Statoil og Lofoten 2

Jeg er helt enig med Kjetil, som i kommentarfeltet under påpeker at vi i Lofoten har med verdier å gjøre som ikke nødvendigvis kan tallfestes. Han viser også til risikoen ved å tillate oljeboring i så kystnære områder. Jeg kan legge til: Midt i oppvekstområdet til den siste store torskestammen. At ulykker som har skjedd ikke har medført store konsekvenser for miljøet hittil, er ikke noe argument for å ta risiko med dette området nå. Jeg har selv sittet i møter med Petroleumstilsynet hvor de har reist flengende kritikk særlig mot Statoil, og karakterisert ulykkene som har skjedd de siste åra som "potensielle katastrofer". Vi har vært heldige med vær og vind, derfor har det gått rimelig bra. Dessuten har ulykkene skjedd i Nordsjøen, langt fra land.

En av dagene håper jeg å få på en kronikk som går grundigere til verks når det gjelder Statoils råkjør for å få åpna Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Den tar også med klimaargumentet. Verdens land holder nå på med forhandlinger for å få på plass en ambisiøs klimaavtale, og her er Norge en pådriver. Vi ønsker kraftige kutt, og loveregulering av målene. Da er det lite taktfullt å opptre slik Statoil-sjefen nå gjør, og som vi kunne lese om i Dagens Næringsliv i forrige uke. Her kjører han fram useriøse tall som skal presse, lokke og lure politikerne til å gamble med et av de rikeste og mest sårbare områdene vi har. For kortsiktig vinnings skyld. Men, som sagt: Noen verdier er for store til at de lett kan måles i kroner og øre.