Folkehelse

Flere innlegg har handla om folks ansvar for egen helse. Selvsagt har vi alle et ansvar, men vi kan ikke basere helsepolitikken på moralisme. Hvor skal grensa gå? De som røyker betaler kreftbehandlinga si sjøl, de som krasjer fordi de kjørte uforsiktig betaler sitt eget sykehusopphold, rusmisbrukere får ordne opp i sine egne problemer, de som jobber for mye og pådrar seg hjerteinfarkt får fikse sin egen behandling osv...? Det blir umulig og det blir ikke noe godt samfunn. Moralisme funker ikke, men det funker å utjevne klasseforskjeller. Det er klasseforskjellene som betyr mest for folks helse og for evnen vår til å passe på egen helse gjennom trim, sunn mat, vennskap og alt det andre som er viktig. Menn på vestkanten i oslo lever fortsatt i gjennomsnitt 12 år lenger enn menn på østkanten. Og menn på vestkanten får som regel raskere og bedre behandling enn menn på østkanten.

Det er også sånn at de som har hatt en traumatisk oppvekst, har enormt mye større sannsynlighet for å få alvorlige helseproblemer seinere i livet. Hva skal vi si til dem? Slutt å røyke, drikke, ruse dere, bekymre dere, få dere flere venner, skaff dere en jobb?

Vi må gjerne be folk om å ta seg sammen, men det hjelper null og niks. Helseproblemer som følge av dårlig livsstil har en tendens til å hope seg opp hos folk som befinner seg nederst på stigen. Svaret er derfor mer rettferdig fordeling av godene.

P.S. Har hatt spennende møte i dag om miljøteknologi. Hva skal vi leve av etter oljealderen? Hvordan kan vi få et mer treffsikkert virkemiddelapparat, og hvordan få bedriftene og fagforeningene med på laget? Sånne spørsmål diskuterte vi.