tirsdag 30. november 2010

En annerledes julekalender

Med lesernes og facebookvenners hjelp, har jeg ambisjoner om å ta opp en ny forbrukersak hver dag fram til julaften. Jula er definitivt forbrukets høytid. Da passer det å ta opp viktige sider ved dette forbruket i spennet fra etikk, miljø, helse og dyrevelferd, til hvilke rettigheter vi bør ha som forbrukere.

Jeg ønsker ikke å rette en moralsk pekefinger mot folket, men å ta folks ønske om å være bevisste forbrukere på alvor.

Det mangeårige kravet om å få slutt på at barn brukes som arbeidskraft for at vi i rike vesten skal få billige produkter, er et bevis på at mange bryr seg om hvordan produktene blir til. Opprøret mot å holde ville dyr innesperret i små bur for at rikfolk skal få pels å pynte seg med, er et annet. Som småbarnsmor er jeg blitt mer og mer opptatt av hva maten babyen min får å spise, inneholder. Og hva gjemmer seg egentlig bak betegnelsen BPA, som fins i mange smokker, tåteflasker og lokk til barnematen?

Da jeg var yngre, var jeg ekstremt opptatt av reklame for slankemidler og kosmetisk kirurgi. Vi var mange jenter som sleit med forholdet til egen kropp, og opplevde at det var et massivt press for å bli tynn, helst med store pupper i tillegg. Det presset er ikke akkurat blitt mindre med åra. Som ganske nyvalgt stortingsrepresentant, var jeg medforslagsstiller for et forslag om å forby reklame for kosmetisk kirurgi, som den gangen florerte på T-banestasjoner og i mediene. Jeg tok også opp hvordan slankepilleprodusenter lurer folk til å tro at de kan miste kilovis på kort tid hvis de bare kjøper deres piller. Vi kom et stykke på vei, men nå ser det ut til at markedet igjen har eksplodert. Jeg har fått innspill på bloggen om å ta opp dette som tema, og det skal jeg gjøre.

På facebook har jeg bedt om råd i forbindelse med at jeg skulle hyre et renholdsfirma til å ta flyttevaska, siden vi ikke klarer å ordne dette sjøl midt i julestri og innspurt på Stortinget. Men: Jeg ønsker ikke å bidra til svart arbeid, utnytting av arbeiderne eller annet snusk. Å være en bevisst forbruker, er krevende. For krevende. Jeg kommer tilbake til dette også.

Kom gjerne med forslag gjennom desember, så skal jeg vurdere å ta saken.

Men NB! Jeg anser det ikke som forbrukerpolitikk å sørge for en god skole, trygg skolevei eller en god eldreomsorg. I slike sakr er vi ikke forbrukere, men innbyggere, med rettigheter og plikter. Da bør vi kunne kreve mer, men da må vi også bidra selv.

fredag 26. november 2010

Forbrukersak? Kom med den!

Foto: Torben Andreasen
Photo@barebra.net


Jeg lurer på om du har en forbrukersak du syns SV skal ta tak i?
Pelsdyrsaken og kampen mot barnearbeid er saker som viser at mange bryr seg - heldigvis.

Hva er du opptatt av? Giftstoffer i barnas tåteflasker? Tilsetningsstoffer i maten? Rettigheter i forbindelse med boligkjøp? Reklamer som lover noe de umulig kan holde? At klærne skal være produsert på forsvarlig måte for både mennesker, dyr og miljø?
Kom med det! Jeg er interessert.
P.S I dag har vi lagt fram en stortingsmelding om likelønn. Nå begynner arbeidet.

torsdag 25. november 2010

Tar fra fattige damer, gir til rike menn

I dag markerer vi FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner. Samme dag deltar jeg i Stortingets finansdebatt, hvor vi diskuterer statsbudsjettet. Spesielt på denne dagen er det ekstra ille å tenke på at Høyre og Fremskrittspartiet har lagt fram forslag til statsbudsjett, som tar penger fra noen av verdens mest utsatte og fattige damer for å gi til noen av verdens rikeste menn.

