tirsdag 23. november 2010

Mørkt i husan med Høyre

Høyres Ivar Kristiansen (Nordland). Foto: Kjetil Ree.

Jeg har vært i en mengde debatter med Høyre om framtida for Nord-Norge og behovet for "lys i husan". Vel, det blir ikke mye lyst i husan etter at Høyre er ferdige med sparekniven, såpass kan jeg røpe.

I sitt alternative statsbudsjett tar Høyre milliardbeløp fra distriktene og gir til rikfolk og økt oljeutvinning. Det er rett og slett ganske rystende lesning. Såpass rystende at vi må spørre hvordan høyrepolitikere i distriktsfylkene kan stå oppreist når Høyre nasjonalt går til angrep på deres egne valgkretser.

Høyre kutter:
1,52 milliarder kroner til næringsutvikling i distriktene gjennom Fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Hele denne satsingen fjernes i Høyres budsjett.
Et slikt kutt vil spesielt ramme næringsutvikling i noen regioner: De nordnorske fylkene mister 587 millioner kroner til næringsutvikling. Trøndelagsfylkene mister 200 millioner kroner, Innlandsfylkene mister 162 millioner kroner, de to fylkene på Nord-vestlandet mister 235 millioner kroner.
• Høyre tar også 200 millioner kroner fra den nasjonale satsingen på innovasjon for å gi til ”petroleumskompetanse” for å fremme oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Høyre vil gjøre landsdelen mer oljeavhengige på bekostning av andre næringer, for eksempel reiseliv, fiskeri, grønn industri, kulturnæringer og småbedrifter.
• Høyre reduserer rammetilskuddet til fylkeskommunene med 500 millioner kroner: Det vil effektivt frata fylkene siste rest av muligheter til å drive aktiv næringspolitikk for å skape nye jobber og bedrifter.

Til sammen kutter Høyre 2, 2 milliarder kroner til regional utvikling av nye næringer og arbeidsplasser i distriktene.

Men Høyre nøyer seg ikke med disse kuttene. Partiet vil også:
• Halvere statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester i distriktene
(- 200 millioner kroner). Dette vil svekke Postens tilbud i distriktene, og gjøre distriktene mindre attraktive.
• Redusere støtten til landbruket med 1,7 milliarder kroner. Høyres kutt til landbruket vil åpenbart ramme distriktslandbruket aller mest.
• Fjerne støtten til utviklingsfond for landbruket med 220 millioner kroner som anvendes til bygdeutvikling.

Regional næringsutvikling:
Høyre kutter 200 millioner kr av en total pott på 502 millioner. Pengene går til å få fart på næringsutvikling i regioner og distrikter, blant annet:
• Innovasjon Norge. Regionale næringsklynger (Arena og NCE - Norwegian centres of expertise).
• SIVA: utvikling av næringsinkubatorer og næringshager. Posten bidrar til å finansiere mer enn 40 næringshager.
• Kvinneretta næringsutvikling, kultur og reiseliv mv.
• Nordområdetiltak (50 mill kr) spesielt retta mot nyskaping, forsking og reiselivsutvikling
• Verdiskaping i naturområder
• Merkur, støtteprogrammet for nærbutikker i distriktene
• Bolyst som går til en rekke distriktskommuner
• Prøveprosjekter med gassferjer i nord
• Interreg – dvs. samarbeid mellom regioner i Norge og andre nordiske og EU-land om regional utvikling. Spleiselag som også utnytter EU-tilskudd for å få fart på næringsutvikling mellom regioner i naboland.

Høyre viser dermed svært tydelig hvilke interesser de vil ivareta: Lokalsamfunn i distriktene skal betale for Høyres store skattelettelser. Høyre står for sentralisering og olje, på bekostning av etablert næringsvirksomhet, natur og miljø. Dette må de svare for i finansdebatten på torsdag.

