I dag er det hundre år siden den internasjonale kvinnedagen ble markert for første gang. Personlig er jeg stolt av å være del av en lang historie hvor kvinners rettigheter og likeverd har stått i sentrum. Min mor kjempet for barnehageplasser, rett til å bestemme om og når en skulle få barn, rett til en anstendig lønn - lik lønn for likt arbeid osv. Min generasjon har nå overtatt stafettpinnen og jobber for at flere fedre skal få være hjemme med barna sine, likelønn, flere kvinner i maktposisjoner og kamp mot vold mot kvinner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Bare for å nevne noe.
Da jeg ble født, var faren min med. Det var ikke vanlig. I dag er det uvanlig ikke å være med - det ses på som verdifullt og flott og starten på et likestilt familieliv å få delta på dette fantastiske. Samtidig er det veldig mange menn som ikke får vært så mye hjemme med barna sine som de skulle ønske - fordi mødre eller arbeidsgivere eller press om å velge karriere står i veien. Vi må huske på at det har skjedd en revolusjon på bare få tiår når det gjelder synet på menn som omsorgspersoner. Men vi må ikke si oss fornøyde ennå, tross alt tar menn ut bare 11 prosent av fødselspermisjonen!
Å få være sammen med barna sine er et fantastisk privilegium. Å få tjene sine egne penger er en forutsetning for frihet. I Norge prøver vi å ordne det sånn at både kvinner og menn får oppleve begge deler. Men vi har et stykke vei å gå fortsatt før friheten er reell. Og vi må aldri glemme solidaritetstanken. Kvinnedagen er internasjonal.
I dag skal jeg i debatt om norsk likestillingspolitikk mot bl.a. Kristin Clemet, og på seminar om kjønn og klima.
Nå har jeg egentlig ikke så mye pent å si om dagens selvopptatte karriere/elite/stats-feminister i Norge som skal ha særfordeler i samfunnet pga. kjønnet de er født med (selv om det er bra hvis fokuset nå endelig skyves over på kvinner som reelt blir undertrykt i andre kulturer), men jeg synes dog det hadde vært helt på sin plass at det blir arrangert kvinnekombinertkonkurranser i OL og VM. Hvorfor finnes det ikke kvinnelige kombinertutøvere?
SvarSlettGodt skrevet, gratulerer med dagen! Olivia
SvarSlettAnonym:Du prater bare tull. gå og les deg opp.Hvorfor stiller du det spørsmålet her inne???Det er en god ide å stille FIS det spørsmålet...rart å stille det her inne...
SvarSlettAnonym: Som du nevner så er det selvfølgelig FIS som er riktig organ å ta dette opp i, men mitt spørsmål var et retorisk spørsmål. I forbindelse med at innlegget til Thorkildsen handlet om kvinnedagen så er vell ikke mine synspunkter om kvinnekombinert akkurat malplassert ;) Jeg regner med at det finnes veldig få kvinnelige kombinertutøvere og at det er grunnen til at det ikke finnes kombinertkonkurranser for kvinner. Samtidig er det klart at hvis kombinertkonkurranse for kvinner allerede nå hadde blitt tatt inn i programmet i Sotsji om 3 år så hadde det ikke vært noe problem med rekruteringen. Det er således et spørsmål hvilken ende som er mest effektiv å starte i for å få kombinert for kvinner på OL og VM programmet.
SvarSlettHer fant jeg nettopp en nrk-artikkel som tar for seg kvinnekombinert: http://www.nrk.no/sport/kombinert/1.6506369
SvarSlettPaul Einar Borgen som er kombinertkomiteen i Skiforbundet uttaler følgende i artikkelen: "Vårt største hinder har vært en svært stram budsjettsituasjon som har gjort at vi ikke har klart å få frem gode tiltak/tilbud som kan stimulere jenterekruttering."
Rekrutering til kvinnekombinert handler altså ikke helt overraskende i stor grad om finansiering og bevilgning. Akkurat det er noe politikerne kan gjøre noe med...
Spørsmål: Hva legger du i ordet likelønn?
SvarSlettJD