3) Ny paragraf i trafikkreglene om Særlige plikter overfor syklende

Til uka skal jeg gå gjennom innspill fra folk her på bloggen og på facebook, og snakke nærmere med SFL og Sykle til jobben-aksjonen for å se hvordan jeg best mulig kan følge opp idéene.

Flott med tips!

2011-04-29T14:16:00.003+02:00

Takk for gode tips til dere som både har skrevet her og på facebook! Jeg vil gjerne ha tips framover også, og anbefaler alle å kikke innom sidene til Sykle til jobben-aksjonen. Jeg har tidligere vært ambassadør for denne i hvert fall i fem år og heier på dem!

Jeg skal ta flere initiativer overfor Samferdselsministeren framover. Det er fritt fram å komme med gode tips og forslag til viktige sykkeltemaer. Vi trenger engasjerte sykkelentusiaster.

I dag har jeg for første gang sykla med sønnen min i sykkelhenger. Det var moro, og det syns han også. Jeg vet godt at jeg er heldig som kan sykle langs en sykkelvei, i stedet for å måtte tråkle meg fram langs trafikkerte veier. Det måtte jeg tidligere, da jeg bodde på Tøyen. Nå har de forresten endelig klart å rydde sykkelveien for grus etter vinteren også, så da er det bare å smile til sola;-)

Sykkelkampanje

2011-04-27T09:19:00.006+02:00

Jeg elsker å sykle! Det gir meg frisk luft, mosjon, er kjappere enn alternativene og som regel er det effektivt og en kilde til godt humør. Problemet er at det er for mange ting som gjør sykling unødvendig farlig og unødvendig vanskelig.

Dette innlegget inviterer deg til å komme med egne erfaringer med sykling. Jeg vil nemlig gjerne bidra til bedre forhold for syklistene.

I går var jeg i Østlandssendinga på NRK. Jeg har tatt opp med Samferdselsministeren at over halvparten av de trafikkdrepte i forbindelse med veiarbeid er myke trafikanter, dvs. gående og syklende. Jeg spurte henne hva hun vil gjøre for å sikre oss bedre når det gjøres endringer og utbedringer i veibanen. Faktum er at vi ofte ikke blir ivaretatt i det hele tatt. Vi får rett og slett følelsen av å ikke være verdt like mye som bilistene. Ofte henvises vi til farlige rundkjøringer, kryss uten lys eller oppmerking, eller lange, håpløse omveier. Dette er urettferdig, farlig og uklokt. Svaret fra Samferdselsministeren var heldigvis positivt: Hun følger opp overfor Vegdirektøren!

Jeg ser at det er veldig mye som kan gjøres for å bedre forholdene for oss som liker å sykle. F.eks. at det fins et sykkelveinett som ikke ender i løse lufta midt i et kryss. At ikke folk parkerer bilen i sykkelfeltet, at det fins lyssystemer som ivaretar behovet for framkommelighet, at det fins parkeringsmuligheter osv. Det er dessverre et hav å ta av! Vi, altså regjeringa og de fleste politiske partier, er opptatt av at folk flest skal sykle mer. Da må det tilrettelegges bedre. Å sykle er bra for folkehelsa (med mindre du ender med å bli påkjørt), bra for miljøet, bra for luftkvaliteten, bra for å forebygge køer og sikre framkommelighet for de som må kjøre bil, buss eller taxi. Jo flere som parkerer sykkelen, jo flere problemer får vi. Derfor: La oss få til et krafttak for syklistene! Kom med innspill, og sjekk gjerne ut hjemmesidene til Syklistenes Landsforening.

Jeg er optimist

2011-03-27T21:15:00.004+02:00

Tror faktisk det er mulig å finne en løsning i striden om lovefsting av heltid. Det rører seg kraftig i Ap, LO kvesser knivene og Senterkvinnene er for. I dag la et internt Ap-utvalg fram forslag som går klart i vår retning. Dette gjør meg optimist.

Kanskje skal vi endelig tilby anstendige arbeidsvilkår for kvinner i noen av våre viktigste yrker i løpet av ikke så altfor lang tid? Det hadde vært stort - og helt på sin plass.

I morgen tidlig skal jeg diskutere saken på Politisk Kvarter, deretter på NRK TV. Nå: Litt søvn.

Pikenes Jens?

2011-03-26T10:43:00.003+01:00

Merker at jeg er ekstra fornøyd med at SVs landsmøte har løfta kravet om retten til heltid. I Ap vokser kravet i omfang nå to uker før landsmøtet deres. LO er for og vil legge mye trøkk bak kravet. I dag og i forrige uke har jeg blitt intervjua om saken, og seint i går kveld holdt jeg innlegg med en utfordring til statsministeren vår: Bli Pikenes Jens! Ekstra stas at Anne Synnøve Hovland, jordmora som sto fram i Dagsavisen og Tønsbergs Blad nylig og fortalte hvordan det oppleves å være ufrivillig deltidsansatt, fulgte med fra PCen hjemme. Til tross for at klokka var godt over 23.00! Tror mange har brukt muligheten til å følge SV hjemmefra. Merker bl.a. respons på facebook. Gøy!

Nå går dag to av landsmøtet mot slutten. Sjekk facebook-profilen min for sitater og bilder fra dagen! Veldig stolt av Vestfold-delegasjonen, og ikke minst at to av ferskingene våre tok ordet. Marianne Thorrud om tannbehandling og Anders Johansen om diskriminering av homofile. Bård Vegar Solhjell holdt frøvrig en inspirerende, klok og prinsippiell tale som innledning til debatten om prinsipprogrammet.

Snart er det tid for å pynte seg for kveldens festmiddag. Satser på dans, morsomme taler og nachspiel - så lenge en småbarnsmor tør og orker - ikke minst med tanke på at klokka skal skrus en time fram (grøss). Og selvfølgelig: Heia Norge!

LoVe is in the air...

2011-03-25T19:13:00.010+01:00

SVs landsmøte er i gang og stemninga er høy. Kristin holdt en knallbra tale, fikk stående applaus og begeistra tilrop blant annet da hun snakka om lærlingeplasser, behovet for valgfag i ungdomsskolen og hvor viktig det er å gjenreise respekten for yrkesfagene. Natur og Ungdoms leder, Ola Elvevold, helte sjampis i glassene (alkoholfri, tror jeg) og skålte for Lofoten, mens duften av tørrfisk bredte seg i salen. Ledelsen hadde delt ut en pakke Lofoten tørrfisk til alle. LoVe is in the air...

LOs Ellen Stensrud ga skamros til SVs forslag om å lovfeste retten til heltid og få slutt på konkurranseutsetting av velferd. Og hun hadde merka seg at SV skal satse kraftig på å utvikle næringspolitikken framover. Hun sa:‎ "Da de rødgrønne danna regjering i 2005, var det en av de viktigste strategiske seierne for arbeidsfolk siden johan nygaardsvold danna regjering for 70 år siden".

Mimi Bjerkestrand fra Utdanningsforbundet sa at "jeg er glad for at vi skal samarbeide med en så tydelig og ambisiøs kunnskapsminister", og klinte til med heiarop fra en Brannkamp hun hadde vært på nylig. Hun krevde fortgang i lærernormen og rekruttering av flere førskolelærere, og minte om at det fortsatt er et viktig lønnsoppgjør før neste valg.

Lederen for Vänsterpartiet i Sverige, Lars Ohly, var også knallflink. Han fikk velfortjent trampeklapp fra en begeistra sal. Han var forøvrig usedvanlig tydelig på at det er riktig å følge opp FN-resolusjonen om Libya med militær maktbruk.

Nå er klokka kvart på åtte, og vi er bare så vidt i gang med den politiske debatten om uttalelser og Kristins innledninger. Forhåpentligvis blir vi ferdige til midnatt. Selv skal jeg holde innlegg om rett til heltid (se forrige bloggpost), og bl.a. snakke om jordmora Anne Synnøve Hovland, som sto fram i både Dagsavisen og Tønsbergs Blad i går og fortalte hvordan det er å være en av velferdsstatens "callgirls"; alltid beredt til å gå på jobb. Det er beintøft, kort oppsummert.

Sjekk forøvrig facebook-profilen min, så finner du både flere bilder og sitater. God fredag:-)

Callgirls for velferdsstaten

2011-03-24T10:10:00.002+01:00

I dag samles SVs kandidater til kommune - og fylkestingsvalget dagen før SVs landsmøte sparkes i gang. Den alvorlige internasjonale situasjonen, i Japan, i Libya, i Elfenbenskysten og andre steder, vil være sentrale temaer. Men det er også mange nasjonale saker som skal debatteres. Personlig skal jeg engasjere meg sterkt i det jeg anser som den viktigste likestillingssaken på arbeidsmarkedet i Norge, og som bør bli viktig i det kommende kommunevalget: Retten til heltidsarbeid.

Vi er mange utålmodige politikere i de tre rødgrønne partiene. Alle de tre kvinneutvalgene/- nettverkene er for å lovfeste retten til heltid. LO er for. En mengde fagforbund er for. Likestillings - og diskrimineringsombudet er for. Kravet vokser i styrke, og jeg vil bidra til å legge press på Arbeiderpartiets landsmøte, som skal avholdes et par uker etter vårt.

Kjernen i saken er dette: Over 100 000 mennesker har ufrivillig lave deltidsstillinger, og over 3/4 av dem er kvinner. Bruk av små deltidsstillinger som ikke en gang gir pensjonspoeng, er utbredt i offentlig sektor. Dette går ut over kvaliteten i velferden og det fratar kvinner makt over egne liv. Lav lønn, usikker arbeidstid og en utrygg pensjonstilværelse er resultatet for disse kvinnene. Mange blir nødt til å finne seg noen som kan forsørge dem, eller holde ut i forhold de egentlig ikke ønsker å være i.

Jeg mener at vi ikke kan være bekjente av at offentlig sektor bevisst lar kvinner gå i lave deltidsstillinger fordi det er bekvemt og enkelt for arbeidsgiver. De vet selvsagt at disse kvinnene vil stille opp på ubekvemme vakter, rett og slett fordi de må. Det gir fleksibilitet for arbeidsgiver, men en ufri og usikker tilværelse for mange titusen kvinner.

En moderne arbeidsgiver skal behandle folk anstendig. Særlig bør man kunne kreve dette av offentlig sektor, som tross alt er til for fellesskapet. Vi mener det må være selvsagt at kvinner skal slippe å måtte la seg forsørge av en mann og at kvinner i velferdsstaten skal ha mulighet til å planlegge livene sine.

Det er rett og slett på tide å la kvinner slippe å være "callgirls for velferdsstaten"; alltid tilgjengelige for arbeidsgiver.

Kampen for rett til heltidsarbeid er etter vårt syn den viktigste likestillingskampen på dagens arbeidsmarked. Jeg oppfordrer alle til å engasjere seg i denne saken, gjerne ved å sende "sine" politikere en hilsen på f.eks. facebook.

Jeg lover å blogge mye fra landsmøtet, så følg med!

Møte med tidligere Adecco-ansatt

2011-03-18T11:57:00.009+01:00

I dag har jeg hatt et veldig spennende møte. Jeg traff Helene M. Knutsen, tidligere ansatt i Adecco. Vi tok en kaffe sammen og prata om hvordan det er å være "callgirl"; en som alltid går og venter på telefon om at noen har bruk for en. Jeg har vært det selv, i Kelly vikarbyrå, for mange år siden. Men det både Helene og jeg hadde til felles, var at vi hadde flere bein å stå på samtidig. Vi studerte samtidig som vi jobba og visste at dette bare var en midlertidig løsning. For en som har dette som eneste inntektskilde, er situasjonen helt annerledes.

Tenk deg at du ikke vet om du får lønn til å betale husleia i slutten av måneden. Tenk deg at du alltid må være tilgjengelig og aldri kan planlegge helga, neste kveld, neste uke. Tenk deg at du ikke får lån i banken, fordi inntekten din er for utrygg. Tenk deg at du alltid må strekke deg enda litt lenger, uansett dagsform, for at du skal bli valgt igjen av arbeidsgiveren også neste dag. Tenk deg at du aldri vet hvor du skal jobbe neste gang og at ingen egentlig bryr seg om hvem du er, hva du er opptatt av og hva du ønsker i livet ditt. Du har rett og slett ikke noe arbeidsfellesskap, og du får ingen lønn mellom oppdragene. Tenk deg at ingen gir tilbakemeldinger på den jobben du gjør, og at de fleste ser på deg som laveste sort arbeidstaker.

Dette er de beskrivelsene Helene ga til meg over en kopp kaffe i dag morges.

Ganske særlig var hun opptatt av hvordan innvandrere og utlendinger blir behandlet i et system som kun baserer seg på midlertidighet, innleie og utleie av arbeidskraft. Du blir et lett bytte for arbeidsgivere som ønsker å utnytte arbeidstakerne, som vil hindre fagorganisering eller som regelrett lurer deg. Det var nettopp dette som skjedde i Adecco. Les Helenes kronikk om livet som Adecco-ansatt her, eller Jonas Bals (Oslo bygningsarbeidsforening) sin kronikk her.

Denne er også veldig bra, om hvordan konkurranseutsetting baserer seg på en fryktbasert ledelse: Arbeidstakerne skal fly fortere og yte mer fordi de ellers kan risikere å miste jobben. Vil vi ha det slik?

Debatten om hva slags arbeidsliv vi vil ha, må fortsette med full styrke. Dette handler om menneskesyn og samfunnsverdier, og er sentralt for hva slags samfunn vi skal bli under vår generasjon. Noen sentrale spørsmål må vi stille oss:

Skal vi tillatte at det gjøres butikk av omsorg? At eldre og syke blir kunder og de ansatte risikerer dårligere pensjon og lønn, og aldri får være trygge på hvem de skal jobbe for framover?

Skal vi tillate at midlertidighet brer om seg i arbeidslivet, at flere blir "løsarbeidere", må stå med lua i hånda, uten mulighet til å ta opp lån, planlegge ukene sine og delta i samfunnet på lik linje med andre?

Skal vi tillate at det vokser fram et A - og B-lag av arbeidstakere, der A-laget har trygghet i arbeidsforholdet, kan realisere seg selv, delta som samfunnsborgere og få tid med familien. Mens B-laget opplever utrygghet, manglende arbeidsfellesskap og er konstant sårbare for utnytting?

Høyresida, inkludert mange arbeidsgivere, argumenterer nå hardt for at Adecco-saken egentlig er et godt eksempel på at lovverket er for firkanta og gir for lite fleksibilitet. Ikke bare for arbeidsgiverne, men også for arbeidstakerne. "La alenemødre jobbe 12 timers-vakter, hvis de vil", blir det sagt. Svenske sykepleiere kjøres fram med krav om å få jobbe mens de er i Norge. De må da få slippe å bli møtt med et firkanta regelverk som ikke passer i et moderne samfunn!

Helene og jeg snakka endel om akkurat dette. At vi må minne hverandre på vår egen nære historie, med kampen for arbeidervernet, arbeidsmiljøloven og fagorganisering. Kampen for et lovverk som beskytter normalarbeidstakeren. Verken "luksusarbeidstakere" (som oss da vi var studenter og kunne være fleksible i en periode av livet), svenske sykepleiere som er midlertidig i Norge eller polske bygningsarbeidere som ikke bor i landet, skal få definere hva slags arbeidsliv vi skal tilby mennesker som er fast bosatt i Norge og som trenger en forutsigbar inntekt, mulighet til å være med familie og venner eller delta i politikken. Mange arbeidsgivere skyver disse fleksible og villige arbeidstakerne foran seg.

Men arbeidslivet må først og fremst ta høyde for at folk skal ha en lønn å leve av og at de skal stå i jobb i mange år framover. Da kan vi ikke åpne for at det drives rovdrift på ansatte. Kortsiktige behov kan ikke ødelegge selve fundamentet for et trygt samfunn som ivaretar folks helse, miljø og sikkerhet. Gamle, syke og andre som har behov for omsorg skal vite at folk som jobber med dem ikke går på sin andre eller tredje vakt.

SV skal følge opp denne kampen, og vi skal kreve at offentlig sektor tar arbeidsgiveransvaret sitt på alvor. Gjennom tillit, ansvar og stillinger det går an å leve av, kan vi få et godt velferdstilbud til innbyggerne og et anstendig arbeidsliv for arbeidstakerne.

Hør programmet "Rett på" på NRK P1 nå klokka 13.00. Der skal jeg delta mot Frps nestleder Per Arne Olsen, om akkurat dette temaet.

Full seier!

2011-03-11T18:25:00.006+01:00

Fakkeltog i kveld

2011-03-09T13:49:00.004+01:00

(Aller først: Jeg har skrevet et lengre svar under Adecco-saken til Anonym som stilte spm om skole og miljø, det kan være interessant for flere).

I kveld skal jeg ta med meg sønnen min i demonstrasjonstog i Oslo for den viktigste miljø - og næringssaken i Norge: Kampen for å hindre oljeboring midt i matfatet, i torskens fødestue, og dermed utradere en mengde arbeidsplasser innen fiskeri og reiseliv i Lofoten, Vesterålen og på Senja.

Dette er sårbare og til dels helt uberørte områder med et vanvittig rikt dyreliv som også kommende generasjoner bør få oppleve, utnytte og bestemme over. Oljen forsvinner ikke, men fisken, korallrevene, fuglene og sjøpattedyrene kan bli truet av oljevirksomhet. Vi bør ikke gamble med disse verdiene, men heller bestemme oss for å bruke dem på en bærekraftig og solidarisk måte.

For meg handler dette om å ta ansvar for noe som er virkelig stort og viktig. Det handler om å vise at kortsiktig rikdom ikke alltid skal få forkjørsrett. Det handler om å stille seg solidarisk med natur og miljø og med yrkesgrupper som har utnytta ressursene her i generasjoner. Og det handler om å ta ansvar for at norske klimagassutslipp skal ned: Utslippene fra oljesektoren går bare en vei: Oppover. Åpner vi de mest sårbare områdene våre for oljevirksomhet, sier vi to ting: At vi skal satse fullt ut på olje framover, selv om dette betyr at vi ikke når våre egne klimamål. Og dessuten at vi syns det er viktigere med kortsiktig moro enn å ta ansvar for kommende generasjoner.

Vi vet nå at det er mye mindre olje i disse områdene enn mange hadde trodd. Samtidig vet vi at Statoil ikke tar ansvaret de burde for å sikre forsvarlig drift av de plattformene de allerede styrer over i Nordsjøen. Her er det tross alt enklere å drive enn i kalde, mørke og islagte arktiske strøk. Den siste tida har de ligget i sterk konflikt med både egne fagforeninger og med miljøbevegelsen. De har også fått sterk kritikk fra Petroleumstilsynet for ikke å ha gode nok vedlikeholdssystemer.

Vi vet dessuten en ting til: Det er ikke mulig å få en oljevernberedskap som fungerer godt nok til at vi kan hindre miljøkatastrofer dersom ulykken skulle være ute. Særlig ikke med boring så nærme land, og særlig ikke under vanskelige klimatiske forhold som vi finner her.

Kombinasjonen miljø - og naturrikdom, sårbarhet, værforhold, nærhet til land, hensynet til eksisterende næringer og til klima og kommende generasjoner, bør få oss til å satse på andre måter for å skape arbeidsplasser og utnytte naturressursene. Mexico-gulfen viste oss at det ingen tror kan skje, faktisk kan skje. Det har skjedd og det vil skje igjen. All kritikken fra Petroleumstilsynet, rapportene om nesten-katastrofer og Statoils manglende vilje til å ta ansvar på eksisterende plattformer, bør være en vekker for oss.

Gratulerer med dagen!

2011-03-08T10:52:00.004+01:00

I dag er det hundre år siden den internasjonale kvinnedagen ble markert for første gang. Personlig er jeg stolt av å være del av en lang historie hvor kvinners rettigheter og likeverd har stått i sentrum. Min mor kjempet for barnehageplasser, rett til å bestemme om og når en skulle få barn, rett til en anstendig lønn - lik lønn for likt arbeid osv. Min generasjon har nå overtatt stafettpinnen og jobber for at flere fedre skal få være hjemme med barna sine, likelønn, flere kvinner i maktposisjoner og kamp mot vold mot kvinner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Bare for å nevne noe.

Da jeg ble født, var faren min med. Det var ikke vanlig. I dag er det uvanlig ikke å være med - det ses på som verdifullt og flott og starten på et likestilt familieliv å få delta på dette fantastiske. Samtidig er det veldig mange menn som ikke får vært så mye hjemme med barna sine som de skulle ønske - fordi mødre eller arbeidsgivere eller press om å velge karriere står i veien. Vi må huske på at det har skjedd en revolusjon på bare få tiår når det gjelder synet på menn som omsorgspersoner. Men vi må ikke si oss fornøyde ennå, tross alt tar menn ut bare 11 prosent av fødselspermisjonen!

Å få være sammen med barna sine er et fantastisk privilegium. Å få tjene sine egne penger er en forutsetning for frihet. I Norge prøver vi å ordne det sånn at både kvinner og menn får oppleve begge deler. Men vi har et stykke vei å gå fortsatt før friheten er reell. Og vi må aldri glemme solidaritetstanken. Kvinnedagen er internasjonal.

I dag skal jeg i debatt om norsk likestillingspolitikk mot bl.a. Kristin Clemet, og på seminar om kjønn og klima.

Adecco-skandalen

2011-02-24T16:11:00.004+01:00

Adecco-skandalen er et skrekkeksempel på hva som kan skje når ideologien går foran fornuften. For Høyre/Frp-byrådet har det åpenbart vært viktigere å privatisere enn å sikre anstendig drift av Oslos sykehjem. Det må være flaut for eldrebyråden at det var NRK, og ikke kommunenes eget tilsyn, som avslørte hva som egentlig foregår: De ansatte har jobbet opp mot 84 timers uker og sovet i kjelleren. Samtidig har Adecco tjent 125 millioner kroner på fire år. Byrådet har dermed sikret at skattebetalerne, altså vi, indirekte har subsidiert sosial dumping. Fordi man absolutt vil at selskaper som Adecco skal kunne tjene seg rike på gamle og syke.

Hvis vi tror at dette er et enkeltstående tilfelle, er vi enten naive eller kunnskapsløse. Begge deler lar seg løse. Vi kan f.eks. lese Dagbladets artikkelserie om sosial dumping, eller vi kan gå inn på For velferdsstatens hjemmesider. Der kan vi også lese at dette i stor grad dreier seg om multinasjonale selskaper som dessuten ofte plasserer penger i skatteparadiser.

Noen oppgaver egner seg ikke for profittenkning. Omsorg for gamle og syke er et sånt område. Gamle og syke skal ikke gambles med, tildeles pleiere som ikke vet om det har jobb til neste år, eller som jobber seg halvt i hjel for luselønn. Gamle og syke skal vite at de som tar vare på dem behandles på anstendig vis. Adecco-skandalen er et eklatant eksempel på uanstendig behandling av både ansatte og de eldre selv. Demente og syke mennesker har behov for trygghet. I stedet får de det motsatte; anbudskontrakter som kan sies opp, nye firmaer som kan komme inn og overta, usikkerhet for hvem som nå skal ta vare på dem. De som var ansatt i Adecco aner nå ikke hva de skal gjøre. Hvem skal ta ansvar for deres rettigheter, hvem er deres arbeidsgiver videre?

Jeg husker godt da jeg møtte bussjåfører i Tønsberg for noen år siden, for å diskutere anbudspraksisen i kollektivtransporten.Voksne mannfolk sto og gråt mens de fortalte hvordan det opplevdes, i en alder av noen og femti, plutselig å miste jobben fordi noen andre vant anbudet. Kanskje fikk de bli ansatt i det selskapet som vant, men i såfall hadde de ingen rettigheter. Ansienniteten gikk tapt, og ofte mistet de pensjonsrettigheter også. - Jeg føler meg umyndiggjort, sa en av dem til meg mens tårene trillet. Han skjemtes.

Vår regjering har i ettertid innført regler som sikrer at ansatte i kollektivtransporten får samme rettigheter i anbudssituasjoner som ved en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at hvis du jobber i det tapende selskapet, har du rett på jobb i det vinnende selskapet. Og du får med deg bedriftsansiennitet og andre opparbeidede rettigheter. Det betyr større trygghet. Selskapene kan ikke lenger skvise ut de eldste eller de sykeste, eller de som har vært mest aktive i fagforeningene. Dette var Frp, partiet for folk flest, imot.

Jeg mener at vi må innføre regler om virksomhetsoverdragelse også innen pleie og omsorg. Men viktigst av alt: Det offentlige bør heller drive sykehjemmene selv, eller la ideelle uten profittmotiv få gjøre det. Dermed sikrer vi tryggheten for de eldre og dermed sikrer vi at ikke ansatte utnyttes på det groveste for at eierne skal tjene mest mulig penger. Våre skattepenger bør brukes på kvalitet og anstendighet, ikke gå rett i lomma på kommersielle aktører. I tillegg må vi lovfeste retten til hele stillinger og få slutt på den omfattende bruken av vikarer i offentlig sektor. Offentlig sektor synder nemlig også, la oss ikke tro noe annet.

- Deng dem!

2011-02-22T15:43:00.010+01:00

Jeg trodde jeg så feil da jeg gikk forbi VG-huset i dag morges på vei til Stortinget; at forsida var misvisende eller i det minste satt på spissen. Men nei, den tidligere stortingsrepresentanten for Høyre, Ingvald Godal, tar faktisk til orde for å slå barn. Det er da jeg får lyst til å hente fram den gamle floskelen: "I Norge, verdens rikeste land, i 2011". Er det mulig?

Godals forslag går i korthet ut på at rektor bør få gripe til spanskrøret og denge folkeskikk inn i mobberne. I stedet for å vise mobberne at den slags atferd ikke tolereres, skal man senke seg ned på mobbernes nivå. Vold skal bekjempes med vold. Godal kan fortelle at han selv hadde en tysklærer som han fryktet, med det resultat av han lærte tysk. Fransklæreren var derimot for snill, og resultatene ble deretter. Godal etterlyser derfor autoritet og ønsker seg mer frykt inn i skolen. Som om frykt og autoritet er to sider av samme sak.

Forslaget har vakt unison fordømmelse i skolemiljøene landet over. Heldigvis. Lærere og foreldre ønsker seg ikke noe spanskrør. De ønsker seg ikke et læringsmiljø gjennomsyret av frykt for autoriteter og trusler om vold og straff. Men økt respekt for læreren, det ønsker de seg. Og det bør de få mer av, men ikke ved å åpne for å sette barns menneskerettigheter til side.

Bare for å slå det fast en gang for alle: Barn har faktisk noen grunnleggende menneskerettigheter som er ukrenkelige for dem som har tilsluttet seg dem. Barn kan bl.a. ikke utsettes for vold. Barn har krav på beskyttelse fra de voksne. Ingen - særlig ikke barn - har noen sinne blitt et bedre menneske av å bli krenket. Barns rett til frihet fra vold og krenkelser fra voksne, handler også om at barn er subjekter. Barn er ikke voksnes eiendom. Voksne kan ikke lenger, i et sivilisert samfunn, tillate seg hva som helst overfor barn, bare fordi de er barn. På det mer praktiske planet er det også viktig at barn ikke skal oppdras til å tro at respekt er noe du bare kan oppnå hvis du har mulighet til å bruke straffemetoder, inkludert vold, hvis de ikke adlyder. Dessuten skal skolen være et trygt sted for barn. Barn har rett til trygghet og barn lærer desidert best når de er trygge. Godals tysklærer er ikke representativ.

Loven som ga voksne lov til å bruke vold mot barn i skolen ble avskaffet i 1936. Som det står i hovedoppgaven til Bente Halland fra 2007: "Skoleloven av 1936 ga entydig uttrykk for at bruken av visse midler var totalt uegnet i oppdragelsesøyemed og kunne påføre barn ubotelig skade". Antakelig førte opphevelsen av loven til at barns egenverdi økte, og dermed også respekten fra de voksne. Det er absolutt ingen ting galt i det, tvert imot.

Noen tror at alt var bedre før og at mobbing og annen uakseptabel atferd er et resultat av at barn har fått for mye makt i samfunnet. Det stemmer ikke. Men avskaffelse av voksnes rett til å slå og straffe barn har ført til at barn har fått bedre beskyttelse mot krenkelser. Voksne kan ikke lenger tillate seg hva som helst, bare fordi de er voksne. At endel voksne er unnfallende overfor ansvaret sitt, er en annen sak. Dét må vi ta tak i. Det er IKKE greit at voksne lar være å se, gripe inn og bry seg når barn utsettes for uakseptabel atferd fra andre barn!

At noen velger å lukke øynene for mobbing, er fullstendig uakseptabelt og kan være tjenesteforsømmelse. Lærere, rektorer og andre med makt og myndighet må ta inn over seg at de kan være medansvarlige for at barn får barndommen sin ødelagt. Derfor må dette tas på alvor av alle skoler, alle lærere, alle rektorer, alle foreldre, alle skoleeiere, alle politikere og alle statsråder - alltid. Mobbing kommer aldri til å gå over av seg selv. Mobbing vil alltid fins, så lenge det fins noen som velger å se bort eller som velger å tro at mobbing ikke er noe problem hos dem. Det er dessverre nok av dem som foretrekker en pen fasade framfor en skikkelig opprydding i kjelleren.

Til slutt: Barn ser hva voksne gjør, og tar etter dem. Jeg ser det på min egen sønn som i en alder av 14 måneder er utrolig observant og gjør som oss voksne på så mange ulike områder. Jeg tenker ofte på at dette gir oss et stort ansvar som rollemodeller. Som voksne har vi ansvar for å reflektere over hvordan vi oppfører oss. Velger vi å misbruke vår posisjon som voksne, enten ved å bruke vold, mobbe andre eller for den saks skyld snakke nedsettende om læreren, så kan vi ikke forvente annet enn at også barna lett gjør det samme. Samtidig er jeg litt optimistisk også. Norske barn er nemlig ganske flinke til å tenke kritisk. Det er en av de mange gode sidene ved norsk skole: Elevene er gode til å tenke selvstendig, de er vant til en demokratisk atmosfære og svelger ikke alt det autoritetene sier. Bare les Si;D i Aftenposten, det er ganske imponerende hvor kloke tenåringer vi har her i landet.

At ungdommens kritiske sans kan være slitsomt for autoritetene, se det er en annen sak.

Les om Manifest mot mobbing her.

Heia mormor!

2011-02-21T21:13:00.004+01:00

Foto: Live Sandven Slettebø, Akersposten

Innimellom budsjettjobbing og forslag til hvordan vi skal bli et mer rettferdig samfunn, må jeg bare skryte litt av mormora mi: Hun har engasjert seg i to år for å få bussen tilbake der hun bor, sånn at det skal gå greit for eldre mennesker å komme seg til NAV, eldresenteret osv. uten å måtte ty til taxi.

Dessverre må man ofte gå til media før man blir hørt. Men nå kan det virke som om noe er i ferd med å løsne, og i såfall er det mange som blir glade. (Enda gladere tror jeg de hadde blitt om bussene hadde kjørt litt mer sivilisert i dette området. Blir redd for å falle hver gang jeg skal besøke henne, men jeg har tross alt ikke problemer med å stå og gå...).

Stolt av mormora mi! Og glad når eldre mennesker engasjerer seg.

Om makt, menn og manglende perspektiver

2011-02-18T09:11:00.003+01:00

Foto: Kallestad, Gorm/Scanpix

En av leserne mine etterlyste mer blogging om økonomi og finanspolitiske spørsmål. I dag skal du få ønsket oppfylt.

Dette - lange - innlegget skal handle om følgende:

• Når får vi en sentralbanksjef som ser at satsing på barn er viktig for norsk økonomi?
• Hvor mange menn får man plass til før det er fullt på Grand?
• Og hva i all verden gjør Petter Stordalen på sentralbanksjefens middag?

I går deltok jeg under årets store happening for norsk politisk og økonomisk elite: Sentralbanksjefens årlige tale om økonomiske perspektiver. Til stede var alt som kan krype og gå av viktige personer innen politikk, næringsliv, akademia, media, byråkrati og fagforbund. Blitslampene lyste som om vi befant oss på catwalken eller på vei til et ball, og ikke for å høre hvordan det står til med norsk økonomi.

Jeg har ikke deltatt tidligere, i fjor på denne tida hadde jeg fødselspermisjon. Av politikere er det bare en håndfull som inviteres til dette; medlemmer av finanskomiteen, parlamentariske ledere og statsråder, presidentskapet og enkelte statssekretærer. Jeg var spent. Tidligere på dagen hadde jeg vært på et møte i Forum for barnekonvensjonen, et forum som unektelig føles mer som hjemme for en SVer som meg, oppvokst med foreldre innen barnehage – og sosialsektoren. Temaet var hvordan vi kan sikre at barn faktisk blir hørt i samværs – og voldssaker, og hvordan vi kan sikre at barn ikke tvinges til å ha samvær eller bo hos en forelder de er redd for eller som i verste fall forgriper seg på dem.

Jeg syns alltid det er interessant å se på kjønnsfordelinga når jeg deltar på møter. Jeg teller f.eks. alltid antallet kvinnelige journalister i den såkalte ”presselosjen” på Stortinget, og de utgjør som regel en bitteliten håndfull. Ved pressebordet i stortingsrestauranten er det klar mannsdominans. Kanskje er det tilfeldig at det stort sett også er mannlige politikere som setter seg der, men kanskje er det nettopp ikke tilfeldig. I går var kjønnskontrasten mellom de to møtene jeg deltok på slående: Mens kvinneandelen på møtet om barns rettigheter var godt over 90 prosent, var det under 30 prosent kvinner hos sentralbanksjefen. Og mens barneperspektivet gjennomsyret det første møtet, var det fraværende på det siste. Merkelig fraværende, vil jeg si.

85 prosent av Norges nasjonalformue er folk. Da Kristin Halvorsen, Norges første kvinnelige finansminister, satt ned Fordelingsutvalget, fikk hun også anbefalinger som så på barndommens betydning for økonomien. Barnehagesatsinga vår springer også ut av et økonomisk perspektiv; det lønner seg for økonomien og for samfunnet å gi alle barn en skikkelig start i livet, de beste muligheter for vekst og utvikling. Lønnsomhet er imidlertid ikke avgjørende, vi ville gjort dette uansett. Det viktigste er at gode barnehager er gode oppvekst – og læringsarenaer for barn. Barnehager gir barn unike muligheter til vekst og utvikling, de bidrar til å gi barn sosial kompetanse, tidlige vennskap, trygge relasjoner til voksne utenfor familien og utjevner forskjeller som oppstår mellom hjem. Minoritetsbarn får lære norsk, barn med foreldre som sliter får nye muligheter. Og barna lærer og lærer og lærer. Gjennom lek. De barna jeg ser i barnehagen der sønnen min går, elsker barnehagen. Inkludert min egen sønn, som i dag er utkledd som katt på barnehagens karneval.

I går var barneperspektivet helt fraværende. Ja, menneskeperspektivet var fraværende. Er det sånn det må være for en sentralbanksjef? Nei, det tror jeg ikke. Sentralbanksjefen må bry seg om 85 prosent av nasjonalformuen. Hva vi gjør for å sikre at folk får bidratt best mulig med sine ressurser, er i høyeste grad relevant. Hva barna får av muligheter er kanskje aller viktigst. I stedet sa Øystein Olsen: ”Myndighetene har brukt handlingsrommet (fra petroleumsformuen, red.anm.) til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen”.
Mellom linjene lå det en kritikk av hvordan vi har brukt oljepengene. Vekstfremmende investeringer er i sentralbanksjefens øyne ”for eksempel investeringer i infrastruktur, forskning og utdanning”. Og det er her jeg mener Olsen blir alt for sneversynt.

Norge har hatt en sterk produktivitetsvekst de siste årene, klart sterkere enn i EU. Vi har også lavere arbeidsløshet enn før finanskrisa. Noe av det viktigste den rødgrønne regjeringa har gjort, og som vil gå inn i historiebøkene, er å satse så massivt på barnehager. Mange har latterliggjort dette, Kristin Halvorsen ble lett hånet som ”barnehageminister” da hun satt i finansministerstolen. Men hun visste at dette er det mest lønnsomme satsinga man kan gjøre som finansminister. Det er ingen ting som lønner seg mer enn å gi barn en trygg oppvekst. En trygg og god oppvekst varer hele livet. Barnehager har dessuten den fine bieffekten at den gir kvinner flere muligheter i arbeidslivet, noe som også bidrar til norsk økonomisk vekst og konkurranseevne. Jeg har tidligere blogget om hvordan OECD understreket dette da vi møtte dem i Paris med finanskomiteen i fjor.

I Olsens tale, som handlet en del om finanskrisa, dvelte han ikke ett øyeblikk ved at flere land rundt oss står overfor sosiale opprør som følge av massiv arbeidsløshet og knallharde kutt i velferd. Han nevnte ikke én gang at noe av det som kjennetegner Norge; små sosiale forskjeller og en sterk velferdsstat, er to viktige grunner til at Norge klarer seg så bra. Velferdsstaten fungerer som en viktig buffer mot arbeidsløshet som følge av økonomiske forhold internasjonalt. Den gir trygghet som igjen bidrar til at folk tør å bruke penger som igjen holder hjulene i økonomien i gang. Velferdsstaten gjør også at kvinner kan delta i arbeidsmarkedet med sin kompetanse. Små klasseskiller er viktig fordi det bremser veksten i utgifter til politi, rettsvesen, helse osv. I land med små sosiale forskjeller er det nemlig klart mindre kriminalitet, mindre uhelse og bedre livskvalitet hos det brede lag av folket. Store klasseskiller med en superrik elite var dessuten en sentral faktor bak finanskrisen som starta i USA: Finanssektoren vokste seg diger på bekostning av realøkonomien. De superrike måtte finne nye områder å plassere pengene sine, og spekulasjonsøkonomien vokste. Dette har også Det internasjonale pengefondet (IMF) fått øynene opp for. På besøk i Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken, fikk jeg dette bekreftet. Jeg spurte om det er slik at store klasseskiller medfører ustabilitet og økt risiko for finanskrise. Svaret var at det stemmer. Folk som har brukt et helt liv på å spare seg opp litt kapital spekulerer ikke så lett bort pengene. Mens de som har millioner og milliarder, ikke trenger å være så bekymret og er tilbøyelige til å ta stor risiko, ofte på samfunnets bekostning. Olsen kunne ha streifet innom temaet. I Federal Reserve sa de dessuten en annen viktig ting: ”Distribution matters for growth”. Fordeling har betydning for vekst.

Olsen kunne også, da han snakket om at Norge på visse områder har strengere regler for bank – og finanssektoren enn andre land, ha nevnt – sånn i forbifarten – at dette har medført temmelig harde angrep fra store næringslivsaktører. Lenge var det slik at flere syntes dette var helt ubegripelig og totalt unødvendig. Hvorfor kunne ikke Norge ha like (dårlige) regler som landene rundt oss? Som en sentral byråkrat sa til meg i går kveld: ”De gutta vet ikke alltid sitt eget beste. Men kritikken stilnet da finanskrisen kom”. Mye av årsaken til den sosiale uroen vi ser i Europa nå, er at folk er fly forbanna på at de må betale med kutt i lønninger og pensjoner, helse og utdanning, for at eliten innen bank og finans (de som skapte krisen) skulle reddes. Mange har fortsatt å dele ut uanstendige lønninger og bonuser som gjør det hele enda verre. Uroen kan ende i opptøyer, vi vet fortsatt ikke hvordan dette utvikler seg. Norge, som en liten og åpen økonomi, vil bli direkte berørt av hva som skjer rundt oss i Europa og USA. Ungdomsledighet på rundt 40 prosent i flere land gir grunn til bekymring også for oss. Arbeidsløshet var imidlertid ikke et sentralt tema i går kveld.

Regjeringa diskuterer i disse dager innholdet i Fordelingsmeldinga, den politiske oppfølginga av Fordelingsutvalget. Her vil vi understreke at omfordeling handler om forebygging, rettferdighet og frihet for folk flest. Men det handler også om makt. I går var det lett å se hvor makta er, og hvilket kjønn makta har. At politikere, sentrale byråkrater og forskere, og ledere innen arbeidsgiver – og arbeidstakerorganisasjoner var til stede, er naturlig. Men hvorfor blir næringslivsledere som Petter Stordalen, Christian Ringnes og Bjørn Kjos invitert? Jeg hørte rykter om at det ikke alltid har vært slik, og det skjønner jeg godt. Men tilstedeværelsen ga et godt bilde på hvor viktig penger er for tilgang til makthaverne i vårt samfunn. Derfor handler omfordeling, via skattesystemet og velferdsstaten, også om demokratisering. Petter Stordalen, milliardæren som eier en mengde hoteller og bestemmer over en mengde arbeidsplasser, får anledning til å lytte til og kommentere sentralbanksjefens årstale på direkten. Deretter kan han drikke og skåle med alt fra statsminister til ekspedisjonssjefer og aktører innen pensjonsfondet både innenlands og utenlands. Selvsagt kommer han, når han blir invitert!

0,1 prosent av befolkninga (kvinneandelen er forsvinnende liten) eier 47 prosent av aksjeformuen. Og de rikeste i Norge har økt sin andel av samfunnskaka så mye de siste tiåra at vi nå er tilbake på 1800-tallets nivå. Samtidig klager mange av de rikeste (men Stordalen er absolutt ikke en av dem) over rammevilkårene i Norge. De ønsker seg 0 i skatt. Det er mange grunner til å holde en armlengdes avstand mellom politikk og næringsliv. Demokrati er en slik grunn.

Rasist? Jeg?

2011-02-16T21:08:00.003+01:00

Høyres varaordfører i Aure i Møre og Romsdal "beklager uttalelsen" sin om Stella Mwangi som vant Melodi Grand Prix i helga: "Gi mæ sama, isbjørna å moskusa! Æ syns d e d vi ska sæll, å itj at vi har åpne asylmottak!!!!", skrev hun og glemte i farta at facebook ikke er et lukket forum for gamle kompiser. Nå sier hun i følge NRK at hun var beklager og at hun var "naiv i sin bruk av facebook". Hun beklager altså ikke uttalelsen, men at hun var dum nok til å publisere den for hele verden.

Dagens takk rettes derfor til facebook som slipper brunstripete katter ut av sekken en gang i blant. Det er av barn, fulle folk og facebookbrukere vi får høre sannheten.

Stella: De aller fleste er stolte av deg og syns varaordføreren til Høyre er helt på jordet. Helt dust, faktisk. (Ja, jeg mente det. Helt dust).

Ja til gratis skolemat!

2011-02-14T22:04:00.005+01:00

Her, på Læringssenteret, blir skolematen til.

Fikk litt av en vitamininnsprøytning i dag (og det kan jeg saktens trenge så trang og sår som halsen min kjennes akkurat nå. Håper bare ikke jeg blir syk IGJEN!). Var på Huset i Larvik og fikk nydelig historie fra Bente om hvor viktig det er å ha et lavterskeltilbud til folk som sliter. Hun var åpen om sin egen bakgrunn på en helt utrolig beundringsverdig måte. Sånt bør vi ha mer av i Norge, i stedet for å pøse penger inn i spesialisthelsetjenesten med medisinering og mye tvangsbruk.

Etterpå besøkte vi Læringssenteret i Larvik som lager skolemat til heldige elever i Larvik-skolen. Ildsjeler har tenkt som så at barn (dvs. ungdom, for dette retter seg mot ungdomsskoleelever i første omgang) er som folk flest. De trenger mat - sunn mat - for å kunne tenke og lære. Dessuten tenkte de at det må jo være helt gull om folk som trenger arbeidstrening og slikt får meningsfylt arbeid. Og hva er mer meningsfylt enn å sørge for at byens ungdom får best mulig forutsetning for å ta til seg kunnskap? Og så satte de i gang.

Selvsagt er det massevis av byråkratiske snubletråder i veien. Men de har fått hjelp av både Larviks politikere, kristin Halvorsen og andre, og ikke minst av sitt eget pågangsmot og sin kunnskapsrikdom. Foreløpig sjangler de av gårde, men de trenger vår støte videre. Og det skal vi gi dem! Jeg møtte også en far fra Sandefjord, en FAUer (foreldreutvalget), som brenner skikkelig for dette og ønsker at Sandefjord skal bli neste kommune ut. Det håper jeg. Sandefjord er en veldig klassedelt by med høye hekker og fine fasader. Å innrømme problemer er særlig vanskelig her, sies det. Og mange barn har det vanskelig, mat kommer langt ned på lista over hva de eller foreldrene prioriterer. det går igjen ut over læringa og læringsmiljøet til de andre elevene.

At ikke Erna Solberg (H), Trine Skei Grande (V) og andre med god tilgang til sunn og billig mat i stortingskantina skjønner hvor viktig det er at barn og unge får sunn og gratis mat, det syns jeg er komplett uforståelig. "Et foreldreansvar", sier de. Jada. Men mange foreldre tar bare ikke det ansvaret. Og mat er for viktig til å overlates til hvert enkelt barn. Mat er både nødvendig for å kunne fungere og lære, det er bra for sosialisering og kulturutvikling, og det skaper godt miljø. Dette vet vi alle sammen. Kan vi ikke bare bli enige om å gjøre det?

Mat er sunt året rundt. Er du i tvil? Sjekk ut denne facebook-sida.

Krf på bærtur

2011-02-10T08:54:00.003+01:00

KrF vil forby døgnåpne og kveldsåpne barnehager og ha makstid for barns opphold i barnehagen. Dette er ikke til barns beste. Det er mye bedre at barnehagene fanger opp unger som er for lenge i barnehagen, og tar kontakt med foreldrene og evt. barnevern og helsepersonell, enn at barna ikke blir fanget opp, fordi de er plassert hos en dagmamma eller andre.

Min erfaring, og erfaringen til folk som jobber i barnehagesektoren, er at foreldre flyr beina av seg for å hente ungene i tide til middag og sosialt samvær før de skal legge seg. Faktum er at foreldre strekker seg voldsomt langt for å få til kombinasjonen arbeid-godt foreldreskap. Foreldre flest ønsker nemlig å være sammen med barna sine.

KrF bør heller konsentrere seg om å jobbe sammen med SV for et mer familievennlig arbeidsliv og kortere arbeidstid for småbarnsforeldre. Dessuten bør vi forsøke å forhindre at stadig flere må jobbe på kvelds - og nattestid.

Barn kan ha det like fint i barnehagen på kvelden eller om natta, som på dagen. Forutsatt at de ikke først har tilbrakt hele dagen i barnehagen, men i stedet har vært sammen med familien sin. Poenget er at barnehagene faktisk har kompetanse til å se barns beste, og at det er bra om de kan fange opp barn som ikke får tid med foreldrene sine. Dessuten er det altså langt bedre at barn er i barnehagen enn hos en ukvalifisert dagmamma, som mange ellers må ty til.

KrF bør forholde seg til virkeligheten.

Securitas-bløffen

2011-02-09T21:04:00.002+01:00

21. desember blogga jeg om Securitas-vekteren som ringte på og skulle teste røykvarslerne våre, og som plutselig ville selge oss boligalarmer. I dag er denne saken igjen aktuell, TV2 hjelper deg kan fortelle hvordan flere har vært utsatt for denne uakseptable atferden fra sikkerhetsselskapet. Nå er de meldt til Forbrukerombudet og jeg håper de får en skikkelig korreks.

Du kan lese mer om saken her.

Politiet og overgrep

2011-02-08T13:15:00.003+01:00

Foto: Morten Rakke

Ser at noen lesere vil jeg skal droppe å skrive om overgrep, og heller skrive om finanssaker. Jeg skal skrive om begge deler, det kan jeg forsikre om, og om mye annet også (skal bl.a. se om jeg får til å oppsummere finanskomiteens tur til Washington og New York). Men i dag blir det overgrep jeg konsentrerer meg om. Leser at 60 alvorlige overgrepssaker er på vent i Trondheim. Dette er ikke nytt, vi ser stadig at politiet ikke prioriterer slike saker - ikke minst når barn er ofre. I mellomtida får barn ødelagt barndommen sin. Dette er fullstendig uakseptabelt og jeg krever at noe nå blir gjort. Kanskje bør vi starte med Politidirektoratet?

Når jeg snakker med politifolk som har barn, overgrep og familievold som arbeidsfelt, får jeg stort sett frustrerte tilbakemeldinger, ikke minst når det gjelder Politidirektoratet og deres interesse og trøkk på dette. Jeg mener at Justisdepartementet må vurdere tydeligere styring av politietaten, fordi vi rett og slett ikke kan leve med at barn får livene sine helt eller delvis ødelagt som følge av at det fortsatt er mer stas med terror og organisert kriminalitet enn å hjelpe små barn som utsettes for de groveste krenkelser. Vi må vurdere virkemidler som gjør at slike saker får økt status. Kanskje bør vi se på hvordan vi rekrutterer til Politihøyskolen eller hvordan vi der kan bidra til at saker som gjelder barn blir aller viktigst for framtidige politifolk.

Jeg har fire år fra justiskomiteen bak meg (2001-2005). Den gangen klarte vi å få løfta fram den skjulte volden, den som foregår bak lukkede dører. Jeg opplevde en aldri så liten revolusjon i løpet av disse åra og etterpå, ikke minst politisk - men også ved at media fikk større fokus på dette temaet. Likevel: Fortsatt ser vi at politiet ikke prioriterer barna, at hjelpeapparatet lukker øynene og at domstolene ikke tror på barna, selv når de forteller rett ut hva de har vært utsatt for. Jeg vet ikke om noe som opprører meg mer, og jeg skal kjempe til min siste dag på Stortinget for å få en forandring på dette.

Fredsdag

2011-02-01T19:08:00.009+01:00

I dag har jeg hatt gleden av å vise den store fredsaktivisten Ole Kopreitan den siste respekt. Mannen med barnevogna og jakkemerkene på Karl Johan døde dessverre brått 23. januar, og er dypt savnet av mnange mennesker. "Ole Kopp" vil for alltid leve i hjertene til tusenvis av mennesker over hele verden, mennesker som har stått på mot atomvåpen, for sosial rettferdighet, mot forurensing og utbytting, har lært å kjenne denne unike mannen som viet livet sitt til alle disse kampene. Jeg er stolt av å være del av den samme bevegelsen, og bisettelsen av Ole Kopreitan var både en verdig, inspirerende, vakker og på mange måter lærerik opplevelse. Selv fra ordføreren i Hiroshima kom det en hilsen, som ble lest opp i kapellet. Og da "Til ungdommen" ble sunget, må jeg innrømme at jeg felte en tåre eller fem. Ikke minst også fordi min egen stebror, som ble drept i København for snart to år siden, hadde denne sangen som sin favoritt.

Som den flotte biskopen Tor B. Jørgensen sa i kapellet: "Hvil i fred" har aldri vært et mer passende uttrykk enn akkurat i dag, da Ole Kopreitan ble bisatt.

Dette har for min del vært en dag i fredens tegn. Tidligere på dagen stakk jeg innom Nobelinstituttet for å signere nominasjonen av to meget verdige kandidater til årets fredspris; Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf og den liberiske fredsaktivisten og direktøren for Women Peace and Security Africa, Leymah Roberta Gbowee. Marit Nybakk (Ap) tok dette initiativet, og medforslagsstillere er Gina Barstad (SV), Sonja Irene Sjølie (H) og Line Henriette Holten Hjemdal (KrF). Jeg er stolt av å få være med på dette forslaget, både fordi dette er modige, sterke og viktige kvinner, og fordi nominasjonen forhåpentligvis kan bidra til å sette søkelyset på en viktig FN-resolusjon: Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Med denne resolusjonen tok Sikkerhetsrådet, for første gang i FNs historie, stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt

Ellen Johnson-Sirleaf, Afrikas første kvinnelige, demokratisk valgte president, har engasjert seg sterkt i kvinners situasjon i borgerkriger og konflikter og vært opptatt av å gjøre S-res. 1325 til et aktivt og reelt redskap i Afrika – også når freden skal bygges. Hun har i Liberia særskilt vært opptatt av å forebygge og beskytte kvinner mot vold og voldtekt.

Leymah Roberta Gbowee var ansvarlig for organiseringen av den fredsbevegelsen som bidro til slutten på den andre liberiske borgerkrigen i 2003 og dermed også slutten på Charles Taylors presidentperiode. Gbowee organiserte i 2002 ”The Women of Liberia Mass Action for Peace”, en ikkevoldsbevegelse mot borgerkrigen. Hun har også arbeidet som sosialarbeider for de tidligere barnesoldatene som var i Charles Taylors styrker.

Leymah Roberta Gbowee er i dag ”Executive Director” av Women, Peace and Security Network Africa, der hun særlig arbeider med S-res. 1325.

Jeg har en god følelse for disse kvinnenes mulighet til å få denne ærerike prisen.

Incest

2011-01-21T20:46:00.004+01:00

Jeg kommer ikke til å være så aktiv neste uke, pga komitereise. Men jeg vil gjerne at dere som er innom bloggen min for det første skal engasjere dere for at utlendingsloven i større grad tar hensyn til barns situasjon. Men det andre jeg håper dere vil bidra til, er å spre budskapet om at Incestsenteret i Oslo bør få TV-aksjonen for 2012. Hvorfor? Fordi vi trenger å få rydda unna arven etter Bjugn.

Min påstand er at mange fagfolk som egentlig skal ivareta barns rettssikkerhet og menneskerettigheter, har blitt så livredde for å gjøre feil at de ikke en gang tror på barn når de sier rett ut at de blir misbrukt. Bjugn-saken har skremt dem så inni hampen. Særlig gjelder dette hvis det pågår en barnefordelingssak i tillegg. Jeg vedder på at de av barna som overlever (mange kommer til å ta livet sitt, ruse seg sanseløse, ende med alvorlige psykiatriske diagnose osv) kommer til å saksøke hjelpeapparatet så det virkelig svir. Og det vil være helt på sin plass.

Jeg skal jobbe resten av min politikertid med å sikre at disse barna faktisk blir hørt når de forteller hva de utsettes for. Trenger jeg minne om Alvdal-saken eller Christoffer-saken? Jeg sitter nå med tre forferdelige saker som jeg ikke får ut av hodet og som jeg heller ikke skal presse ut av tankene. Tvert imot skal jeg gjøre hva jeg kan for å hjelpe disse barna. Alle viser at barn verken blir lytta til, trodd på eller tatt alvorlig i dagens hjelpe - og rettsapparat. Vi trenger lovendringer, endring av utdanninger og kulturer. Jeg kommer tilbake til dette seinere, men nøyer meg foreløpig med å gi min støtte til Incestsenteret i Oslo (Norges eldste) som har søkt om TV-aksjonen for 2012. Jeg tror vi trenger å få dette rett i fleisen, vi trenger å måtte forholde oss til at det verste faktisk skjer. Også i hjem man trodde var helt ok. Men barn med funksjonsnedsettelser og barn med dårlige nettverk er spesielt utsatt.

Vi trenger å gjøre som støttesenterbevegelsen sier: Tale om det, ikke tie om det. Selv om det er helt for jævlig.

Slipp Maria Amelie fri - ny asylpolitikk nå!

