fredag 26. november 2010

Forbrukersak? Kom med den!

Foto: Torben Andreasen
Photo@barebra.net


Jeg lurer på om du har en forbrukersak du syns SV skal ta tak i?
Pelsdyrsaken og kampen mot barnearbeid er saker som viser at mange bryr seg - heldigvis.

Hva er du opptatt av? Giftstoffer i barnas tåteflasker? Tilsetningsstoffer i maten? Rettigheter i forbindelse med boligkjøp? Reklamer som lover noe de umulig kan holde? At klærne skal være produsert på forsvarlig måte for både mennesker, dyr og miljø?
Kom med det! Jeg er interessert.
P.S I dag har vi lagt fram en stortingsmelding om likelønn. Nå begynner arbeidet.

17 kommentarer:

  1. Jeg foreslår markedsføring av slankeprodukter. Hvem som egentlig bestemmer hva som er lov og ikke når det gjelder slankeprodukter som lover at du skal bli tynn og slank i en fei? Det er ikke medisin, så det er ikke helsedepartementet, kan dette regnes som kosttilskudd slik at det er landbruksdepartementet? Markedsføringa ligger under Forbrukerdepartementet - uten at det er blitt noe mindre reklame for kaktusolje, rekeskall og anna vissvass. Dette har jeg mye informasjon om - en bransje som bevisst spiller på vår frykt for å ikke være like gode og perfekte som samfunnet sier at vi skal være.

    SvarSlett
  2. Hei.
    Jeg er irritert over prisen på nettleie for strøm.Jeg gikk til innkjøp av vedovn med brennkammer for noen år siden og fyrer med ved i begge etasjer. Jeg er også bevisst ved bruk av strøm gjennom hele året. Det resulterer i stømregninger hvor avgiften for nettleie er konsekvent høyere enn reell bruk av strøm. Hvorfor kan ikke ha nettleie basert på det reelle forbruket av strøm istedet for slik det er i dag.

    SvarSlett
  3. Det blir stilt noen veldig interessante spørsmål her http://ingamarte.blogspot.com/2010/11/mrkt-i-husan-med-hyre.html#comments . Vil gjerne lese dine svar på disse.

    SvarSlett
  4. Kjære Inga Marte Thorkildsen

    Gratulerer med baby! Det begynner å bli en stund siden nå - jeg fikk selv en baby rett etter deg, så jeg husker den tiden. Jeg syns at du var et så godt forbilde på forsiden av bladet Mamma der du proklamerte at dere skulle dele permisjonen likt. Man har jo full frihet til å dele permisjonen, og det er ikke noe i veien for folk som vil dele, å velge det. Min mann og jeg har også ”likedelt” og kan anbefale det til alle andre!


    Problemet er bare hva skal vi gjøre etterpå?


    I januar fyller min datter ett år. Barnehageloven gir ”rett” til barnehageplass fra fylte ett år, men dette gjelder jo ikke i praksis! Barnehageforskriften ”utfyller” loven slik at ”retten” bare gjelder når det samtidig er hovedopptak i kommunen, dvs i august . Bydelskontoret oppfordrer til å søke, men opplyser at de ikke har noen plikt til å skaffe barnet en plass før hovedopptaket, og når vi spør om når vi får vite om barnet får plass, svarer vi ikke får beskjed før vi får brev i posten om tildeling – i prinsippet kan de ikke fastslå om man får plass eller ikke før dagen før søkt startdato(!).

    Så mens Audun Lysbakken sier til sjefen sin at han er tilbake om fire måneder, og du kan jobbe uten å bekymre deg for barnepass, så kan jeg ikke si annet til min enn at jeg kan jobbe til jul, men deretter må jeg ta ferie uten lønn på ubestemt tid.

    Det er lett for dere, som har Stortingsbarnehagen, å snakke om likestilling. Si meg, hvor i all verden skal min datter være det halve året? Eller hvordan skal jeg kunne jobbe og ikke sakke akterut i forhold til mine mannlige kolleger?


    Tenk på alle de mødre og fedre som går ut i permisjon uten å vite hvordan de skal få dagene ihop etterpå, tenk på alle de karrierekvinnene som kvier seg for å få barn pga situasjonen og tenk på alle de som flytter ut av Oslo for å komme ut av knipa.


    Derfor har jeg kommentert Auduns blogginnlegg det nye forslaget til permisjonsregler om at dette er helt feil fokus.


    Hvis Regjeringen skal bedre likestillingen må dere skaffe alle barn ordentlig rett til barnehage plass fra fylte ett år NÅ!

    Vennlig hilsen
    Hanne Storstein, Oslo

    PS. En start kunne jo være å endre forskriften og pålegge kommunene plikt til å skaffe alle barn barnehageplass uten vilkåret om hovedopptak, pålegge kommunen frister for saksbehandling og svar til søkere innen en viss tid før søkt startdato, og for øvrig sikre at Nav har elektroniske systemer for å se i hvilke barnehager det til enhver tid eksisterer plasser i forhold til søkere til de enkelte barnehagene, med dertil plikt til å opplyse foreldre om hvordan søknaden ligger an.

