Maggies magiske medisin

Leser dagens papirutgave av Dagbladet. Siv Jensen har endelig møtt sitt store forbilde, Margaret Thatcher (Ronald Reagan er nest høyest på forbilde-lista), og er fra seg av glede. Siv sier noe vi bør merke oss: At Thatchers reformer fortsatt har stått seg i Stortbritannia.

For de som vurderer å stemme fram en norsk regjering av H og Frp: Sjekk først hva som skjedde i Storbritannia på 80-tallet. Privatisering, kutt i velferd og enorme skatteletter til de rikeste ga voldsomme forskjeller mellom folk som består den dag i dag.

Boka The Spirit Level - why equality is best for everyone dokumenterer bl.a. et skremmende stort omfang av sosiale problemer som skyldes de store sosiale ulikhetene i landet: Dårlige levekår for barn, urovekkende omfang av tenåringsgraviditeter, høyt antall drap/store kriminalitetsproblemer, lavere levealder m.m.

Er det disse problemene du bejubler, Siv?

Strålende bursdagsfest

Starta dagen med møte med Folkets Strålevern, om elektromagnetisk stråling og behovet for en føre var-politikk. Særlig opptatt av tillatte grenseverdier for stråling fra mobilmaster pluss det faktum at mange skoler innstallerer trådløse nettverk i klasserom. Viktige innspill fra tøffe damer som sikkert er vant til å bli latterliggjort. Det skjedde med de som advarte mot tobakkssskader, de som advarte mot amalgam og de som advarte mot blyholdig bensin - bare for å nevne noe. Til slutt fikk de likevel rett.

Om ti min starter SVs landsstyremøte, om ny uføretrygd, barnevernets framtid m.m. Øverst på plakaten i dag står imidlertid feiring av partileder Kristin Halvorsen. Hun ble 50 år 2. september og fortjener noen heidundrandes taler. Kanskje våger noen til og med å gi en gave eller to. Må løpe!

P.S har du noen hilsener til Kristin, kom med dem.

Boligjakt og sånn

Dagen i dag har gått med til mye forskjellig, inkludert møte med Revisorforeningen om fortsatt revisjonsplikt for selskaper med under 5 mill i omsetning (viktigere sak enn det kanskje høres ut), forsøkt å sette meg inn i Facebooks mange irrganger (ja, det er helt sant: Jeg har aldri vært på facebook før. Tror jeg bare ikke har orka tanken på enda en tidstyv, og det spørs vel om jeg kommer til å bruke den så himla aktivt. Men for all del - bli min venn!), planleggingsmøter og intervju med NRK TV om at Stein Erik Hagen m.fl. ser for seg at vi skal fjerne formuesskatten ("Jeg skjønner godt at Hagen gjerne vil ha 14 mill i skattelette per år, men det er ikke aktuelt å gi de aller rikeste milliardærene enorme skatteletter og i praksis null i skatt, mens vanlige folk må betale til spleiselaget velferdsstaten").

Nå skal jeg snart ut for å gå på nok en boligvisning, men har ingen illusjoner om at vi skal lykkes denne gangen, heller. Nesten alle boliger går skyhøyt over prisantydning, og jeg hører nesten daglig ekspertene snakke om et rødglødende boligmarked. Dette blir et viktig tema for oss i finanskomiteen også utover høsten. En av de viktigste sakene for oss som var i 20-åra da vi kom på Stortinget, var boligpolitikken - ikke minst at ungdom må ha mulighet til å skaffe seg et rimelig sted å bo. I dag er det verre enn noen gang, og boligmarkedet gjør oss alle til spekulanter. Det er et stort behov for sosial boligbygging, og vi bør se på hvordan regelverket fungerer på boligområdet, inkludert om bankene låner ut for mye. Vi må for all del unngå nye bobler som kan sette økonomien over styr for folk. I mellomtida får jeg traske videre til nye og gamle jaktmarker.

Ny blogg, nye muligheter

Jeg mista plutselig litt piffen på bloggfronten, og tenkte at en ekstrem make-over vil gjøre susen. Derfor denne nye looken som jeg håper dere vil like. Jeg har også endelig kommet meg på twitter, ikke verst! Må innrømme at det å ha en liten baby gjør det mindre attraktivt enn før å sitte på nettet. Håper på forståelse og tilgivelse. Så til dagens tekst:



Kvinnepanelet har rett

Menn som har utsatt partneren for vold, må nektes samvær med barna, selv om det ikke foreligger noen dom.

Dette mener Kvinnepanelet (les begrunnelsen her). Dette kan virke drastisk og i strid med grunnleggende rettssikkerhetsregler. Men det kan gjøres på en fornuftig måte.


Jeg hospiterte en uke hos Barnevernet på Sagene for noen år siden. Det ble soleklart for meg at dagens regler ikke i tilstrekkelig grad beskytter barn mot vold. Flere ganger fikk jeg se hvordan barnevernet er henvist til tilskuerplass i alvorlige saker der samværsforelder (også mor) er voldelig. Mange av disse omsorgsforeldrene tør ikke gå rettens vei for å få stoppa samværet.

Barnevernet har ikke myndighet til å gripe inn i samværssaker, selv ikke når det er snakk om vold mot barnet (eller mot omsorgsforelder, noe som er like ille for barnet). Barnevernet kan forsøke å få mor (det er som oftest mor) til å tørre å ta samværssaken til retten. I ytterste konsekvens må barnevernet evt. reise omsorgssak mot mor fordi hun ikke makter å beskytte barnet sitt. Dette kan vi og bør vi gjøre noe med.