2011-01-13T15:34:00.009+01:00

Foto: Paul Torvik Nilsen, Ny Tid

Noen dager er det mer irriterende enn andre å være influensasyk (riktignok på bedringens vei, tidligere i dag lå jeg rett ut i senga), dagen i dag er en sånn dag. Men kanskje var det nettopp arrestasjonen av den papirløse flyktningen Maria Amelie som fikk meg opp av senga til slutt. Dessverre er jeg ikke i stand til å være der jeg aller helst vil være akkurat nå: På talerstolen i Tønsberg hvor det forhåpentligvis er møtt opp mange for å demonstrere mot arrestasjonen av Maria Amelie. Og for medmenneskelighet og anstendighet i asylpolitikken.

Maria Amelie ble kåret til Årets Nordmann av ukeavisa Ny Tid. Hun er flyktningen som kom til Norge som mindreårig, tatt med av foreldre som påstår at de var nødt til å rømme, men som ikke er blitt trodd av utlendingsmyndighetene. De valgte å gå i dekning. Maria Amelie har vært i Norge i åtte år, er nå 25 år, har skrevet bok om sitt liv som papirløs og uønsket, og har tatt lang utdannelse her i landet. Akkurat det siste er mindre viktig, syns jeg. Poenget er: Maria Amelie var et barn da hun kom til Norge. Maria Amelie ble tatt med hit av foreldrene sine. Maria Amelie valgte aldri å komme til Norge.

Jeg er Amnesty-medlem. Jeg jobber for menneskerettigheter i alle land, inkludert i Norge. Når Amnesty reagerer på forhold i det landet vi er med på å styre, har jeg et særlig ansvar. Amnesty har reagert på arrestasjonen av Maria Amelie, med god grunn. Ikke minst fordi hun var 12 år, ett barn, da hun ble tatt med av foreldrene sine. Hun har åpent fortalt om sin situasjon, stilt sin kunnskap og kompetanse til disposisjon for norske myndigheter. De har takket nei. På toppen av det hele: Hun ble arrestert av hele åtte sivile politimenn, utenfor Nansenskolen, i Nansenåret. Nansen, som statsministeren vår snakket om i nyttårstalen, ble Folkeforbundets (seinere FN)første høykomissær for flyktninger, i 1922. Han fikk fredsprisen for sitt humanistiske arbeid. Etter 1922 gav Folkeforbundet "Nansenpass" til statsløse flyktninger slik at de kunne krysse grenser. Ironien er ikke morsom, den er grotesk.

Du kan støtte Maria Amelie ved å bli medlem av facebook-gruppa, eller enda bedre: Delta i aksjoner, demonstrasjoner og melde deg inn i Amnesty.

Det er en uforholdsmessig reaksjon, en overreaksjon, å utvise et menneske som kom hit som barn og som har vært her i mange år og fått tilknytning til Norge. Maria Amelie er å regne som norsk. Vi må få et nytt lovverk. Et menneskelig lovverk som tar menneskelige hensyn, og som anerkjenner at det er forskjell på barn og på voksne. Som leder av Stortingets barnerettsgruppe, er dette noe jeg er spesielt opptatt av.

P.S. Jeg beklager at jeg har vært dårlig på å følge opp kommentarer på bloggen min den siste tida. Det har vært mye sykdom i vår familie i det siste, nå var det min tur. Jeg beklager dette.

SV gir pelsdyrnæringa rødt kort

2011-01-07T10:56:00.002+01:00

Før jul fikk vi nok en gang se bilder av dyr som lider i fangenskap i ulike pelsdyrfarmer. Det er ikke mulig å kombinere god dyrevelferd med oppdrett av pelsdyr. bildene vi har sett i mediene før jul viser med all tydelighet hvilke skader pelsdyrene blir utsatt for i et oppdrettsmiljø. Den norske veterinærforeningen har også satt spørsmålstegn ved om det i det hele tatt er mulig å ivareta etiske hensyn med pelsdyr i bur.

Tiden for å avvikle pelsdyrnæringen er overmoden. Derfor er jeg veldig glad for det store engasjementet rundt pelsdyrfarmer. I går (6. januar) lanserte NOAH sin kampanje 100 kjendiser mot pels. Jeg synes det er supert at de velger å bruke sin posisjon til å bekjempe dyremishandling. Det er viktig at vi bruker kreftene våre sammen.

Som eneste parti ønsker SV forbud mot nye anlegg og en styrt avvikling av dagens pelsdyrnæring. SV ønsker å ta grep - noe vi skulle ha gjort for lenge siden når det gjelder denne næringen!

Støtt oss i kampen for nedleggelse av pelsdyrfarmer ved å bli medlem i Facebookgruppa vår.

Verdien av anerkjennelse

2011-01-05T21:17:00.007+01:00

Marco Elsafadi ga oss en utfordring hos NHO i dag. Han har et positivt menneskesyn, nettopp derfor kommer han langt

Min lille sønn på ett år er i ferd med å lære seg å gå. Han har tatt minst 20 skritt aleine, og går visstnok masse i barnehagen mens vi er på jobb. Jeg ser hvordan stoltheten over anerkjennelsen han får fra omgivelsene gjør at han vokser. Han får lyst til å løpe! Og jeg ser hva det gjør med han, lille knøttet, at vi ser at han er stolt og mestrer, at vi anerkjenner de framskrittene han gjør.

Nå sitter jeg i sofaen foran TVen etter en lang dag med NHO (se forrige bloggpost) og ser et fantastisk rørende og opprørende program på NRK2. Det handler om voksne i Storbritannia som ikke kan lese og skrive. De er mer eller mindre analfabeter. Vi har dem her i landet også, bare ikke i like stort omfang som i det ekstremt klassedelte Storbritannia. Hva det gjør med disse menneskene å få anerkjennelse, føle at de gjør framskritt, vokser og forstår at kanskje, kanskje de en dag får muligheten til å lese en bok for et barn eller barnebarn, det får hårene til å reise seg på kroppen til alle med et snev av evne til innlevelse. Og motsatt: Tanken på alle nederlagene de har opplevd, alt det negative de har måttet tåle fra omgivelsene, all smerten over ikke å kunne det "alle andre kan", ikke kunne hjelpe barn med leksene, handle, klare seg på egenhånd... Det er nesten ikke til å forstå for en som har kunnet lese fra før skolealder.

Jeg skulle ønske dette programmet ble vist på NHOs årskonferanse i dag. Fordi det NHO omtaler som "velferdsfellen" og den klaginga de stadig vekk framfører over at velferdsordningene er "for sjenerøse", det er et bomskudd. De burde i stedet sette alle kluter til for at Norge skal være et land der vi tar vare på hverandre, der skolen ser at barna trenger å oppleve mestring og anerkjennelse aller mest av alt, fordi det er en forutsetning for å tørre å lære, tørre å gå på nederlag, tørre å kaste seg over noe nytt og ukjent. Og at det såkalte "utenforskapet" som NHO stadig snakker om i virkeligheten er et klasseproblem som reproduseres igjen og igjen så lenge skolen og samfunnet ikke anerkjenner at vi er sosiale skapninger som er dønn avhengige av positiv respons fra omgivelsene, helt fra vi er et lite knøtt, ja bare en dag eller noen minutter gamle. Dessuten bør de slutte å mase om at vi må gjøre arbeidslivet mer "fleksibelt", det vil si mindre trygt og forutsigbart, særlig for de som jobber i yrker som allerede er veldig tøffe og dårlig betalt fra før. For å si det sånn: Dette er ikke mennesker som deltok på konferansen i Operaen i dag. Ikke er de på banketten i kveld, heller.

Når svært velbemidlete middelaldrende menn stønner over at det er for enkelt å bli ufør, bør man ikke lytte. Man bør i stedet vende seg til dem som har satt seg inn i bakgrunnen for at unge mennesker ikke klarer seg, i skolen eller i arbeid, og finne ut hvordan vi kan støtte ungdommen for at de skal klare å endre livene sine - uten å få beskjed hvert halvminutt om at de må ta seg sammen. Det har de nemlig hørt en million ganger tidligere.

Marco Elsafadi var et lyspunkt på NHO-konferansen i dag. Han snakka om å ta ansvar for hverandre. At vi må se at en forutsetning for å klare å fungere sosialt og i arbeidslivet, er at man har selvfølelsen i orden. At man føler seg bra! Tidligere har jeg blogga om Eddi Eidsvåg og Pøbelprosjektet. De jobber med det samme positive utgangspunktet: De mener bestemt at folk flest vil bidra, vil klare seg sjøl, ønsker å møte anerkjennelse fra omgivelsene. Men mange trenger ekstra tilrettelegging, en solid dose anerkjennelse for å veie opp for år med negativ respons, og krav som tar utgangspunkt i deres unike erfaringer.

Når NHO viser et digert bilde av en lenestol og en musefelle, så er det en hån mot alle dem som gjerne vil bidra, men som ikke klarer eller får lov. Litt ydmykhet kan være på sin plass. Ikke alle er født med en sølvskje i munnen. Men alle kan bidra, hvis vi bare tar oss tid og legger til rette for at de får lov.

Når min sønn tar sine første skritt, står det et helt kobbel av mennesker og heier og hoier. Det gjelder langt fra alle barn. Å gi barn en god oppvekst, tilbud om barnehageplass - gratis eller til en billig penge, er utrolig viktig. Å sikre at skolen blir en arena for mestring i stedet for nederlag, er også helt avgjørende. Dessuten kan vi gjøre som Marco oppfordret til hos NHO i dag: Gidde å bry oss om folk som trenger litt ekstra. Særlig gjelder dette folk som allerede har mer enn nok fra før. De var det flust av på NHOs årskonferanse i dag.

Godt nytt år med NHOs årskonferanse

2011-01-05T08:00:00.001+01:00

Da er det nye året i gang. Jeg ønsker først alle leserne mine et godt nytt år og takker dere for innspill og tips til julekalenderen min. Selv har jeg hatt en rolig jul med oppussing og familiebesøk. Har bl.a. klart å legge et gulv og er ikke så reint stolt, må jeg innrømme:-)

I dag befinner jeg meg imidlertid ikke bannende og svettende på alle fire med sag og målebånd, men er trygt plassert i Operaen på NHOs årskonferanse. NHO tar opp et viktig tema, nemlig velferdsstatens framtid. Måten de tar tak i dette på, er jeg derimot sterkt kritisk til. I løpet av det siste året har de hatt en serie utspill som skal få oss til å tro to ting:
1. Velferdsstaten er ikke bærekraftig, og trygdeordningene våre skyver folk i flokk og følge ut av arbeidslivet.
2. Offentlige fellesskapsløsninger er for dårlige og må få konkurranse fra private, kommersielle velferdsprofittører.

Jeg er den første til å si at jeg syns det er forferdelig at mange opplever at det offentlige svikter. Ikke minst når unge med rusproblemer, psykiske problemer og funksjonshemminger blir gående i årevis uten skikkelig oppfølging og tilrettelegging for at de skal kunne delta. Mange unge mennesker, ikke minst gutter, opplever også at skolen er altfor teoretisk og ikke er til for dem. Andre opplever at den offentlige eldreomsorgen eller det offentlige helsetilbudet er dårlig. Det er vår soleklare plikt som folkevalgte å gjøre noe med det. Løsningene ligger i at vi politikere faktisk tar ansvar og forbedrer det offentlige tilbudet. I tillegg må vi sørge for langsiktige kontrakter for ikke-kommersielle, private aktører med lang erfaring og mye kunnskap.

Derimot må vi avvise NHOs forsøk på å legge til rette for at profittsøkende selskaper skal få sugerøret ned i felleskassa. Og vi må avvise forsøket på å skape et arbeidsliv som er mer utrygt for utsatte grupper, og som gjør at enda flere må finne seg i å ikke vite om de har en jobb å gå til neste måned. Jeg syns heller ikke det er riktig å møte et problem, nemlig at mange som ønsker å delta i arbeidslivet i stedet ender opp på trygd, med å antyde kutt i trygdeytelsene. Vi snakker om folk som har lite å rutte med, og som allerede føler seg utrygge i hverdagen. De fortjener ikke å høre dag ut og dag inn at de egentlig ikke fortjener det lille de får fra fellesskapet. I stedet må vi altså se på hvorfor noen unge blir gående i årevis på stønader uten å få skikkelig oppfølging og krav de kan mestre, og jobbe for at skolen blir mer praktisk og inkluderende for alle elever.

Jeg vil gjerne anbefale en artikkel som viser at NHO er mer opptatt av å svartmale enn å vise fram fakta når det gjelder velferdsstatens framtid. SV skal stå i fremste rekke for å sikre at velferdsstaten og velferdstilbudet i kommunene har høy kvalitet, og vi skal kritisere det som er kritikkverdig. Men NHOs råkjør mot velferdsstaten hører ingen steder hjemme. Jeg syns at NHO driver en type propagandavirksomhet som bare er egna til å fremme utrygghet, ikke minst for allerede utrygge mennesker. Det er å slå under beltestedet.

NHOs prosjekt er å få høyrepolitikk i Norge, det er en ærlig sak. Men de bør være forsiktige med å skape et skremmebilde av Norge. Det kler dem ikke.

Luke 24: Gledelig jul! m.m.

2010-12-24T10:30:00.001+01:00

Foto: oslotur.no

Jeg håper du nå, som jeg, sitter benka foran TVen og ser favorittjulaftenprogrammet "Tre nøtter til Askepott". Jeg blir som en unge når jeg hører introduksjonsmelodien og Knut Risans liflige voice-over. Jeg må alltid gråte en skvett.

Min alternative julekalender er slutt, i alle fall for i år. Men jeg gir meg ikke før jeg har tatt opp ett siste tema: Gavekort som løper ut på dato. Hjemme hos oss er vi nemlig eksperter på å glemme gavekort i en eller annen skuff, for så å finne dem igjen når det har gått minst et halvt år over fristen. På den måten har flere teaterinstitusjoner, kinoer og butikker av ymse slag tjent gode penger på oss. Sist ute var Nationaltheatret, som nekta oss å bruke gavekortene vi dessverre hadde glemt i en eller annen skuff. Et kjapt søk på nettet viser at vi ikke er alene.

Jeg kan ikke forstå at det er greit å sette utløpsdato på et gavekort som uansett synker i verdi for hvert år som går. Jeg vet at enkelte skylder på regnskapssystemer osv, men det kan ikke stemme. Verdens beste bokhandel, Tronsmo i Oslo, er i alle fall av dem som ikke har noen utløpsdato på sine, og de bedyrer at dette ikke er problematisk. I følge Forbrukerombudet, er det slik at et gavekort er gyldig i inntil tre år, med mindre annet er angitt. Dessverre er annet veldig ofte angitt. Men er det greit?

Jeg syns ikke det. Etter at du har sett ferdig "Tre nøtter til Askepott", fortært ribba, pinnekjøttet, lutefisken, torsken (uten fosfat, selvsagt) eller hva du måtte foretrekke, slappa av i romjula og kommet sterkere tilbake med fornya interesse for blogger og den slags, håper jeg på innspill også til denne aller siste luka.

I mellomtida: Gledelig jul!

Luke 23: Den store fiskesvindelen

2010-12-23T08:00:00.006+01:00

Foto: Traust Know How Ltd.

I kveld tror jeg det blir lutefisk hos svigermor. Da passer det bra å ta opp det temaet som fatisk var en av årsakene til at jeg starta denne alternative julekalenderen i første omgang, nemlig tilsetting av fosfat. Før i tida kalte man det "å holde fingeren på vekta". Det var slik man økte fortjenesten på en ulovlig måte.

I norske butikker er det lett å få inntrykk av at man enkelt kan sammenligne kiloprisen på ulike matvarer. Men sammenligningen er i praksis ofte umulig å foreta. Forbrukerrådet har testa dette ved å kjøpe en pakke fryst First Price torskefilet i butikken. Kiloprisen på pakken var ikke avskrekkende, og ifølge informasjonen på posen inneholdt den 800 gram norsk torsk. Etter avtining i kjøleskapet var filetene redusert til 550 gram. Den usynlige fingeren på vekta var omgjort til 250 gram saltlake i bunnen av posen. En tredel av vekten hadde rent ut av fiskekjøttet.

Dette er altså vekt som er tilsatt etter at fisken er dratt opp av havet, vekt folk betaler for, og som forsvinner før fisken kommer på tallerkenen. Dette gjelder ikke bare fisk. Det samme gjøres i kjøtt og kylling, ifølge bransjen selv. Jeg tipper det var flere enn meg som hoppa i stolen da en ansatt i en dagligvareforretning sa rett ut at han personlig aldri ville kjøpe flere av de produktene de selger. First Price pekte seg ut, altså de billigste produktene. Og hvem er det som oftest kjøper disse produktene? Jo, folk med dårligst råd.

Mattilsynet har publisert en artikkel på sine nettsider for å vise hva en skal se etter i fiskedisken. Fosfatene skjuler seg bak følgende E-er: E338, E339, E340, E341, E343, E450,E451 og E452. Og om jeg har glemt denne lille huskelisten før jeg går i butikken, så får jeg vite at ”fosfat kan tilsettes til fersk fiskefilet som skal fryses, og det kan tilsettes til fryst fiskefilet som skal tines. Det kan tilsettes til fiskefilet som har vært frossen og som så er tint. Dette gjelder også fiskefilet i fiskedisk. Det er også lov å tilsette til fryst fiskefilet som er kvernet. Dette skal da merkes”.

Hvem i huleste går rundt og husker på alt dette?

Nå har altså Forbrukerrådet bedt Økokrim se på om det tilsettes ulovlige mengder fosfat i norske matvarer. Det håper jeg de gjør. Uansett bør vi politikere engasjere oss, fordi vi ikke kan akseptere at dette skal være opp til hver enkelt. Vi har verken lyst eller kapasitet til å drasse rundt på meterlange huskelister over E-stoffer og lovparagrafer, og vi vet dessuten hva som skjer hvis dette gjøres til et individuelt ansvar for forbrukerne: Vi får klasseskiller.

P.S Fosfat er en ikke fornybar ressurs som er i ferd med å brukes opp. Fosfat er derfor blitt en kilde til konflikter og problemer, f.eks. i Vest-Sahara. Mange selskaper engasjerer seg voldsomt for å kapre nye kilder. Det er også verdt å merke seg at vi ikke vet alt om konsekvensene av å spise fosfat. Antakelig er det ufarlig, men samtidig kan fosfat bidra til å kamuflere at mat er i ferd med å bli dårlig. Uansett er dette unødvendig, og handler bare om å øke fortjenesten på en ulovlig måte for noen som allerede tjener svært godt.

Luke 22: Genmodifisering og fairtrade

2010-12-22T08:00:00.000+01:00

Før jeg gyver løs på dagens tema, vil jeg kort nevne at Securitas-selgeren som jeg blogga om i går, har vært innom flere hjem enn vårt. Framgangsmåten som beskrives er nøyaktig lik den vi opplevde. Jeg tror neppe det er tilfeldig at flere fra Securitas oppfører seg på en "snikete" måte, og at dette "dreier seg om én framoverlent selger", som salgssjef i Securitas Direct, Lars Kristian Larsen, sa til TV2 Hjelper deg.

Tror jeg skal legge inn en klage hos Forbrukerombudet på nyåret, faktisk.

Dagens tema skal imidlertid handle om noe mye viktigere og langt større enn dette, nemlig genmodifisering (GMO) - og fairtrade. Det er satt strenge krav til godkjenning og merking av genmodifiserte produkter i Norge, og hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer. I Norge er det først og fremst deler av oppdrettsbransjen som dytter på for å få lov til å bruke GMO - i fiskefôret. Men det er langt større aktører som står bak en utvikling for å bruke mer av dette internasjonalt. Her er det nemlig store penger å tjene.

Det er svært mye vi ikke veit om konsekvensene av genmodifisering, og mange land har satt foten ned mot å bruke dette i matvarer. Myndighetene bruker føre var-prinsippet, de ønsker ikke å gamble med folks helse. I tillegg er mange opptatt av hva genmodifiserte organismer kan føre til for naturmangfoldet. Kan GMO føre til at viktige arter utryddes eller at enkelte arter sprer seg til områder hvor de ikke naturlig hører hjemme? Et annet aspekt er at GMO-industrien kontrolleres av et fåtall store selskaper som satser stort på å presse fram et liberalt lovverk, ikke minst i u-land. Et av dem er Monsanto, som bl.a. det norske oljefondet investerer stort i. Gjennom eierskap til patenter på bomull og soya forbyr de bønder å bruke egne såkorn, og bøndene må akseptere å betale lisens for å bruke Monsantos frø. Gjennom patenter på sine genmodifiserte kornsorter tvinges bønder til å gjenta bruken av én type frø, noe som reduserer den naturlige floraen av korn og såkorn. Monsanto har også brukt barnearbeid.

Det er mange grunner til å være tilbakeholdne mot å tillate GMO. Hensynet til helsa vår, til naturmangfoldet og til føre var-prinsippet er noen av dem. Men det er verdt å se hva som skjer når fattige bønder i u-land lures til å bruke genmodifiserte frø som store selskaper har patent på, og som de kan skru opp prisen på når som helst. Det hevdes at de store selvmordstallene blant bønder i India bl.a. skyldes dette.

Nå skal det sies at bomullsproduksjon generelt er gjennomsyret av utnyttelse av bønder, bruk av kjemikalier og annet som både rammer mennesker og miljø. Det er derfor ikke bare grunn til å sette søkelyset på GMO, men også på landbruksproduksjon og ikke minst bomullsproduksjon, generelt. Vi bør ikke akseptere at bønder i u-land får forkorta livene sine med mange år fordi vi skal kunne kjøpe t-skjorter til under 100-lappen. Jeg siterer gjerne Tone Skårdal Tobiasson som starta NICE, initiativ for etisk og miljøvennlig mote: – Noen betaler prisen for at vi kan kjøpe klær på prisnivå med 1983. Norsk klesforbruk har doblet på ti år, vi har mer enn noensinne og klager likevel at vi ikke har noe å ha på oss. Det er et sykdomstegn i tiden.

Jeg slår herved et slag for økologisk bomull, for kvalitetsvarer, og ikke minst fair trade-produkter. Og vil ha en offensiv mot Monsanto, men det kommer jeg tilbake til over jul.

Luke 21: Altfor trivelige selgere

2010-12-21T08:00:00.002+01:00

Foto: iStockphoto.com

Jeg hadde tenkt å skrive om fosfat i fisk og kjøtt i dagens luke, men utsetter det til en av de andre dagene etter en opplevelse i går ettermiddag: En ung mann, svensk (ikke for at det betyr noe, men det er noe ekstra over svenske selgere, du vet), ringte på døra og viste meg Securitas-skiltet sitt. Han skulle sjekke brannvarslerne. Ikke hadde vi bedt om det og ikke var vi varsla på forhånd, heller, men la gå. Vi slapp han inn. Vi er tross alt helt nye her i borettslaget, og for alt vi veit kan dette være helt vanlig. Men irriterende nok: Han lot det ikke bli med å sjekke om røykvarslerne fungerte, men ville også slå av en svært vennlig prat - liksom tilfeldig. Neppe. Rett før han gikk, nevnte han sånn i forbifarten at han selger alarmer.

Alarmpushing er noe av det verste jeg veit. Jeg forbeholder meg retten til å slippe å være redd i mitt eget hjem, så lenge jeg bor som jeg gjør - i et folksomt borettslag hvor det skal mye til at noen bryter seg inn. Og vil jeg ha en alarm, skal jeg saktens klare å oppdrive en på egen hånd. Inn over dørstokken min skal jeg i alle fall ikke ha fremmede folk som liksom skal noe annet enn deres egentlige ærend. Da blir jeg sur, rett og slett.

På samme måte syns jeg vi bør få vekk det aggressive salget av alt fra strømabonnementer til krill (skrik!) til medlemskap i Amnesty (anbefales, jeg er dedikert. Men ikke via gata). Folk bør få gå i fred for folk som skal dytte nye behov på oss fra hvert eneste gatehjørne. Et unntak er salg av = Oslo. De stiller i særklasse.

Og apropos krill: Krill er i følge WWF "en nøkkelart i det antarktiske økosystemet, og viktig mat for hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk. Krillen er under press både fra en økende fiskeflåte, men også som følge av klimaendringer. (...) dramatiske endringer i en bestand vil få store konsekvenser for de andre artene. Dette gjør det ekstremt viktig å ha en god, økosystembasert forvaltning som sikrer disse ressursene også for fremtiden". Vi mennesker trenger ikke spise krill som kosttilskudd, vi kan skaffe oss det vi trenger via et variert kosthold. Derfor blir det ekstra opprørende når flere og flere fisker hensynsløst på denne viktige arten, under dekke av at vi trenger dette tilskuddet til kosten. Kosttilskudd er et tema forbrukerombudet er opptatt av, fordi det er så mye lureri. I verste fall er lureriet også en trussel mot økosystemet.

P.S. Jeg skal dobbeltsjekke om svensken faktisk var fra Securitas eller om jeg virkelig har grunn til å skaffe meg alarm.

Luke 20: Ut av gjeldsfella

2010-12-20T08:00:00.000+01:00

Jeg har tidligere i kalenderen, nærmere bestemt den 12. desember, linket til Forbrukerombudets råd for å unngå gjeldsfella. I dag vil jeg ta opp noen temaer som Foreningen Fattignorge lenge har vært opptatt av, nemlig gjeldsrådgivning, inkasso og betaling av stømregninger. I tillegg varsler jeg her og nå at jeg etter jul vil se nærmere på regelverket for forbrukslån, "pushing" av kredittkort og inkassoselskapenes oppkjøp av enkeltmenneskers gjeld.
I dag koser vi oss, men etter nyttår kommer den sure svie. Aviser og etermedier vil være fulle av artikler om slanking og gjeld. Gjeld har allerede vært et populært tema hittil i desember. Ikke så rart, kanskje. Siden 2009 har antallet inkassosaker økt med 50 prosent. Mange snakker om at ungdom i dag ikke aner noe om personlig økonomi og sparing, og at de ikke forstår at renta egentlig er unormalt lav. "Tror ungdommen at pengene vokser på trær?", spør de indignert. Og ja, jeg har sjøl hørt diverse historier som kan tyde på noe sånt. Mange voksne irriterer seg derfor grenseløst over den oppvoksende slekts forhold til penger. Men er det rimelig å skylde på ungdommens dumskap, hvis de ikke har opplevd annet enn velstand og reklamen skriker mot dem fra hvert gatehjørne - og for ikke å si fra kjendisbloggerne - om alt du må kjøpe for å henge med i tida? Hva kan man egentlig forvente av ungdommen når foreldregenerasjonen går bananas på kjøpesentrene med ungene på slep, omtrent hver ledige helg? Og så videre. Her er nok av debattemaer å hive seg over hvis jula skulle bli i triveligste laget.

Personlig tror jeg det hjelper fint lite å moralisere over enkeltpersoner. Det kan være deilig og det er jammen santen også fristende iblant, men det hjelper så lite hvis målet er å forandre mange menneskers atferd. Jeg tror heller ikke det hjelper å tilby økonomifag på skolen som skal lære ungdommen om personlig økonomi, som en eller annen professor (?) foreslo. Dette handler dels om kulturer som det tar lang tid å snu, dels om fordelingspolitikk og dels om å sette noen skranker for hva kommersielle interesser kan tilby folk av lån. Dette siste er det kanskje enklest å gjøre noe med. Dessuten må vi snarest sørge for et system som gir folk rask og god hjelp til å komme seg ut av en uholdbar økonomisk situasjon.

