onsdag 25. november 2009

Biodiesel - igjen

Det stemmer ikke at en økning av omsetningspåbudet til 3,5 og deretter 5 prosent, allerede var vedtatt. Som jeg skreiv i forrige innlegg: KrF fikk kalde føtter allerede fire måneder etter klimaforliket. De ba oss rett og slett om å droppe biodrivstoffsatsinga. Dessuten oppsto det også en mengde tekniske problemer og problemer med internasjonalt regelverk som hindra oss i å få økt omsetningspåbudet i tråd med intensjonen i klimaforliket (som forøvrig har en masse forbehold). Partilederne til H, KrF og V samla seg derfor hos Miljøvernministeren i desember 2008 og var enige i at det ble vanskelig å få dette til. Heldigvis klarte vi å innføre et omsetningspåbud på 2,5 prosent fra april i år, men det har ikke blitt vedtatt noen videre opptrapping. Det var grunn til å spørre hva som ville skje med dette videre ettersom det ble argumentert såpass hardt imot biodrivstoff fra bl.a. høyeste hold i regjeringa. For SV ble det derfor helt nødvendig å få på plass en enighet med Ap og Sp så fort som mulig, for å fjerne all tvil om at regjeringa ønsker biodrivstoff velkommen.

Som det sies i kommentarfeltet, er ikke biodrivstoff miljøvennlig eller etisk forsvarlig per definisjon. Nettopp derfor skal vi også få på plass kriterier som sikrer bærekraften i biodrivstoffet. Les mer på zero.no om du lurer på detaljene rundt biodrivstoff. I morgen er det finansdebatt, da blir dette et sentralt tema. Sjøl skal jeg starte dagen med politisk kvarter.

tirsdag 24. november 2009

Halv seier i biodieselsaken

I natt fikk vi et gjennombrudd i biodieselsaken. Etter at det ble klart at vi ikke kom til å bli enige om å droppe avgift på biodiesel, bestemte vi i SV oss for at vi skulle klare å få til et vedtak om å øke det såkalte omsetningspåbudet overfor oljeselskapene. I dag må oljeselskapene sørge for at 2,5 prosent av alt drivstoffet de selger, utgjøres av biodrivstoff - enten biodiesel eller bioetanol (eller biogass). Dette får vi nå økt til 3,5 prosent fra neste år, og videre til fem prosent fra 2011. Dette har vært veldig viktig av flere grunner. For det første fordi det har oppstått sterk tvil om regjeringa i det hele tatt er for biodrivstoff. Dette ble det viktig å få rydda av veien, ikke minst fordi det er mange som nå vurderer om de skal investere i arbeidsplasser innen bioenergi. For det andre fordi dette er en måte å sikre at vi fortsatt får ned utslippene fra veitrafikken på. En dobling fra 2,5 prosent til 5 prosent biodrivstoff vil bety en dobling av utslippskuttene fra 200 000 tonn til 400 000 tonn CO2. Dette er viktig for klimaet.

Men ingen må tro at dette har vært noen enkel sak, som noen prøver å spre inntrykk av. Tvert imot. Det er mange som mener at et omsetningspåbud er et dårlig eller feil virkemiddel, og det er mange som tviler på om biodrivstoff er bra for miljøet. Derfor er vi letta i dag.

Biodrivstoff har problematiske sider, det vet alle som følger med. Dette gjelder all fornybar energi, men det gjelder også all fossil energi. Derfor har det vært viktig for oss at vi nå også får på plass et system som skal sikre at bransjen må forholde seg til klimavirkning og bærekraft av det biodrivstoffet de selger. Dette blir først et frivillig system, så tvungent via EU. Det er bra. SV har aldri vært for at vi skal "fylle mat på tanken" eller bruke biodrivstoff produsert av palmeolje eller fra områder hvor regnskogen har blitt hogd ned. Men vi har heller ikke akseptert de mytene som er spredd om hvor ille biodrivstoff generelt er, og som har bremsa satsinga på biodrivstoff - også her til lands.