    SvarSlett
  5. Jeg syns SV skulle ta hodet litt opp av feminisme-tåka og også tenkte litt på de enslige, som ofte kan ha det temmelig vanskelig økonomisk. Men dere går i kjernefamiliefella, som alle andre parti. Det er bare kvinner og barnehager dere tenker på, for å sette det litt på spissen.

    SvarSlett
  6. I flere kommuner gis det støtteordninger til de som vil bruke tøybleier på barna sine. Engangsbleier setter tre ganger så mange ’fotspor’ i naturen som tøybleier. (’Sharing natures interest. Ecological footprints’ av Nicky Chambers m.fl.)

    Fotspor er et mål for miljøbelastning. Det er introdusert for å kunne sammenligne forskjellige produkter med forskjellige miljøbelastinger som fornybare og ikke fornybare råvarer, vann og energiforbruk etc. I Norge har vi rikelig med vann, og velger man ullbukse som sperrelag er miljøgevinsten enda større.

    Med tøybleier går urin og avføring i kloakken og brytes ned i stedet for å hermetiseres i tett plast.Engangsbleier utgjør faktisk en femtedel av alt husholdningsavfallet vårt. Foreldre til engangsbleiebarn leverer over ett tonn ekstra ikke fornybart avfall. Dette er avfall som etterlates våre barn.

    Se link her: http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Barn/Tips/Stoetteordninger-for-toeybleier

    Kanskje dere har vurdert noe lignende?

    SvarSlett
  7. Litt slapt kollektivtrafikktilbud i Vestfold. Men det visste du kanskje siden du kommer derfra.
    Flott prestasjo på Rønningen fhs idag. <:

    SvarSlett
  8. Nå har jeg kikket inn her fem ganger for å se om det kommer noe svar, nå gidder jeg ikke det mer.
    Kjenner jeg er frittflytende ved valg av parti ved neste stortingsvalg.

    SvarSlett
  9. Dette kommer jeg på i farten:
    Høye boligpriser som gjør det vanskelig å etablere seg - spesielt for enslige. Generelt vanskelig økonomi betingelser for enslige med en inntekt. Høye kommunale og offentlige avgifter (eks. nrk-lisensen) som først og fremst går utover de med stram økonomi. Høye kollektivpriser i Oslo (40,- kr. for en billett kjøpt på bussen er for mye). Høye leiepriser i Oslo - boligmarkedet er for presset.

    For omfattende regelverk for småbedrifter som gjør at man må bruke veldig mye penger på dyre revisjons- og regnskapstjenester. Differeansiering av arbeidsavgift kan være et godt tiltakt slik at bedrifter med lav omsettning får betale lavere arbeidsgiveravgift på utbetalte lønninger.

    Dere bør vurdere loven som regulerer avskrivning av rente på lån. Den gjør at det er veldig gunstig å ha høye boliglån og dette presser boligprisene og leieprisene opp. De som ikke får lån i banken pga. sin lave inntekt må leie bosted til veldig høy pris, mens de som får boliglån kan avskrive rentekostnaden, i tillegg til at de kan leie ut boligen til høy pris og få ta del i den ekstremt gode prisutviklingen på boliger - dette øker forskjellene i samfunnet. De som har bolig blir rikere, mens de med lavest inntekt som ikke får boliglån blir fattigere og må betale dyrt for sin lave inntekt i form av høye leieutgifter. Dette er et veldig urettferdig system.

    Oppsummering: Det bør ikke være så dyrt å være fattig.

    SvarSlett
  10. Mindre offentlig diskriminering av menn. Som mann får man noenganger følelsen av at man blir mindre verdsatt i dagens samfunn. Man blir forbigått av kvinner pga. kjønnet man er født med.

    SvarSlett
  11. Når det gjelder stortingsmeldingen om likelønn så er ikke pensjonsinntekter tatt med i beregningent. Kvinner utgjør flertall blant offentlig ansatte, mens menn utgjør flertallet blant private ansatte. Offentlig ansatte har i gjennomsnitt mye bedre pensjonsordninger enn privat ansatte og den gjennomsnittelige offentligeansatte lønnen er høyere enn den gjennomsnittelige privateansatte lønnen hvis man tar med pensjonsordningene. I tillegg til dette faktumet så vet vi at kvinner lever flere år lengre enn menn så det betyr at de også pga dette forhold får mer i pensjonsinntekt enn menn. Offentlige stillinger er også mer sikre og det jobbes mindre ubetalt overtid i offentlige stillinger kontra private stillinger.