I Nicaragua bidrar Norge til å gi juridisk og psykologisk støtte, inkludert krisesentertilbud, til 9.400 kvinner. Denne støtten forsvinner i Høyres forslag til statsbudsjett.

Høyre og Frp foreslår å fjerne formueskatten, som betales mest av menn. Mens Høyre «nøyer seg med» å gi 60000 i skattelette til de som tjener over tre millioner, vil Frp gi 113.000 kroner til disse gruppene. Samtidig vil de kutte drastiske i bistand, som i stor grad går til fattige og utsatte kvinner.

I 2009 brukte Regjeringen 5,3 milliarder kroner på kvinnerettet bistand, eller 29 % av bistandsbudsjettet. Denne delen har økt med SVs Erik Solheim som Utviklingsminister. Uten denne bistanden vil mange kvinner og jenter ikke få utdanning. Mange vil dø, pådra seg ostetrisk fistula (alvorlige underlivsskader), eller andre varige skader i forbindelse med graviditet og fødsel på grunn av manglende tilgang på kvalifisert fødselshjelp. Mange vil miste tilgang på mikrosparing og lån, oppleve bortfall av yrkesrettet opplæring, politisk skolering. Og mange vil utsettes for voldtekt og annen kjønnsbasert vold, kvinnelig omskjæring eller menneskehandel. Eller de vil ikke få hjelp og oppfølging etter slike overgrep.

Likevel ønsker Frp å kutte budsjettet med 8 milliarder kroner, altså en fjerdedel av bistandsbudsjettet. Og likevel ønsker Høyre å kutte all støtte til Latin-Amerika, hvor Regjeringen har fokusert på å støtte opp om demokratiutvikling, menneskerettigheter, likestilling og urfolk.

Jeg har også gitt et intervju til ANB om denne saken.

tirsdag 23. november 2010

Mørkt i husan med Høyre

Høyres Ivar Kristiansen (Nordland). Foto: Kjetil Ree.

Jeg har vært i en mengde debatter med Høyre om framtida for Nord-Norge og behovet for "lys i husan". Vel, det blir ikke mye lyst i husan etter at Høyre er ferdige med sparekniven, såpass kan jeg røpe.

I sitt alternative statsbudsjett tar Høyre milliardbeløp fra distriktene og gir til rikfolk og økt oljeutvinning. Det er rett og slett ganske rystende lesning. Såpass rystende at vi må spørre hvordan høyrepolitikere i distriktsfylkene kan stå oppreist når Høyre nasjonalt går til angrep på deres egne valgkretser.

Høyre kutter:
1,52 milliarder kroner til næringsutvikling i distriktene gjennom Fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Hele denne satsingen fjernes i Høyres budsjett.
Et slikt kutt vil spesielt ramme næringsutvikling i noen regioner: De nordnorske fylkene mister 587 millioner kroner til næringsutvikling. Trøndelagsfylkene mister 200 millioner kroner, Innlandsfylkene mister 162 millioner kroner, de to fylkene på Nord-vestlandet mister 235 millioner kroner.
• Høyre tar også 200 millioner kroner fra den nasjonale satsingen på innovasjon for å gi til ”petroleumskompetanse” for å fremme oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Høyre vil gjøre landsdelen mer oljeavhengige på bekostning av andre næringer, for eksempel reiseliv, fiskeri, grønn industri, kulturnæringer og småbedrifter.
• Høyre reduserer rammetilskuddet til fylkeskommunene med 500 millioner kroner: Det vil effektivt frata fylkene siste rest av muligheter til å drive aktiv næringspolitikk for å skape nye jobber og bedrifter.

Til sammen kutter Høyre 2, 2 milliarder kroner til regional utvikling av nye næringer og arbeidsplasser i distriktene.