Et lite tilbakeblikk: I mai 2008 raste debatten om biodrivstoff er bærekraftig. Fire måneder tidligere hadde vi fått et klimaforlik som sa at vi skulle innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff. Den gangen var alle partier, unntatt Frp, opptatt av å få til en satsing på biodrivstoff. Frp harselerte med oss og sa at dette var noe tull. Vi andre var glade for gjennombruddet. Plutselig snur KrF-leder Dagfinn Høybråten. Han er imot biodrivstoff, og ber Stoltenberg legge denne delen av klimaforliket på is. Dette var i en periode hvor det var populært å være kritisk, mens i dag er det tydeligvis populært å stå på den motsatte sida. Nå sier nemlig KrF at regjeringa må skjerpe seg og at omsetningspåbudet vi fikk på plass i natt ikke er noen seier, men helt selvsagt og noe alle er for. Frp gjør et tilsvarende krumspring og er plutselig blitt veldig for biodrivstoff. Selvsagt er de det, de ser jo at dette er populært.

Se Høybråtens innlegg om biodrivstoff fra mai 2008: "Norge bør gå foran og legge kravet om innblanding av biodrivstoff i drivstoff på is".

Se også interpellasjon i Stortinget 29. mai 2008.

mandag 23. november 2009

Barnas Spørretime 2

Elever fra Revetal Ungdomsskole i Vestfold poserer foran en veggavis som viser ideer og tanker fra barna som har deltatt i Barnas Spørretime 2009, om mobbing og medbestemmelse i kampen mot mobbing. Fra venstre: Johanne, André (deltok også i politisk kvarter sammen med meg fredag morgen - veldig flink!!), Patrick, Mette og Hanne.



Vemund, Sol-Mathea, Ane og Daniel fra Høvåg skole i Lillesand stiller sine spørsmål til kunnskapsministeren. Spørsmålene har de kommet frem til i samarbeid med resten av klassen. FOTO: Redd Barna/Ingrid K. Lund


Takk for hyggelige tilbakemeldinger i kommentarfeltet! Det var utrolig gøy å være med på Barnas Spørretime på fredag. Jeg ble rørt, stolt og engasjert av å være sammen med barna og ungdommene som deltok. De var kjempeflinke, og hadde mange tanker om hvordan mobbing kan forebygges og slås ned på. De beviste at ungdom ikke bare er et problem, men at de er engasjerte, omsorgsfulle og ønsker å bidra!

Barna og ungdommene var tålelig fornøyde med svarene de fikk, men vår jobb fra Stortingets barnerettsgruppe og Redd Barna nå, blir følgende: Gjennomgå referatet (alt som ble sagt blir skrevet ned) og sende brev til de fire ministerne som deltok (Kunnskapsministeren, Helseministeren, Barne -, likestillings - og inkluderingsministeren, og Kulturministeren), og be dem redegjøre for hvordan de vil følge opp spørsmålene som ble tatt opp og hva de har gjort med evt. løfter de har gitt barna. Barnas Spørretime er ikke tøys og tull eller en hyggelig happening hvor barna får være til pynt en dag. Dette er alvor, og det har barna krav på å få se.

fredag 20. november 2009

Barnekonvensjonen 20 år

I dag fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Og i dag morges har André Fritzøe Larsen fra Revetal ungdomsskole og jeg vært i politisk kvarter og snakka om Barnas Spørretime. Tema i år er altså mobbing, og barns medbestemmelse i kampen mot mobbing. Om en time braker det løs, nå skal jeg opp i Lagtinget og ta imot barna som kommer. Dette blir en stor dag!

torsdag 19. november 2009

Barnas Spørretime


I morgen braker det løs med Barnas Spørretime igjen, denne gangen er temaet mobbing og barns medbestemmelse i kampen mot mobbing. I forrige uke hadde jeg et innlegg her på bloggen i forbindelse med at jeg besøkte Revetal ungdomsskole i Vestfold, som skal delta i morgen. Jeg ble skikkelig imponert over spørsmålene de har utarbeida!

I ettermiddag møtte jeg barna og ungdommene som skal delta, og de er både spente og fulle av forventning. Flere statsråder møter for å svare på spørsmålene: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Barne -, likestillings - og inkluderingsminister Audun Lysbakken, Kulturminister Anniken Huitfeldt og Helse - og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

Barnas Spørretime ble starta høsten 2007 på initiativ fra meg og André Dahl fra Høyre. Vi dro på studietur til Sveriges riksdag i november 2006 for å se hvordan svenskene ivaretar FNs barnekonvensjon. Nå er det tredje året vi arrangerer en tilsvarende høring i Stortinget. Jeg er i litt - nei, veldig! - stolt over å ha vært med på å etablere en ny tradisjon som utvider demokratiet vårt!

Barnerettsgruppa på Stortinget, som står bak spørretimen, har representanter fra alle partier på Stortinget som medlemmer. Vi har ansvar for å gjennomføre spørretimen, og å følge opp overfor statsrådene som møter. Vi vil vite hva de har tenkt å gjøre med løftene de har gitt barna og ungdommene. Alt som sies blir referert ordrett, så ingen skal slippe unna. I år kommer det barn helt fra 5. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående.
Det blir mye oppmerksomhet om spørretimen i morgen, og jeg begynner med intervjuer i NRK klokka 06.40, og så i politisk kvarter kl 07.50. Det blir stas!

Biodiesel, Lofoten og demokrati

Håkon spør om det fins en avtale om Lofoten. Nei, det gjør det ikke. Jeg brukte bare et eksempel for å illustrere hva som vil skje hvis Aps representanter fristilles i en miljøsak som er helt avgjørende for SV. Da kommer de til å stemme sammen med H og Frp, og saken er tapt. Hvis vi mener at SV får større gjennomslag i opposisjon enn i regjering, eller vi finner ut at det koster for mye å delta, så går vi ut av regjering. Men vi kan ikke sitte i regjering med to andre partier og samtidig forbeholde oss retten til å stemme akkurat som vi vil i Stortinget. Da må vi forhandle, noen ganger til seier, andre ganger ikke. Lofoten-saken kommer til å bli et stort stridtstema og er spesiell fordi vi har lagt all vår miljøtroverdighet i ikke å åpne for oljeboring her. Her kan du lese hvorfor.

Når det gjelder fattigdom, er SV et av få partier i Stortinget som er for å heve sosialhjelpssatsene. Vi har fått til en liten økning av dem, og en ganske stor økning av uføretrygden for unge uføre, som også er en fattig gruppe. Men når Ap er sterkt imot en sak, og de har godt over 30 prosent av stemmene, og Sp heller ikke støtter oss, så er sjansen minimal for å få gjennomslag. Sånn er det. Vi hadde håpa at valget skulle gjøre oss større enn sist, men vi ble mindre. Det er viktig for oss å samarbeide med miljøer og organisasjoner utafor Stortinget som kan bidra til press for saker vi er opptatt av. Likelønn er et eksempel.

Jeg tror SVere generelt er ganske bevisste på hvordan det er å være fattig. Mange av oss har eller har hatt jobber innen rus, sosialt arbeid, barnevern, helsevesenet osv. Sjøl har jeg både venner og familie som er eller har vært fattige, og jeg veit at det er beintøft. Jeg syns det er tragisk å se at engasjementet for fattige barn er så uendelig mye mindre blant folk flest i Norge, enn engasjementet mot å øke bensin - og dieselavgiftene.

onsdag 18. november 2009

Biodrivstoff II

Da er biodieselsaken reelt avgitt i finanskomiteen, og her ser dere hvordan jeg kommenterer resultatet. Vi skal altså ikke gi oss, men stå på for biodrivstoff fortsatt. I kveld skal jeg i Taboid, der får dere svar på mye av det dere lurer på i kommentarfeltet. I tillegg kan de av dere som er opptatt av elbiler se Spekter på NRK2 kl 20.00 (tror jeg). Der vil jeg også bli intervjua.

Et par ord om hvordan Stortinget fungerer: Det kan virke opplagt at SVs representanter bør stilles fritt i denne saken, fordi vi er imot avgiften. Da kan vi gjøre det vi mener. Problemet er at vi vil få dette midt i trynet ved neste korsvei. SV kommer f.eks. ikke til å godta oljeboring i Lofoten. I Stortinget er det rungende flertall for oljeboring, hvis Ap finner ut at de er for dette (noe mye tyder på at de vil gjøre). Hvis vi bryter ut i denne saken, kan Aps representanter be om å bli fristilt når oljeboring skal behandles i Stortinget. Da skjønner i hvert fall ikke jeg vitsen med å være et regjeringsparti, for da har vi mista enhver mulighet til å få miljøpolitisk innflytelse.

Da vi tapte valget, men vant regjeringsmakt, visste vi at vi kom til å tape flere viktige saker. Mange av dem som kjefter mest på oss nå, stemte sjøl på Ap. Da burde de også ha visst at miljøkampen ville stå svakere, fordi det er resultatet av styrkeforholdet SV-Ap. I SV jobber vi tett sammen med de som er engasjert i miljø og klima utafor Stortinget. Det er den beste muligheten vi har til å nå gjennom, når flertallet er klart imot oss.

SV må hele tida vurdere hva som tjener de sakene vi kjemper for og har lovt velgerne å stå på for å virkeliggjøre. Vi må også vurdere om det tjener oss som parti å delta i regjering, eller om vi vil være best tjent med å være i opposisjon. Det er selvsagt ikke sånn at vi vil være i regjering for enhver pris. Biodiesel skal vi fortsette å kjempe for framover - i regjering.

Siste ord er ikke sagt.

mandag 16. november 2009

Biodrivstoff

Siden statsbudsjettet ble lagt fram, har SVs gruppe vært opptatt av én ting: Forslaget om innføring av avgift på biodrivstoff. Vi syns det er uproblematisk å innføre avgift på den andelen biodrivstoff som vi uansett har påbudt oljeselskapene å selge til forbrukerne (2,5 prosent, sikres gjennom såkalt lavinnblanding). Men vi er ikke enige i at Norge bør innføre avgift for høyinnblanda biodiesel og rein biodiesel (sk. B30 og B100). Grunnen til dette, er at det da vil bli uinteressant for de fleste å fylle med bio framfor vanlig, fossil diesel.

Det er ingen hemmelighet at det er uenighet mellom regjeringspartiene i denne saken. SV har stått på fra første stund for vårt syn på saken. Får vi ikke gjennomslag for fortsatt avgiftsfritak, vil vi kjempe for raskt å øke omsetningspåbudet, som i dag er på 2,5 prosent. Det viktigste er å sikre at vi får virkemidler som gjør 1. generasjons biodrivstoff interessant fortsatt, fram til vi har utvikla 2. generasjons biodrivstoff. Dette er biodrivstoff basert på bl.a trevirke, og det har ikke de samme problematiske sidene som deler av 1. generasjons biodrivstoff har. SV er selvsagt ikke for å "fylle mat på tanken" eller at regnskog skal hogges ned for å gi plass til dyrking av biodrivstoff. Derfor jobber vi også med å få på plass bærekraftskriterier som skal sikre at det biodrivstoffet vi tar i bruk er nettopp dette; bærekraftig.

Vi avgir innstilling i finanskomiteen på fredag. Siste ord er altså ikke sagt.

fredag 13. november 2009

Mobbing

I dag besøker jeg Revetal ungdomsskole i Vestfold, som skal delta i Barnas Spørretime i Stortinget 20. november. Tema for spørretimen i år er mobbing og barns medbestemmelse for å få slutt på mobbing. Flere statsråder skal svare på spørsmål fra ungdom i hele landet. Jeg skal treffe de ungdommene som skal stille spørsmål på vegne av elevene på Revetal, og er spent på hva de vil ta opp.

Barnas Spørretime ble starta høsten 2007 på initiativ fra meg og André Dahl fra Høyre. Vi dro på studietur til Sveriges riksdag i november 2006 for å se hvordan svenskene ivaretar FNs barnekonvensjon. Noe av det de gjorde, og fortsatt gjør, var å arrangere en spørretime/høring, for å vise at de tar barns rett til å bli hørt og si sin mening i saker som angår dem (artikkel 12 i Barnekonvensjonen), på alvor. Nå er det tredje året vi arrangerer en tilsvarende høring i Stortinget. Jeg er i litt stolt over å ha vært med på å etablere en ny tradisjon som utvider demokratiet vårt.

Barnerettsgruppa på Stortinget, som står bak spørretimen, har alle partier på Stortinget som medlemmer. Vi har ansvar for å gjennomføre spørretimen, og å følge opp overfor statsrådene som møtte, i etterkant. Vi vil vite hva de har tenkt å gjøre med løftene de har gitt barna og ungdommene. Alt som sies blir referert ordrett, så ingen skal slippe unna.

I år kommer det barn helt fra 5. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående. Mange har sterke historier, og sterkt engasjement.

