torsdag 26. februar 2009

På steingrunn eller sand?

Det lille barnet fanger verden fra første øyeblikk.

Tryggheten, omsorgen, kjærligheten. Ord så store at jeg hører lyden av orgelmusikk og mektig korsang. Ord som på samme tid betyr et være eller ikke være for et barns inngang til vår verden og hvor barnet er avhengig av at vi som voksne forstår at den viktigste grunnen til å bli voksen er at vi skal beskytte barn.

Mange barn er fanger i verden fra første øyeblikk.

Tusenvis av barn lever i ytterste nød fra de møter lyden av skarpe stemmer og blendende hvitt lys på fødeavdelingen. Omgitt av gode hjelpere i hvitt for deretter å bli kjørt hjem til familier hvor vrakrestene fra de voksnes krig ligger som knuste leirkar. På en slagmark hvor barnet må bruke kreftene sine på å beskytte seg i stedet for å bli oppdagelsesreisende. Nådeløst lære å kjenne frykt framfor glede, ensomhet framfor tilknytning.

Myke som leire mottar vi barnet i våre hender og former det i vårt bilde. For de fleste blir det vakre bilder hvor vi legger ned i barnet inderlige ønsker om at det skal gå godt. Gjennom trofasthet og kjærlighet hjelper vi barn til å oppfylle den menneskelige intensjon om det å være menneske: Retten til og bli elsket og som en følge av dette bli gitt muligheten til å elske andre.

Det barnet vi en gang var fortsetter vi å være, sier Paulo Coelho. Det betyr at vi uten frykt skal kunne gå tilbake i våre barndoms rom og kjenne luktene, fargene, berøringene, stemmene. Fryde oss over mulighetene vi ble gitt.

For mange er disse rommen fylt opp av dystre hemmeligheter om vold, overgrep og omsorgssvikt og hvor den seige grå massen av tidlig forgiftning fortsatt siver fram under dørsprekkene og gjør livet som voksen svært besværlig.

La oss beskytte barnet og ikke inngå noe kompromiss for å oppnå dette. Mitt håp for valgkampen dette året er at SV og andre partier våger å løfte opp det kompromissløse arbeidet for å beskytte redde barn.

Om det så skulle koste både stemmer og stortingsrepresentanter…

Trygge barn er viktigere enn gassrør

Trygge barn er viktigere enn veier

Trygge barn er viktigere enn jernbane

Trygge barn skaper et samfunn bygd på steingrunn.

Øivind Aschjem. Familierådgiver ATV.

Ansvarlig for nettstedet Redde små.

4 kommentarer:

  1. Det ville bli en bra valgkamp!

    SvarSlett
  2. Vi kan jo begynne med å sikre alle barn i Norge en far? Farskapsutvalget legger frem sin rapport på mandag.

    Selv om mor og far ikke bor sammen betyr ikke det at vi kan hoppe bukk over biologien. Tryggheten skapes, selv om man noen ganger får inntrykk av noe annet, først og fremst av barnets to foreldre. Hvordan lager vi et samfunn som sikrer barn denne grunnleggende rettigheten?

    SvarSlett
  3. Kandahar: Du mener antakelig med "først og fremst" at for de fleste barn representerer foreldrene trygghet?

    Men for en del barn er foreldrene først og fremst utrygghet.

    SvarSlett
  4. Ja, jeg uttrykte meg kanskje litt klossete.

    Og dessverre er det slik at for en del barn (et barn er et for mange) så representerer foreldre utrygghet. Men for de fleste barn er så heldigvis ikke tilfelle.

    Mitt utagngspunkt er at jeg er en av mange fedre som ike har kontakt med mitt barn fordi mor nekter. Således er jeg totalt avskåret fra å følge opp, gi omsorg, gi leksehjelp, trøste og beskytte.

    25 % av norske barn bor ikke sammen med far og mor - hvordan sikrer vi at spesielt far følge opp som omsorgsperson og oppdrager i slike tilfeller? Omsorg skulle for fedre dreid seg om mer enn å betale mor for antall overnattinger hun har i samme hus som barnet.

    Skal vi diskutere barns rett til omsorg og trygge liv må vi starte her. Mor og fars behov for å bo sammen hr kanskje endret seg, men barns behov for en mor og en far har det ikke.

    SvarSlett