    Når det gjelder offentlig statistikk vedrørerende lønn mellom kjønnene så tar jeg alltid den med en stor klype salt da jeg vet at ssb sine tall i stor grad styres av hvem som er oppdragsgiver for deres rapporter. Feministbevegelsen er en veldig sterk maktfaktor som setter dagsorden i dagens politikk og byråkratiet i Norge er i stor grad underlagt og styrt av denne politiske maktfaktoren - derfor tviler jeg på tallene de kommer opp med. Spørsmålet er om feminisme handler om likestilling eller om dagens feminisme handler om å jobbe kun for kvinners interesser. Jeg heller dessverre mot det siste.

    SvarSlett
  12. Tilleggskommentar: En statistikk som hadde vært interessant er hvordan kjønnsdelingen er blant de med lavest inntekt her til lands. Jeg er ganske sikker på at menn er i et klart overtall i denne gruppen.

    SvarSlett
  13. Enda en kommentar: Det ligger til og med i ordet "feminisme" at dere feminister kun er opptatt av kvinner og kvinners (sær)rettigheter i samfunnet. Hvis det er slik at dere er opptatt av likestilling (det vil altså si at dere er opptatt av begge kjønnene) så bør dere kalle dere noe annet - for eksempel likestillingsforkjempere. Også de aller fleste menn er for 100% likestilling av kjønnene i samfunnet, men vi er ikke for at kvinner skal ha særfordeler i forhold til menn i samfunnet. Det er jo ikke likestilling.

    SvarSlett
  14. Det er kansje ikke et veldig utbredt problem, og det er mulig det bare er i bodø studentsamskipnaden er så trangsynt, men burde ikke videregåendeelever ha et tilsvarende boligtilbud som studentene har? Jeg har etter lang leting etter riktig vei å gå bestemt meg for å gå tilbake til videregående skole for å få en mekanisk utdannelse, og med en sønn på 11 mnd. og samboer er jeg nødt til å bo i leilighet, helst 3-roms, men fra byens studentsamskipnad får jeg beskjed om at deres leiligheter kun er for studenter, at videregåendeelever ikke har rett å bo der. Er ikke dette litt ille, at en videregåendeelev i en slik situasjon må på det private markedet, hvor leieprisene i denne byen er skyhøye, uten mulighet til å benytte seg av studentleilighetene?

    Og hvordan nav kan kreve av en småbarnsfamilie at de skal bo i en leilighet med maks 6500 i husleie, når de selv innrømmer at det vil være veldig vanskelig å finne seg en passende leilighet for en småbarnsfamilie til den prisen i denne byen?

    SvarSlett
  15. Hei, her kom det veldig mange gode innspill - tusen takk! Overser de litt sure kommentarene om feminisme, uten feminismen hadde Norge vært et veldig lite ålreit land å bo i både for kvinner, barn og de mennene som ønsker å ha tid med ungene sine.

    Vi følger opp ad barnehager, jeg skjønner godt den frustrasjonen. Men det er ingen forbrukersak, men et innbygger - og demokratispørsmål. Jeg lover selvsagt å følge opp dette likevel! Likelønn er heller ingen forbrukersak, ei heller retten til bolig under utdanning. Men de er viktige likevel. Noe av singelpolitikken er også forbrukerstoff. Jeg skal komme tilbake til dette. Takk for innspill om reklame for slankemidler! Og jeg skal få sjekka den linken, men nå har babyen våkna og han er syk. Må løpe!

    Mvh
    Inga Marte

    SvarSlett
  16. Og tusen takk for ros for besøket på Rønningen, det var veldig inspirerende!

    Når det gjelder innspillet om nettleie: SV er enig med deg! Jeg skal følge opp.

    God helg!

    SvarSlett
  17. Jeg synes ikke du skal hoppe bokk over mine innspill vedr. feminisme og likestilling. Jeg er som sagt for likestilling, men jeg synes at dere på venstresiden fokuserer kun på kvinners interesse og problemer - det blir feil når likestilling betyr 100% balanse mellom kjønnene. Historisk sett så har feminismen vært positiv, det er jeg 100% enig i. Problemet nå er at vi på flere felt i samfunnet er i ferd med å få et mannsfientlig/mannsdiskriminerende samfunn, samtidig er feminismen fortsatt en veldig sterk politisk maktfaktor som, i stor grad, jobber kun for det ene kjønnet. Det finnes ikke noen "interessebevegelse" for menn som motpol til feminismebevegelsen - derfor blir det politisk ubalanse. Fra politisk hold så virker det som at når en mann sliter så er det alltid en individuell skjebne det er snakk om, mens når kvinner sliter så blir det forsket på, debattert og satt på den politiske agendaen som et kjønnsproblem. Det er en veldig stor skeivhet i systemet her dessverre.

    Jeg skjønner dog at dette ikke er så enkelt å ha et balansert syn for dere feminister på venstresiden da dere i stor grad har bygget opp deres makt- og karriere basert på feministbevegelsen.

    Jeg har et enkelt spørsmål:
    Ser du på det som din oppgave som feminist at du jobber for begge kjønn og likestilling eller mener du at vi menn i større grad bør organisere oss, i likhet med feministbevegelsen, for å jobbe for menn sine rettigheter og interesser i samfunnet?

    SvarSlett