fredag 15. oktober 2010

Fedmedebatten


Fedmedebatten raser videre. Kari Jaquessons brannfakkel om feite som late, har fått fram reine mørkemannsholdninger mot overvektige. La oss kalle det vektisme.


Det antydes innimellom at syke arbeidstakere skulker og at uføre egentlig snylter på staten. Men det blir stort sett med antydningene, fordi de fleste ser at det ikke er pent å sparke folk som ligger nede. Sterkt overvektige mennesker, derimot, de er det bare å tuppe til. Vellykka, slanke og veltrente mennesker står nærmest i kø, uten tanke på at det å være sterkt overvektig faktisk for de fleste er en stor belastning. Stor nok til at de fleste ville ha gjort noe med det om det bare var så enkelt som de tynne vil ha det til. I tillegg til generelt nedlatende holdninger - skjulte og åpenlyse, er følgesykdommer vanlig og mange har vondt for å bevege seg.


Noen, som Kristian Fjellanger, SVs eminente valgkampsekretær og forfatter av boka Feit, mittt lkiv som tjukkas, har klart å gjøre noe med det. Fra å være sterkt overvektig, klarte han å slanke seg til normal størrelse (hva nå det måtte være). Forskjellen på ham og endel andre som har deltatt i debatten, er imidlertid at han åpent sier at dette klarte han, men det er ikke sikkert alle kan klare det. Dessuten, legger han til: "Jeg vet ikke helt om jeg vant over fedmen eller tapte mot skjønnhetstyranniet". Prisen han betaler er at han tenker trening, sunnhet og mat i større grad enn han egentlig kanskje har godt av. Kristian er befriende fri for fordommer og nedlatenhet overfor mennesker som ikke passer inn i det strenge kravet til vellykkethet og skjønnhet i vårt moderne Norge. I sterk kontrast til andre som har kastet seg på denne debatten, f.eks. Elin Ørjasæter i e24.


Under overskriften "Krenk meg, Kari Jaquesson", viser hun en total mangel på innsikt i hva dette handler. "Jo mer sånne som Kari Jaquesson plager oss, jevnt og trutt, jo større er sjansen for at vi unngår følgesykdommer (...). Det er ikke bare viktig for den enkelte å unngå fedme, det er også viktig for folkehelsa og nasjonaløkonomien", skriver Ørjasæter. Vel, jeg er finanspolitiker og opptatt av nasjonaløkonomien, men jeg vil sterkt fraråde at mobbing og krenkelser skal brukes som strategi mot overvektsproblemer i befolkninga. Heller et litt overvektig folk enn en kald nasjon uten innlevelse i folks liv.


Jo mer moralistisk samfunnet blir, jo verre blir det å være overvektig. Men det betyr ikke at folk slutter å være det. Det er nemlig et mangfold av årsaker til overvekt, årsaker som fortjener en større grad av ydmykhet fra debattantene. Vi vet at mange sliter med spiseforstyrrelser, psykiske problemer, tidligere krenkelser osv. Andre ønsker ikke å være endel av samfunnets konforme krav til vellykkethet, mens andre igjen innrømmer åpent at de er late eller veldig glade i mat. Uansett: Man skal være ytterst forsiktig med å fordømme andre for forhold man ikke aner noen ting om. Dessuten er det et sosialt perspektiv her: Overvekt rammer ikke blindt, det er også en klassemessig side ved dette.


Jeg mener selvsagt ikke at vi skal overse at manglende fysisk aktivitet og overforbruk av usunn mat skaper problemer for folkehelsa. Men jeg mener at vi har et ansvar for hvordan vi tar tak i problemet. Moralisme og privatisering av problemene, fører ikke fram. Det burde også lederen for helsekomiteen vite, for dette har vi forskningsmessig belegg for. Det er verken sånn at folk kan piskes til å ta ansvar eller at folk flest, som Ørjasæter påstår, gjør kyniske lønnsomhetsberegninger som får dem til å spise seg til diabetes 2 fordi velferdsstaten uansett betaler "gildet" med piller og operasjoner. Det som hjelper mot overvektsproblemer, er om vi tar politiske grep som organiserer samfunnet på en måte som forebygger overvekt, samtidig som vi slutter å være så fordømt moralistiske.