Jeg hadde nylig et interessant møte med Foreningen Fatignorge som mente å vite at det fins en ordning i Danmark hvor "risikolån" med svært høye renter ikke kan sendes til inkasso eller domstolene dersom man ikke kan betale det man skylder. Dette er i såfall interessant, fordi det vil sette en stopper for mange av de hasardiøse lånene og fordi det vil være i långivernes interesse å få til en rimelig gjeldsordning. Dette vil jeg sjekke nærmere. I tillegg skal vi fortsette å presse på for en bedre gjeldsrådgivning, i tråd med Foreningen Fattignorges krav. SVs sosialpolitiske talskvinne, Karin Andersen, har lenge arbeidet for å få gjennomført foreningens forslag om et rådgivningstilbud utenfor det offentlige, finansiert av kreditorene. Dette systemet fins i England og kalles Consumer Credit Counselling Service. Foreningen Fattignorge forteller at de allerede ringes ned av mennesker som er i en håpløs situasjon pga. uhåndterlig gjeld. Flere har visstnok opplevd å få gjelden dobla i løpet av den tida det har tatt å få en avtale med en kommunal gjeldsrådgiver. Sånt er opprørende.

Foreningen Fattignorge tok også opp et annet viktig tema, nemlig muligheten til å få betale strømregninga månedsvis, i stedet for kvartalsvis. Mange sliter med å klare slike høye regninger, ikke minst med strømpriser som nå og iskaldt vær. Foreningen ønsker seg en mulighet til å betale en "fastpris" som ligger litt over beregnet forbruk, for å ha en buffer til kalde måneder. Det syns jeg høres fornuftig ut. I tillegg vil SV jobbe for bedre støtteordninger for energisparing og at vi ikke lenger skal betale såkalt "nettleie", men at alt skal gå på forbruk. Da vil det lønne seg mye mer enn i dag å spare. Dette siste er forøvrig et tema som er tatt opp av en leser her på bloggen.

Luke 19: Trygghet ved kjøp av bolig

2010-12-19T09:06:00.009+01:00

Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix

Som flere har fått med seg, har jeg nettopp flytta. Å kjøpe og selge bolig er noe av det skumleste som fins. Det er snakk om masse penger, og som kjøper har man ofte ikke en gang sett den nye boligen mer enn en halv times tid, kanskje et par omganger. Som selger, er man ofte usikker på hva man burde og skulle ha visst. Mange feil og mangler er skjult, også for den som har bodd der.

Vi snakker om den største investeringa man gjør i løpet av et liv. De færreste tar sjansen på at alt er i orden og derfor kjøper de aller fleste forsikring, både kjøpere og selgere. Mange ender opp i tvister i etterkant.

Før vi kjøpte bolig, var vi på et utall visninger. Hver eneste gang lurte vi på hva vi egentlig visste om boligen, basert på de opplysningene vi fikk ut av taksten. Som Forbrukerrådet uttaler: "Mange har altfor stor tiltro til at taksten sier noe om feil og mangler ved boligen. Men det gjør den ikke. Det er en verdivurdering basert på en rask gjennomgang av boligen".

I Stavanger og Trondheim har de gått bort fra verdi - og lånetakst, og har i stedet innført en boligsalgsrapport som gir langt mer informasjon til de som skal kjøpe bolig. Dette bør bli lovpålagt for alle, uansett hvor vi bor i landet. SVs boligpolitiske talsmann, Heikki Holmås, jobber hardt for dette på Stortinget, og jeg tror det bare er et sporsmål om tid før det blir gjennomført.

I tillegg må vi gjenreise den sosiale boligpolitikken.

Luke 18: Tydelig merking

2010-12-18T08:00:00.001+01:00

Foto fra mynewsdesk.com

I går var jeg på The Body Shop for å kjøpe en paraben-fri julegave til min fabelaktige informasjonsrådgiver som har hjulpet meg masse med denne julekalenderen. The Body Shop er kjent for å ta etisk ansvar på mange vis, bl.a. er de aktive i kampen mot menneskehandel, sammen med Redd Barnas ungdomsorganisasjon (PRESS). I tillegg er de mot dyreforsøk og for menneskerettigheter, for å nevne noe. Jeg tok derfor for gitt at de også var opptatt av å informere kundene sine om hvordan vi kan unngå produkter med de hormonforstyrrende kjemikaliene parabener (se luke 14). Det viste seg imidlertid at det ikke var noe merking eller reklame for slike produkter i butikken, selv om det skal sies at jeg fikk veldig god service fra engasjerte ansatte. Likevel: Hvorfor ikke merke de parabenfrie varene for å øke etterspørselen og bevisstgjøre kundene? De sier jo at de ønsker å ta samfunnsansvar og bidra til økt kunnskap.

I tillegg mener jeg de bør gå foran og slutte å bruke parabener i produktene sine. Jeg ble f.eks. veldig skuffa da jeg oppdaga at min favoritt-bodylotion fra nettopp The Body Shop har to ulike parabener i seg. Dette fant jeg forøvrig ikke ut før jeg fikk hjelp av betjeninga. Til gjengjeld fikk jeg kjøpt meg nye produkter helt uten disse kjemikaliene, men også det på direkte forespørsel til betjeninga. Unødvendig, syns jeg.

De fleste småbarnsforeldre har kjøpt smokker og tåteflasker merket "BPA free". Det er ikke sikkert vi har visst hva BPA er, men det virker uansett betryggende at produktene vi kjøper til gullungene er uten et eller annet som produsenten finner det for godt å si fra om. Selvsagt kan dette bare bidra til å lure oss, men i dette tilfellet handler det om et giftig stoff, BPA (Bisfenol A, se luke 1) som danske myndigheter har ført krig mot og som stadig flere land ønsker å forby. (Norge skal forby bruken i tåteflasker fra neste år - men hvorfor stoppe der? Igjen: Se luke 1). Jeg syns det hadde vært på sin plass om vi forbrukere også fikk vite at kosmetikken vi kjøper er uten parabener, siden dette er stoffer som svært mange er blitt oppmerksomme på den siste tida. Flere av stoffene påvirker som sagt hormonene våre, men det skumleste er kanskje at vi ikke vet hvilken effekt kombinasjonen av alle parabenene vi får på oss har på sikt.

Jeg ønsker å være en bevisst forbruker, men da må jeg ha informasjon. Målet er likevel at vi politikere sikrer at hensynet til folkehelsa går foran kommersielle interesser. At hudkremen "bare holder i ett år" i stedet for mange år, spiller vel liten rolle for de fleste av oss. I alle fall hvis prisen å betale for lang holdbarhetstid er at vi gambler med helsa.

Luke 17: Gift i barnas leker

2010-12-17T08:00:00.000+01:00

Det er få ting som er så opprørende som at små barn utsettes for unødig fare. Nå har vi nok en gang fått vite at produsenter av barneleker tar uakseptabel risiko på vegne av barns helse. Dette må det bli en slutt på! I følge Klikk.no er de sørgerlige fakta følgende: Flammehemmere, nikkel, tjæreforbindelser (PAH) og tinnforbindelser er noen av miljøgiftene som er funnet i leker som selges til barn i Norge. I en test utført i Danmark, var det Brios togsett "Min første togbane" som kom dårligst ut. - Dette Brio-toget var en av de lekene som inneholdt flest skadelige kjemikalier, og de høyeste konsentrasjonene, sier Stine Müller, testmedarbeider i den danske forbrukerorganisasjonen, TÆNK til Klikk.no. Likevel vil ikke Brio trekke toget fra butikkhyllene, rett og slett fordi det fortsatt er lov å gamble med barnas helse.

Så lenge vi ikke vet sikkert at stoffene skader barna, kan de tilsettes i leketøy.

Ganske opprørende, vil jeg si.

For hvorfor skal ikke hensynet til barnas helse gå foran hensynet til de som lager lekene og tjener penger på at vi kjøper dem? Mye av dette reguleres internasjonalt, gjennom det norske medlemskapet i EØS og Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Her har kommersielle interesser fått stor makt. Men Norge kan alltids ta en pådriverrolle, vi kan utfordre systemene og ta en fight når det trengs. Det gjør vi også, innimellom. Men skjer det ofte nok?

Jeg tror ogsa at danske forbrukere er tøffere enn norske når det gjelder å utfordre produsentene, og har planer om å kontakte mine kolleger i danske SF (det danske SV) angående dette. Jeg tror vi har en del å lære. Kanskje må vi alliere oss på tvers av landegrensene for å få endret dette systemet. Uakseptabelt er det i alle fall.

Brio, trekk leketoget deres!

Luke 16: Juks, gudskjelov...

2010-12-16T08:00:00.003+01:00

Det er noe vanvittig over det faktum at vi kan trekke et lettelsens sukk over at et produkt lover noe som åpenbart må være juks. Som at du kan gå ned 16 kilo på fire uker, som jeg husker var et helt vanlig løfte å få da jeg jobba aktivt med reklamens bedrageri som aktiv SUer på slutten av 90-tallet. Hadde reklamen holdt hva den lover, ville produktene enkelte ganger vært direkte helsefarlig. "Heldigvis" er det stort sett bare humbug vi har med å gjøre. Men ikke alltid. I USA ble en slankepille særdeles populær, inntil man fant ut at den inneholdt bendelormegg. Andre slankemidler har hatt en ørliten dose amfetamin i seg. Og hva gjør man vel ikke for å bli tynn, spesielt i et samfunn som USA som er den ekstre utgaven av versjonen "gikk ned 20 kilo, ble lege" (denne saken sto en gang på trykk i en av tabloidene her hjemme). Med andre ord: Tynn = vellykka. Og tjukk = mislykka.

I Dagbladet i går var det igjen slått stort opp at reklamen lurer oss. Vi lures til å kjøpe helsekostprodukter som i beste fall ikke holder hva den lover, men som i verste fall er direkte helsefarlig. Snakk om paradoks! Problemet er at internett gjør dette til en gigaindustri som det er nesten umulig å kontrollere. De siste åra har f.eks. salget av helsekostprodukter blitt fordobla. Stor kjøpekraft kombinert med et desperat ønske om å bli slank, sunn eller frisk, gjør mange til et enkelt bytte. I 2009 uttalte Forbrukerrådet at utilstrekkelig regulering på helsekostområdet har gitt "en bransje der uredelige aktører kan operere fritt". Vil vi ha det sånn? Jeg mener svaret er et klart nei.

Vi skal ikke akseptere svindel. Vi skal ikke ha et lovverk som gjør det enkelt å svindle. Jeg tror vi må gjøre mer for å få satt en stopper for verstingene i denne bransjen. Jeg mener at vi nå bør se på om lovverket er tøft nok og om tilsynsmyndighetene har gode nok sanksjonsmuligheter. Min erfaring er at det er for lett å lure folk og for vanskelig å få satt en stopper for bedragerne. Antakelig er vi for milde i klypa overfor de som lurer oss, noe som gjør at lureri lønner seg. Jeg er i dialog med Forbrukerombudet og Forbrukerrådet om denne saken, og tar gjerne imot innspill fra leserne også.

Her er noen eksempler på reklame som du kan vurdere selv: Slankepillene Dexon, Frenzy Fat Loss, Hypnoterapi, Kost1. Jeg vil ikke anbefale deg å tro på det de lover...

Luke 15: Rent vann i bøtta

2010-12-15T08:00:00.000+01:00

Foto: Helle Aasand

Som noen av leserne tidligere har fått med seg, har jeg annonsert at jeg skal flytte. Flyttinga er nå et faktum, og resultatet kjennes i hver muskel i kroppen. På grunn av diverse forhold som følger med det å ha bittesmå barn (sykdom, sviktende nattesøvn og generelle vansker med å få dagene til å gå i hop, se bloggposten "Tårnfrid" 17. november), bestemte vi oss for å leie et rengjøringsfirma til å vaske oss ut av den gamle leiligheten. Det skal tross alt gjøres skikkelig, av hensyn til den nye beboeren. (For de som bekymrer seg og lurer på om dette betyr at SVere ikke tar ansvar for møkka si sjøl, kan jeg berolige med at vi i alle fall til vanlig både vasker og støvsuger og at vi dessuten, i dette konkrete tilfellet, bar møbler og kasser til krampa tok oss - sammen med gode venner - og at jeg personlig lærte meg å kjøre en svær flyttebil som jeg til slutt dessverre fikk et lite uhell med helt på tampen da overmotet dessverre hadde blitt noe i største laget, nok om det:-).

Jeg har sett at renholdsbransjen er en av verstingene når det gjelder brudd på diverse lovverk. Jeg har ikke lyst til å bidra til at mennesker som har lite, skal utnyttes av grådige arbeidsgivere, ikke få yrkesskadeforsikring eller andre rettigheter de har krav på. Jeg vil heller ikke bidra til at useriøse bedragere skal danke ut de i bransjen som er seriøse, som betaler skatt og ellers behandler sine ansatte med respekt og i tråd med regelverket. Dette er veldig viktig! Men da jeg satte i gang på jakt etter en seriøs tilbyder, skjønte jeg raskt at det krever stor motivasjon for å holde motet oppe. Det krevde vel godt over en dags aktiv leiting å finne fram i jungelen.

Takket være facebook, fikk jeg rask tilbakemelding fra en LO-venn om hvordan jeg kunne snevre inn utvalget. Ved å gå inn på NHOs side over godkjente bedrifter etter ordningen Ren Utvikling, var jeg sikker på å treffe blink: Her godkjennes bare bedrifter med alt på stell, og godt er det. Det fins nemlig et utall aktører på dette området, og her er nok av folk uten rent vann i bøtta.

Heldigvis har det kommet et gjennombrudd i denne saken. Snart skal vi få en offentlig godkjenningsordning og allmenngjøring av tariffavtaler i renholdsbransjen. Dermed blir det slutt på at det lønner seg å utnytte folk, lønner seg å snyte fellesskapet for penger, lønner seg å ta snarveier. Og dermed blir det slutt på å overlate et ansvar til forbrukerne som sikkert kan begrunnes med "valgfrihet", men som i virkeligheten er en tvangstrøye. Noe bør være et samfunnsansvar, ikke et individuelt ansvar. Som å sikre folk grunnleggende rettigheter. Og som å dyrke fram et seriøst næringsliv. Vi kan ikke stå og se på at det lønner seg å være uredelig og å utnytte folk.

Luke 14: Kjemikaliesmøring

2010-12-14T08:00:00.000+01:00

(Foto:Grønn Hverdag)

Parabener finnes i dyre hudkremer, og i helt vanlige hudpleieprodukter, inkludert for barn. Stoffet brukes for å forlenge holdbarhet, men kan også ha den leie bieffekten at de er hormonforstyrrende.

For en tid tilbake fant danske forskere at stadig flere barn kommer i puberteten før de har fylt åtte eller ni år. Forskerne mistenker at hormonforstyrrende kjemikalier som parabener har skylda. Hormonhermere kan også svekke sædkvalitet.

Det blir heldigvis mer oppmerksomhet om parabener og kjemikalier. Blant annet advarer danske myndigheter mot parabener. Og over nyttår kommer Forbrukerrådet her hjemme med en kampanje for å bevisstgjøre oss om parabener og kjemalier i kosmetikk.

Oppfordringer er å holde seg til svanemerkede produkter, frie for parabener, når en bruker kosmetikk og hudpleieprodukter.

Denne kjemikaliebruken burde også begrenses fra politisk hold. Det vi kjøper, og særlig produkter retta mot barn, bør være trygge. Det bør ikke være opp til hver enkelt av oss å lete oss fram i hyllejungelen. Forbrukerrådets kampanje bør derfor munne ut i strengere regler. Trygge produkter må være et politisk ansvar.

Luke 13: Sett grenser for kosmetisk kirurgi

2010-12-13T08:00:00.001+01:00

Bør denne kvinnen skaffe seg større bryster?

Luke 13 i min alternative julekalender, inneholder et spørsmål: Vil vi ha det slik i Norge at kvinner som har hatt brystkreft og fjernet et bryst må vente i flere år på å få det rekonstruert, mens kvinner som vil ha silikoninnlegg kan få dette når som helst, så lenge de har penger til å betale? Jeg mener nei.

Aftenposten og Morgenbladet har den siste tida hatt reportasjer som viser hvor urettferdig dagens helsevesen fungerer. En kvinne kunne fortelle at hun måtte vente i fire år på å få et nytt bryst etter brystkreftoperasjon, og opplevde en holdning som tilsa at hun bare burde være glad til som overlevde. I Morgenbladet 26. november var det en lengre artikkel om dette temaet. Her får vi vite hvordan det offentlige nærmest ukritisk kjøper tjenester av private, kommersielle aktører. Kirurg Bjørn Tore Haga, leder for Avdeling for plastikkirurgi og brannskade ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, uttalte følgende:

– Jeg skjønner ikke at helsevesenet pøser ut, når det ellers er stor ressursmangel. Ved Ullevål sykehus er det for eksempel opptil syv års ventetid for å få rekonstruert et bryst etter brystkreft. Men hvis du har løs hud på magen eller slenghud på armene, blir du operert med en gang.

– Vi har for få ressurser, og pasientene våre får et altfor dårlig tilbud. Samtidig kjøper
det offentlige helsetjenester for mange millioner – og hva velger de? De velger kosmetisk kirurgi. Jeg jobber også privat, så jeg vet hvilke problemer pasientene kommer med. Det er ingen kontroll.

Dette er dessverre ikke et nytt tema. Da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2001, tok jeg tak i markedsføringa av kosmetisk kirurgi, særlig silikonbryster. Det var vanlig å se før og etter-bilder f.eks. på T-banen, og mange følte det påtrengende, ikke minst ungdom. Nå er dette forbudt. Markedsføringen er imidlertid fortsatt aggressiv, noe jeg skal ta opp med myndighetene. Det er nemlig flere problemer knytta til dette.

I tillegg til at mange opplever feil og komplikasjoner ved inngrepene, er det også slik at den eksplosive økninga i kosmetiske inngrep fortrenger nødvendig helsehjelp til enkelte pasientgrupper. I årevis har vi hatt dette problemet: Barn med leppe - ganespalte, mennesker med brannskader, kvinner uten bryst etter brystkreftoperasjon - alle har i større eller mindre grad problemer med å få operasjon i det offentlige helsevesenet. Det er rett og slett ikke nok kapasitet i det offentlige helsevesenet.

Og det er her mitt spørsmål kommer inn: Er det ok at brannskadde, brystkreftopererte og barn med leppe- og ganespalte skal stille bak i køen fordi kirurgene heller vil tjene store penger på unødvendig, kosmetisk kirurgi?

Som sagt: jeg mener nei.

Hva kan gjøres? Jeg mener vi må se stramme inn på det offentliges bruk av kommersielle aktører som utfører unødvendige inngrep som dessuten ikke er ufarlige. Jeg syns vi skal se på muligheten for å hindre denne bransjens videre vekst, bl.a. ved å legge begrensninger på markedsføringa. Kanskje bør vi også se på hvor rimelig det er at en som har fått hele opplæringa si innen det offentlige helsevesenet bare kan dra sin kos og etablere et privat kommersielt alternativ som gjør helse til butikk og fortrenger de pasientene som trenger det mest?

Kosmetisk kirurgi er en bransje som i stor grad lever av at mennesker er misfornøyde med seg selv. Jo mer misfornøyde vi er, jo bedre for bransjen. Når helse blir gjenstand for kommersielle interesser, går pasientene fra å være nettopp dette til å bli kunder i en butikk. Da forsvinner ofte etiske motforestillinger som er så viktige for at vi skal ha et rettferdig og trygt helsevesen. Derfor har både legeforeningen, helsemyndighetene, pasientorganisasjoner og Forbrukerombudet vært opptatt av dette i årevis.

Luke 12: Gjeldsfella

2010-12-12T08:00:00.001+01:00

Jeg skal komme tilbake til gjeldsfellespørsmålet i en seinere luke, men i dag vil jeg anbefale leserne å sjekke ut Forbrukerombudets råd for å unngå gjeldsfella. Mange unge går i denne fella for tida, og jula er høytid også for gjeld. Jeg mener imidlertid at forebygging av gjeldsproblemer er et politisk ansvar, først og fremst. Derfor vil jeg se nærmere på regelverket for kredittkort, forbrukslån, inkassoselskapene og forbrukerinformasjon m.m. Er i dialog med Forbrukerrådet og Forbrukerombudet for å finne ut mer om regelverket.

I mellomtida: Har du tips, kom med dem!

Luke 11: Vi blir lurt

2010-12-11T08:00:00.003+01:00

Fra fredrikstad.kommune.no

Denne tredje lørdagen i advent vil jeg anbefale en dokumentar som har gått på NRK, og som kan sees fram til 14. desember. Flere av leserne og facebook-vennene mine har tipsa om denne. "Garantert kort levetid" heter den, og handler om hvordan produsenter gjennom tidene har redusert levetiden på produkter for å øke kjøpehastighet.

Dette er et problem for oss forbrukere, som må betale mer enn nødvendig for produktene vi kjøper. Og det er et gedigent problem for planeten vår, som utsettes for store mengder giftig avfall, overuttak av ressurser og utslipp som skaper klimaendringer. Mange mennesker rammes direkte av dette, enten ved at grunnvann og jord forgiftes eller ved at klimaendringer skaper tørke, stormer og annet ekstremvær.

Med andre ord: Det er mange grunner til å se nærmere på hvordan vi kan følge opp dette, ikke minst på internasjonalt nivå. God helg!

Luke 10: Mat og hygiene

2010-12-10T08:00:00.004+01:00

Stort smil: Alt er såre vel.

I flere reportasjer har VG og andre vist hvor dårlig det står til i deler av norsk restaurantbransje. Julebordgjestene risikerer rett og slett å bli dårlige. Et søk på ord som "mat, hygiene, restaurantbransjen, tilsyn", viser at det ikke akkurat er første gang temaet har vært berørt. I tillegg til dårlig hygiene, sliter deler av bransjen med mye svart arbeid, smugling av varer, overskjenking, hvitvasking med mye mer. Det er altså mange grunner til å rope varsku, og dessuten til å øke antallet tilsyn, innføre tøffere reaksjoner og flere forebyggende tiltak.

Selv har jeg fått sans for den danske smilefjes-ordningen, som også har vært prøvd ut i Midt-Norge, med gode resultater. I følge Mattilsynet, som jeg har snakket med, har denne ordningen ført til at danske forbrukere nå har overveldende stor tillit til matvarebransjen, inkludert restaurantnæringa. Over 85 prosent av danskene er fornøyde. I Norge er det tilsvarende tallet i følge Forbrukerrådet, som jeg hadde møte med i går, bare knappe 47 prosent. Det er for dårlig, og noe må gjøres. En mulig løsning er at vi innfører en tilsvarende ordning som i Danmark, kombinert med at vi innfører en godkjenningsordning e.l. som også tar hensyn til forhold som svart arbeid, skatteunndragelser osv.

Jeg syns det er urimelig at vi som kunder ikke får vite noe om kvaliteten og hvilke anmerkninger som følger stedene, når vi skal ut og kose oss. Mens danske gjester og kunder kan se allerede ved inngangen om stedet de har tenkt å besøke har gode forhold på kjøkkenet, så aner vi ingen ting her hjemme. Jeg syns også det er spesielt at Mattilsynet flere ganger i det siste har bedt oss som forbrukere om å sjekke forholdene på utestedene selv. At vi skal "sjekke forholdene på kjøkkenet", "være våre egne kontrollører" o.l., er ikke bare å legge et for tungt ansvar på menigmann og - kvinne, men det er også direkte uhygienisk om vi skulle begynne å trampe inn på kjøkkenet og sjekke forholdene hver gang vi skal ut på byen.

Det betyr selvsagt ikke at jeg mener vi ikke skal være på vakt og si fra om vi oppdager tvilsomme forhold, tvert imot. Men hovedansvaret ligger altså hos tilsynet, ikke hos forbrukerne.

Jeg syns det er trist at vi i dag har en utelivsbransje som i så stor grad knyttes til uheldige og uakseptable forhold som svart arbeid, dårlig hygiene, skatteunndragelser og overskjenking. I dag lønner det seg å være uredelig. Det er en konkurransevridning til fordel for kjeltringer, og slik kan vi ikke ha det.

Luke 9: "Telefonsalg, ja takk!"

2010-12-09T08:00:00.002+01:00

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Da jeg åpnet luke 3 om reklameintensiv på føden, fikk jeg noen veldig alvorlige henvendelser fra leserne mine. Disse fortjener en egen luke og følgende konklusjon i dag, 9. desember:

La de som vil bli oppringt av telefonselgere få registrere seg, og la alle oss andre få slippe å bli oppringt.

Litt bakgrunn:

Hanna Camilla skrev i kommentarfeltet til luke 3, 3. desember:
"Jeg ble bombadert av informasjon og reklame på sykehuset da jeg fødte sønnen min for fem år siden. Jeg opplevde dette som forvirrende og stressende. I tillegg ble jeg oppringt av "Landsforeningen uventet barnedød" fire ganger i løpet av de to første ukene som nybakt mamma. Jeg ble fullstendig tatt på senga og da jeg takket nei fikk jeg høre at "det kunne vært mitt barn". Dette var veldig ubehagelig for meg fordi min sønn er for tidlig født. Jeg spurte hvem som hadde gitt ut mitt telefonnr og da fikk jeg høre at det var helt tilfeldig trukket ut av telefonkatalogen. Jeg synes dette er veldig betenkelig. Jeg har snakket med flere mødre som har opplevd det samme. Hvordan kan dette være "tilfeldig"? Jeg har ikke fått noen flere telefoner fra dem i ettertid".

Anonym skrev:
"Vel hjemme med mitt første barn i 2002 ble jeg også oppringt av det som den gangen het Landsforeningen for Krybbedød, eller noe sånt. Etter en dramatisk fødsel som nesten gikk galt og et barn som hadde vært sykt og ligget på nyfødtintesiven i 10 dager var det skikkelig kjipt å få telefon fra noen som lurte på om jeg hadde tenkt på hvordan det ville være å miste barnet mitt".

Kirsti skrev:
"Tydelig at Landsforeningen for Krybbedød IKKE trekker tilfeldig ut fra telefonkatalogen, siden dette har hendt flere enn meg rett etter fødsel. Utrolig kyniske, de bør rett og slett få en skrape - og det er synd for de gjør jo et utrolig viktig arbeid! Forøvrig er jeg sterkt imot reklame på sykehuset. I denne sårbare og utrolige perioden av mors, fars og barns liv bør man skjermes. Verden kommer fort nok tilbake med sine krav. Ikke bare er dette påtrengende, men det er også forkastelig at kjøpepress er det første vi skal by våre barn i en verden som flommer over av unødvendige produkter og kald salgspropaganda. Husk at de små skal også overta en jord utarmet på ressurser som følge av overforbruk!".

Anonym II skrev:
"Jeg fikk også en sånn telefon fra den omtalte landsforeningen, midt i ammetåke og barseltårer. Så vidt jeg vet finner de navnene i fødselsannonsene i aftenposten og slår opp i telefonkatalogen.
Enig i at reklamepresset mot foreldre er stort. skulle ønske at feks "svangerskapsboken" som deles ut blant annet på sykehus var informasjon fra helsemyndighetene og ikke fra kommersielle aktører. Fin mulighet for myndighetene også å nå ut til målgruppen!"

Hvis dette stemmer, og jeg syns det virker troverdig, er dette helt uakseptabelt. Telefonsalg er generelt ganske irriterende når man ønsker å være i fred for den slags, men ekstra grovt blir det når det retter seg direkte mot mennesker i en sårbar situasjon. Uansett syns jeg disse eksemplene gir nye argumenter for hvorfor SVs gamle forslag om "speilvending" av nei takk-prinsippet er veldig bra (se under).

SVs minister Audun Lysbakken, har tidligere sikra at det skal være enkelt for innbyggerne å reservere seg mot uønsket reklame, telefonsalg osv. Men egentlig ønsker vi å gå lenger.

SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 sier: Mengden reklame i posten kan reduseres drastisk gjennom å innføre et prinsipp om at bare de som sier aktivt ja skal motta uadressert reklame i posten. Telefonsalg skal på samme måte bare kunne gjennomføres overfor kunder som har sagt aktivt ja til dette.

Ifølge Forbrukerombudet har 1,7 millioner nordmenn så langt reservert seg mot telefonsalg, men mange blir likevel oppringt av telefonselgere. Men: Hvorfor er det slik at vi som innbyggere og forbrukere skal måtte gjøre noe selv for å hindre å bli forstyrret midt i legging, middag eller TV-kos? Hvorfor kan vi ikke heller melde oss som potensielle kunder ved å registrere oss, dersom vi syns telefonsalg er ålreit? Altså si "ja takk", i stedet for "nei, for svarte!"?.

Svaret er enkelt: Kommersielle hensyn går foran hensynet til å slippe påtrengende selgere på telefonen.

Men slik trenger det ikke å være for all framtid.

P.S. Jeg skal sjekke hva myndighetene mener om den typen aggressiv markedsføring som Hanna Camilla, Kirsti og dere andre har vært utsatt for. Kanskje kan noe gjøres allerede nå.

Luke 8: Fram for elbilen!

2010-12-08T08:00:00.001+01:00

Det gleder mitt miljøhjerte å se det vi i SV har sagt i flere år nå: Den familievennlig elbilen er blitt en realitet. Elbilen Nissan Leaf er kåret til "Årets bil i Europa", og har slått et fossilt glis som Alfa Romeo Giulietta. Stas!

SV tok for et par år siden til orde for å innføre et forbud mot å selge nye biler som binder sjåføren til å kjøre på fossilt drivstoff, fra 2015. Eller for å snu det på hodet: Vi gikk inn for å kreve at alle nye biler som skal selges i Norge i 2015, må kunne gå på noe annet enn bare fossilt drivstoff. Dette kravet ble til dels latterliggjort. De lo også da vi sa at elbilen kom til å bli et reelt alternativ for vanlige familier om ganske kort tid. Nå tror jeg latteren har stilnet. Men: Fortsatt gjenstår endel før en vanlig familie har råd til å skaffe seg en hundre prosent elektrisk drevet bil, eller en oppladbar hybridbil (plugg-inn). De vil nemlig være ganske så dyre i noen år til, før masseproduksjonen setter inn for alvor og presser prisen ned per enhet.

Derfor vil vi i SV sikre at det fortsatt blir avgiftsfritak og fordeler for dem som velger de mest miljøvennlige alternativene i flere år til.

Hva er det med elbilen som er så bra? For det første at den er energieffektiv. Den bruker opp mot 90 prosent av energien til å drive bilen. I sterk kontrast til dette, finner vi bensin - og dieselbiler. De bruker ned mot noen og tretti-prosent til å drive bilen, resten forsvinner i varmetap. Sånt kaller vi sløsing.

I tillegg er elbilen fri for lokale utslipp. I disse dager, hvor unger, astmatikere og eldre faktisk holder seg innendørs på grunn av all forurensinga, kan det være verdt å slå et ekstra slag for en forurensningsfri bil som elbilen. I tillegg bør byer med mye forurensing, hvor unger går på skole og i barnehager midt i tjukkeste smog´en, snarest sette i verk tiltak for å få mindre bilkjøring i sentrum. Må si at jeg hoppa i sofaen da jeg så Dagsrevyen i går, og en barnelege rykka ut og anbefalte barnefamilier å flytte fra Bergen pga den elendige lufta! "Eksperimentering med barns helse", sa han. Hvor i huleste er Bergens ansvarlige politikere? De gjemmer seg visst, i følge Dagsrevyen. Jeg håper virkelig folk i Bergen reiser seg i protest.

Et siste poeng ad elbilen: Elbilen er velsignet støyfri. Jeg husker en gang jeg ble med morfaren min på tur til Vettakollen i Nordmarka. Da vi nærmet oss, trodde jeg vi sto i nærheten av en foss, så mye buldra det. I virkeligheten var det støyen fra Oslo-gryta vi hørte. Oslo-gryta som så mange mennesker bor og oppholder seg i hver dag. Det er et tankekors. Å ha et lite barn midt oppi alt dette, gjør meg ekstra gira ("pling!") på å få fart på elbilsalget i Norge.

Luke 7: Slipp høna fri

2010-12-07T08:00:00.003+01:00

Foto: klovstadgard.no

Hva som kom først av høna og egget, er ikke godt å si. Men noen av oss liker at høna har det bra når hun legger egget. Bra, betyr blant annet at hun har plass til å bevege seg - også utendørs.

Jeg er mot EU, bl.a. på grunn av det enorme byråkratiet, detaljstyringa og at hensynet til kommersielle interesser har en lei tendens til å fortrenge hensynet til miljø, helse - og dyrevelferd. Men: Noen ganger har EU gjort grep det kan være verdt å lære av, som i denne saken om egg og høner. I EU-landene skal nemlig eggekartongene merkes med ”Egg fra burhøner”, ”Egg fra frittgående høner innendørs” eller ”Egg fra frittgående høner med utemuligheter”. Disse reglene gjelder ikke uten videre for Norge, fordi de ikke er inntatt i EØS-avtalen. Norske forbrukere får derfor dårligere informasjon om egg enn andre europeere. Og hønene får færre allierte i bevisste eggelskere ved butikkhylla.

Norge har en lavere andel frittgående og økologiske høner enn Sverige og Danmark, og det er sannsynlig at en del av årsaken er manglende merking. I Norge står 71,5 prosent av alle hønene i bur. I Danmark gjelder dette 59,5 prosent av hønene, mens andelen i Sverige er 39,4 prosent.

Dyrevernalliansen har kommet med innspill til min julekalender. De ønsker at det skal innføres tilsvarende merkekrav for egg i Norge som i EU. Det er et ønske jeg deler med dem. Det fine er at dette er noe Norge kan gjøre i dag, hvis vi vil, selv om det ikke er en del av EØS-avtalen (og så kan vi heller la mindre lure direktiver, som Datalagringsdirektivet, ligge).

Lite smaker som en lang julefrokost med eggerøre. Særlig hvis en kan være trygg på at høna har det bra. Det fine er at lykkelige dyr ofte gir oss forbrukere bedre mat også. God frokost!

Luke 6: "Denne modellen er manipulert"

2010-12-06T11:39:00.005+01:00

I dag åpnes luka litt seint. Det skyldes dels at jeg ikke har fått kalendergave selv (noe jeg selvsagt er dypt fornærma over og derfor tyr til kollektiv avstraffelse av leserne mine;-), og dels at jeg har sittet i mange møter som har tatt litt mer tid enn jeg trodde. Men, som dere vet: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg skvatt første gang jeg så det. "Denne reklamen er retusjert og gir et feil bilde av hvordan modellen ser ut" sto det på en diger reklameboard. Jeg ble glad. Endelig skjer det noe med dette gamle kravet! tenkte jeg. Det er bare delvis riktig, men jeg tror noe er i ferd med å løsne.

Det er mange år siden jeg første gang var med på å fremme kravet om at manipulerte modeller skulle merkes, for å lette noe av skjønnhetspresset på ungdom. Da jeg gikk på ungdomsskolen, dukket H & M-boardsene opp for første gang. De var overalt, og jeg husker at fransklæreren min måtte sette ned foten og pælme Cindy Crawford ut av klasserommet. Ikke bare var det vanskelig å lære fransk oppi alt puppestyret, men i tillegg mente hun den var kvinnediskriminerende. Vi syntes hun både var litt sær og ganske tøff. I ettertid har mange av oss sendt en takknemlig tanke til denne læreren. Vi skulle bare visst hvordan utviklinga ville bli!

Det er nesten ikke mulig å bevege seg noe sted uten å få pupper og lår, sixpacks og sexpreik i fleisen. Det kan være helt ok, men det kan også være brysomt. Ikke minst for ungdom som er i en usikker alder. Derfor spør jeg: Hvorfor kan vi ikke bare fjerne reklamen fra det offentlige rom? Hvorfor kan vi ikke få et virkelig valg - om vi vil se pupper, lår og alt det der akkurat i dag eller ikke? Hvorfor må kommersielle interesser alltid få forrang?

TVen kan vi slå av. Blader trenger vi ikke kjøpe. Men reklamen som bombarderer oss når vi beveger oss i byen, på trikken og bussen, den får vi ikke valgt bort.

Jeg sender en hilsen til Ungdom mot retusjert reklame og lover å følge opp både deres og Kvinnepanelets krav om merking av retusjert reklame. I tillegg ønsker SV å få vekk reklameboardsene fra det offentlige rom. Det vil jeg også jobbe for.

Jeg tror at jeg kommer til å bli mer og mer engasjert i dette etter hvert som jeg får større barn. Ifølge Ungdom mot retusjert reklame oppgir 1 av 3 norske jenter at de får dårlig selvtillit av å se på reklame. Halvparten av jenter på videregående skole synes de er for tjukke. Dårlig selvtillit gjør at de ikke tør gjøre det de vil, og mange tør ikke prate høyt i forsamlinger. 10 prosent av alle som slanker seg utvikler en eller annen form for spiseforstyrrelse. Og 50.000 norske kvinner har til enhver tid spiseforstyrrelser (husk at anoreksi bare er en liten del av dette, overspising er mye vanligere). Dette er med andre ord et stort helseproblem, som også rammer flere og flere gutter.

Luke 6 har derfor følgende beskjed: Gutter og jenter må få lov til å bli advart mot skadelig reklame. Og helst slippe å få den i fleisen hver bidige dag, over alt.

Luke 5: Gavetips

2010-12-05T13:35:00.004+01:00

Foto: Grønn Hverdag

Bak dagens kalenderluke skjuler det seg et tips. Sjekk ut hjemmesida til Grønn Hverdag! Her kan du både finne ut hvordan du kan kjøpe garantert trygge produkter til babyen din, hvordan du kan reise på miljøvennlig måte, hvordan du kan spare strømutgifter (!) og hvilke alternative gavemuligheter som fins der ute.

Etter å ha vært alene hjemme, uten barn, for første gang på veldig lenge, vil jeg gjerne få anbefale følgende i dag: Heller enn å fylle opp haugen av leker som fyller manges barnerom, kan det være vel så kjærkomment å gi bort tid. Barnevakt-tid er gull verdt, og jeg anbefaler det på det varmeste.

Fortsatt god helg, og takk for mange nyttige tips fra dere lesere, både på blogg og facebook. Det er fortsatt mange luker igjen, og jeg kommer tilbake til flere av dere.

Luke 4: På med fuskepelsen

2010-12-04T10:00:00.000+01:00

Foto: Magnar Kirknes, VG

Julebordsesongen er her, og vi skal pønte oss, som vi sier i Stokke, der jeg kommer fra. Hva kan da passe bedre enn en fuskepels, i protest mot den ekte varen? Eller?

Jeg må innrømme at jeg har telt på knappene om jeg skulle ta inn dette i luka, men jeg har valgt å gjøre det - og samtidig anbefale en titt innom sidene til Dyrevernalliansen.

Jeg måtte nemlig ringe Dyrevernalliansen og Live Kleveland Karlsrud tidligere i år og spørre om de syns det var ok med fuskepels, eller om de oppfattet det som en indirekte støte til vanlig pels. Svaret jeg fikk var et rungende "ja til fuskepels!". Sådetså.

Luke nummer fire er dermed åpen, og ut kom fuskepelsen i protest mot den ekte varen. For den er vi SVere altså imot.

Luke 3: Reklameintensiv på føden

2010-12-03T08:00:00.004+01:00

Fra HS Media AS

Et tema som har opptatt meg siden jeg for noen år siden fikk en opprørt henvendelse fra en Vestfold-mormor, er følgende: Reklamepresset som starter allerede på fødeavdelinga, og som har til hensikt å skape behov man ikke engang visste at man hadde. Nybakte, sårbare og usikre foreldre som vil gjøre hva som helst for sitt lille barn, er gull verdt å få på kroken. At sykehusene er så vidåpne for kommersielle aktører, er mildt sagt betenkelig.

Jeg har født et barn selv, og jeg har hospitert to ganger på fødeavdelinger. Tre fødsler har jeg vært med på, i tillegg til min egen. Jeg har både sett og følt på usikkerheten: "Bør jeg kjøpe dette for å være en god mor?". Jeg husker også godt en enslig kvinne som deltok på en gruppe for nybakte foreldre. Hun var engstelig og lurte på hvor mye hun egentlig trengte for å gi ungen nok stimuli. Svaret fra fysioterapeuten var et tydelig "ingen av tingene", og jeg husker at hun så letta ut.

Allerede på fødeavdelingen utsettes nybakte foreldre for stort reklamepress. Så snart barnet er kommet til verden, kommer reklamen ramlende etter. Bladet BAM Nyfødt kommer til svært mange (alle?) nybakte foreldre. Her reklameres det for alle mulige ting man ”bare må ha” for å gi barnet en god start på livet, alt fra badeolje til forsikringer. Reklamen for barneforsikringer utnytter på en særlig påtrengende og grov måte den store usikkerheten mange nybakte foreldre opplever. Jeg husker jeg bladde opp på side to eller tre. Over en hel A4-side lyste det et lite barn mot meg med en T-skjorte eller noe, hvor det sto: "Jeg er ikke forsikret". Snakk om spekulativ reklame!

Det er viktig å ikke glemme at vi i Norge har et helsevesen som stort sett fungerer godt for barn, og hvor barn faktisk prioriteres. Barn opp til 16 år kan gå gratis til legen, det har vår regjering fått på plass nylig. Mange sykehus er blitt kjempegode på å ivareta barns behov. Og selv om det offentlige helsevesenet har klare mangler og ikke alltid ivaretar folk på god nok måte, er man langt fra garantert å bli ivaretatt med en privat og dyr forsikring. Det har både Forbrukerrådet og andre påpekt.

Det viktigste er at jeg og andre politikere fortsetter å jobbe for å ha gode helsetilbud, som sikrer alle. Alle betyr også de som med medfødte sykdommer som gjør at de ikke vil bli ”godkjent” av forsikringsselskapet. Disse havner på et B-lag hvis vi gjør oss avhengige av private forsikringer som skal bidra til noens profitt.

Lullet inn i ammetåka er man kanskje ekstra lett påvirkelig. Mulighetene for å bruke penger er ubegrensa. Hvis du i tillegg har dårlig råd, må det være ganske ille å oppleve et slikt press. Derfor vil jeg oppfordre sykehusene til å la de nybakte foreldrene få være i fred for reklamepresset. Det skulle egentlig bare mangle.

Vil også anbefale denne kommentaren fra en pappa og journalist i Dagsavisen.

Luke 2 i kalenderen: Forby import av pels

2010-12-02T08:00:00.006+01:00

Foto: Nettverk for dyrs frihet & Dyrebeskyttelsen Norge

Det ble mye forbud her nå, 2 av 2 luker. Det tåler dere forhåpentligvis, siden det handler om å forhindre at dyr og barn lider. Dagens luke setter fokus på et tema som har fått mye oppmerksomhet denne høsten, og som mange ganger tidligere har mobilisert det norske folk. Det var nemlig ikke første gang vi fikk servert bilder av dyr med avbitte og avrevne lemmer. Heldigvis kan vi nå slå fast at veldig mange er opptatt av at dyr skal slippe å lide bare for at noen skal kunne pynte seg med svindyre pelser. SV har jobba for nedleggelse og omstilling av pelsdyrnæringa i mange år, og vi tror vi er nærmere gjennomslag enn noen gang før. Særlig hvis folket fortsatt engasjerer seg!

I går fikk vi imidlertid et angrep som er foranledningen til dagens luke. Pelsdyrbonde Per Blilie sier til NTB at han frykter konsekvensene dersom SV får det som vi vil. Han hevder at dyra vil få det langt verre, fordi vi da ender med å importere pels av farmer i land uten noe regelverk for forsvarlig dyrehold. Det mener vi at vi enkelt kan unngå ved å innføre et forbud mot import av pels fra ville dyr i bur, tilsvarende det forbudet vi håper å få på plass i Norge. Et forbud vil i tillegg vise at Norge tar dyrevelferd på alvor (selv om vi kan gjøre mye mer enn dette, og det kommer jeg tilbake til).

Til slutt: Jeg er litt lei av at vi ofte møter argumenter av typen "hvis ikke vi gjør det, gjør noen andre det. Og de er MYE verre enn oss". Dette er etter vårt syn slett ingen holdbar etikk som vi kan lene oss til i tide og utide. Vi burde oftere gjøre det vi mener er rett, og så forsøke å få andre land til å følge etter. Altfor ofte lener politikere seg tilbake og håper at andre skal ta det første skrittet. Vi bør heller bli modigere. Det er forøvrig slett ikke alltid at Norge er så forbasket bra som vi skal ha det til. Om det er Statoil eller kineserne som utvinner oljesand i Canada, spiller for eksempel ingen rolle for miljøet.

Her er litt mer informasjon om pelsdyroppdrett, fra Dyrevernalliansen i Norge.

Fjern giften fra barneproduktene!

2010-12-01T08:00:00.002+01:00

Luke nummer 1 i denne julekalenderen skal handle om retten til å være trygg på barna våre ikke får i seg giftige og farlige stoffer via mat, flasker og smokker.

Konkret betyr dette, i luke 1, følgende krav:
Vi må i større grad tørre å utfordre EU for å sikre at produkter rettet mot små barn er trygge. Dessuten må Mattilsynet bli tøffere.

For en knapp uke siden, var planen å kreve to konkrete forbud:
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i tåteflasker og smokker
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i lokkene på barnematen

De siste dagene har det imidlertid skjedd gjennombrudd på gjennombrudd, og det ser ut til at kravene om forbud og utfasing vil bli oppfylt om ikke veldig lenge. Det er bra. Jeg syns likevel det er verdt å spørre om det virkelig er nødvendig at det skal ta så lang tid å få slått fast at føre vár-prinsippet må gjelde når hensikten er å beskytte de aller minste? Dessuten er jeg ikke hundre prosent trygg på at alt vil ordne seg ennå (se under).

Litt bakgrunn:

Forbrukerrådet, småbarnsforeldre, Grønn Hverdag, Nei til EU m.fl. har lenge engasjert seg for å få fjernet Bisfenol A/BPA fra babyproduktene. De har blitt møtt med sterk motstand, men denne motstanden er sterkt svekket nå. Ikke rart at mange har engasjert seg. BPA kan nemlig i verste fall føre til hormonforstyrrelser, kreft og problemer med immunforsvaret, og er særlig risikabelt for de aller minste.

EU-landet Danmark valgte derfor for en tid tilbake å utfordre EU-domstolen i spørsmålet om bruk av BPA i produkter rettet mot barn 0-3 år. De innførte rett og slett et forbud for å være på den sikre siden. Dermed lå danskene an til å måtte møte i retten, inntil EU-kommisjonen på fredag bestemte seg for å følge deres eksempel, riktignok bare når det gjelder tåteflasker.

Mattilsynet her hjemme har nølt lenge, men fikk fart på seg etter at EU-kommisjonen gjorde sitt vedtak nylig. De kunne godt ha sett til Danmark og brukt føre vár-prinsippet. Danmarks forbud har dessuten ikke bare satt fart i EU-kommisjonen, men også i produsenter av barnemat. I løpet av høsten har Hipp og Nestlé lovet å slutte å bruke BPA i skrukorkene. Hvorfor vil ikke Mattilsynet like gjerne forby bruken av BPA i skrukorker også? Jeg er nemlig ikke hundre prosent trygg på at alle produsenter av barnemat vil slutte å bruke skrukorker med BPA.

Konklusjonen blir derfor: Mattilsynet bør utvide forbudet mot bruk av BPA og de bør være raskere på banen i slike spørsmål i framtida.

Det var luke 1, følg med for ny luke i morgen.

Til leserne av bloggen: Det fins garantert en hel del andre stoffer som har usikker effekt på barn. Har du forslag til hva jeg bør se nærmere på?

En annerledes julekalender

2010-11-30T10:12:00.005+01:00

Med lesernes og facebookvenners hjelp, har jeg ambisjoner om å ta opp en ny forbrukersak hver dag fram til julaften. Jula er definitivt forbrukets høytid. Da passer det å ta opp viktige sider ved dette forbruket i spennet fra etikk, miljø, helse og dyrevelferd, til hvilke rettigheter vi bør ha som forbrukere.

Jeg ønsker ikke å rette en moralsk pekefinger mot folket, men å ta folks ønske om å være bevisste forbrukere på alvor.

Det mangeårige kravet om å få slutt på at barn brukes som arbeidskraft for at vi i rike vesten skal få billige produkter, er et bevis på at mange bryr seg om hvordan produktene blir til. Opprøret mot å holde ville dyr innesperret i små bur for at rikfolk skal få pels å pynte seg med, er et annet. Som småbarnsmor er jeg blitt mer og mer opptatt av hva maten babyen min får å spise, inneholder. Og hva gjemmer seg egentlig bak betegnelsen BPA, som fins i mange smokker, tåteflasker og lokk til barnematen?

Da jeg var yngre, var jeg ekstremt opptatt av reklame for slankemidler og kosmetisk kirurgi. Vi var mange jenter som sleit med forholdet til egen kropp, og opplevde at det var et massivt press for å bli tynn, helst med store pupper i tillegg. Det presset er ikke akkurat blitt mindre med åra. Som ganske nyvalgt stortingsrepresentant, var jeg medforslagsstiller for et forslag om å forby reklame for kosmetisk kirurgi, som den gangen florerte på T-banestasjoner og i mediene. Jeg tok også opp hvordan slankepilleprodusenter lurer folk til å tro at de kan miste kilovis på kort tid hvis de bare kjøper deres piller. Vi kom et stykke på vei, men nå ser det ut til at markedet igjen har eksplodert. Jeg har fått innspill på bloggen om å ta opp dette som tema, og det skal jeg gjøre.

På facebook har jeg bedt om råd i forbindelse med at jeg skulle hyre et renholdsfirma til å ta flyttevaska, siden vi ikke klarer å ordne dette sjøl midt i julestri og innspurt på Stortinget. Men: Jeg ønsker ikke å bidra til svart arbeid, utnytting av arbeiderne eller annet snusk. Å være en bevisst forbruker, er krevende. For krevende. Jeg kommer tilbake til dette også.

Kom gjerne med forslag gjennom desember, så skal jeg vurdere å ta saken.

Men NB! Jeg anser det ikke som forbrukerpolitikk å sørge for en god skole, trygg skolevei eller en god eldreomsorg. I slike sakr er vi ikke forbrukere, men innbyggere, med rettigheter og plikter. Da bør vi kunne kreve mer, men da må vi også bidra selv.

Forbrukersak? Kom med den!

2010-11-26T13:51:00.005+01:00

Foto: Torben Andreasen

Photo@barebra.net

Jeg lurer på om du har en forbrukersak du syns SV skal ta tak i?

Pelsdyrsaken og kampen mot barnearbeid er saker som viser at mange bryr seg - heldigvis.

Hva er du opptatt av? Giftstoffer i barnas tåteflasker? Tilsetningsstoffer i maten? Rettigheter i forbindelse med boligkjøp? Reklamer som lover noe de umulig kan holde? At klærne skal være produsert på forsvarlig måte for både mennesker, dyr og miljø?

Kom med det! Jeg er interessert.

P.S I dag har vi lagt fram en stortingsmelding om likelønn. Nå begynner arbeidet.

Tar fra fattige damer, gir til rike menn

2010-11-25T11:58:00.002+01:00

I dag markerer vi FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner. Samme dag deltar jeg i Stortingets finansdebatt, hvor vi diskuterer statsbudsjettet. Spesielt på denne dagen er det ekstra ille å tenke på at Høyre og Fremskrittspartiet har lagt fram forslag til statsbudsjett, som tar penger fra noen av verdens mest utsatte og fattige damer for å gi til noen av verdens rikeste menn.

I Nicaragua bidrar Norge til å gi juridisk og psykologisk støtte, inkludert krisesentertilbud, til 9.400 kvinner. Denne støtten forsvinner i Høyres forslag til statsbudsjett.

Høyre og Frp foreslår å fjerne formueskatten, som betales mest av menn. Mens Høyre «nøyer seg med» å gi 60000 i skattelette til de som tjener over tre millioner, vil Frp gi 113.000 kroner til disse gruppene. Samtidig vil de kutte drastiske i bistand, som i stor grad går til fattige og utsatte kvinner.

I 2009 brukte Regjeringen 5,3 milliarder kroner på kvinnerettet bistand, eller 29 % av bistandsbudsjettet. Denne delen har økt med SVs Erik Solheim som Utviklingsminister. Uten denne bistanden vil mange kvinner og jenter ikke få utdanning. Mange vil dø, pådra seg ostetrisk fistula (alvorlige underlivsskader), eller andre varige skader i forbindelse med graviditet og fødsel på grunn av manglende tilgang på kvalifisert fødselshjelp. Mange vil miste tilgang på mikrosparing og lån, oppleve bortfall av yrkesrettet opplæring, politisk skolering. Og mange vil utsettes for voldtekt og annen kjønnsbasert vold, kvinnelig omskjæring eller menneskehandel. Eller de vil ikke få hjelp og oppfølging etter slike overgrep.

Likevel ønsker Frp å kutte budsjettet med 8 milliarder kroner, altså en fjerdedel av bistandsbudsjettet. Og likevel ønsker Høyre å kutte all støtte til Latin-Amerika, hvor Regjeringen har fokusert på å støtte opp om demokratiutvikling, menneskerettigheter, likestilling og urfolk.

Jeg har også gitt et intervju til ANB om denne saken.

Mørkt i husan med Høyre

2010-11-23T16:26:00.007+01:00

Høyres Ivar Kristiansen (Nordland). Foto: Kjetil Ree.

Jeg har vært i en mengde debatter med Høyre om framtida for Nord-Norge og behovet for "lys i husan". Vel, det blir ikke mye lyst i husan etter at Høyre er ferdige med sparekniven, såpass kan jeg røpe.

I sitt alternative statsbudsjett tar Høyre milliardbeløp fra distriktene og gir til rikfolk og økt oljeutvinning. Det er rett og slett ganske rystende lesning. Såpass rystende at vi må spørre hvordan høyrepolitikere i distriktsfylkene kan stå oppreist når Høyre nasjonalt går til angrep på deres egne valgkretser.

Høyre kutter:
• 1,52 milliarder kroner til næringsutvikling i distriktene gjennom Fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Hele denne satsingen fjernes i Høyres budsjett.
Et slikt kutt vil spesielt ramme næringsutvikling i noen regioner: De nordnorske fylkene mister 587 millioner kroner til næringsutvikling. Trøndelagsfylkene mister 200 millioner kroner, Innlandsfylkene mister 162 millioner kroner, de to fylkene på Nord-vestlandet mister 235 millioner kroner.
• Høyre tar også 200 millioner kroner fra den nasjonale satsingen på innovasjon for å gi til ”petroleumskompetanse” for å fremme oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Høyre vil gjøre landsdelen mer oljeavhengige på bekostning av andre næringer, for eksempel reiseliv, fiskeri, grønn industri, kulturnæringer og småbedrifter.
• Høyre reduserer rammetilskuddet til fylkeskommunene med 500 millioner kroner: Det vil effektivt frata fylkene siste rest av muligheter til å drive aktiv næringspolitikk for å skape nye jobber og bedrifter.

Til sammen kutter Høyre 2, 2 milliarder kroner til regional utvikling av nye næringer og arbeidsplasser i distriktene.