4 kommentarer:

  1. Rune Alexander Grønning Øyan23. november 2010 kl. 19:41

    Det virker som om du er blitt ekspert i å kritisere og svartmale Høyre og partiets politikk. Kanskje ikke så rart ettersom SV sliter og valgløftene deres ikke holdes. Da er det kanskje bedre å få fokuset vekk fra den økende fattigdommen, økende forskjeller, økende antall bostedsløse og de økende helsekøene vi har med SV i regjering? Da kan jeg forstå at det er enklere å be Høyre svare for hvordan velferden visstnok går til helvete om det blir regjeringsskifte.

    Og apropos "mørkt i husan", hva har SV og regjeringen gjort for oss i Midt-Norge og Nord-Norge som har mye høyere strømpris enn resten av landet? Regjeringen lovte at det ikke skulle innføres forskjellige pris, men det ble gjort og hva annet kunne man forvente når man tar hensyn til alle de rødgrønne løftebruddene. Hvorfor ikke bygge gasskraftverk og la dem starte, og la rensing komme senere? Det må da være mye bedre enn mye mer forurensende kullkraftverk-import fra utlandet? Så at Høyre skulle være for de rike i byene mens SV tenker på oss vanlige folk ute på landet, det kan jeg ikke begripe.

    SvarSlett
  2. (Delt i to p.g.a. begrensning i antall ord)

    I en verden der alt tydeligvis er statisk er det vanskelig å finne løsninger.

    En ting som har vært veldig framtredende og skiller seg ut fra alle tidligere situasjoner er de rødgrønnes nedlatende holdninger til andres politiske synspunkter i alle debatter og at man bare har svar som ”vi har gitt så og så mye mer enn tidligere regjeringer” eller ”dette jobber vi med/skal vi utrede”.
    Det er en lidelse å se/høre på.
    Resultatene hører vi aldri noe om.
    ”Vi har gitt så mye til kommunene”, mens virkeligheten er at så mange oppgaver blir lagt på kommunene at de aldri tidligere har tatt opp så mye lån som nå.
    Tall er i realiteten ikke spesielt interessant, men hva man oppnår og det hører vi aldri noe om.
    Over et titalls år fra tidlig 80-tall til tidlig 90-tall hadde utgiftene til helse øket med ca 100 % mens effektiviteten bare øket med 5 %.
    Ingen land har råd til det.
    Når man skryter av 40.000 flere i offentlig sektor har det en årlig prislapp på kanskje 20 milliarder og det naturlige spørsmål er:
    Ble sykehuskøene mindre, er fattigdommen redusert etc.
    Det er det som er viktig og ikke et Norgesmesterskap i økte bevilgninger.
    Det er resultatene som teller.

    Så til skremmepropagandaen som vissnok nå til og med er sentralstyrt (etter vedtak).

    Innovasjon Norge er en omdannelse av Distriktenes Utbyggingsfond der interessen for tilskudd til å male låvevegger har like stor/større prioritet enn å skape gasellebedrifter i distriktene

    Kvinneretta næringsutvikling.
    Der området der kvinner ofte er godt kvalifisert og kan være interessert i å skape noe er innen helse, men det skal man ikke ha noe av for det er jo privat.

    Bevilgninger som er politisk styrt skader samfunnet ved reduksjoner og byråkratiske beslutninger over bruk av penger til næring er neppe optimal resursbruk.