P.S. En av mødrene jeg traff på Sagene hadde fem låser på døra, men måtte pent sende barnet sitt til samvær. Barnevernet kjente familien godt, og ville for lengst ha satt ned foten om de hadde hatt myndighet. Etterpå ville i såfall saken ha blitt prøvd for fylkesnemnda, og deretter evt. for en domstol. Klart det er mulig!

Ammetåkeprat

Jeg har hatt lyst til å skrive om mye forskjellig denne uka, ikke minst om Fredriksens sykelighet Så har det seg sånn at jeg har vært småsyk selv hele uka, pluss at jeg har hatt mye å gjøre med forberedelser til budsjettkonferansen som begynner på tirsdag. Og ja - også har jeg en baby som jeg har lyst til å være sammen med når jeg kommer hjem fra jobb.

Jeg registrerer at debatten går høyt om dette siste. Er det en hersketeknikk eller ikke når noen bruker det faktum at en kvinnelig politiker ammer som et argument for at hun er fullstendig på bærtur i et politisk spørsmål? Svaret er selvsagt ja. Professor og SVs første leder, Berit Ås, dokumenterte allerede på 70-tallet hvordan latterliggjøring er en vanlig måte å ufarliggjøre kvinners argumenter på. Ofte tar man i bruk kvinners utseende eller kropp for å få fokus vekk fra argumentene. ("Du er så søt når du er sint", "Er du premenstruell?", "Det skal ikke du bry ditt vakre, lille hode med" osv). Heldigvis er de fleste klar over dette i dag, og Jan Fredrik Vogts småpatetiske forsøk på å drite meg ut, blir fort avslørt.

Jeg må innrømme at Vogts lille innlegg ikke akkurat har fratatt meg nattesøvnen. Jeg syns selvsagt det er trist at noen stoler så lite på egne argumenter at de må lage en hel video med utskjelling. Det forsøpler den politiske debatten, men det er også et annet problem ved dette: Folk, og særlig (unge) kvinner, kan bli skremt bort fra det viktigste vi har, nemlig demokratiet.

Etter ni år i Stortinget, skal det mye til før jeg blir vippa av pinnen av folk (som regel menn) som plutselig glemmer navnet mitt, som kommenterer kroppen min, mener jeg er for pen til å være SVer eller kaller meg humørløs, sinna og premenstruell. Reaksjonene blir svakere i takt med antall år på baken, og det er jo på en måte bra. Men yngre kolleger av meg, venninner som ikke er i politikken og unge jenter som drømmer om å bli politiker eller mene noe i offentligheten, reagerer sterkt på mye av dette. Flere sier de ikke hadde orka å være debattant i et så aggressivt debattmiljø. Og da er det viktig at jeg også gidder å ta tak i dette, selv om kritikerne får vann på mølla: Inga Marte Thorkildsen er en sur og humørløs jentunge.

Mer om dette seinere, nå må jeg jobbe med budsjettet.

P.S. Noen mener det er en hersketeknikk når jeg sier at jeg ikke hadde forventa bedre av en Frper. Det er det ikke. Frp vil avvikle likestillingsloven, er imot alt likestillingsarbeid, har en rekke eksempler på at kvinner har blitt utsatt for sjikane og trakassering, uten at dette har blitt tatt alvorlig tak i.

Elbill-rally, klar, ferdig, kjør!

Har jobba en stund med budsjettet for neste år, men nå er det på tide å begynne å blogge igjen. I dag braka det løs med Zeros Klimabil-arrangement, hvor jeg deltok i debatt om hvordan vi skal gjøre bilparken mer miljøvennlig. I morra skal jeg kjøre første etappe av Elbil-rallyet Zero arrangerer. Vi kjører fra Oslo, via Drammen til Revetal i Vestfold (mitt hjemfylke). Hensikten er selvsagt ikke å komme først, men å kjøre mest mulig økonomisk, på idealtid, og samtidig gjennomføre ulike hinderløyper underveis.

Dagens Klimabil-arrangement viste fram et mangfold av elbiler, fra lille bybil Buddy, via den noe større Think City, til Volvos kommende familiebil og sexy (men akk, så dyre) Tesla Roadster. Noen tror at elbil er en håpløs, våt drøm for miljøraddiser som ikke skjønner at jorda er rund. I virkeligheten er elbilen det mest framtidsretta alternativet vi kan tenke oss: Lydløs, uten lokale utslipp (utrolig bra for å forebygge astma osv) og helt fantastisk til å nyttiggjøre seg energien vi putter på "tanken". Mens elbilen bruker opp mot 90 prosent av energien til å komme seg rundt, bruker de fossile diesel - og bensinbilene bare ca 30-45 prosent av energien. Med andre ord: De sløser noe inni hampen. Hvis vi tør å avgiftsbelegge fossilbilene mer enn i dag, mens vi samtidig gir flest mulig fordeler til elbilen og andre nullutslippsalternativer i lang tid framover, kan vi få fart på utviklinga av moderne elbiler som også passer for folk som bor i distriktene.

Mer om elbil-rallyet følger.

God sommer!

Takk for flere gode forslag og innspill på bloggen. Helsedebatten fortsetter, miljødebatten også. Nå tar jeg ferie fram til uti august, da skal jeg bl.a. på Naturvernforbundets Miljøfestival i Lofoten. God sommer så lenge!