I dag går en rekke organisasjoner og enkeltpersoner sammen om å stifte organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. "Motstanden mot EUs datalagringsdirektiv har skapt et tverrpolitisk engasjement en sjelden ser utenfor EU-valgkamp", skriver Nei Til EU på sine hjemmesider.
Hva er Datalagringsdirektivet? I korte trekk innebærer direktivet at teleselskap og internettleverandører pålegges å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottager, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt
fra - i minimum seks, maksimum 24, måneder. Direktivet legger altså opp til
at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å
oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år.
Sjøl har jeg meldt meg på oppropet. I skrivende stund har 2438 personer skrevet seg på. Hvorfor har de det? Noen stikkord:
Prinsipper: Tilgangen til elektronisk informasjon av den typen direktivet omfatter, er i dag basert på et etterforskningsprinsipp. Dvs. at det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd før politiet kan iverksette logging av telefon og datatrafikk i en tidsbegrenset periode. All privat informasjon skal ellers slettes så raskt som mulig. EUs datalagringsdirektiv erstatter etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp, der vi alle blir skyldige inntil det motsatte er bevist. Vi vil bli overvåket uten at vi kan merke det. Datatilsynet frykter direktivet vil medføre hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaper, med sterkt varierende sikring av opplysningene.
Trygghet: Datalagring hos private firma er ikke trygt. Det ble f.eks. stjålet 60 000
personnumre fra Tele 2 juli 2007. Kriminelle kan f.eks. få nytte av slikt.
Økonomi: Datalagringen er kostbar. Beregninger fra IKT-Norge viser at reguleringene
for Norges del kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Dette må i så fall noen betale, enten det blir staten, forbrukerne eller telefirmaene.
SVs nestleder, Bård Vegar Solhjell, blogga om direktivet i går. Han skal forøvrig holde innlegg under arrangementet på Fritt Ord nå i ettermiddag. Bård Vegar skriver:
Eg er mot datalagringsdirektivet.
1) Fordi eg ikkje ønskjer denne utviklinga, og eg ser ikkje at dei personvernmessige problema er tilbakevist på ein god måte. Tvert om, potensialet for feil og bruk og seinare endra bruk verkar å vere der.
2) Eg kan ikkje sjå at det er dokumentert at kampen mot kriminalitet vil bli klårt styrka av direktivet, og at dei gode motforestillingane difor må vike. Eg meiner behovet for slik lagring og utlevering av data ikkje er godt nok dokumentert.
3) Datatilsynet, personvernkommisjonen samt ei rekke sentrale personar og aktørar i inn- og utland er kritiske (Vampus har godt gjennom det på ein bra måte). Det vil eg seie gjer bevisbyrda særleg stor for å innføre direktivet.
4) Det er ingen ting som tydar på at EØS-avtalen vil bli truga eller sett ut av spel av eit nei til direktivet. Tvert om meiner to sentrale ekspertar på EØS-rett
Skriv deg på!
Dette med lagring av masse personlige opplysninger paa data er ingen hyggelig utvikling.
SvarSlettLeger, sykehus og antageligvis ogsaa trygdekontorene lagrer mye sensitiv informasjon paa data. Dersom dette er knyttet opp til telefonlinjene, noe jeg tror det ofte er, saa kan data-hackere hacke seg inn paa disse datasystemene, og faa informasjon om hva folk feiler av sykdom og hvilke sosiale problemer de har.
Datautviklingen har gaatt altfor langt, etter min mening.
Hilsen
Svein
Da er det jo bare for SV å vise at de mener dette er et SÅ alvorlig anslag mot den enkelte borgers frihet og integritet, at partiet ikke kan gå med på at dette "direktivet" blir en del av NORSK lovverk? Eller skal dere selge nok en liten del av SV-sjela for fortsatt å finne nåde hos Jens - og dermed få beholde regjerings-taburettene?
SvarSlettEr det ikke snart på høy tid å vise hva SV står for? At partiet ikke frivillig har avgitt like mye frihet og integritet som datalagringsdirektivet vil frata resten av Norges innbyggere...?
Hilsen Vidar