Men Høyre nøyer seg ikke med disse kuttene. Partiet vil også:
• Halvere statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester i distriktene
(- 200 millioner kroner). Dette vil svekke Postens tilbud i distriktene, og gjøre distriktene mindre attraktive.
• Redusere støtten til landbruket med 1,7 milliarder kroner. Høyres kutt til landbruket vil åpenbart ramme distriktslandbruket aller mest.
• Fjerne støtten til utviklingsfond for landbruket med 220 millioner kroner som anvendes til bygdeutvikling.

Regional næringsutvikling:
Høyre kutter 200 millioner kr av en total pott på 502 millioner. Pengene går til å få fart på næringsutvikling i regioner og distrikter, blant annet:
• Innovasjon Norge. Regionale næringsklynger (Arena og NCE - Norwegian centres of expertise).

• SIVA: utvikling av næringsinkubatorer og næringshager. Posten bidrar til å finansiere mer enn 40 næringshager.

• Kvinneretta næringsutvikling, kultur og reiseliv mv.
• Nordområdetiltak (50 mill kr) spesielt retta mot nyskaping, forsking og reiselivsutvikling
• Verdiskaping i naturområder
• Merkur, støtteprogrammet for nærbutikker i distriktene
• Bolyst som går til en rekke distriktskommuner
• Prøveprosjekter med gassferjer i nord
• Interreg – dvs. samarbeid mellom regioner i Norge og andre nordiske og EU-land om regional utvikling. Spleiselag som også utnytter EU-tilskudd for å få fart på næringsutvikling mellom regioner i naboland.

Høyre viser dermed svært tydelig hvilke interesser de vil ivareta: Lokalsamfunn i distriktene skal betale for Høyres store skattelettelser. Høyre står for sentralisering og olje, på bekostning av etablert næringsvirksomhet, natur og miljø. Dette må de svare for i finansdebatten på torsdag.

Unge uføre

2010-11-22T12:19:00.004+01:00

Til debattantene på bloggen min og andre interesserte:

Oppslaget i Dagsrevyen i går viste hvorfor det er uakseptabelt å kutte i trygden til unge uføre. SV vil stå beinhardt på at fellesskapet ikke skal ta fra de som har minst penger, men heller la de rikeste bidra, bl.a. gjennom formueskatten.

For øvrig noen interessante fakta om formueskatten:

- Antall som betaler formueskatt er omtrent halvert siden vi tok over regjeringsmakta (fra 1.253.000 til 653.100)
- Samtidig har innbetalt formueskatt økt (fra ti til tretten milliarder)
- Mens folk flest betaler mindre skatt, er snittskatten per betalende (de rikeste) mer enn doblet, fra 16.500 kroner til 37.500 i regjeringsperioden.

2/3 av formueskatten betales av de ti prosent rikeste i Norge.

Å fjerne formuesskatten vil for de som tjener over 3 mill kroner i året, bety en gjennomsnittlig skattelette på 670.000 kroner.

Frp vil fjerne hele formueskatten og hevder at 13 mrd kroner, som formueskatten utgjør, bare er en bagatellmessig sum. Men 13 mrd utgjør mer enn hele justis - og politibudsjettet til sammen, drift av 13-14 000 sykehjemsplasser i et helt år eller nesten hele barnetrygden. Dette er med andre ord ikke en bagatellmessig sum, men en betydelig sum. Dessuten er det rettferdig at de som har mest bidrar mest, og det er bra for samfunnet at ikke forskjellene mellom folk setter fart.

Rikfolk først

2010-11-18T15:27:00.004+01:00

Høyre kutter i bistand til verdens fattige for å få råd til skattelettene til verdens aller rikeste. Det syns jeg er dypt urettferdig.

I dag la Høyre fram sitt alternative budsjettforslag. Der kan vi lese at de starter på løftet de har gitt velgerne om å kutte vekk formuesskatten. Det vil f.eks. bety at milliardærer som Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen ville slippe å betale en krone i skatt. I den andre enden kutter Høyre vekk all bistand til Latin-Amerika, hvor Norge særlig har satset på å bidra til å styrke demokrati, menneskerettigheter, likestilling og urfolks rettigheter. F.eks. ga vi hjelp og beskyttelse til 9 400 kvinner i Nicaragua som var utsatt for vold og overgrep. Høyre kaller dette "målretting av bistanden", men det handler i virkeligheten om å ta fra folk som virkelig trenger vår solidaritet og gi til dem som absolutt klarer seg på egen hånd.

Dessuten forteller de nok en gang den samme visa om "uføreeksplosjonen" i Norge. De hevder at det har vært en kjempeøkning i antallet uføre mellom 18 og 24 år. Men: Totalt siden 2001 har det vært en økning av antallet unge uføre under 30 år på 94 personer! Det er tross alt ikke enormt. I SV mistenker vi Høyre for bevisst å svartmale situasjonen for å kunne skape oppslutning om kutt i uføretrygden seinere. Der skal de møte kamp, på samme måte som når de prioriterer de aller, aller rikeste i verden på bekostning av de som virkelig har behov for vår støtte.

Høyre kutter forøvrig også vekk gratis frukt og grønt til skoleelever, øker barnehageprisene med 2200 kroner i året og matmomsen setter de opp med 1 prosent.

Tårnfrid

2010-11-17T20:44:00.003+01:00

Å være finanspolitisk talsperson midt i avslutninga på budsjettarbeidet, småbarnsmor for en baby på knappe elleve mnd som skal innkjøres i barnehagen og i flytteprosess (visning og salg), kan være tøft nok hver for seg. Sammen er det ganske mye. Når hele familien attpåtil blir syke - samtidig - og budsjettforhandlingene ikke kan vente, da melder tårnfridfaktoren seg for alvor. Ikke så rart at det sønnen min etterlikner aller mest om dagen, er prating i mobilen. Alt skal til øret: Fjernkontrollen, tannbørsten, smokken og strømpebuksa. Hva som helst blir en mobiltelefon man kan bable i, akkurat som mor. Man trenger med andre ord ikke speil for å se seg sjøl når man har en baby som gladelig viser deg ditt sanne jeg.

Denne lille personlige innledninga er egentlig bare ment å forklare hvorfor jeg ikke har vært på bloggen på en stund. Jeg har enten ligget rett ut, vært i budsjettforhandlinger, rast til og fra barnehagen eller - og aller mest - snakka i mobiltelefonen. Derfor har jeg heller ikke fått kommentert noe særlig på Frps alternative budsjettforslag, som ble lagt fram i går, annet enn denne pressemeldinga.

Jeg kan uansett være veldig fornøyd med at til tross for at det til tider har toppa seg, så har vi fått i land et budsjettopplegg som bl.a. innebærer (i tillegg til det foreslåtte budsjettopplegget) 15 mill ekstra til krisesentrene, 50 mill til eldreomsorgen, 1 milliard mer til kommunene (i år), mer til fattiges organisasjoner (inkl sosialt entreprenørskap), friluftsliv, servicehunder, "Ferie for alle" (Røde Kors), konfliktråd, folkehøyskoler, Dyrevernalliansen med masse mer.

I morgen legger Høyre fram sitt alternative budsjettforslag. Skattelette til de rikeste er et stikkord. Fortsettelse følger (håper jeg).

Fin fredag

2010-11-07T16:13:00.009+01:00

Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren

Hadde en veldig fin fredag: Først besøk på Horten vgs, hvor elever fra media og idrett tok opp temaer de var opptatt av. Jeg innleda med å snakke litt om det som engasjerer meg mest: Trygg oppvekst for barn, rettferdig fordeling, likestilling og kamp mot vold og overgrep. Vi endte i heftige diskusjoner om bl.a. dødsstraff. Veldig mange engasjerte ungdommer, ble inspirert og glad!

Så samling med elever fra Tønsberg som skal delta i Barnas Spørretime på Stortinget 19. november. Veldig flotte barn/ungdommer som kommer til å gjøre suksess! Spørretimen skal bl.a. handle om barns deltakelse og medvirkning, og de hadde mange ideer om hva de vil spørre statsrådene om. Gleder meg!

Vær ærlig, Helge Lund!, del 2

2010-11-02T15:27:00.004+01:00

Nærmere 6000 lesere har vært innom blogposten min om Statoil-direktør Helge Lunds besøk i Vesterålen, ”Vær ærlig, Helge Lund!”

Takk til VG Nett som la meg ut som dagens anbefalte blogg, og dermed bidro sterkt til den økte trafikken på bloggen min denne dagen! Fra mange lesere har jeg fått gode reaksjoner og kommentarer. Jeg har dessverre ikke tid til å svare alle, men jeg forsøker å kommentere noen av dem i dette utdypende innlegget.

”Det er farlig å kjøre bil, men nesten alle gjør det” skriver en, en annen sammenligner risiko med å ta fly. En tredje som har banalisert risikoen ved oljeutvinning, er Statoil-direktør Helge Lund som nylig besøkte Vesterålen: ”Det kan være farlig å sykle selv om man har på seg sykkelhjelm. De fleste av oss sykler for det”, sa han om risiko ved oljeboring. Hadde en syklist vært til fare for næringsgrunnlaget for hundrevis, og noen ganger også tusenvis av andre mennesker i mange år framover, så hadde sykling med stor sannsynlighet vært forbudt.

Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er mer sårbar enn de fleste andre steder langt norskekysten. Her snakker vi også om et av de store gyteområdene langs kysten vår.

Selv om vi ikke kan sammenligne BP i Mexicogulfen med Statoil, så må vi ikke være blinde for at utslipp og uhell også skjer på norsk sokkel. Ingen har noensinne noen garanti for at et stort utslipp, en blow out, kan skje, og da må vi ikke tillate slik risiko i de mest sårbare områdene. Hadde en av disse, for eksempel utslippet fra Statfjord A, skjedd utenfor Lofoten og Vesterålen, ville olja nådd land, med de konsekvensene det har for fugl, natur og mennesker som både lever i og av naturen.

En av leserne peker på føre var-prinsippet. Mange trenger tydeligvis å minnes på dette i oljedebatten. Dette prinsippet er nedfelt i internasjonale miljøbestemmelser, og må også gjelde forvaltning av sårbare områder som Lofoten og Vesterålen.

Oljebransjen og oljetilhengere lover med jevne mellomrom nye arbeidsplasser utenfor Lofoten. Statoil-direktør Helge Lunds siste bud da han besøkte Vesterålen, var 2000 arbeidsplasser. Flere av kommentarene på bloggen min viser at de ikke stoler på Helge Lunds fagre løfter. Blant dem som advarer mot slike løfter, er finnmarkinger, som selv ble lovet lokale arbeidsplasser og ringvirkninger av Goliat-utbyggingen.

Norges økonomi er i dag avhengig av oljeindustrien. Dette er nettopp et argument for at vi må starte en styrt omstilling av industrien og økonomien vår. Olja tar slutt, uansett om vi ønsker det eller ikke, og da må vi ha noe annet å leve av. Skal vi bore på den smale og sårbare kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen, blir mye av fokus fra folk og forskning brukt på denne blindgata, i stedet for å bruke dette på langsiktige og varige næringer.

Så, når en skriver: ”Hva er dette for noe? Er du i mot alt og alle? Litt positivitet, litt fremtidsrettet optimisme, det hadde du kledd bedre”, er svaret: Jeg er for et oljefritt Lofoten og Vesterålen, for en levende natur og bærekraftige næringer også for de som kommer etter oss. Jeg vil heller at vi satser på nye og eksisterende langsiktige næringer, heller å risikere å spenne beina under dem i iveren etter kortsiktig gevinst.

Nytt prinsipprogram i SV

2010-10-28T11:47:00.002+02:00

SV skal få nytt prinsipprogram på landsmøtet til våren.

Kortversjonen av det nye forslaget er som følger:

Dette er et fundamentalt grønt program, der miljøperspektivet gjennomsyrer alle områder i samfunnet.
Programmet er et oppgjør med klasseskiller. Forskningen har nå dokumentert det SV lenge har sagt. Samfunn med stor ulikhet er dårligere samfunn å leve i. SVs viktigste oppgave i norsk politikk er å sørge for at Norge forblir et samfunn med små forskjeller mellom folk.
Dette er et program for en frihetlig sosialisme. For frihetlige sosialister er personvern, religionsfrihet og ytringsfrihet like viktig som kampen for en universell velferdsstat.

Se SVs parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, sin blogg for mer info.

God lesning.

Vær ærlig, Helge Lund

2010-10-28T11:25:00.007+02:00

Statoil-sjef Helge Lund besøker Lofoten og Vesterålen i dag. Han bør være ærlig overfor nordlendingene.

Forrige gang Lund skulle nordover, var rett etter at boreriggen Deepwater Horizon sank i Mexicogulfen og forårsaket tidenes største oljekatastrofe. Statoil-sjefen avlyste da besøket sitt på grunn av ”frykt for feil fokus”.

”Nå bryter han tausheten”, skriver VG i dag: ”Konsernsjefen er nå i Vesterålen og Lofoten for å overtale befolkningen, politikere og lokal næring om at oljeutvinning i området er det rette". Lokkemiddelet? 2000 arbeidsplasser.

Når Helge Lund lover bort arbeidsplasser, vil jeg gjerne utfordre ham på et par punkter:

1. Kan han garantere at en oljekatastrofe lignende det i Mexicogulfen ikke vil hende i Lofoten?
2. Tør han være ærlig om risiko og begrensninger i beredskap i møte med befolkningen i nord?

Neste år skal Stortinget avgjøre om områdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal få fortsette å være oljefrie. Da skal Forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten oppdateres. Dette er en stor og viktig politisk sak, og faginstanser har sendt fra seg tjukke rapporter med kunnskap om områdene. Rapportene viser at risikoen for at et stort utslipp skal skje, er liten. Men skulle det skje, vil konsekvensene være enorme. Mexico-gulfen viste verden hvor sårbare vi er mot det uforutsette, og at selv det utrolige kan skje. Også der underkjente oljebransjen og politikere hvilken risiko oljeutvinning kan føre med seg.

Til og med et mye mindre utslipp utenfor Lofoten og Vesterålen vil skade dagens næringer i lang, lang tid framover, og hindre nye, fornybare og langsiktige næringer i å etablere seg.

Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er langt nærmere kysten enn der Statoil har boret i 40 år. Naturen er mer sårbar, og en viktig gyteplass for torsken. Reiselivet er sterkt og voksende og de sier et stadig kreftigere nei til oljeboring. Deres virksomhet avhenger av naturen og fiskeriene.

Medienes fokus på Mexico-gulfen er selvsagt mindre nå. Men Helge Lund har ikke lov til å glemme det som har skjedd. Han har et soleklart ansvar for å snakke ærlig om risiko. Han vet at han ikke kan garantere at en ulykke ikke vil skje. Og han vet at det ikke fins den oljevernberedskap i verden som kan redde oss hvis ulykken skulle være ute. Tør du legge like stor vekt på det som på arbeidsplasser, Helge Lund?

I Hagens hode

2010-10-25T19:40:00.003+02:00

Dagsnytt 18: Carl I. Hagen har gitt ut bok og fikk snakke lenge om sine visjoner for Norge. Det ga forsåvidt mange anledninger til å blogge, bl.a. kunne jeg ha kommentert hvordan Hagen (nok en gang) avblåser klimaproblemet, og at han (nok en gang) tar til orde for å daske barn som et ledd i oppdragelsen - i samme åndedrag som han refser innvandrerforeldre for å bedrive omsorgssvikt når de ikke snakker norsk hjemme med barna.

Jeg skal imidlertid nøye meg med å kommentere uttalelsene hans om sosial dumping. Hagen brukte i intervjuet mye tid på å beskrive hvor ille det er at vi ikke kan importere underbetalt arbeidskraft i et par uker, for deretter å sende dem ut igjen. Han irriterer seg over at det kalles "sosial dumping" når polakker og litauere jobber for mye lavere lønn enn norske arbeidstakere, fordi dette tross alt er et lønnsnivå som er bedre enn hva de er vant til i hjemlandet. Hagen er på en måte befriende ærlig. Det er få av hans kolleger fra høyrepartiene som ville sagt så direkte hvorfor de gikk imot regjeringas tiltak mot sosial dumping da vi stemte over dette i Stortinget. De nøyde seg med å uttale at tiltakene "hindrer konkurranse på lønn", men de ville ikke si hvem det er som må tåle å gå ned i lønn, eller at det er ok at arbeidsinnvandrere må jobbe for luselønn.

Faktum er at med H/Frp skal folk i utsatte bransjer, ofte med lav lønn fra før, måtte gå ytterligere ned i lønn for å kunne konkurrere med arbeidsinnvandrere. Bygg og anlegg, renhold, hotell og restaurant - her er det mange utsatte bransjer. På toppen av dette skal disse arbeidstakerne måtte tåle mer bruk av midlertidige stillinger, og normalarbeidsdagen skal avvikles. I Hagens hode er det helt logisk at arbeidsinnvandrerne skal kunne utnyttes av grådige arbeidsgivere som bare kan sparke dem ut når det ikke er bruk for dem lenger. Dette minner faktisk ganske mye om situasjonen i endel oljerike arabiske land, land man skulle tro Hagen ville kvie seg for å bli sammenlikna med.

Noen mener det ikke er forskjell på partiene. Jeg mener det er veldig stor forskjell. Ikke minst når det gjelder debatten om rettigheter i arbeidslivet, grunnleggende trygghet og hva som gir mennesker valgfrihet i det virkelige livet.

Vi får som regel reine ord for penga når Hagen snakker. Derfor er det verdt å gi den mannen en mikrofon.

Fedmedebatten

2010-10-15T16:53:00.010+02:00

Fedmedebatten raser videre. Kari Jaquessons brannfakkel om feite som late, har fått fram reine mørkemannsholdninger mot overvektige. La oss kalle det vektisme.

Det antydes innimellom at syke arbeidstakere skulker og at uføre egentlig snylter på staten. Men det blir stort sett med antydningene, fordi de fleste ser at det ikke er pent å sparke folk som ligger nede. Sterkt overvektige mennesker, derimot, de er det bare å tuppe til. Vellykka, slanke og veltrente mennesker står nærmest i kø, uten tanke på at det å være sterkt overvektig faktisk for de fleste er en stor belastning. Stor nok til at de fleste ville ha gjort noe med det om det bare var så enkelt som de tynne vil ha det til. I tillegg til generelt nedlatende holdninger - skjulte og åpenlyse, er følgesykdommer vanlig og mange har vondt for å bevege seg.

Noen, som Kristian Fjellanger, SVs eminente valgkampsekretær og forfatter av boka Feit, mittt lkiv som tjukkas, har klart å gjøre noe med det. Fra å være sterkt overvektig, klarte han å slanke seg til normal størrelse (hva nå det måtte være). Forskjellen på ham og endel andre som har deltatt i debatten, er imidlertid at han åpent sier at dette klarte han, men det er ikke sikkert alle kan klare det. Dessuten, legger han til: "Jeg vet ikke helt om jeg vant over fedmen eller tapte mot skjønnhetstyranniet". Prisen han betaler er at han tenker trening, sunnhet og mat i større grad enn han egentlig kanskje har godt av. Kristian er befriende fri for fordommer og nedlatenhet overfor mennesker som ikke passer inn i det strenge kravet til vellykkethet og skjønnhet i vårt moderne Norge. I sterk kontrast til andre som har kastet seg på denne debatten, f.eks. Elin Ørjasæter i e24.

Under overskriften "Krenk meg, Kari Jaquesson", viser hun en total mangel på innsikt i hva dette handler. "Jo mer sånne som Kari Jaquesson plager oss, jevnt og trutt, jo større er sjansen for at vi unngår følgesykdommer (...). Det er ikke bare viktig for den enkelte å unngå fedme, det er også viktig for folkehelsa og nasjonaløkonomien", skriver Ørjasæter. Vel, jeg er finanspolitiker og opptatt av nasjonaløkonomien, men jeg vil sterkt fraråde at mobbing og krenkelser skal brukes som strategi mot overvektsproblemer i befolkninga. Heller et litt overvektig folk enn en kald nasjon uten innlevelse i folks liv.

Jo mer moralistisk samfunnet blir, jo verre blir det å være overvektig. Men det betyr ikke at folk slutter å være det. Det er nemlig et mangfold av årsaker til overvekt, årsaker som fortjener en større grad av ydmykhet fra debattantene. Vi vet at mange sliter med spiseforstyrrelser, psykiske problemer, tidligere krenkelser osv. Andre ønsker ikke å være endel av samfunnets konforme krav til vellykkethet, mens andre igjen innrømmer åpent at de er late eller veldig glade i mat. Uansett: Man skal være ytterst forsiktig med å fordømme andre for forhold man ikke aner noen ting om. Dessuten er det et sosialt perspektiv her: Overvekt rammer ikke blindt, det er også en klassemessig side ved dette.

Jeg mener selvsagt ikke at vi skal overse at manglende fysisk aktivitet og overforbruk av usunn mat skaper problemer for folkehelsa. Men jeg mener at vi har et ansvar for hvordan vi tar tak i problemet. Moralisme og privatisering av problemene, fører ikke fram. Det burde også lederen for helsekomiteen vite, for dette har vi forskningsmessig belegg for. Det er verken sånn at folk kan piskes til å ta ansvar eller at folk flest, som Ørjasæter påstår, gjør kyniske lønnsomhetsberegninger som får dem til å spise seg til diabetes 2 fordi velferdsstaten uansett betaler "gildet" med piller og operasjoner. Det som hjelper mot overvektsproblemer, er om vi tar politiske grep som organiserer samfunnet på en måte som forebygger overvekt, samtidig som vi slutter å være så fordømt moralistiske.

Debatten, slik dn har vært ført til nå, har bare som resultat at de tynne føler seg enda mer ovenpå, mens de tjukke føler seg enda mer som tapere. Imens kan Kari Jaquesson og andre slankeprofittører le hele veien til banken.

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med min gode venn og ekspert på spiseforstyrrelser, Runi Børresen, som jeg har enorm respekt for.

KrFs hykleri II

2010-10-14T16:20:00.005+02:00

Klart jeg skal delta i debatten! Men i går hadde jeg møter og debatter fra morra til kveld og i dag har jeg ikke hatt mulighet før nå.

De negative kommentarene om kvinners umoral, er betegnende. Det er typisk for mange abortmotstandere å ha et moralistisk og foraktelig syn på kvinner som "ikke opptrer ansvarlig". Ofte blir de mer provoserte over kvinner enn over menn, selv om menn aldri i samme grad trenger å ta ansvar for konsekvensene. "Straffen" for uansvarlighet skal være å bære fram et barn. Stakkars barn, sier jeg. Før i tida, før abortloven i 1978 ga kvinner frihet, på linje med menn, ble slike barn ofte sett ned på - ganske særlig av de samme menneskene som var mest mot abort. Også kvinner som hadde vært utsatt for press, tvang eller regelrett voldtekt, ble ofte sett på som løsaktige, de kunne i grunnen skylde seg selv. Slik er det den dag i dag i en rekke land i verden. Jeg vil hevde at dette er mer regelen enn unntaket.

Det er veldig interessant å lese norsk kvinnesakshistorie, hva kvinner måtte finne seg i og hvor tøft det var å kjempe for retten til å bestemme over sin egen kropp. Det er også interessant å se at de som tradisjonelt har vært mot abort, også har vært negative til seksualundervisning og tilgang til prevensjon, særlig for ungdom. Paven er et godt eksempel fra nåtidas virkelighet.

I alle samfunn hvor abort er forbudt eller strengt regulert, er resultatet både at kvinner (de som har råd) enten reiser utenlands for å utføre aborten, eller at de utfører illegale og ofte farlige aborter. Omfanget av personlige tragedier med spebarnsdrap og selvmord er ofte stort, det samme er antallet uønskede barn. I boka "Kvinners helse på spill" av Berit Austveg, forteller forfatteren om da Romanias abortlov ble strammet kraftig inn under Ceausescu i 1966. Først økte fruktbarheten noe, deretter sank den igjen. Det dramatiske utslaget av politikken var imidlertid at den graviditetsrelaterte dødeligheten økte voldsomt. Mødredødelighetsratioen steg fra 20 per 100 000 levende fødte i 1965 til det femdobbelte (altså 100) i 1974, og til 150 per 100 000 i 1983. Da diktatoren ble styrtet, ble abortloven endret og resultatet var et voldsomt fall i denne dødeligheten.

Å late som at forbud mot abort, som KrF ønsker, ikke vil føre til at "strikkepinnene" kommer tilbake for de fattige, mens de rike vil oppsøke leger i andre land, er reinspikka fornektelse. Det går ikke an å forhindre abort, men det går an å forhindre uønskede graviditeter. Det er her vi må sette inn støtet - med tilgang til prevensjon, god seksualundervisning og rådgivning.

Noen reagerer på at jeg kaller KrF for hyklere. De tar jeg med knusende ro. KrFs hykleri beskrives enkelt slik: De sier de er opptatt av kvinners ve og vel, samtidig som de frykter det skal bli for enkelt å ta abort. Dette går ikke i hop. Er man opptatt av kvinners ve og vel, MÅ man gjøre det enklere, tryggere og mindre belastende å ta abort! Veldig mange syns det er tøft nok som det er å avbryte et svangerskap, det er ingen grunn til å gjøre dette mer belastende for dem. Selv de som ikke syns abortinngrepet er noen stor belastning, tror jeg ikke du vil finne mange som vil "bruke abort som prevensjonsmiddel", som noen hevder. Jeg har tiltro til at kvinner flest opptrer ansvarlig. Men det fins mange grunner til at kvinner blir gravide uten å ville det, ofte skyldes det like mye uansvarlige menn. Hva med å utfordre dem?

Til slutt: KrF vil ha "obligatorisk rådgivning" for de som ønsker å ta abort. Hvorfor skal kvinner måtte finne seg i slikt? En venninne av meg ble en gang gravid da hun var ganske ung. Det eneste rådgivningstilbudet som fantes, var Alternativ Til Abort i Norge (nå heter dette Amathea og har forandret seg en del, heldigvis). Hun fortalte meg hvor ille det var da hun kom inn i et lokale med bilder av nyfødte på alle kanter. "Takk for at jeg fikk leve", sto det på flere av bildene. Er det slik rådgivning vi vil ha? Jeg husker at KrF den gangen var sterke støttespillere.

(Til Vampus: Du er vel klar over at store deler av helsevesenet "alltid" har vært privat, med driftsavtaler med det offentlige. SV har aldri ment at vi ikke skal bruke fastlegene, private spesialister i gynekologi, psykologi, tannleger e.l. Derimot bør vi diskutere, som psykologene gjør, om ikke større deler av helsevesenet bør bli en del av det offentlige tilbudet. Antar du er dundrende uenig).

Hykleriet i KrF

2010-10-12T12:37:00.005+02:00

Regjeringa vil gjøre det enklere og tryggere for kvinner å ta abort. Fram til i dag har kvinner måttet reise til sykehus for å få abortpiller. Et to-årig prøveprosjekt skal gi gynekologer utenfor sykehus rett til å gi oss pillen, om vi skulle trenge den. Dermed vil det bli enklere å ta abort for kvinner som bor langt fra sykehus. Det blir også enklere for de som ønsker å bruke en gynekolog de kjenner og føler seg trygg hos, framfor å måtte oppsøke noen de aldri har møtt, i et miljø som kanskje er fremmed - ofte med høygravide kvinner på alle kanter. Skulle tro dette var av det gode, siden det norske folk tross alt har gitt kvinner den fundamentale friheten det er å velge om de vil ha barn. Men nei, her protesteres.

- Det etiske aspektet knyttet til abort blir mer og mer fraværende, sier KrFs helsepolitiske talskvinne, Laila Dåvøy bekymret. Hun frykter at abortpillen havner på apotek, fortere enn svint. Antakelig vil Dåvøy hevde at hun ikke mener å ta omkamp om abortspørsmålet, det er ikke derfor hun protesterer. Hun er bare "bekymret". Men hva er hun bekymret for? At det skal bli for enkelt, for "behagelig" for kvinner å ta abort? Ja, det tror jeg.