Barn bryr seg om hverandre, heldigvis.

torsdag 12. november 2009

Høyres medisin

Høyre kritiserer regjeringa for oljepengebruk og manglende tiltak mot økninga i utgiftene til uføretrygd og sykepenger. Hva er deres egen medisin? 2,3 milliarder mindre i oljepengebruk, noe som knappest kan kalles noen kur for økonomien. I tillegg: Skatteletter som går rett i lomma på de rikeste, og en argumentasjon som retter seg mot sosialklienter, uføre og syke. Vi har sett en sterk økning i utbetalingene til uføretrygd og sykepenger. Hva vil Høyre gjøre med dette?

Utstøting og sykefravær handler blant annet om et arbeidsliv som ikke tar vare på de ansatte. Ikke minst gjelder dette kvinner i helse og omsorg, som jobber deltid, får dårlig betalt og ofte er underbemanna. Dessuten er det 30 ganger mer sannsynlig at folk blir uføre hvis de bare har grunnskole som hvis de har høyere utdanning. Å hindre frafall i skolen er noe av de viktigste vi kan gjøre for å forebygge uførhet. Men vi må også gjøre arbeidslivet mer inkluderende og menneskelig.

Jeg ser også at Høyres likelønnsløfter var en one night-stand, som vi sa. De foreslår ingen ting i sitt alternative budsjett, og mener tvert imot at offentlig sektor må kutte. Det er tydlig at det er SV som må gjøre jobben.

tirsdag 10. november 2009

Statoil og Lofoten 2

Jeg er helt enig med Kjetil, som i kommentarfeltet under påpeker at vi i Lofoten har med verdier å gjøre som ikke nødvendigvis kan tallfestes. Han viser også til risikoen ved å tillate oljeboring i så kystnære områder. Jeg kan legge til: Midt i oppvekstområdet til den siste store torskestammen. At ulykker som har skjedd ikke har medført store konsekvenser for miljøet hittil, er ikke noe argument for å ta risiko med dette området nå. Jeg har selv sittet i møter med Petroleumstilsynet hvor de har reist flengende kritikk særlig mot Statoil, og karakterisert ulykkene som har skjedd de siste åra som "potensielle katastrofer". Vi har vært heldige med vær og vind, derfor har det gått rimelig bra. Dessuten har ulykkene skjedd i Nordsjøen, langt fra land.

En av dagene håper jeg å få på en kronikk som går grundigere til verks når det gjelder Statoils råkjør for å få åpna Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Den tar også med klimaargumentet. Verdens land holder nå på med forhandlinger for å få på plass en ambisiøs klimaavtale, og her er Norge en pådriver. Vi ønsker kraftige kutt, og loveregulering av målene. Da er det lite taktfullt å opptre slik Statoil-sjefen nå gjør, og som vi kunne lese om i Dagens Næringsliv i forrige uke. Her kjører han fram useriøse tall som skal presse, lokke og lure politikerne til å gamble med et av de rikeste og mest sårbare områdene vi har. For kortsiktig vinnings skyld. Men, som sagt: Noen verdier er for store til at de lett kan måles i kroner og øre.

torsdag 5. november 2009

Åpne utstilling og debattere olje

Snart skal jeg åpne utstillinga "Livet med LAR" på rådhusplassen i Oslo. Her vil enorme bannere vise bilder av vanlige mennesker i dagligdagse situasjoner. Forskjellen er at dette er folk som er avhengige av en medisin for å fungere, og som har mange år bak seg som rusmiddelavhengige. Utstillinga skal ta vekk myter og utfordre hver enkelt av oss på hvilke holdninger vi har til hverandre.

Her er forordet jeg har skrevet i boka som utstillinga baserer seg på:

Det går på sekunder å dømme andre. Vi ser jenta som sitter med bøyd nakke og tigger og vi tenker: ”Stakkars” eller ”Ta deg sammen”. Få spør hvordan hun havnet der og hva hun ønsker med livet sitt.

Jeg har en venninne som heter Gitte. Gitte var prostituert i mange år, og er en av de jeg beundrer mest. Da prostitusjonsdebatten raste som verst, sto Gitte fram og ba om å bli hørt og respektert. Mange syntes hun var provoserende. Ei hore med meninger, det var vanskelig å takle. Et offer, derimot. Ofre kan man i det minste synes synd på…
”Hvordan kan vi bevare respekten for oss selv når vi ser på oss selv som ofre – og blir akseptert som det også?”.