Debatten, slik dn har vært ført til nå, har bare som resultat at de tynne føler seg enda mer ovenpå, mens de tjukke føler seg enda mer som tapere. Imens kan Kari Jaquesson og andre slankeprofittører le hele veien til banken.


Dette innlegget er skrevet i samarbeid med min gode venn og ekspert på spiseforstyrrelser, Runi Børresen, som jeg har enorm respekt for.

13 kommentarer:

  1. Jeg mener både Jaquesson og Ørjaseter har gode reflekterte artikler som poengterer at det ikke er de "ekstreme tilfellene" de henvender seg til! Jeg leser bloggene og forstår at de henvender seg til alle oss overvektige som har en livsstil som kan påføre oss alvorlig sykdom.
    Synes det er skikkelig merkelig at vi ikke kan snakke om overvekt uten at den generelle oppfattningen er at fokus i sak blir avsporet til at dette er mobbing og angrep på den gruppen av overvektige som sliter både med genfeil, fysike- og/eller psykiske lidelser.
    Synes jeg ser og hører det samme i flere dabatter seg når tema er invandring, barnevern, narkotika eller andre tema som omfatter områder med minioriteter i en eller annen form.
    Samfunnet skal selvfølgelig hjelpe de som er og blir syke, men skal like selvfølgelig følge sin informasjon- og opplysningsplikt for å forebygge skade og sykdom.
    Synes innlegget over syder av ansvarsfraskrivelse, omformulering av sak, "snillisme" og "fy-fy" undertoner.
    Jeg selv er minst 10 kilo for tung (les: småfeit) fordi jeg er blitt for bedagelig annlagt (les: smålat) og jeg er ikke alene. Jeg var ikke født slik og var frem til jeg var 40 rimelig både "fit" og sprek. I dag, 7 år etter, er jeg småfeit og helt klart i risikogruppen for å pådra meg alvorlig sykdom om ikke jeg skjerper meg og får energi "inntak og forbruk" i ballanse.
    Klart jeg må få lov å både mene og skrive dette, iom dette er mitt ansvar å få i orden, uten å bli tatt for en middelaldrende dud som mobber de som lider av sin overvekt.
    Jeg synes altså både Kari og Elin m.fl har ila en uke fått mer resultater ut av media dekkningen om sine ærlige meninger en det det offentlige har fått ut av sine strategier på tiår.
    Vi har alle en levestandard som tilsier at vi trenger flere som Kari og Elin som kan vekke oss som elsker sofaen når vi endelig har tid til det - vi tilhører gruppen LivsNytere!!
    Helt til slutt Inga Marte, antydningen din til slutt i din artikkel om at det "kun" ligger profitt motiver bak innspillet til Kari J. synes jeg var særdeles upassende og delvis krenkende. Er det noen som er eksperter på å mobbe og diskriminere så er det jaggu dere i SV som "hater folk som tjener penger gjennom å skape arbeidsplasser". Vi lever alle av penger og jeg synes ærlig talt dere politikere bør være forsiktige med slike usakelige utspill som fordummer dere politikere og undergraver den normalt fantastiske jobben dere gjør for oss velgere på tvers av partigrenser. Håper du vil reflektere over dette siste siden vi trolig aldri kan bli enige om "å kalle en spade en spade" kan være en smart strategi.
    Kommentaren "ler hele veien til banken.." er direkte usakelig og veldig unødvendig å bringe inn i debatten!
    Ønsker deg og alle en kalorifattig helg ;)

    SvarSlett
  2. Det er flere jeg kjenner som er arbeidsgivere som har opplevd at ansatte spør : "Hvor mange 3dagers har jeg igjen i år", Inga Marte. Det er ikke en antydning. Det er fakta at folk missbruker ordningen.

    Så til de overvektige. Det hele er veldig enkelt. Det er sykdommer som gjør folk kritisk tynne. Det er også sykdommer som gjør folk kritisk overvektige.

    Likevel er det slik at om man har en diett som består av cola og potetgull blir man unødig overvektig.

    Svaret til Kari er derfor såre enkelt : Det er ikke enten-eller. Det er både-og.

    SvarSlett
  3. Jeg synes Inga Marte (på typisk politikervis) prøver hun å ri 2 hester samtidig; erkjenne at fedme er et problem samtidig som det er viktig å ikke snakke stygt om de late og feite (jeg er en av den siste kategorien)

    Dermed blir hele innlegget hennes et intetsigende gjesp helt til man kommer til slutten; som er et usedvanlig ufint, usakelig og råttent slag under beltestedet.

    SvarSlett
  4. Husker at barnelegen som min venninne brukte advarte henne om at hun ikke måtte gi barna sånn mat at de ble runde. Jeg hadde aldri det problemet med mine barn. De var noen urolige barn og derfor tynne og magre. Nå er de rundt 50 år og fremdeles tynne, men nå må de trimme og følge med på hva de spiser. Er selv godt over 70 år og denne sommeren har jeg måttet sitte mye rolig p g a en skade og det har blitt 3 kg opp. Kari takk for påminnelsen, jeg skal fjerne disse før jul og bli slank igjen.

    SvarSlett
  5. Dette er den delen av SVs politikk eg som SVar sjølv sterkt misliker.

    Som rimeleg overvektig sjølv, er eg den fyrste som gjever Kari J. heilt rett. Menneskje har eit eigenansvar i denne verda, og inn under her fell overvekt blant andre ting. Berre fordi noko er særs vanskeleg å gjere noko med, tyder ikkje det at det er korkje umogleg eller at det er ein diagnose. Den dagen eg innser at overvekta volder meg så mykje ubehag at det vert ulideleg, så fær eg den motivasjonen eg treng - slik er det for alle. Ein gong må samfunnet innsjå at noko ansvar fortsatt må liggje hos individet - og om individet ikkje klarer å gjere det riktige valet, nei då må det tåle latterleggjering og fordømming. Ein pedofil vil synast at det er særs vanskeleg å ikkje misbruke born, men me forventar at han ikkje gjer det, og me utsett han for fordømming og sanksjonar når han ikkje klarer å styre seg. Slik må det vere for overvektige som eg - me må sanksjonerast for vår livsførsle.

    - Erik, 18

    SvarSlett
  6. Eg vil berre leggje til at eg er ein stor pådrivar for statlege føretak som fremmar førebygging, og som vil hjelpe med å gjeve den støtta ein faktisk treng når ein har innsett sjølv at ein vil verkeleg vil gjere noko med vekta - det framgjekk ikkje godt nok i det førre innlegget mitt.

    - Erik, 18

    SvarSlett
  7. Jeg blir litt overrasket over at svært få tar denne debatten for hva den egentlig er. Nemlig en debatt om at faglærte kommer med slike utrykk i media. Kari har selvfølgelig rett i det hun sier. Vi har alle ansvar, for å spise riktig og bevege oss nok. MEN, jeg syns at Kari, som den offentlige og faglærte personen hun er burde tenke gjennom HVA hun faktisk sier. Hun skal jo egentlig HJELPE mennesker, ikke dra de lenger ned. Det er mitt eneste bidrag til denne debatten.

    SvarSlett
  8. Jeg er faktisk meget imponert over, hvor mye De Frk. Thorkildsen uttaler Dem om ting, De åpenbart har minimal kompetanse om. Det hadde vært befriende å høre Dem uttale om ting De faktisk har kompetanse om. Det er mulig at Kari Jaquesson har vært lite politisk korrekt i sine uttalelser, men essensen av det hun sier er ikke langt unna sannheten. Er det flere årsaker til overvekt? Ja selvfølgelig. Men det er ikke til å stikke under stol, at de aller fleste er overvektige rett og slett at de putter mer i kjeften enn de forbrenner. I tillegg til å ha en veldig stillsittende tilværelse. Jeg ser at De bruker en partifelle som "ekspert". Og all honnør til han for at han har klart å gå ned i vekt. Da kan jeg informere at jeg var i samme situasjon. Jeg veide litt i underkant av 200 kg. Og jeg er i dag litt over 100 kg (er like under 2 meter). Og jeg tør påstå at ALLE kan klare det. Men det handler om å stimulere til ansvar. Erkjenne situasjonen. Og deretter endre livstil.

    Et råd jeg kan gi er at man ber disse papirflytterne i statens ernæringsråd om å se litt lenger enn kun til potetene og grovbrødet . For realitetene er at hvis du vil forbedre kostholdet for å gå ned i vekt, så bør papirflytterne anbefale å kutte litt ned på å grovbrød og poteter. Og heller anbefaler å spise proteinrik mat.

    - Daniel Snekkerhaugen, 36
    Trondheim.

    SvarSlett
  9. Helse er rått parti!

    Det er naturlig å være lat og bedagelig. Hjernen er oppsatt på hvile og å forhindre smerte. Derfor er dagens marked for helfabrikata og rask mat rått parti som bør reguleres.

    Ta 7-Eleven/Deli De Luca/Narvesen/McD: Når man ser reklamen på et raskt måltid, så setter din medfødte evne til å tenke seg fremtiden i gang. Noe som ser så godt ut, vil gi meg en god følelse og samtidig mette meg for de neste timene. For de fleste er ikke dette noe bevisst valg. Reklamen kamuflerer hva dette egentlig er: stort sett hvetemel og stoffer laget i et laboratorium.

    For prisen av de samme måltidet kan du lett få mat som ikke trenger å tilberedes, som gjør deg minst like mett og mer opplagt de neste timene. Men dette får du i butikken ti minutters taxitur unna.

    Matvaredistribusjonen og aksjeerierne tjener ikke nok på å la deg få vite hva det faktisk er i maten. Jeg sier ikke at de ikke oppgir innholdsfortegnelse, men at de ikke tjener nok hvis alle visste om dette. Deli De Luca og de andre tjener ikke nok på at du vil like at maten er sunn. De blir presset til å velge stadig billigere (og dermed ofte mindre sunne) ingredienser. Men alternativet er at du går over veien til noen som selger omtrent det samme hos noen andre.

    Kioskene har alternativer selv. Det ligger bananer og epler og baby carrots i hyllene. Men de vil ikke at mange skal kjøpe dette. Aksjekursen vil rase på mellomlang sikt :-).

    Altså, "De" vil ikke:

    -at du skal handle andre steder
    -at du skal lage det selv
    -at du skal velge alternativer
    -at du skal ønske at det var bedre næring.

    De kan derimot leve med at du skulle ønske det var billigere. For neste år er det enda billigere hvetemel og stoffer i calzonen ...

    Helse gjennom kosthold er rått parti.

    SvarSlett
  10. Jeg syns det var ekkelt å se deg på nyhetene, kledd i hvit pels. SV vil jo åpenbart få slutt på næringa, og når du bruker pels (falsk som ekte) viser du at du syns det er pent.

    SvarSlett
  11. Men det er jo pent.

    SvarSlett
  12. Hvis man heller ikke kan bruke fuskepels, syns jeg man har dratt engasjementet noe langt.

    God helg!

    Mvh.
    Inga Marte

    SvarSlett
  13. Merkelig at desse broiler politikerene snynser om det meste uten å ha noen faglig forutsettning i det hele tatt!

    Hold fokuset ditt på å "ta de rike" du Inga Marte...

    SvarSlett