Men Høyre nøyer seg ikke med disse kuttene. Partiet vil også:
• Halvere statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester i distriktene
(- 200 millioner kroner). Dette vil svekke Postens tilbud i distriktene, og gjøre distriktene mindre attraktive.
• Redusere støtten til landbruket med 1,7 milliarder kroner. Høyres kutt til landbruket vil åpenbart ramme distriktslandbruket aller mest.
• Fjerne støtten til utviklingsfond for landbruket med 220 millioner kroner som anvendes til bygdeutvikling.

Regional næringsutvikling:
Høyre kutter 200 millioner kr av en total pott på 502 millioner. Pengene går til å få fart på næringsutvikling i regioner og distrikter, blant annet:
• Innovasjon Norge. Regionale næringsklynger (Arena og NCE - Norwegian centres of expertise).
• SIVA: utvikling av næringsinkubatorer og næringshager. Posten bidrar til å finansiere mer enn 40 næringshager.
• Kvinneretta næringsutvikling, kultur og reiseliv mv.
• Nordområdetiltak (50 mill kr) spesielt retta mot nyskaping, forsking og reiselivsutvikling
• Verdiskaping i naturområder
• Merkur, støtteprogrammet for nærbutikker i distriktene
• Bolyst som går til en rekke distriktskommuner
• Prøveprosjekter med gassferjer i nord
• Interreg – dvs. samarbeid mellom regioner i Norge og andre nordiske og EU-land om regional utvikling. Spleiselag som også utnytter EU-tilskudd for å få fart på næringsutvikling mellom regioner i naboland.

Høyre viser dermed svært tydelig hvilke interesser de vil ivareta: Lokalsamfunn i distriktene skal betale for Høyres store skattelettelser. Høyre står for sentralisering og olje, på bekostning av etablert næringsvirksomhet, natur og miljø. Dette må de svare for i finansdebatten på torsdag.

mandag 22. november 2010

Unge uføre

Til debattantene på bloggen min og andre interesserte:

Oppslaget i Dagsrevyen i går viste hvorfor det er uakseptabelt å kutte i trygden til unge uføre. SV vil stå beinhardt på at fellesskapet ikke skal ta fra de som har minst penger, men heller la de rikeste bidra, bl.a. gjennom formueskatten.

For øvrig noen interessante fakta om formueskatten:

- Antall som betaler formueskatt er omtrent halvert siden vi tok over regjeringsmakta (fra 1.253.000 til 653.100)
- Samtidig har innbetalt formueskatt økt (fra ti til tretten milliarder)
- Mens folk flest betaler mindre skatt, er snittskatten per betalende (de rikeste) mer enn doblet, fra 16.500 kroner til 37.500 i regjeringsperioden.

2/3 av formueskatten betales av de ti prosent rikeste i Norge.

Å fjerne formuesskatten vil for de som tjener over 3 mill kroner i året, bety en gjennomsnittlig skattelette på 670.000 kroner.

Frp vil fjerne hele formueskatten og hevder at 13 mrd kroner, som formueskatten utgjør, bare er en bagatellmessig sum. Men 13 mrd utgjør mer enn hele justis - og politibudsjettet til sammen, drift av 13-14 000 sykehjemsplasser i et helt år eller nesten hele barnetrygden. Dette er med andre ord ikke en bagatellmessig sum, men en betydelig sum. Dessuten er det rettferdig at de som har mest bidrar mest, og det er bra for samfunnet at ikke forskjellene mellom folk setter fart.

torsdag 18. november 2010

Rikfolk først

Høyre kutter i bistand til verdens fattige for å få råd til skattelettene til verdens aller rikeste. Det syns jeg er dypt urettferdig.