Det var i de tider da Anita Apelthun Sæle gikk i gangene her at vi fikk reine ord for penga. Sæle ville antakelig sagt høyt og tydelig at KrF er imot abort, derfor er alt som gjør det enklere å velge abort, av det onde. Sånn er det ikke lenger. KrFerne på Stortinget har skjønt at de har tapt abortsaken, og derfor klynger de seg til et halmstrå: Klarer de ikke å stoppe kvinnene ved lov, skal de hvert fall prøve å gjøre det tøffere for de som likevel vil ta abort. De vil bare ikke si det høyt.

Carl I. Trassalderen

2010-10-07T12:25:00.003+02:00

Ikke lett å være eksformann i et parti som aldri fikk virkelig makt. Carl I Hagen tyr til søte bilder når han skal beskrive SV i sin nye bok. SV-høner, er begrepet han bruker. Uten å bruke altfor mye tid på dette, kan jeg bare nevne kort at sjefshøna, Kristin Halvorsen, ble Norges første kvinnelige finansminister, og at hun
- styrte Norge gjennom den verste krisa siden 1930, med Europas laveste ledighet som resultat
- fikk på plass full barnehagedekning, rett til barnehageplass til rimelig pris - etter mer enn 30 års kamp
- fikk norske soldater ut av Irak og bistanden opp på 1 prosent av BNI
- fikk på plass felles ekteskapslov
- fikk på plass kulturløftet
- fikk gjennom gratis læremidler i vgs

Bare for å nevne noe.

Carl, du er gått sur. Klukk, klukk

Høyresidas urettferdige politikk

2010-10-05T15:24:00.010+02:00

Nå lukter det sagmugg i gangene her, endelig litt politisk action! I går braka vi sammen med høyresida i ideologiske debatter om velferdsstatens framtid, norsk økonomi, finanskrise, likestilling, sosial dumping og valgfrihet. Da var det trontaledebatt, som kalles "opposisjonens debatt". De hadde nok forventa en litt spakere tone fra regjeringspartiene, men fikk kjørt seg på egen politikk for privatisering, skatteletter, kutt i velferd og angrep på likestillingspolitikken. I den forbindelse noterte jeg noen uttalelser fra Erna Solberg og Siv Jensen, som jeg vil dele her på bloggen (jeg har forresten lest alle kommentarene, og besvarer noen av dem indirekte her nå).

Siv Jensen: "Motstand mot markedstenking er motstand mot enkeltmenneskets frie valg".

Snakk om snevert syn på velferdsstaten! Hvis Frp ikke kan se for seg at offentlig sektor kan utarbeide et mangfold av tilbud i tett kontakt med brukere og ansatte, og i samarbeid med ideelle non-øprofit-aktører, så har de ikke rare visjonene! Da forstår jeg hvorfor de er så gira på å sette alt mulig ut på anbud. De klarer rett og slett ikke å styre offentlig sektor på en god nok måte.

Erna Solberg: "Velferdsstaten skal være en trampoline, ikke et sikkerhetsnett. Den skal være mest for den som trenger den mest"

Det er derfor Høyre vil ha mest mulig behovsprøving og unngå at "de som egentlig ikke trenger velferdstilbudet, får unødig mye". I stedet skal folk i større grad betale mer sjøl. Derfor vil de avvikle maksprisen for barnehagene, gratis læremidler i skolen, gratis kjernetid i barnehagene i områder med mange minoriteter, gratis leksehjelp - ja, veldig mye av det som kalles universelle ordninger (at alle får). Fordelen med universelle ordninger framfor behovsprøving, er flere: Du slipper stigmatisering, unødig byråkrati (søknader og beregninger på om du er verdig trengende) og vi sikrer større oppslutning om det spleiselaget velferdsstaten faktisk er. Middelklassen vil fort protestere hvis de opplever at det meste av det velferdsstaten tilbyr bare går til noen andre enn dem selv og at de like gjerne kan bruke skattepengene på å kjøpe seg egne tjenester. I såfall er veien kort til et mer klassedelt samfunn, med mer privatisering og et dårligere offentlig tilbud.

Om budsjettet:
Barnevern, kamp mot frafall, økt likestilling, studieplasser, miljøteknologi, jernbane og kollektivtrafikk er viktige stikkord. I motsetning til de fleste land i Europa, utvider vi velferdstilbudet til innbyggerne.

Jeg er stolt av at vi i Norge har satsa på en stor velferdsstat og et omfordelende skattesystem, som har sikra at vi har relativt små forskjeller mellom folk, også mellom kvinner og menn. Det er ikke oljen i seg selv som har gjort oss til et annerledesland, med Europas laveste ledighet. Den norske modellen, sterkt offentlig eierskap over naturressursene, omfordeling og likestilling -alt dette er utrolig viktig for at vi er der vi er i dag. Kvinners deltakelse i arbeidslivet har hatt ufattelig mye mer å si for norsk økonomi enn all oljen og gassen til sammen. Mer om det i morgen.

På tide med Robin Hood-skatt

2010-09-29T15:02:00.003+02:00

I dag deltar tusenvis av mennesker i en europeisk aksjonsdag mot økonomiske innstramminger i EU grunnet finanskrisen. Et av dagens hovedkrav er innføring av finansskatt.

Finansskatt, også kalt valutaskatt, bankskatt og Tobinskatt – eller Robin Hood-skatt, er en rettferdig skatt fordi man skattlegger finanssektoren, som er tilnærma avgiftsfri i dag. Mens det er moms på handel med alle varer og tjenester, er finanshandel skattefri. Valutaskatt vil også skattlegge de som fra før har mest. Det vil også dempe spekulasjon.

Derfor er jeg glad for at Norge er pådriver internasjonalt for en innføring av finansskatt. På et FN-toppmøte i New York nylig gikk Norge sammen med Frankrike, Spania, Brasil, Belgia og Japan aktivt inn for finansskatter.

Det er etter hvert mange som støtter dette kravet. Under det samme FN-møtet, varslet Frankrikes president Nicolas Sarkozy at han vil ta opp spørsmålet om skatt på finanstransaksjoner når han overtar presidentskapet for G20-landene neste år. Fagbevegelsen, både i Norge og internasjonalt støtter innføring av finansskatt. Det samme gjør finanskriseutvalgets leder Jon M. Hippe. Og Ungarn har allerede vedtatt finansskatt. Forrige uke gikk min kollega på Stortinget, Alf Holmelid, og Nordisk råd inn for en nordisk skatt på finanstransaksjoner, og at de nordiske regjeringer skal ha en felles offensiv for å få en slik skatt innført internasjonalt. Forslaget skal behandles på Nordisk råds sesjon 1. – 4. november på Island. Her blir også alle nordiske statsministere og finansministere osv til stede.

Finansskatt vil nok også møte motstandere, blant Høyrefolk og i finansnæringen. Det viktigste er at skattebyrdene er rettferdig fordelt. Det er et viktig premiss for at vi skal ha en velfungerende velferdsstat.

Uka oppsummert

2010-09-24T10:00:00.001+02:00

Fra komitereisen min med finanskomiteen til London og Paris denne uka, kan jeg oppsummere med følgende:
- finanskrisa preger Europa, og store kutt vil ramme folk flest
- mange er svært misfornøyde med at de som forårsaket krisen i stor grad slipper kutt, mens de som er uskyldige må betale kostnadene
- det er ikke bare i Norge eliten truer med utflagging. I London er dette en stor sak
- flere har fått øynene opp for verdien av likestilling, også for økonomien. OECD (i Paris) ser nå nærmere på dette, og er blitt opptatt av hvordan velferdsordninger og skatteregler kan oppmuntre kvinners deltakelse i arbeidslivet
- sosial rettferdighet og utjamning er fortsatt ikke spesielt anerkjent som viktig for et lands utvikling og velstand, til tross for omfattende dokumentasjon
- kravet om sk. "Robin Hood-skatt", Tobin-skatt eller finansskatt, har fått mer vind i seilene. Norge og Erik Solheim har gjort en kjempejobb i FN for å få fart på dette
- det er streik, som vanlig, i Frankrike - og trafikkaos i London:-)

(Forøvrig er jeg letta over at Oslo SV gikk imot å etablere et kommunalt ordenspoliti! Se tidligere innlegg).

God helg!

Arven etter Thatcher

2010-09-23T10:23:00.006+02:00

Denne uka har jeg besøkt London, sammen med Stortingets finanskomité. Frp-leder Siv Jensen besøkte nylig samme by, og hadde et begeistret møte med sitt store forbilde, tidligere statsminister, Margareth Thatcher. Det er vanskelig å forstå denne beundringen. Arven etter Thatcher er et Storbritannia som sliter med store sosiale ulikheter. Sammenliknet med Norge sliter landet med større barnedødelighet, flere tenåringsgraviditeter og selvmord, mer fattigdom og lavere tillit mellom folk. Er det dette som er Siv Jensens forbilde?

Thatchers politiske prosjekt kan oppsummeres som skattekutt og frihet for de rikeste, velferdskutt og tvang til de fattigste, og sterk nasjonal styring på bekostning av lokale myndigheters velferdstilbud. Slik forandret hun Storbritannia:

Eksplosjon i arbeidsledighet

I Thatchers to første år i regjering økte arbeidsledigheten fra 1 til 3 millioner briter. Dette sliter Storbritannia fremdeles med, med en arbeidsledighet i dag på om lag 10 prosent. Kjernen i Thatchers økonomiske politikk var et enøyd fokus på lav inflasjon, uavhengig av konsekvenser for arbeidsledigheten – såkalt monetarisme, som ga grobunn for arbeidsledigheten. Dette står i skarp kontrast til dagens norske rødgrønne regjering som har lykkes med å holde arbeidsledigheten i Norge lav gjennom finanskrisen, med et nivå under 4 prosent.

Sanering av sosial boligbygging

Mellom 1979 og 1995 ble over 2 millioner kommunale leiligheter solgt, og bare en brøkdel av leilighetene erstattet med nye leiligheter. Køene for å få sosialbolig har vokst voldsomt. I 2009 sto nesten 2 millioner familier som sto i kø for å bli tildelt sosialbolig fordi de ikke har råd til å kjøpe.

Endringen skyldes det såkalte "Right to buy"-programmet; Personer som bodde i kommunale boliger fikk rett til å kjøpe leiligheten, med betydelig statlig subsidier. Programmet var populært blant dem som bodde i leilighetene og hadde råd til å kjøpe, men skapte svært lite hyggelige bomiljøer for dem som ikke hadde råd til å kjøpe, og for dem som siden har forsøkt å komme seg inn på boligmarkedet.

Begrunnelsen for programmet var todelt: Redusere kostnader i kommunene for å begrense det offentlige forbruket mest mulig, og skaffe støtte blant dem som fikk anledning til å kjøpe. "Right to buy"-programmet har skapt langt større sosiale skillelinjer mellom dem som eier og dem som leier. Alle med normal jobb har kjøpt, mens de gjenværende kommunale boligene bebos av svært utsatte grupper.

Knuste fagforeningene

Gjennom sin knallharde linje mot fagforeningene som organiserte kullgruvearbeiderne, ble fagforeningenes makt i Storbritannia sterkt redusert.

Kutt i støtte til unge, arbeidsløse

Thatcher innførte Youth Training Scheme (YTS), et tilbud til 16- og 17-åringer som verken var i jobb eller utdanning. Tilbudet ble kombinert med fjerning av rett til økonomisk støtte. Dette var et tydelig ideologisk valg der man skulle skille mellom verdige og uverdige trengende.

Storstilt skattelette til høytlønte

I 1988-budsjettet ble høyeste skattesats redusert fra 46 til 40 prosent, til stor glede for landets rikeste. Dette ble finansiert gjennom økning i momsen som alle betaler.

Budsjettkutt i offentlig sektor, særlig lokalt

Velferdstilbudet lokalt ble dramatisk redusert gjennom Thatchers år ved makten, jf. omtale av boligpolitikken ovenfor. Det skjedde gjennom kutt i budsjettene og nasjonale pålegg som begrenset handlefriheten. I dag er de lokale myndighetene i Storbritannia nesten uten mulighet til å ta seg av dem som trenger hjelp i et lokalsamfunn.

Jeg er også intervjuet i Dagbladets papirutgave i dag om denne saken.

Trist dag

2010-09-20T10:13:00.006+02:00

Så har det altså skjedd i Sverige også. Et parti med nynazistiske røtter har havna på vippen. Nok et land er dermed innhenta av den europeiske trenden der ekstreme høyrepartier går fram ved å spille på frykt og nasjonalistiske strømninger i folket. Det er grunn til å ta dette veldig alvorlig.

Jeg mener det er grunn til både å trekke fram flere forhold som forklaring på framgangen for de ekstreme høyrepartiene: Økte sosiale forskjeller mellom folk i Europa, massearbeidsløshet og mer utrygge forhold på arbeidsmarkedene bidrar nok endel. Generell frykt for islam og muslimer er fortsatt viktig og en enkel streng å spille på for politikere som vil gjøre seg populære. I tillegg tror jeg mange innbyggere opplever stor avstand mellom folket og politikerne, noe som forsterkes av den politiske dynamikken i EU: Stadig tettere integrasjon og flytting av makt bort fra nasjonale demokratiske arenaer betyr at avgjørelser ikke lenger tas i organer som tross alt både er enklere å forstå og å nå for innbyggerne, dersom man ønsker å påvirke politikken.

Seinere i dag reiser jeg til London med finankomiteen på Stortinget. Der skal vi, blant mye annet, møte britiske parlamentarikere. I Storbritannia gjorde BNP, British National Party, i fjor sitt beste valg noen sinne. Jeg håper på noen gode diskusjoner både om dette, om finanskrise, markedsliberalisme og sosial ulikhet. Seinere i uka skal finanskomiteen til Paris, hvor vi møter OECD. Frankrike er interessant av mange grunner, høyst aktuelle er saker som utvisningen av sigøynere/rom-folk og krav om finansskatt/Robin Hood-skatt.

Jeg gleder meg til turen, men gruer meg til å være borte fra babyen min. Det blir første gang jeg overnatter borte fra ham , og fire netter i slengen er jo ikke akkurat en forsiktig start. Men: Det kommer garantert til å gå bra, han har jo pappan sin her!

Tar med PCen og håper på å få tid til litt blogging fra EU.

Larvik

2010-09-16T12:24:00.002+02:00

Skal på møte i Miljøverndepartementet om trafikksituasjonen i deler av Larvik, og fremme Vestfold SVs ønske om å lage en større tunnel enn man har planlagt fra Vegvesenets side. Deretter tar jeg toget nettopp til Larvik, hvor Vestfold SV skal ha representantskapsmøte. Spenstig og spennende tema for møtet, syns jeg:

"Sex, Sharia og kvinner i islamsk historie".

Innleder er forfatter Mariwan Halabjaee, "irakisk kurdistans Salman Rushdie". Halabjaee nytolker Koranen og er et yndet hatobjekt for fundamentalister.

I Larvik kommunestyre har vi gleden av å være representert ved en svært flott kvinne, nemlig Hiam al-Chirout. Hun har en veldig spennende bakgrunn, er tøff som få og ble kåret til Årets Innvandrerkvinne av Utrop. Heia deg!

Lytt til Arne Johannessen

2010-09-15T14:34:00.006+02:00

De som er usikre på hva de skal mene om lokalt politi, bør i denne saken lytte til lederen av Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen. Han understreker det prinsipielle i saken, nemlig at "her dreier det seg om et grunnleggende prinsipp om hvem som skal ha ansvaret for ordensmakta". Og videre: – Argumentene og begrunnelsene for at debatten er kommet, er ikke vanskelige å forstå. Når publikum opplever at de får for liten hjelp er det naturlig å reagere med frustrasjon. Men mitt ankepunkt er at det ikke blir mer ressurser av å opprette to separate politisystem. Det eneste man oppnår er mer byråkrati.

Jeg er helt enig med PFs leder i denne saken. Dette er ikke et Oslo-spørsmål, men et nasjonalt anliggende og et prinsipielt anliggende. Får Oslo et eget kommunalt politi, vil også andre kommuner kunne kreve dette. Det betyr i såfall at vi får et todelt politi, med de konsekvensene dette vil få for kvaliteten:

– Vi ser nå at land som Spania, Belgia og Italia diskuterer å gå motsatt vei, og å samle det lokale og statlige politiet under én ledelse fordi systemet ikke har vært noen suksess. Det skapte to politistyrker som ikke helt visste hva den andre drev med, og splittet polititjenesten i stedet for å samle den, sier Arne Johannessen. Jeg er enig.

Jeg forstår Per Østvold og Thor fra SV som i kommentarfeltet gir uttrykk for frustrasjon over situasjonen i Oslo, og som lurer på hva vi skal gjøre med vekternæringa. At vi har et problem, må imidlertid ikke gjøre oss så desperate at vi går for en dårlig løsning. Det er mye som kan gjøres med måten politiet jobber på, lytt bare til Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum (PKF). De jobber for følgende:

Å sette økt fokus på "nærpoliti" som modell for organisering av polititjenesten i Norge
Å bidra til å gjøre problemorientert politiarbeid til en sentral arbeidsmetode innen forebyggende polititjeneste
Arbeide for opprettelse av øremerkede stillinger/avsnitt/seksjoner for forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i alle driftsenheter
Jobbe for at flest mulig norske kommuner skal etablere SLT-samarbeid (SALTO i Oslo
Være en støttespiller for frivillige aktører i det kriminalitetsforebyggende arbeidet
Bedre Politihøyskolens undervisningstilbud innen forebyggerfaget, særlig på grunnutdanningen

Jeg vil supplere med følgende:

Sørg for at politiet i større grad kan dra nytte av seniorene sine

Svaret på Oslos og mange andre kommuners utfordringer, mener jeg til dels ligger i hvordan politiet og andre viktige aktører jobber i dag. Jeg mener erfaringene fra familievoldsfeltet viser at det bør være rom for større grad av politisk styring av politiet. Her skiller Arne Johannessen og jeg lag. Politiet bør utfordres på hvorfor de stadig nedprioriterer forebyggende arbeid og gir status til mer "machoprega" politiarbeid. Det betyr også at Justisdepartementet og Politidirektoratet må gå i seg selv.

Nei til kommunalt politi

2010-09-15T11:22:00.015+02:00

Oslo SV diskuterer i disse dager hvordan vi skal få en tryggere hovedstad. Det er en veldig viktig diskusjon, det skjønner alle som bor i denne byen. Folk spør seg ofte hvor politiet befinner seg, og politiet lurer på det selv innimellom. Oslo SV reiser prisverdig diskusjonen om hvordan politiet kan bli mer synlig og nærværende og - ikke minst - hvordan vi kan få erstatta "betal-politiet", nemlig vekterbransjen, med et demokratisk og gratis organ. I den forbindelse har deler av Oslo SV gått inn for å etablere et kommunalt ordenspoliti, med kortere utdanning enn det ordinære, statlige politiet. Dette mener jeg er feil, og jeg skal forklare hvorfor:

Prinsipielt: Politiet er samfunnets maktapparat og bør være under nasjonal kontroll, med tydelig ansvar.
Styring og helhet: Det er vanskelig nok å få politiet til å samarbeide på tvers av politidistrikter, om vi ikke i tillegg skal innføre flere nivåer. Vi trenger mer samordning og helhet, ikke mindre.
Politifaglig: Politiets oppgaver lar seg ikke enkelt dele inn i "ordensoppgaver" vs. "etterforskning, etterretning osv". Som SVs bystyregruppe skriver (de er imot kommunalt politi): "Det som tilsynelatende kan være et ordensproblem, kan reelt sett være den synlige toppen av tung kriminalitet". Dette er et veldig viktig argument.
Status: Vi bør aktivt jobbe for å styrke statusen til det forebyggende arbeidet i politiet. Det forebyggende arbeidet handler i stor grad om tilgjengelighet, synlighet og innhenting av informasjon i førstelinja, og vil derfor ofte tilligge ordenspolitiet. Det er en tung nok jobb som det er å heve statusen til dette arbeidet. Å la et lokalt politi med kortere utdanning og (trolig) lavere status, vil gjøre dette arbeidet enda tyngre.

Hva bør så gjøres i stedet? Mye må gjøres, og veldig mye bra er sagt i dokumentet fra Oslo SV (se over). I bunn og grunn handler dette om de store klasseforskjellene i hovedstaten, som dagens byråd har forsterka med sin usosiale politikk. Sammenhengen mellom sosial ulikhet og kriminalitet er vel dokumentert. I tillegg vil jeg foreslå noen konkrete grep:

Bygge videre på fotpatruljene/seniorpolitiet, som er synlige i folks nærmiljø
Flere lokale politiposter der folk bor
Styrke (og styre) satsinga på det forebyggende arbeidet i politiet, inkludert arbeidet mot familievold. Analyser av hvor, når, av og mot hvem kriminaliteten foregår (såkalt problemorientert politiarbeid), må danne grunnlaget for politiets arbeid
Strengere skjenkepolitikk
Nasjonalt lovverk som pålegger samarbeid mellom barnevern, politi, skole, barnehager, helestasjoner/helsesøstre, PPT. Lær av Sagene og Stovner!
Sikre innsyn i parker, bedre belysning, bedre renovasjon (joda, sånt virker) og bytte ut næringsbygg i sentrum/langs Akerselva med boliger som folk kan bo i - der dette er mulig
En ny boligpolitikk for Oslo; nei til kommunale "ghettoer", hospits og oppsamling av kommunale utleieboliger i deler av byen. Særlig må barn slippe å bo steder som dette
Bedre rusomsorg
Styrke utekontakten og natteravnene
Raskere uttransportering av kriminelle asylsøkere
Bedre tiltakene overfor gjengangere
Vurdere strengere lovverk for vekterbransjen

Et sitat og en anbefaling

2010-09-14T08:12:00.003+02:00

Dagens sitat har sikkert vært framført av mange. I går ble det brukt med sedvanlig engelsk ironi da Richard Wilkinson innleda under Velferdskonferansen på Folkets Hus (pay the rich more and they work more, pay the poor less and they work more), men har så lenge jeg kan huske vært et spørsmål SVs rettferdighetsforkjemper nummer 1, Karin Andersen, har stilt til høyresida - selvsagt uten å få svar:

Hvorfor tror dere at de rike må bli rikere for å yte sitt maksimale, mens de fattige må bli fattigere?

Jeg tror ikke vi får noe svar i dag, heller, så vi går like godt videre til dagens anbefaling, som strengt tatt burde stått her på fredag. Men noen ganger er det bare sånn at tida flyr og man får ikke tid til å lese avisene grundig før etter noen dager. Jeg fikk først tid til fredagens Aftenposten i går kveld, men kjenner meg fortsatt oppglødd av forfatterens klokskap: Oljen kan vente, av økonomiprofessor Kjetil Storesletten. Les og bli glad:-)

Velferd, KrF og Frp

2010-09-13T09:18:00.013+02:00

To ting i dag: For Velferdsstaten arrangerer viktig konferanse om velferdsstatens framtid, på Folkets Hus i Oslo. Les også kronikk og kommentar i Klassekampen om hvordan private, kommersielle aktører gjør big business av fellesskapets skattekroner på viktige områder i samfunnet. Noen plasserer overskuddet i skatteparadiser, som er et yndig sted å plassere penger hvis man ønsker å unngå skatt og/eller hindre innsyn i hvordan pengene er tjent (Økokrim er ekstremt opptatt av dette, naturlig nok).

Det andre er: KrFs nestleder, Inger Lise Hansen (fra samme fylke som meg - Vestfold), som i helga har sendt en invitt til Frp om regjeringssamarbeid. "Vi trenger en ny ideologisk kurs for landet", sier Hansen. Hva slags kurs?

Jeg skrev nylig om Frp-leder Siv Jensen som har Margaret Thatcher (og Ronald Reagan) som sitt store forbilde. Det, sammen med Frps programmer, kan gi en pekepinn på hva vi kan forvente. Svekkelse av fagbevegelsen, mer privatisering (av skole, helse, eldreomsorg, barnevern, rus), sterk svekkelse av miljøpolitikken ("klimaproblemet er ikke menneskeskapt"), dramatiske kutt i bistanden og enda større negativt fokus på innvandrere og flyktninger, en mindre solidarisk og forebyggende alkoholpolitikk, større helseproblemer i byene som følge av lavere bensin - og deselpris kombinert med dårligere kollektivtrafikk, skatteletter som vil gi større klasseskiller og mindre til velferd, avvikling av den offentlige likestillingspolitikken, fjerning av maksprisen i barnehagene, mer bruk av midlertidige stillinger, store kutt i landbruket osv. osv.

Noen tror at ideologiene er døde i Norge. Noen tror at det ikke er forskjell på partiene. Det er langt fra virkeligheten. Hvis Krf nå velger å støtte et mørkeblått regjeringsalternativ, vil sjansene øke for at dette blir resultatet etter neste valg. I såfall vil Krfs nestekjærlighet settes på store prøver. Jeg lover at det ikke skal skje uten kamp.

Maggies magiske medisin

2010-09-11T09:49:00.005+02:00

Leser dagens papirutgave av Dagbladet. Siv Jensen har endelig møtt sitt store forbilde, Margaret Thatcher (Ronald Reagan er nest høyest på forbilde-lista), og er fra seg av glede. Siv sier noe vi bør merke oss: At Thatchers reformer fortsatt har stått seg i Stortbritannia.

For de som vurderer å stemme fram en norsk regjering av H og Frp: Sjekk først hva som skjedde i Storbritannia på 80-tallet. Privatisering, kutt i velferd og enorme skatteletter til de rikeste ga voldsomme forskjeller mellom folk som består den dag i dag.

Boka The Spirit Level - why equality is best for everyone dokumenterer bl.a. et skremmende stort omfang av sosiale problemer som skyldes de store sosiale ulikhetene i landet: Dårlige levekår for barn, urovekkende omfang av tenåringsgraviditeter, høyt antall drap/store kriminalitetsproblemer, lavere levealder m.m.

Er det disse problemene du bejubler, Siv?

Strålende bursdagsfest

2010-09-10T10:46:00.002+02:00

Starta dagen med møte med Folkets Strålevern, om elektromagnetisk stråling og behovet for en føre var-politikk. Særlig opptatt av tillatte grenseverdier for stråling fra mobilmaster pluss det faktum at mange skoler innstallerer trådløse nettverk i klasserom. Viktige innspill fra tøffe damer som sikkert er vant til å bli latterliggjort. Det skjedde med de som advarte mot tobakkssskader, de som advarte mot amalgam og de som advarte mot blyholdig bensin - bare for å nevne noe. Til slutt fikk de likevel rett.

Om ti min starter SVs landsstyremøte, om ny uføretrygd, barnevernets framtid m.m. Øverst på plakaten i dag står imidlertid feiring av partileder Kristin Halvorsen. Hun ble 50 år 2. september og fortjener noen heidundrandes taler. Kanskje våger noen til og med å gi en gave eller to. Må løpe!

P.S har du noen hilsener til Kristin, kom med dem.

Boligjakt og sånn

2010-09-09T16:10:00.003+02:00

Dagen i dag har gått med til mye forskjellig, inkludert møte med Revisorforeningen om fortsatt revisjonsplikt for selskaper med under 5 mill i omsetning (viktigere sak enn det kanskje høres ut), forsøkt å sette meg inn i Facebooks mange irrganger (ja, det er helt sant: Jeg har aldri vært på facebook før. Tror jeg bare ikke har orka tanken på enda en tidstyv, og det spørs vel om jeg kommer til å bruke den så himla aktivt. Men for all del - bli min venn!), planleggingsmøter og intervju med NRK TV om at Stein Erik Hagen m.fl. ser for seg at vi skal fjerne formuesskatten ("Jeg skjønner godt at Hagen gjerne vil ha 14 mill i skattelette per år, men det er ikke aktuelt å gi de aller rikeste milliardærene enorme skatteletter og i praksis null i skatt, mens vanlige folk må betale til spleiselaget velferdsstaten").