Kampen for respekt og selvrespekt er felles for tidligere og nåværende rusavhengige. Drømmen om normalitet likeså. Denne boka skal avmystifisere hva livet med LAR handler om. Forhåpentligvis ryker det noen fordommer. Forhåpentligvis kan flere se at folk stort sett er folk, med drømmer som er forbausende like. Forhåpentligvis kan boka bidra til økt raushet og nysgjerrighet. At flere vil ta seg tid til å spørre, i stedet for å dømme.

”Hva vil du med livet ditt? Hvilke drømmer har du?”.

Etter åpninga bærer det av sted til NRK for å diskutere oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja med bl.a. Statoil. De sprer om seg med useriøse løfter om enorme summer som skal komme samfunnet til gode, bare de får bore i gyteområdet til verdens siste store torskestamme. Les mer i dagens DN.

onsdag 4. november 2009

Dårligere fødetilbud

I dag har jeg en kronikk i Tønsbergs Blad om nedleggelse ("flytting") av fødestua på sykehuset vårt. Fødestua er et tilbud til kvinner som vil og kan føde såkalt normalt, uten bruk av kjemiske smertestillende. Tilbudet har vært en suksess. Oppskriften har bl.a. vært trygghet, kjennskap/kontinuitet, informasjon, involvering og inkludering av fedre. I dagens TB er det også et intervju med et par som har fått barn her, og som ikke minst er lei seg for at familierommene også vil bli borte (eller færre? Dette er uklart).

Det var veldig fint å kunne bo på samme rom. Man blir mer inkludert som pappa, og stiller dermed sterkere, sier pappan i intervjuet. Jeg tror at mange moderne familier får sjokk når det går opp for dem at det langt fra er noen selvfølge at de får være sammen etter at de har opplevd noe av det aller største i livet. Fedre har grunn til å føle seg diskriminert i denne delen av helsevesenet.

I kronikken min skriver jeg litt om fedres plass i fødsels - og barselomsorgen. Mitt hovedpoeng når jeg tar opp fødestuas og den differensierte fødselsomsorgens videre skjebne, er likevel følgende:

Vi vet fra forskning at slike tilbud, der det legges vekt på trygghet, oppfølging og jordmødre som er til stede under hele fødselen, gir mindre risiko og bruk av f.eks. medikamenter.
Fordelene er godt dokumentert, og innebærer redusert bruk av smertestillende tiltak, færre keisersnitt, færre instrumentelle fødsler og økt tilfredshet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har for øvrig uttalt som "første bud" at omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være demedikalisert (altså uten bruk av (unødige) medisiner). Dette burde derfor være noe flere får tilbud om, ikke færre. 70 prosent av de gravide er friske kvinner som kan ha en naturlig fødsel, bare vi legger forholdene til rette for det.

Jeg skal selv i ilden om en seks ukers tid, og har valgt et medikamentfritt tilbud (abc på Ullevål). Det er jeg veldig glad for, siden det også har betydd at vi får utrolig god informasjon og et tilbud som like mye retter seg mot mannen min som mot meg. Vi er nemlig to om dette.

For flere argumenter: Les kronikken.

tirsdag 3. november 2009

Skyldig inntil det motsatte er bevist?

I dag går en rekke organisasjoner og enkeltpersoner sammen om å stifte organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. "Motstanden mot EUs datalagringsdirektiv har skapt et tverrpolitisk engasjement en sjelden ser utenfor EU-valgkamp", skriver Nei Til EU på sine hjemmesider.

Hva er Datalagringsdirektivet? I korte trekk innebærer direktivet at teleselskap og internettleverandører pålegges å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottager, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt
fra - i minimum seks, maksimum 24, måneder. Direktivet legger altså opp til
at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å
oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år.

Sjøl har jeg meldt meg på oppropet. I skrivende stund har 2438 personer skrevet seg på. Hvorfor har de det? Noen stikkord:

Prinsipper: Tilgangen til elektronisk informasjon av den typen direktivet omfatter, er i dag basert på et etterforskningsprinsipp. Dvs. at det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd før politiet kan iverksette logging av telefon og datatrafikk i en tidsbegrenset periode. All privat informasjon skal ellers slettes så raskt som mulig. EUs datalagringsdirektiv erstatter etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp, der vi alle blir skyldige inntil det motsatte er bevist. Vi vil bli overvåket uten at vi kan merke det. Datatilsynet frykter direktivet vil medføre hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaper, med sterkt varierende sikring av opplysningene.
Trygghet: Datalagring hos private firma er ikke trygt. Det ble f.eks. stjålet 60 000
personnumre fra Tele 2 juli 2007. Kriminelle kan f.eks. få nytte av slikt.
Økonomi: Datalagringen er kostbar. Beregninger fra IKT-Norge viser at reguleringene
for Norges del kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Dette må i så fall noen betale, enten det blir staten, forbrukerne eller telefirmaene.