I dag la Høyre fram sitt alternative budsjettforslag. Der kan vi lese at de starter på løftet de har gitt velgerne om å kutte vekk formuesskatten. Det vil f.eks. bety at milliardærer som Kjell Inge Røkke og Stein Erik Hagen ville slippe å betale en krone i skatt. I den andre enden kutter Høyre vekk all bistand til Latin-Amerika, hvor Norge særlig har satset på å bidra til å styrke demokrati, menneskerettigheter, likestilling og urfolks rettigheter. F.eks. ga vi hjelp og beskyttelse til 9 400 kvinner i Nicaragua som var utsatt for vold og overgrep. Høyre kaller dette "målretting av bistanden", men det handler i virkeligheten om å ta fra folk som virkelig trenger vår solidaritet og gi til dem som absolutt klarer seg på egen hånd.

Dessuten forteller de nok en gang den samme visa om "uføreeksplosjonen" i Norge. De hevder at det har vært en kjempeøkning i antallet uføre mellom 18 og 24 år. Men: Totalt siden 2001 har det vært en økning av antallet unge uføre under 30 år på 94 personer! Det er tross alt ikke enormt. I SV mistenker vi Høyre for bevisst å svartmale situasjonen for å kunne skape oppslutning om kutt i uføretrygden seinere. Der skal de møte kamp, på samme måte som når de prioriterer de aller, aller rikeste i verden på bekostning av de som virkelig har behov for vår støtte.

Høyre kutter forøvrig også vekk gratis frukt og grønt til skoleelever, øker barnehageprisene med 2200 kroner i året og matmomsen setter de opp med 1 prosent.

onsdag 17. november 2010

Tårnfrid

Å være finanspolitisk talsperson midt i avslutninga på budsjettarbeidet, småbarnsmor for en baby på knappe elleve mnd som skal innkjøres i barnehagen og i flytteprosess (visning og salg), kan være tøft nok hver for seg. Sammen er det ganske mye. Når hele familien attpåtil blir syke - samtidig - og budsjettforhandlingene ikke kan vente, da melder tårnfridfaktoren seg for alvor. Ikke så rart at det sønnen min etterlikner aller mest om dagen, er prating i mobilen. Alt skal til øret: Fjernkontrollen, tannbørsten, smokken og strømpebuksa. Hva som helst blir en mobiltelefon man kan bable i, akkurat som mor. Man trenger med andre ord ikke speil for å se seg sjøl når man har en baby som gladelig viser deg ditt sanne jeg.

Denne lille personlige innledninga er egentlig bare ment å forklare hvorfor jeg ikke har vært på bloggen på en stund. Jeg har enten ligget rett ut, vært i budsjettforhandlinger, rast til og fra barnehagen eller - og aller mest - snakka i mobiltelefonen. Derfor har jeg heller ikke fått kommentert noe særlig på Frps alternative budsjettforslag, som ble lagt fram i går, annet enn denne pressemeldinga.

Jeg kan uansett være veldig fornøyd med at til tross for at det til tider har toppa seg, så har vi fått i land et budsjettopplegg som bl.a. innebærer (i tillegg til det foreslåtte budsjettopplegget) 15 mill ekstra til krisesentrene, 50 mill til eldreomsorgen, 1 milliard mer til kommunene (i år), mer til fattiges organisasjoner (inkl sosialt entreprenørskap), friluftsliv, servicehunder, "Ferie for alle" (Røde Kors), konfliktråd, folkehøyskoler, Dyrevernalliansen med masse mer.

I morgen legger Høyre fram sitt alternative budsjettforslag. Skattelette til de rikeste er et stikkord. Fortsettelse følger (håper jeg).

søndag 7. november 2010

Fin fredag




Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren


Hadde en veldig fin fredag: Først besøk på Horten vgs, hvor elever fra media og idrett tok opp temaer de var opptatt av. Jeg innleda med å snakke litt om det som engasjerer meg mest: Trygg oppvekst for barn, rettferdig fordeling, likestilling og kamp mot vold og overgrep. Vi endte i heftige diskusjoner om bl.a. dødsstraff. Veldig mange engasjerte ungdommer, ble inspirert og glad!

