Hijabpolti?! 2

Jeg håper dere tilgir at jeg har brukt noen dager på å komme med kommentarer til alle de gode innleggene deres om hijab i politiet. Det skyldes både at saken er vanskelig, og at jeg har hatt mye annet å gjøre de siste dagene. Bl.a. har vi debattert Klimakvoteloven i Stortinget (les debatten her) - en teknisk krevende lov som jeg trengte mye tid til å lære meg. Jeg har ganske kort fartstid som miljøpolitiker, bytta fra helsekomiteen midtveis i perioden for å bli saksordfører og forhandlingsleder for klimameldinga. Merker at jeg fortsatt, etter sju år som stortingsrepresentant, er nervøs når jeg skal på talerstolen. Det er lett å trå feil, og alt vi sier refereres, ned til hvert minste komma. Ganske likt eksamen egentlig.

Men, altså – hijab. Eller ikke? I går tenkte jeg masse mens jeg gikk på ski. Fem timer i Østmarka, helt fantastisk! I dag har jeg vært en tur på Oslo bymuseums hijab-utstilling. Har flere spørsmål enn svar når det gjelder religiøs praksis generelt og hijab spesielt. Men er uansett sikker på at det ikke går an å være hundre prosent prinsippiell. Syns i grunnen at Marianne F har et klokt innlegg når hun skriver at ”(…) politiet (les: Politidirektoratet, red.anm.) har kommet til et godt komprimiss, når de har valgt å se på løsninger hvor man kan velge å "skjule håret" på en lite synlig måte. Altså blir det ingen religiøs hijab, samtidig som det gjør det mulig for hijabbrukere å være i politiet”.

Eivind mener på sin side at man skal legge igjen seg selv idet man tar på seg politiuniformen, og at man da ikke lenger er et individ. Det tror jeg skal godt gjøres. Politifolk er selvsagt også mennesker med ulike oppfatninger, fordommer og forestillinger. Noen, som ungdomsetterforsker - og gissel fra Torp-dramaet - Frode Anmarkrud i Sandefjord, sitter i kommunestyret for SV. PFs Arne Johannessen har vært kommunestyrerepresentant for Ap. Det har forøvrig alltid blitt bråk av at kvinner har inntatt mannsbastioner, også i politiet. ”Skulle vi få politifolk i skjørt?”, hånlo de. Så ble faktisk skjørt innført som en del av politiuniformen, men selvsagt bare til bruk ved spesielle anledninger. Og altså valgfritt - og dermed et uttrykk for individualitet.

Ellen skriver: ”Eg synest det er problematisk når ein skal få vise religiøs tilknytning når ein går i uniform”. Det syns jeg også. Men jeg veier dette opp mot behovet for å rekruttere flest mulig politifolk med flerkulturell bakgrunn, også de som mener det er en religiøs plikt å bruke hodeplagg. Og, som sagt: I forsvaret har man gjort denne avveininga, og falt ned på at det siste er viktigst. Jeg forstår eksemplet som er brukt, med politi i hijab som skal passe på pro-israelske demonstranter. Men man trenger ikke være antiisraelsk selv om man er synlig muslim. Og man kan godt være antiisraelsk - eller jødehater for den saks skyld - selv om man er hvit, "nøytral", politimann. Noen grupper opplever at politiet ikke er så verdinøytralt som vi skulle ønske: Rusavhengige, minoriteter, psykisk syke - mange forteller historier om fordommer i politiet. Tilsvarende finner vi massevis av fordommer blant publikum. Selv hospiterte jeg en uke hos politiet i Vestfold da jeg ble medlem av justiskomiteen i 2001. Jeg hadde masse fordommer, og trengte å bli mer ydmyk. Det ble jeg virkelig! Jeg har stor respekt for den jobben politiet gjør, men er også veldig opptatt av å sikre et mer representativt politi.

For noen mennesker er unifom i seg selv en provokasjon. For noen er politikvinner i seg selv en provokasjon. For noen er hvite politifolk i seg selv en provokasjon. Og for noen er fargete politifolk i seg selv en provokasjon. Noen vil syns det er ekstremt provoserende med fargete, muslimske politikvinner, uten hijab. Med hijab – enda mer provoserende. Men hvem sitt problem er det? Og så lenge det blir et diskret tøystykke som dekker håret og evt. halsen, er det så big deal?

Per Yousef spør om Norge er klare for dette nå, uten at han gir noe klart svar på det. Da vil jeg svare at historien er full av eksempler på at vi mennesker, også nordmenn, er ekstremt tilpasningsdyktige. Ta røykeloven. Eller påbudet om å bruke bilbelte. Eller felles ekteskapslov, som starta i 1972 med at forbudet mot sex mellom menn forsvant. Mange hevdet da at nordmenn ikke var "klar for" en slik lov. Men noen ganger må politikere våge å gjøre det de mener er rett, til tross for at hevdes at folket ikke er modent for det.

Et annet poeng i debatten om hijab: Noen, særlig i Frp, vil forby å bruke hodeplagg, i skolen og i politiet – ja, i helsevesenet også. Jeg mener, som fredsprisvinner Shirin Ebadi, at forbud er like autoritært som påbud. Jeg har dessuten spurt meg selv om det ikke er en grunn til at det har gått så mye greiere å akseptere hijab i helsevesenet (hvor vi også vil oppleve at tro og praksis kan krasje, f.eks. abort, inseminasjon o.l.). Kan det ha å gjøre med at vi i Norge er helt avhengige av å rekruttere muslimske kvinner til helse - og omsorgssektoren, mens politiet fortsatt har høy rekruttering blant etnisk norske?

Et annet poeng: De som ønsker forbud mot hijab på forskjellige arenaer tror jeg kan bidra til at mange muslimske kvinner får det vanskeligere. De som ønsker å velge selv, kan oppleve et sterkere press når vi deler samfunnet inn i et "oss" og "dem", der "vi" er de likestilte, mens "de" er de undertrykte. Det paradoksale med debatten er at det ofte er Frperne, med Carl I. Hagen og Per Sandberg i spissen, som skal representere det likestilte "oss". Frp er som kjent imot Likestillingsloven. Noen vil antakelig ta på seg hijaben i rein og skjær protest mot det bildet som skapes av de stakkars muslimske kvinnene.

Statsviter Desiré Hopen Standal sier at muslimske kvinner ofte blir framstilte som undertrykte objekter, som Askepott-figurer som må reddes av majoriteten. Hun sier at ”Flere studier av muslimske kvinner konkluderer med at deres bruk av hijab er deres eget valg” og mener at det skapes et skille mellom oss og dem, der ”de” oppfattes som en undertrykt gruppe som må reddes av ”oss”.

Bent Bakkan skriver at det blir feil å sammenlikne politiet med forsvaret og tollvesenet (de to sistnevnte har tillatt religiøse hodeplagg). Det forstår jeg ikke. Er du god nok til å dø for landet ditt, bør du være god nok for norsk politi. I disse terrortider, hvor muslimer flest ofte blir mistenkeliggjort for sine sympatier, er det flott at forsvaret ser at et hodeplagg og en religiøs oppfatning ikke er til hinder for å tjene det landet du tilhører. Da bør også politiet - og ikke minst vi som innbyggere - klare å se dette. Fortsatt god debatt!