Helsestasjonen dag 2

Hovedtema i dag: Større barn. Dvs. fire-fem-åringer, som begge skal ha kontroller på helsestasjonen. Her er Hedda Helene, som får teste balanse...

Syn...

Og finmotorikk. Hedda var så flink at hun fikk klistremerke. Det fikk storesøstra hennes også, hun måtte ta sprøyte.

Dette er Siri helsesøster. Hun viser en språktest som alle fire-åringer gjennomgår. Siri er opptatt av at helsestasjonene er gode på å screene barn, og at det nettopp er et poeng at de har barnas helse i sentrum for det de driver med.

Hils på Marius. Han er hos fysioterapeut Marianne for å lære seg å krabbe, stå og gå. Er det noe han kan, så er det imidlertid å krype/crawle. Pappa Stig ymter frampå om at Marius bør ansettes som mopp.

Marius må øve seg på å stå. Marianne har triks på lager, bl.a. å sette barnestoler ved siden av hverandre, med leker oppå. Så må han opp i høyden og dessuten flytte på seg.

Ball er best. Men den er høyt oppe, og Marius vurderer om han må reise seg likevel.

Men enda bedre enn ball er nok speil!

Helsestasjonene er fantastiske. Hit kommer alle barn. Det gjør de ingen andre steder enn til skolene, men på skolene er det ikke barnas helse som er førsteprioritet. Til helsestasjonene kan foreldre komme uten å føle seg mistenkeliggjort, samtidig som de vet at de som arbeider der vil barna deres sitt beste. Usikre foreldre får råd, uro roes ned, og barn som trenger ekstra oppfølging sikres nettopp det. Tidlig innsats er stikkordet.

Tidlig innsats, ja. Hva betyr det? Skal barnehagene drive screening av barn? Skal de kartlegge barns utvikling i detalj? Og hvordan kan vi overføre kunnskap til skolene om smårollinger som trenger ekstra oppfølging, uten å stigmatisere eller skape små selvoppfyllende profetier, barn uten selvtillit og tro på at de kan? Jeg tror at helsestasjonene er nøkkelen. De har barnas helse for øye, og de kan barns utvikling. Dessuten er de tverrfaglige. De kan også overføre kunnskap, og diskutere bekymringer med andre før de evt. meldes til barnevernet.

Siri helsesøster sa det sånn: "Barn er ulike, akkurat som oss. Noen liker å leke for seg sjøl, uten at det er unormalt. Det er viktig at de får samhandle uten voksnes stadige innblanding og kritiske blikk. Det skal ikke mye til før du sår en tvil i foreldre; er det noe galt med barnet mitt? da må vi være forsiktige".

Barn er nemlig folk. Og barn har rett til privatliv. Barn har rett til å få utvikle seg uten å være utsatt for voksnes konstante gransking. Det er det viktigere å huske på enn noen sinne. Kanskje kan helsestasjonene kan være den gyldne middelveien vi leter etter?