    I gårsdagen Aftenposten framkom det at eksportindustrien var mest effektiv og hadde den høyeste lønnsevne og større muligheter til å bidra til samfunnet.
    I motsetning til Stortingsrepresentanter og en stor gruppe andre er evne til (nødvendige) omstillinger ingen forutsetning og er derfor intet intensiv til å få mest mulig ut av innsatsen fordi man ikke risikerer noe dersom man ikke lykkes.
    Dette er ikke noe angrep på noen, men påpeking av vesentlige forskjeller.
    Alle som lever av bevilgninger han intet insentiv til innsparing for det eneste som oppnås er mindre bevilgning neste år og det er det ingen som ønsker d.v.s. mulighet for sløseri satt i system.
    Jeg tilbrakte deler av militærtjenesten på Bolærne og som sersjant hadde jeg opphold i befalsmessa.
    Forbindelsen med Tønsberg ble ivaretatt av en båt som stadig måtte repareres og vi fikk erstatningsfartøy fra Horten.
    Jeg ble fortalt at det kostet like mye å reparere den gamle båten på 3 år som det kostet å skaffe en ny, men man hadde budsjett for vedlikehold og ikke nyanskaffelser.
    Det ble også skutt litt ekstra mot slutten av året p.g.a. bevilgninger.
    Ref også at man ikke kan bruke fordel ved å spare på sykepenger med å behandle sykdom hurtig som er en annen måte å hindre at man får maksimalt med utbytte av pengene.
    Det er jo to forskjellige budsjetter og betales kanskje ikke av samme kasse?
    På en 2 ukers intensiv repetisjonsøvelse på Rauøy kom vi så langt i programmet at fortsjefen informerte om at vi kunne få fri lørdag og søndag.
    Problemet var bare at båtmannskapene hadde bruk topp timene sine etter arbeidsmiljøvernloven og ikke kunne komme å hente oss.
    Stemningen sto ikke direkte i taket.

    Bjørn

    SvarSlett
  3. (Del 2)

    Et godt råd er derfor at man slutter med skremselspropaganda (som også kan slå tilbake blant velgerne når det blir for tullete) og at man satser på å informere om hva man får igjen for bevilgningene i stedet for bare skryt.
    Glem ikke at ved begge de to siste stortingsvalgene fikk de rødgrønne færre stemmer enn opposisjonen og styrer på grunn av valgordningen.
    Det er derfor ingen grunn til å si at man styrer etter flertallets ønske når man gir blaffen i å ta opp saker i Stortinget, men avgjør på kammerset i god sosialistisk tradisjon.
    Det kan nevnes at selv om jeg ikke kommer lenger enn kanskje til middelklasse så gjorde jeg det relativt bra på børsen i oppgangstidene 2004-2006 og innbetalte en god del penger i tilleggsforskudd – noe jeg ikke var alene om.
    De rødgrønne hadde av samme grunn ca 60 milliarder i skatter mer å rutte med det første året enn avtroppene regjering og da er det ikke noe mirakel at det ble brukt mer.
    Den forrige regjering ville jo hatt like mye ekstra til disposisjon.

    Bjørn

    SvarSlett
  4. Hei, Rune Alexander!
    Jeg tipper du ikke akkurat kunne tenke deg å stemme SV uansett hva jeg skriver. Men et par stikkord: Vi var mot Ormen Lange, som er hovedgrunnen til at Midt-Norge sliter. Vi har gått i bresjen for mer penger til Enova, som har ført til endel energisparing, særlig i industrien. Vi har stått på for mer utbygging både av kraftlinjer og av ny fornybar kraft. Og ikke minst: Vi var mot liberaliseringa av kraftmarkedet i sin tid. Det er nok en del som angrer på standpunktet sitt i dag. Uansett: Vi kommer aldri til å gå for at Norge ikke skal ta ned klimagassutslippene sine, men vi skal stå på for å få mer ny fornybar kraft i Nord og Midt-Norge, pluss energisparing og - effektivisering. Strømregninga bør forøvrig ikke inneholde en forbruksdel og en del for nettlei, alt bør gå på forbruk. Så får vi best mulig insentiver til å spare. I tillegg vil vi ha topris-system for strøm, for å sikre at sløserne betaler mer enn de som har et normalt forbruk. Vi kommer tilbake til dette spørsmålet.

    Beklager seint svar, har slitt med sykdom på hjemmebane.


    Mvh
    Inga Marte

    SvarSlett