I dag har jeg en kronikk i Tønsbergs Blad om nedleggelse ("flytting") av fødestua på sykehuset vårt. Fødestua er et tilbud til kvinner som vil og kan føde såkalt normalt, uten bruk av kjemiske smertestillende. Tilbudet har vært en suksess. Oppskriften har bl.a. vært trygghet, kjennskap/kontinuitet, informasjon, involvering og inkludering av fedre. I dagens TB er det også et intervju med et par som har fått barn her, og som ikke minst er lei seg for at familierommene også vil bli borte (eller færre? Dette er uklart).
– Det var veldig fint å kunne bo på samme rom. Man blir mer inkludert som pappa, og stiller dermed sterkere, sier pappan i intervjuet. Jeg tror at mange moderne familier får sjokk når det går opp for dem at det langt fra er noen selvfølge at de får være sammen etter at de har opplevd noe av det aller største i livet. Fedre har grunn til å føle seg diskriminert i denne delen av helsevesenet.
I kronikken min skriver jeg litt om fedres plass i fødsels - og barselomsorgen. Mitt hovedpoeng når jeg tar opp fødestuas og den differensierte fødselsomsorgens videre skjebne, er likevel følgende:
Vi vet fra forskning at slike tilbud, der det legges vekt på trygghet, oppfølging og jordmødre som er til stede under hele fødselen, gir mindre risiko og bruk av f.eks. medikamenter.
Fordelene er godt dokumentert, og innebærer redusert bruk av smertestillende tiltak, færre keisersnitt, færre instrumentelle fødsler og økt tilfredshet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har for øvrig uttalt som "første bud" at omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være demedikalisert (altså uten bruk av (unødige) medisiner). Dette burde derfor være noe flere får tilbud om, ikke færre. 70 prosent av de gravide er friske kvinner som kan ha en naturlig fødsel, bare vi legger forholdene til rette for det.
Jeg skal selv i ilden om en seks ukers tid, og har valgt et medikamentfritt tilbud (abc på Ullevål). Det er jeg veldig glad for, siden det også har betydd at vi får utrolig god informasjon og et tilbud som like mye retter seg mot mannen min som mot meg. Vi er nemlig to om dette.
For flere argumenter: Les kronikken.
Nei men huff da Inga Marte!
SvarSlettHva med medmødre?
Hvor diskriminerende du er!
Jeg er så utrolig enig i hva du skriver.
SvarSlettJeg fikk mitt første barn for 10måneder siden, og det var en forholdsvis tung fødsel.
Uten at jeg skal utbrodere for mye her,men ; det tok gode 16timer og hun ble til slutt tatt med tang.
Jeg hadde da gått med rier i over 3 dager og var rimelig utslitt da alt endelig var over.
Men, det betydde allikevel ikke at jeg skulle få slappe av!
Fødselen var ferdig kl.21.00 på kvelden.
Da var det rett på barsel, og pappaen måtte dra hjem. Og ergo måtte jeg da være alene med min datter hele natten. Noe som ikke akkurat er bare sukkertøy og blomsterenger den første tiden.
Det er mye gråting, mating og ammeproblemer.
Om pappaen kunne bodd på samme rom som meg etter dette, hadde dette vært en enorm avlastning for meg.
For ikke å snakke om en enorm trygghet for pappaen som og var rimelig medtatt etter en ganske skremmende/flott/fantastisk opplevelse!
Så, jeg er absolutt for familierom!
(dog jeg brukte mange ord for å forklare det! :) )