Så samling med elever fra Tønsberg som skal delta i Barnas Spørretime på Stortinget 19. november. Veldig flotte barn/ungdommer som kommer til å gjøre suksess! Spørretimen skal bl.a. handle om barns deltakelse og medvirkning, og de hadde mange ideer om hva de vil spørre statsrådene om. Gleder meg!

tirsdag 2. november 2010

Vær ærlig, Helge Lund!, del 2

Nærmere 6000 lesere har vært innom blogposten min om Statoil-direktør Helge Lunds besøk i Vesterålen, ”Vær ærlig, Helge Lund!”

Takk til VG Nett som la meg ut som dagens anbefalte blogg, og dermed bidro sterkt til den økte trafikken på bloggen min denne dagen! Fra mange lesere har jeg fått gode reaksjoner og kommentarer. Jeg har dessverre ikke tid til å svare alle, men jeg forsøker å kommentere noen av dem i dette utdypende innlegget.

”Det er farlig å kjøre bil, men nesten alle gjør det” skriver en, en annen sammenligner risiko med å ta fly. En tredje som har banalisert risikoen ved oljeutvinning, er Statoil-direktør Helge Lund som nylig besøkte Vesterålen: ”Det kan være farlig å sykle selv om man har på seg sykkelhjelm. De fleste av oss sykler for det”, sa han om risiko ved oljeboring. Hadde en syklist vært til fare for næringsgrunnlaget for hundrevis, og noen ganger også tusenvis av andre mennesker i mange år framover, så hadde sykling med stor sannsynlighet vært forbudt.

Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er mer sårbar enn de fleste andre steder langt norskekysten. Her snakker vi også om et av de store gyteområdene langs kysten vår.

Selv om vi ikke kan sammenligne BP i Mexicogulfen med Statoil, så må vi ikke være blinde for at utslipp og uhell også skjer på norsk sokkel. Ingen har noensinne noen garanti for at et stort utslipp, en blow out, kan skje, og da må vi ikke tillate slik risiko i de mest sårbare områdene. Hadde en av disse, for eksempel utslippet fra Statfjord A, skjedd utenfor Lofoten og Vesterålen, ville olja nådd land, med de konsekvensene det har for fugl, natur og mennesker som både lever i og av naturen.

En av leserne peker på føre var-prinsippet. Mange trenger tydeligvis å minnes på dette i oljedebatten. Dette prinsippet er nedfelt i internasjonale miljøbestemmelser, og må også gjelde forvaltning av sårbare områder som Lofoten og Vesterålen.

Oljebransjen og oljetilhengere lover med jevne mellomrom nye arbeidsplasser utenfor Lofoten. Statoil-direktør Helge Lunds siste bud da han besøkte Vesterålen, var 2000 arbeidsplasser. Flere av kommentarene på bloggen min viser at de ikke stoler på Helge Lunds fagre løfter. Blant dem som advarer mot slike løfter, er finnmarkinger, som selv ble lovet lokale arbeidsplasser og ringvirkninger av Goliat-utbyggingen.

Norges økonomi er i dag avhengig av oljeindustrien. Dette er nettopp et argument for at vi må starte en styrt omstilling av industrien og økonomien vår. Olja tar slutt, uansett om vi ønsker det eller ikke, og da må vi ha noe annet å leve av. Skal vi bore på den smale og sårbare kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen, blir mye av fokus fra folk og forskning brukt på denne blindgata, i stedet for å bruke dette på langsiktige og varige næringer.

Så, når en skriver: ”Hva er dette for noe? Er du i mot alt og alle? Litt positivitet, litt fremtidsrettet optimisme, det hadde du kledd bedre”, er svaret: Jeg er for et oljefritt Lofoten og Vesterålen, for en levende natur og bærekraftige næringer også for de som kommer etter oss. Jeg vil heller at vi satser på nye og eksisterende langsiktige næringer, heller å risikere å spenne beina under dem i iveren etter kortsiktig gevinst.