Nå skal jeg snart ut for å gå på nok en boligvisning, men har ingen illusjoner om at vi skal lykkes denne gangen, heller. Nesten alle boliger går skyhøyt over prisantydning, og jeg hører nesten daglig ekspertene snakke om et rødglødende boligmarked. Dette blir et viktig tema for oss i finanskomiteen også utover høsten. En av de viktigste sakene for oss som var i 20-åra da vi kom på Stortinget, var boligpolitikken - ikke minst at ungdom må ha mulighet til å skaffe seg et rimelig sted å bo. I dag er det verre enn noen gang, og boligmarkedet gjør oss alle til spekulanter. Det er et stort behov for sosial boligbygging, og vi bør se på hvordan regelverket fungerer på boligområdet, inkludert om bankene låner ut for mye. Vi må for all del unngå nye bobler som kan sette økonomien over styr for folk. I mellomtida får jeg traske videre til nye og gamle jaktmarker.

Ny blogg, nye muligheter

2010-09-08T14:15:00.008+02:00

Jeg mista plutselig litt piffen på bloggfronten, og tenkte at en ekstrem make-over vil gjøre susen. Derfor denne nye looken som jeg håper dere vil like. Jeg har også endelig kommet meg på twitter, ikke verst! Må innrømme at det å ha en liten baby gjør det mindre attraktivt enn før å sitte på nettet. Håper på forståelse og tilgivelse. Så til dagens tekst:

Kvinnepanelet har rett

Menn som har utsatt partneren for vold, må nektes samvær med barna, selv om det ikke foreligger noen dom.

Dette mener Kvinnepanelet (les begrunnelsen her). Dette kan virke drastisk og i strid med grunnleggende rettssikkerhetsregler. Men det kan gjøres på en fornuftig måte.

Jeg hospiterte en uke hos Barnevernet på Sagene for noen år siden. Det ble soleklart for meg at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad beskytter barn mot vold. Flere ganger fikk jeg se hvordan barnevernet er henvist til tilskuerplass i alvorlige saker der samværsforelder (også mor) er voldelig. Mange av disse omsorgsforeldrene tør ikke gå rettens vei for å få stoppa samværet.

Barnevernet har ikke myndighet til å gripe inn i samværssaker, selv ikke når det er snakk om vold mot barnet (eller mot omsorgsforelder, noe som er like ille for barnet). Barnevernet kan forsøke å få mor (det er som oftest mor) til å tørre å ta samværssaken til retten. I ytterste konsekvens må barnevernet evt. reise omsorgssak mot mor fordi hun ikke makter å beskytte barnet sitt. Dette kan vi og bør vi gjøre noe med.

P.S. En av mødrene jeg traff på Sagene hadde fem låser på døra, men måtte pent sende barnet sitt til samvær. Barnevernet kjente familien godt, og ville for lengst ha satt ned foten om de hadde hatt myndighet. Etterpå ville i såfall saken ha blitt prøvd for fylkesnemnda, og deretter evt. for en domstol. Klart det er mulig!

Ammetåkeprat

2010-08-29T11:00:00.000+02:00

Jeg har hatt lyst til å skrive om mye forskjellig denne uka, ikke minst om Fredriksens sykelighet Så har det seg sånn at jeg har vært småsyk selv hele uka, pluss at jeg har hatt mye å gjøre med forberedelser til budsjettkonferansen som begynner på tirsdag. Og ja - også har jeg en baby som jeg har lyst til å være sammen med når jeg kommer hjem fra jobb.

Jeg registrerer at debatten går høyt om dette siste. Er det en hersketeknikk eller ikke når noen bruker det faktum at en kvinnelig politiker ammer som et argument for at hun er fullstendig på bærtur i et politisk spørsmål? Svaret er selvsagt ja. Professor og SVs første leder, Berit Ås, dokumenterte allerede på 70-tallet hvordan latterliggjøring er en vanlig måte å ufarliggjøre kvinners argumenter på. Ofte tar man i bruk kvinners utseende eller kropp for å få fokus vekk fra argumentene. ("Du er så søt når du er sint", "Er du premenstruell?", "Det skal ikke du bry ditt vakre, lille hode med" osv). Heldigvis er de fleste klar over dette i dag, og Jan Fredrik Vogts småpatetiske forsøk på å drite meg ut, blir fort avslørt.

Jeg må innrømme at Vogts lille innlegg ikke akkurat har fratatt meg nattesøvnen. Jeg syns selvsagt det er trist at noen stoler så lite på egne argumenter at de må lage en hel video med utskjelling. Det forsøpler den politiske debatten, men det er også et annet problem ved dette: Folk, og særlig (unge) kvinner, kan bli skremt bort fra det viktigste vi har, nemlig demokratiet.

Etter ni år i Stortinget, skal det mye til før jeg blir vippa av pinnen av folk (som regel menn) som plutselig glemmer navnet mitt, som kommenterer kroppen min, mener jeg er for pen til å være SVer eller kaller meg humørløs, sinna og premenstruell. Reaksjonene blir svakere i takt med antall år på baken, og det er jo på en måte bra. Men yngre kolleger av meg, venninner som ikke er i politikken og unge jenter som drømmer om å bli politiker eller mene noe i offentligheten, reagerer sterkt på mye av dette. Flere sier de ikke hadde orka å være debattant i et så aggressivt debattmiljø. Og da er det viktig at jeg også gidder å ta tak i dette, selv om kritikerne får vann på mølla: Inga Marte Thorkildsen er en sur og humørløs jentunge.

Mer om dette seinere, nå må jeg jobbe med budsjettet.

P.S. Noen mener det er en hersketeknikk når jeg sier at jeg ikke hadde forventa bedre av en Frper. Det er det ikke. Frp vil avvikle likestillingsloven, er imot alt likestillingsarbeid, har en rekke eksempler på at kvinner har blitt utsatt for sjikane og trakassering, uten at dette har blitt tatt alvorlig tak i.

Elbill-rally, klar, ferdig, kjør!

2010-08-23T20:49:00.003+02:00

Har jobba en stund med budsjettet for neste år, men nå er det på tide å begynne å blogge igjen. I dag braka det løs med Zeros Klimabil-arrangement, hvor jeg deltok i debatt om hvordan vi skal gjøre bilparken mer miljøvennlig. I morra skal jeg kjøre første etappe av Elbil-rallyet Zero arrangerer. Vi kjører fra Oslo, via Drammen til Revetal i Vestfold (mitt hjemfylke). Hensikten er selvsagt ikke å komme først, men å kjøre mest mulig økonomisk, på idealtid, og samtidig gjennomføre ulike hinderløyper underveis.

Dagens Klimabil-arrangement viste fram et mangfold av elbiler, fra lille bybil Buddy, via den noe større Think City, til Volvos kommende familiebil og sexy (men akk, så dyre) Tesla Roadster. Noen tror at elbil er en håpløs, våt drøm for miljøraddiser som ikke skjønner at jorda er rund. I virkeligheten er elbilen det mest framtidsretta alternativet vi kan tenke oss: Lydløs, uten lokale utslipp (utrolig bra for å forebygge astma osv) og helt fantastisk til å nyttiggjøre seg energien vi putter på "tanken". Mens elbilen bruker opp mot 90 prosent av energien til å komme seg rundt, bruker de fossile diesel - og bensinbilene bare ca 30-45 prosent av energien. Med andre ord: De sløser noe inni hampen. Hvis vi tør å avgiftsbelegge fossilbilene mer enn i dag, mens vi samtidig gir flest mulig fordeler til elbilen og andre nullutslippsalternativer i lang tid framover, kan vi få fart på utviklinga av moderne elbiler som også passer for folk som bor i distriktene.

Mer om elbil-rallyet følger.

God sommer!

2010-07-04T21:46:00.002+02:00

Takk for flere gode forslag og innspill på bloggen. Helsedebatten fortsetter, miljødebatten også. Nå tar jeg ferie fram til uti august, da skal jeg bl.a. på Naturvernforbundets Miljøfestival i Lofoten. God sommer så lenge!

Folkehelse

2010-06-24T14:54:00.003+02:00

Flere innlegg har handla om folks ansvar for egen helse. Selvsagt har vi alle et ansvar, men vi kan ikke basere helsepolitikken på moralisme. Hvor skal grensa gå? De som røyker betaler kreftbehandlinga si sjøl, de som krasjer fordi de kjørte uforsiktig betaler sitt eget sykehusopphold, rusmisbrukere får ordne opp i sine egne problemer, de som jobber for mye og pådrar seg hjerteinfarkt får fikse sin egen behandling osv...? Det blir umulig og det blir ikke noe godt samfunn. Moralisme funker ikke, men det funker å utjevne klasseforskjeller. Det er klasseforskjellene som betyr mest for folks helse og for evnen vår til å passe på egen helse gjennom trim, sunn mat, vennskap og alt det andre som er viktig. Menn på vestkanten i oslo lever fortsatt i gjennomsnitt 12 år lenger enn menn på østkanten. Og menn på vestkanten får som regel raskere og bedre behandling enn menn på østkanten.

Det er også sånn at de som har hatt en traumatisk oppvekst, har enormt mye større sannsynlighet for å få alvorlige helseproblemer seinere i livet. Hva skal vi si til dem? Slutt å røyke, drikke, ruse dere, bekymre dere, få dere flere venner, skaff dere en jobb?

Vi må gjerne be folk om å ta seg sammen, men det hjelper null og niks. Helseproblemer som følge av dårlig livsstil har en tendens til å hope seg opp hos folk som befinner seg nederst på stigen. Svaret er derfor mer rettferdig fordeling av godene.

P.S. Har hatt spennende møte i dag om miljøteknologi. Hva skal vi leve av etter oljealderen? Hvordan kan vi få et mer treffsikkert virkemiddelapparat, og hvordan få bedriftene og fagforeningene med på laget? Sånne spørsmål diskuterte vi.

Kan de ikke heller spise kake?

2010-06-22T10:46:00.005+02:00

Man skal ikke angripe sine egne, og særlig ikke hvis man ikke ønsker overskrifter av typen "Nå krangler de rødgrønne igjen". Men det går heller ikke an å la være å reagere når det sies ting som absolutt ikke kan bli stående uimotsagt, ref. dagens Aftenposten. Min gode kollega fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, har en mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelse i diskusjonen om egenandeler i helsevesenet. Hun sier: - Man betaler jo lett 1000 kroner for å gå til frisøren. Da er det klart at det er rom for å betale betydelig mer for noe så viktig som egen helse.

Det er flere ting å si til dette, annet enn at det minner om en uttalelse som skal ha falt en gang på 1700-tallet. Marie Antoinettes "hvis folket er misfornøyde med at de ikke har brød, så kan de vel spise kaker", er uforglemmelig. Uten å trekke sammenlikningen for langt, tror jeg generelt at man som stortingspolitiker med over 700 000 i inntekt skal være svært forsiktig med å sammenlikne sykdom med hårklipp. Det kan også være verdt å reflektere litt over grunnlaget for velferdsstaten.

For det første: De som har de største helseutgiftene, er også de sykeste. Og de som lar seg skremme av høye egenandeler, er ofte de som har størst behov for helsetjenester. For det andre er helsetjenester, i motsetning til frisørtjenester, noe vi betaler for over skatteseddelen. Dette er den mest rettferdige måten å betale for velferdsstaten på; vi yter etter evne. Jo mer folk flest må betale i form av egenandeler for helsehjelp, jo mindre blir antakelig viljen til å betale skatt og jo større blir viljen til å betale seg ut av offentlige helsekøer. Dermed risikerer vi å ødelegge hele grunnlaget for et felles, offentlig helsevesen som skal være for alle, ikke bare de "de svakeste" (et uttrykk jeg forøvrig er lite begeistra for).

Jeg skal ikke krisemaksimere. Å gå gjennom egenandelene og se hvordan de er innretta, er helt fint. Men da må målet også være å se på om vi kan utvide gratisordninger (ungdom under 20 år, rusavhengige, andre?) og gjøre deler av helsevesenet billigere (tannbehandling!), ikke bare å få folk til å betale mer. Men å gå inn i debatten på den måten Kjersti Toppe gjør i Aftenposten i dag, kan ikke få stå uimotsagt. Da får det heller være at journalister får meske seg med idiotiske overskrifter om at vi rødgrønne krangler. Det er sunt med debatt, også mellom venner.

Oppsummert

2010-06-19T16:32:00.002+02:00

Legger ved en link til min oppsummering av siste dag på Stortinget før stengetid. God helg!

Våpen og mistillit

2010-06-17T18:40:00.004+02:00

For ordens skyld, jeg skal få svart på kommentarer her på bloggen, men nå går det i en rasende fart her. Skal også lage en liten oppsummering av Afghanistan-seminaret jeg skrev om tidligere, det var nemlig veldig, veldig bra.

Helt kjapt: Vi, altså finanskomiteen, har bl.a. debattert finanskrisen og oljefondet i dag (Statens Pensjonsfond Utland, for å være helt korrekt). Frp kalte de etiske retningslinjene for etisk imperialisme og mente at Norge oppfører seg som et moralpoliti. - Vi bør la være å blande oss i andre lands kulturer, sa de. Vel verdt å nevne, syns jeg. Frps Christian Tybring-Gjedde har tidligere tatt til orde for at vi bør investere i atomvåpen.

Dagen har ellers vært prega av mistillitsforslaget mot Terje Riis-Johansen. Debatten om revidert nasjonalbudsjett i morra kommer til å bli fullstendig overskygga av dette. Dessverre kommer ikke en eneste journalist til å bry seg om forskjellen mellom de rød-grønne og høyrepartiene når det gjelder velferd, skatteletter, finanskrise og privatisering. Jeg ammer fortsatt, så etter å ha diskutert situasjonen med kollegene mine fra Ap og Sp, heiv jeg meg på sykkelen hjem. Da var jeg såpass forsinka at mistillitsforslaget allerede var vedtatt. Av min sønn.

Exit Afghanistan

2010-06-15T07:50:00.002+02:00

Klokka 8.45 i dag arrangerer SVs stortingsgruppe seminaret Exit Afghanistan. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, den afghanske ambassadøren Manizha Bakhtari, tidligere spesialutsending Kai Eide, forskere, aktivister og eksperter skal delta. Du kan også få med deg seminaret direkte, for den streamer vi. Klikk her.

Gratulerer, Margreth!

2010-06-14T20:58:00.004+02:00

Margreth Olin har mottatt Liv Ullmanns ærespris for 2010. Det er vel fortjent! Margreth er en tøff, politisk, aktivistisk og varm filmskaper som man ikke kan stille seg likegyldig til. Hun dokumenterer ofte samfunnets skyggesider og tar parti for dem som andre stempler som tapere. Jeg husker vi viste "Ungdommens råskap" i Stortinget for noen år siden, det gjorde voldsomt inntrykk på oss. Margreths budskap var at det er skolen og de voksnes system som er problemet, ikke ungdommene. De ønsker å mestre og delta i samfunnet, men får ikke muligheten. For noen år siden fikk jeg bekrefta dette da jeg besøkte Stovner politistasjon for å diskutere forebygging med politiet, helsesøster og barnevernet. Helsesøster drev en samtalegruppe for vanskelige unge gutter som lærerne var redde for. Felles for dem var at alle sammen måtte leite i hukommelsen for å komme på en situasjon hvor en voksen hadde vært ålreit med dem. Noen kom ikke på en eneste episode. Da kan vi ikke forvente bedre, eller?

Uansett: Håper du får en fin feiring og at du fortsetter å lage film i mange, mange år til!

Amen, Stray Spetalen!

2010-06-10T14:36:00.002+02:00

Vil kort anbefale alle å lese intervjuet med investor og milliardær Øystein Stray Spetalen, som har sett lyset og varsler slutten for kapitalismen. Vi i SV håper han har rett, og vil gjøre hva vi kan for å gi ham det. Det er skremmende å se hvordan land etter land lar de ansvarlige for finanskrise og ledighet slippe unna, mens folk flest må betale i form av mer arbeidsledighet, kutt i lønninger, velferdsordninger og pensjoner. Samtidig priser vi oss lykkelig, som Spetalen, for at vi ikke er med i EU og eurosonen. Vi kan heldigvis styre pengepolitikken sjøl.

Litt morsomt er det at en av dem som har tjent mest på markedsliberal politikk nå refser det systemet han har nytt godt av. Som en norsk George Soros (sammenlikninga er på ingen måte rettferdig:-) løfter han nå pekefingeren og retter en kraftig advarsel mot oss politikere: Ikke tro at de rike vil folket vel. De rike passer på seg sjøl, og spekulantene er bare opptatt av sin egen lommebok. Vel talt.

Ett spørsmål og to svar

2010-06-09T18:17:00.004+02:00

Jeg har fått noen spørsmål her på bloggen som jeg vil svare på, deretter vil jeg stille et spørsmål tilbake.

Til Håkon, som spør hvordan situasjonen vil bli for verdens barn med mindre eller ingen olje: Det er viktig å uske på at olja tar slutt, enten vi vil det eller ei. Den er ikke evigvarende. Norske barn kommer først og fremst til å bli berørt av to ting: Om vi klarer å løse klimaproblemet (på en rettferdig måte) og om vi klarer å bygge opp grønne arbeidsplasser som kan gi oss inntekter når olja ikke har den samme betydningen som i dag. For barn i fattige deler av verden er det viktigste at vi klarer å løse klimaproblemet (se lenken til Redd Barna i forrige bloggpost). Det er de fattige barna som rammes aller hardest av naturkatastrofer og klimaendring.

Til Anonym, som harselerer over at jeg "kommer trekkende med turistnæringa": Reiselivet i Lofoten sysselsetter mellom 1500 og 2000 personer og har hatt sterk vekst de siste åra, til tross for finanskrisa. Potensialet er enda større. I tillegg er fiskeriene viktig, og vi i SV jobber for satsing på ny fornybar energi, som tidevannskraft. For ikke lenge siden fikk vi på plass penger til å støtte nettopp dette.

Et spørsmål tilbake til oljetilhengerne til slutt: Hvordan vil dere at Norge skal innfri sine klimaforpliktelser, hvis oljenæringa bare skal få fortsette å vokse? Oljenæringa er hovedårsaken til den sterke økninga i norske klimagassutslipp, og står for 1/4 av utslippene i Norge. Skal norske bilister parkere bilen for godt? Skal vi legge ned den kraftkrevende industrien? Jeg syns mange oljetilhengere blir veldig lettvinte når de ikke går inn i den debatten. Men først og fremst handler oljedebatten om egoisme mot solidaritet. Om vi skal dele med mennesker i fattige deler av verden, og med kommende generasjoner. Olje forurenser, ulykker skjer, og vi må finne nye måter å leve på som ikke ødelegger jorda og naturen.

Oljearroganse II

2010-06-09T08:24:00.004+02:00

Foto: OLF

Jeg lovte i går å blogge om OLF-direktør Gro Brækken i dag. Som sjef for Redd Barna (jepp, jeg er medlem!), var hun med på å sette søkelyset på hvordan menneskeskapte klimaendringer særlig rammer barn. Barna kommer til å lide mest, sa Redd Barna under Gro Brækken. I OLF har Brækken-pipa fått en annen lyd. Nå er det viktig med fullt trøkk på oljeboring, også i de mest sårbare områdene - av hensyn til barna. Nylig hadde hun en mer enn oppsiktsvekkende leder i et oljebilag i Aftenposten. Her avskaffa hun et bærende prinsipp i norsk miljøpolitikk, nemlig føre var-prinsippet. "Er du i tvil, si ja", sa Brækken, mens oljespruten sto i Mexico-Gulfen.

Man kan kalle det dumt, arrogant eller farlig. Alt dette vil være riktige karakteristikker. For oss som beslutningstakere og for folk flest er det viktig å være klar over at oljelobbyen, enten den heter Brækken, Ryssdal, Helge Lund (Statoil) eller Tony Hayward (BP), prøver å sminke sannheten ved oljevirksomhet og selge den til oss som uimotståelig. I Finnmark begynner flere å få nok. I Troms begynner mange å bli usikre. I USA har de fått mer enn nok, ikke minst etter at BP-sjef Hayward kalte utslippet som ødelegger fiskeriene og strendene deres for "et relativt lite utslipp i et stort hav".

Det trengs mer enn en bedre kommunikasjonsstrategi for oljelobbyen framover.

Oljearroganse

2010-06-08T08:08:00.002+02:00

Foto: Jarl Fr. Erichsen, Scanpix

"Lofoten tåler en Bravo-utblåsning", sto det på forsida av Stavanger Aftenblad i januar. Jeg holdt på å ramle av stolen. Hvem i all verden sier dette? Det viste seg å være ingen ringere enn direktøren i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Lars Arne Ryssdal. Nå er Ryssdal blitt generalsekretær i Høyre, mens tidligere Redd Barna-general, Gro Brækken, er blitt OLF-direktør. Mer om det i morgen.

Bravo-ulykken skjedde på Ekofisk. Ekofisk ligger 280 kilometer sørvest for Stavanger, altså langt fra land. Pga. gunstige værforhold og at feltet ligger langt til havs, ble det ingen merkbare konsekvenser for naturen. De områdene oljeindustrien helst ønsker seg, i Lofoten, Vesterålen og Senja, ligger inntil to mil fra land. Midt i oppvekstområdet til den siste store torskestammen. I dag er det høringskonferanse i Svolvær (der skulle jeg gjerne ha vært, men må bli ferdig med revidert budsjett i Stortinget), og Erik Solheim skal argumentere for hvorfor vi bør satse på varig, bærekraftig bruk av områdene. I stedet for å gamble med fisken, reiselivet, naturen og det som er så unikt her oppe.

Ville Ryssdal ha uttalt seg som han gjorde etter det vi ser fra Mexico-gulfen? Jeg er usikker. Med den virkelighetsfjerne arrogansen oljeindustrien viser, skulle det ikke forundre meg om han hadde sagt det samme igjen, hadde han fått sjansen. Om han da ikke hadde tatt et oppfriskningskurs i smart kommunikasjon i mellomtida. Antakelig får han rikelig av dette i Høyre.

Ekssoldatens vitnesbyrd

2010-06-03T10:29:00.004+02:00

Gårsdagens møte med den israelske ekssoldaten, Yehuda Shaul fra Breaking the Silence, var sterkt. Vi snakka ikke om det siste angrepet, men om invasjonen i Gaza i 2008/2009. Shaul fortalte at det ikke fantes regler for krigføringen, at fosforgass ble skutt mot sivile boområder, at sivile ble brukt som levende skjold, at man skulle skyte om man var i tvil - helt motsatt av det han selv hadde lært man skulle gjøre som soldat i hæren. Gaza er for øvrig et av verdens tettest befolkede områder, med 1,5 millioner innbyggere, halvparten under 18 år.

Breaking the Silence består av ekssoldater som vil at vanlige israelere skal vite hva det vil si å tjenestegjøre i militæret. "Vi krever en ting: At dere skal sette dere ned og lytte til hva vi gjør i deres navn". Nå vil de ha oppslutning om kravet om en uavhengig, ekstern gransking av krigen, fordi de frykter at Israels seier i Gaza ved hjelp av folkerettsstridige metoder, vil føre til at de gjør liknende - eller verre - ting seinere.

Shaul sa han var sjokkert over historiene fra soldatene som deltok i krigen, til tross for at han selv har gjort mye galt ("I could have served years for what I did"). Shauls organisasjon er langt fra noen raddisgruppe, men anses som fiender av Israel fordi de valgte å publisere historier fra soldater som deltok i krigen i Gaza. Nå vurdere Israel lover som vil kunne føre til fengselsstraff for liknende publiseringer.

Sjekk ut hjemmesida og les mer om vitnesbyrdene som har satt sinnene i kok hos israelske myndigheter.

I dag kommer forøvrig SVs egen Randi Kjøs hjem, etter flere dager i israelsk fangenskap. Hun var med på et av skipene som skulle frakte nødhjelp til Gaza. Vi er stolte av deg, Randi!

Israels angrep på sivile II

2010-06-02T09:42:00.004+02:00

Jeg skal nå klokka ti møte Yehuda Shaul fra den israelske organisasjonen Breaking the Silence. Vi skal diskutere militæraksjonen mot skipene til Gaza natt til mandag, og sanksjonsmuligheter overfor Israel. Vi i SV tar bl.a. til orde for internasjonal våpenboikott. Vi har allerede fått gjennomslag for at Norge skal slutte å handle våpen med Israel, og jobber videre for en sluttbrukererklæring som skal sikre at norske våpen ikke kan selges via andre land til f.eks. Israel.

Yehuda Shaul er tidligere soldat i det israelske militæret, og kommer til Oslo i anledning kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Organisasjonen samler inn vitnesbyrd fra soldater som har tjenestegjort i Gaza og på Vestbredden. Målet er, som navnet sier, å bryte tausheten om det israelske soldater foretar seg i det okkuperte palestinske området. Organisasjonen fikk mye oppmerksomhet i fjor da tidligere israelske soldater avslørte menneskerettighetsbrudd under krigen i Gaza. Se for eksempel VG eller TV2.

Ministerprat

2010-06-01T07:51:00.003+02:00

DN melder at jeg blir miljøvernminister så fort som mulig. Dette medfører ikke riktighet, som det heter på politikerspråket, og jeg vet ikke hvor de har dette fra. Jeg er finanspolitisk talskvinne for SV, Erik Solheim er miljøvernminister. En usedvanlig dyktig og tøff miljøvernminister.

Men jeg lover å jobbe mye med miljø i tida framover, også fra finanskomiteen. Jeg vil jobbe for at norsk økonomi blir mindre oljeavhengig, og for mindre sosiale forskjeller (se innlegg fra i går om The Spirit Level). Jeg vil at klima og miljø skal bli et minst like engasjerende og viktig spørsmål for finanspolitikere som handlingsregelen. Det er et stort paradoks at finanspolitikere snakker så mye om ansvaret for ikke å bruke opp oljeformuen som tilhører kommende generasjoner, mens det snakkes så lite om at vi har et enda større ansvar for ikke å ødelegge livsgrunnlaget for barna våre. Jeg kan ikke si til sønnen min at "sorry, vi fiksa ikke de klimagreiene, men her har du aksjene dine".

Israels galskap

2010-05-31T22:39:00.002+02:00

Israel oppfører seg som en bølle, for å sitere Jan Egeland, sjef for NUPI. Landets myndigheter bryr seg filla om hva det internasjonale samfunnet sier om de gjentatte bruddene på folkeretten og menneskerettighetene. I natt drepte Israel kanskje så mange som 19 sivile på vei til Gaza med humanitær bistand. Ombord i et av skipene var SVeren Randi Kjøs, sammen med mange andre vestlige aktivister. Familien vet fortsatt ikke hva som har skjedd med Randi, Israel nekter å gi norsk UD informasjon.

Israel holder Gazas befolkning i et slags utendørs fengsel. Hver dag terroriseres palestinerne, de diskrimineres, de hindres i å utføre daglige gjøremål, besøke familie og venner. Alle behandles som terrorister - ja, som mindreverdige mennesker. Israelere, av alle, burde vite bedre.

Det må bli slutt på at Israel møtes av ord, uten handling. Nå må landet møte sanksjoner som får dem til å tenke seg om. Ord preller av, og imens øker nøden og deperasjonen. Å angripe vestlige aktivister viser bare hvor stor galskapen nå er blitt. I morgen stiller mange av oss med palestinaskjerf i stortingssalen, i solidaritet med palestinerne og de angrepne aktivistene, deres familier og venner. Israel må stoppes.