Fakkeltog i kveld

(Aller først: Jeg har skrevet et lengre svar under Adecco-saken til Anonym som stilte spm om skole og miljø, det kan være interessant for flere).

I kveld skal jeg ta med meg sønnen min i demonstrasjonstog i Oslo for den viktigste miljø - og næringssaken i Norge: Kampen for å hindre oljeboring midt i matfatet, i torskens fødestue, og dermed utradere en mengde arbeidsplasser innen fiskeri og reiseliv i Lofoten, Vesterålen og på Senja.

Dette er sårbare og til dels helt uberørte områder med et vanvittig rikt dyreliv som også kommende generasjoner bør få oppleve, utnytte og bestemme over. Oljen forsvinner ikke, men fisken, korallrevene, fuglene og sjøpattedyrene kan bli truet av oljevirksomhet. Vi bør ikke gamble med disse verdiene, men heller bestemme oss for å bruke dem på en bærekraftig og solidarisk måte.

For meg handler dette om å ta ansvar for noe som er virkelig stort og viktig. Det handler om å vise at kortsiktig rikdom ikke alltid skal få forkjørsrett. Det handler om å stille seg solidarisk med natur og miljø og med yrkesgrupper som har utnytta ressursene her i generasjoner. Og det handler om å ta ansvar for at norske klimagassutslipp skal ned: Utslippene fra oljesektoren går bare en vei: Oppover. Åpner vi de mest sårbare områdene våre for oljevirksomhet, sier vi to ting: At vi skal satse fullt ut på olje framover, selv om dette betyr at vi ikke når våre egne klimamål. Og dessuten at vi syns det er viktigere med kortsiktig moro enn å ta ansvar for kommende generasjoner.

Vi vet nå at det er mye mindre olje i disse områdene enn mange hadde trodd. Samtidig vet vi at Statoil ikke tar ansvaret de burde for å sikre forsvarlig drift av de plattformene de allerede styrer over i Nordsjøen. Her er det tross alt enklere å drive enn i kalde, mørke og islagte arktiske strøk. Den siste tida har de ligget i sterk konflikt med både egne fagforeninger og med miljøbevegelsen. De har også fått sterk kritikk fra Petroleumstilsynet for ikke å ha gode nok vedlikeholdssystemer.

Vi vet dessuten en ting til: Det er ikke mulig å få en oljevernberedskap som fungerer godt nok til at vi kan hindre miljøkatastrofer dersom ulykken skulle være ute. Særlig ikke med boring så nærme land, og særlig ikke under vanskelige klimatiske forhold som vi finner her.

Kombinasjonen miljø - og naturrikdom, sårbarhet, værforhold, nærhet til land, hensynet til eksisterende næringer og til klima og kommende generasjoner, bør få oss til å satse på andre måter for å skape arbeidsplasser og utnytte naturressursene. Mexico-gulfen viste oss at det ingen tror kan skje, faktisk kan skje. Det har skjedd og det vil skje igjen. All kritikken fra Petroleumstilsynet, rapportene om nesten-katastrofer og Statoils manglende vilje til å ta ansvar på eksisterende plattformer, bør være en vekker for oss.