I dag har jeg hatt gleden av å vise den store fredsaktivisten Ole Kopreitan den siste respekt. Mannen med barnevogna og jakkemerkene på Karl Johan døde dessverre brått 23. januar, og er dypt savnet av mnange mennesker. "Ole Kopp" vil for alltid leve i hjertene til tusenvis av mennesker over hele verden, mennesker som har stått på mot atomvåpen, for sosial rettferdighet, mot forurensing og utbytting, har lært å kjenne denne unike mannen som viet livet sitt til alle disse kampene. Jeg er stolt av å være del av den samme bevegelsen, og bisettelsen av Ole Kopreitan var både en verdig, inspirerende, vakker og på mange måter lærerik opplevelse. Selv fra ordføreren i Hiroshima kom det en hilsen, som ble lest opp i kapellet. Og da "Til ungdommen" ble sunget, må jeg innrømme at jeg felte en tåre eller fem. Ikke minst også fordi min egen stebror, som ble drept i København for snart to år siden, hadde denne sangen som sin favoritt.
Som den flotte biskopen Tor B. Jørgensen sa i kapellet: "Hvil i fred" har aldri vært et mer passende uttrykk enn akkurat i dag, da Ole Kopreitan ble bisatt.
Dette har for min del vært en dag i fredens tegn. Tidligere på dagen stakk jeg innom Nobelinstituttet for å signere nominasjonen av to meget verdige kandidater til årets fredspris; Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf og den liberiske fredsaktivisten og direktøren for Women Peace and Security Africa, Leymah Roberta Gbowee. Marit Nybakk (Ap) tok dette initiativet, og medforslagsstillere er Gina Barstad (SV), Sonja Irene Sjølie (H) og Line Henriette Holten Hjemdal (KrF). Jeg er stolt av å få være med på dette forslaget, både fordi dette er modige, sterke og viktige kvinner, og fordi nominasjonen forhåpentligvis kan bidra til å sette søkelyset på en viktig FN-resolusjon: Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Med denne resolusjonen tok Sikkerhetsrådet, for første gang i FNs historie, stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt
Ellen Johnson-Sirleaf, Afrikas første kvinnelige, demokratisk valgte president, har engasjert seg sterkt i kvinners situasjon i borgerkriger og konflikter og vært opptatt av å gjøre S-res. 1325 til et aktivt og reelt redskap i Afrika – også når freden skal bygges. Hun har i Liberia særskilt vært opptatt av å forebygge og beskytte kvinner mot vold og voldtekt.
Leymah Roberta Gbowee var ansvarlig for organiseringen av den fredsbevegelsen som bidro til slutten på den andre liberiske borgerkrigen i 2003 og dermed også slutten på Charles Taylors presidentperiode. Gbowee organiserte i 2002 ”The Women of Liberia Mass Action for Peace”, en ikkevoldsbevegelse mot borgerkrigen. Hun har også arbeidet som sosialarbeider for de tidligere barnesoldatene som var i Charles Taylors styrker.
Leymah Roberta Gbowee er i dag ”Executive Director” av Women, Peace and Security Network Africa, der hun særlig arbeider med S-res. 1325.
Jeg har en god følelse for disse kvinnenes mulighet til å få denne ærerike prisen.
Som den flotte biskopen Tor B. Jørgensen sa i kapellet: "Hvil i fred" har aldri vært et mer passende uttrykk enn akkurat i dag, da Ole Kopreitan ble bisatt.
Dette har for min del vært en dag i fredens tegn. Tidligere på dagen stakk jeg innom Nobelinstituttet for å signere nominasjonen av to meget verdige kandidater til årets fredspris; Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf og den liberiske fredsaktivisten og direktøren for Women Peace and Security Africa, Leymah Roberta Gbowee. Marit Nybakk (Ap) tok dette initiativet, og medforslagsstillere er Gina Barstad (SV), Sonja Irene Sjølie (H) og Line Henriette Holten Hjemdal (KrF). Jeg er stolt av å få være med på dette forslaget, både fordi dette er modige, sterke og viktige kvinner, og fordi nominasjonen forhåpentligvis kan bidra til å sette søkelyset på en viktig FN-resolusjon: Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Med denne resolusjonen tok Sikkerhetsrådet, for første gang i FNs historie, stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt
Ellen Johnson-Sirleaf, Afrikas første kvinnelige, demokratisk valgte president, har engasjert seg sterkt i kvinners situasjon i borgerkriger og konflikter og vært opptatt av å gjøre S-res. 1325 til et aktivt og reelt redskap i Afrika – også når freden skal bygges. Hun har i Liberia særskilt vært opptatt av å forebygge og beskytte kvinner mot vold og voldtekt.
Leymah Roberta Gbowee var ansvarlig for organiseringen av den fredsbevegelsen som bidro til slutten på den andre liberiske borgerkrigen i 2003 og dermed også slutten på Charles Taylors presidentperiode. Gbowee organiserte i 2002 ”The Women of Liberia Mass Action for Peace”, en ikkevoldsbevegelse mot borgerkrigen. Hun har også arbeidet som sosialarbeider for de tidligere barnesoldatene som var i Charles Taylors styrker.
Leymah Roberta Gbowee er i dag ”Executive Director” av Women, Peace and Security Network Africa, der hun særlig arbeider med S-res. 1325.
Jeg har en god følelse for disse kvinnenes mulighet til å få denne ærerike prisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar