tirsdag 5. oktober 2010

Høyresidas urettferdige politikk

Nå lukter det sagmugg i gangene her, endelig litt politisk action! I går braka vi sammen med høyresida i ideologiske debatter om velferdsstatens framtid, norsk økonomi, finanskrise, likestilling, sosial dumping og valgfrihet. Da var det trontaledebatt, som kalles "opposisjonens debatt". De hadde nok forventa en litt spakere tone fra regjeringspartiene, men fikk kjørt seg på egen politikk for privatisering, skatteletter, kutt i velferd og angrep på likestillingspolitikken. I den forbindelse noterte jeg noen uttalelser fra Erna Solberg og Siv Jensen, som jeg vil dele her på bloggen (jeg har forresten lest alle kommentarene, og besvarer noen av dem indirekte her nå).


Siv Jensen: "Motstand mot markedstenking er motstand mot enkeltmenneskets frie valg".

Snakk om snevert syn på velferdsstaten! Hvis Frp ikke kan se for seg at offentlig sektor kan utarbeide et mangfold av tilbud i tett kontakt med brukere og ansatte, og i samarbeid med ideelle non-øprofit-aktører, så har de ikke rare visjonene! Da forstår jeg hvorfor de er så gira på å sette alt mulig ut på anbud. De klarer rett og slett ikke å styre offentlig sektor på en god nok måte.



Erna Solberg: "Velferdsstaten skal være en trampoline, ikke et sikkerhetsnett. Den skal være mest for den som trenger den mest"

Det er derfor Høyre vil ha mest mulig behovsprøving og unngå at "de som egentlig ikke trenger velferdstilbudet, får unødig mye". I stedet skal folk i større grad betale mer sjøl. Derfor vil de avvikle maksprisen for barnehagene, gratis læremidler i skolen, gratis kjernetid i barnehagene i områder med mange minoriteter, gratis leksehjelp - ja, veldig mye av det som kalles universelle ordninger (at alle får). Fordelen med universelle ordninger framfor behovsprøving, er flere: Du slipper stigmatisering, unødig byråkrati (søknader og beregninger på om du er verdig trengende) og vi sikrer større oppslutning om det spleiselaget velferdsstaten faktisk er. Middelklassen vil fort protestere hvis de opplever at det meste av det velferdsstaten tilbyr bare går til noen andre enn dem selv og at de like gjerne kan bruke skattepengene på å kjøpe seg egne tjenester. I såfall er veien kort til et mer klassedelt samfunn, med mer privatisering og et dårligere offentlig tilbud.

Om budsjettet:
Barnevern, kamp mot frafall, økt likestilling, studieplasser, miljøteknologi, jernbane og kollektivtrafikk er viktige stikkord. I motsetning til de fleste land i Europa, utvider vi velferdstilbudet til innbyggerne.

Jeg er stolt av at vi i Norge har satsa på en stor velferdsstat og et omfordelende skattesystem, som har sikra at vi har relativt små forskjeller mellom folk, også mellom kvinner og menn. Det er ikke oljen i seg selv som har gjort oss til et annerledesland, med Europas laveste ledighet. Den norske modellen, sterkt offentlig eierskap over naturressursene, omfordeling og likestilling -alt dette er utrolig viktig for at vi er der vi er i dag. Kvinners deltakelse i arbeidslivet har hatt ufattelig mye mer å si for norsk økonomi enn all oljen og gassen til sammen. Mer om det i morgen.

1 kommentar:

  1. Jeg her en tendens til å diskutere politikk opp og ned i mente, når jeg først setter igang. Noe de som kjenner meg vet så altfor godt. Men, egentlig, så skjønner jeg ikke hva mennesker i Norge klager på, iallfall ikke de som klager. For det finnes jo mennesker her også, som faller under betegnelsen fattig. Vi lever i verdens beste land. Vi får 1 års svangerskapspermisjon, arbeidsledighetstrygd, AAP,uføretrygd,bostøtte,makspris i barnehager,gratis skolegang og diverse andre støtteordninger, som jeg ikke orker å ramse opp her. Vi har det generelt veldig veldig godt. Er det sånn at noen mennesker likevel bare MÅ klage?

    SvarSlett