SVs nestleder, Bård Vegar Solhjell, blogga om direktivet i går. Han skal forøvrig holde innlegg under arrangementet på Fritt Ord nå i ettermiddag. Bård Vegar skriver:

Eg er mot datalagringsdirektivet.
1) Fordi eg ikkje ønskjer denne utviklinga, og eg ser ikkje at dei personvernmessige problema er tilbakevist på ein god måte. Tvert om, potensialet for feil og bruk og seinare endra bruk verkar å vere der.
2) Eg kan ikkje sjå at det er dokumentert at kampen mot kriminalitet vil bli klårt styrka av direktivet, og at dei gode motforestillingane difor må vike. Eg meiner behovet for slik lagring og utlevering av data ikkje er godt nok dokumentert.
3) Datatilsynet, personvernkommisjonen samt ei rekke sentrale personar og aktørar i inn- og utland er kritiske (Vampus har godt gjennom det på ein bra måte). Det vil eg seie gjer bevisbyrda særleg stor for å innføre direktivet.
4) Det er ingen ting som tydar på at EØS-avtalen vil bli truga eller sett ut av spel av eit nei til direktivet. Tvert om meiner to sentrale ekspertar på EØS-rett

Skriv deg på!

mandag 2. november 2009

Velferdsmoralismen

Foruten å ha møter om biodrivstoff og avfall, skal jeg i dag duellere med Svein Oppegård, som snart blir ny direktør for området arbeidslivspolitikk i NHO. Tema: Uføretrygd, utstøting, arbeidsliv. Kort sagt: Er det late arbeidstakere eller brutale arbeidsgivere som er problemet?

Debatten om økning i antallet uføre og i sykepengeutbetaling har en tendens til å bli individfokusert og moralistisk. Ofte er det samfunnets elite som reiser pekefingeren mot folk som allerede har det vanskelig, og som med myndig stemme krever at det nå må kuttes i "altfor sjenerøse ordninger". Det er for lukrativt å velge uføretrygd, sier de. Som om uføretrygd er noe folk velger selv. I stedet bør vi se dette som et samfunnsproblem, i et klasseperspektiv.

Jeg er overbevist om at de aller, aller fleste ønsker å forsørge seg selv. Dette synet har jeg fått med meg hjemmefra, fra jeg var liten. Men det er også blitt bekrefta gjennom mange år som politiker, hvor jeg har jobba mye med folk som er utstøtt og marginalisert. De aller fleste jeg har møtt som i dag er sosialhjelpsmottakere, uføre eller arbeidsløse, ønsker å delta og å bidra. De ønsker å gjøre noe mer enn å være hjemme, de ønsker å tjene sine egne penger og de ønsker å få bekreftelse som samfunnsborgere. Å bli ufør, er for mange et nederlag og et økonomisk problem. Som politikere bør vi ikke bære stein til byrden. I stedet bør vi gjøre hva vi kan for å gjøre det lettere å stå arbeid selv om man ikke er hundre prosent på alle måter, og å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd. Det viktigste svaret handler likevel om utdanning.

Det er blitt sagt at det lureste en kan gjøre for å unngå å bli ufør, er å bli professor. Sjansen for å ende opp som ufør i Norge er nemlig 30 ganger større for en med grunnskole enn for en med høyere utdanning. Å rette en moralsk pekefinger mot folk som ikke fullfører skolen, er lite fruktbart. Men å legge til rette for at flest mulig gjennomfører, det er veien å gå. I dag fullfører cirka 70 prosent videregående skole, 30 prosent slutter. Tiltak mot frafall, bedre oppfølging av hver enkelt elev, en mer meningsfylt og forståelig skole, tilpassa ulike evner og måter å lære på, det er derimot smart.

Kom gjerne med dine tanker om dette.