onsdag 15. september 2010

Lytt til Arne Johannessen

De som er usikre på hva de skal mene om lokalt politi, bør i denne saken lytte til lederen av Politiets Fellesforbund (PF), Arne Johannessen. Han understreker det prinsipielle i saken, nemlig at "her dreier det seg om et grunnleggende prinsipp om hvem som skal ha ansvaret for ordensmakta". Og videre: – Argumentene og begrunnelsene for at debatten er kommet, er ikke vanskelige å forstå. Når publikum opplever at de får for liten hjelp er det naturlig å reagere med frustrasjon. Men mitt ankepunkt er at det ikke blir mer ressurser av å opprette to separate politisystem. Det eneste man oppnår er mer byråkrati.

Jeg er helt enig med PFs leder i denne saken. Dette er ikke et Oslo-spørsmål, men et nasjonalt anliggende og et prinsipielt anliggende. Får Oslo et eget kommunalt politi, vil også andre kommuner kunne kreve dette. Det betyr i såfall at vi får et todelt politi, med de konsekvensene dette vil få for kvaliteten:

– Vi ser nå at land som Spania, Belgia og Italia diskuterer å gå motsatt vei, og å samle det lokale og statlige politiet under én ledelse fordi systemet ikke har vært noen suksess. Det skapte to politistyrker som ikke helt visste hva den andre drev med, og splittet polititjenesten i stedet for å samle den, sier Arne Johannessen. Jeg er enig.

Jeg forstår Per Østvold og Thor fra SV som i kommentarfeltet gir uttrykk for frustrasjon over situasjonen i Oslo, og som lurer på hva vi skal gjøre med vekternæringa. At vi har et problem, må imidlertid ikke gjøre oss så desperate at vi går for en dårlig løsning. Det er mye som kan gjøres med måten politiet jobber på, lytt bare til Politiets Kriminalitetsforebyggende Forum (PKF). De jobber for følgende:
  • Å sette økt fokus på "nærpoliti" som modell for organisering av polititjenesten i Norge
  • Å bidra til å gjøre problemorientert politiarbeid til en sentral arbeidsmetode innen forebyggende polititjeneste
  • Arbeide for opprettelse av øremerkede stillinger/avsnitt/seksjoner for forebygging av barne- og ungdomskriminalitet i alle driftsenheter
  • Jobbe for at flest mulig norske kommuner skal etablere SLT-samarbeid (SALTO i Oslo
  • Være en støttespiller for frivillige aktører i det kriminalitetsforebyggende arbeidet
  • Bedre Politihøyskolens undervisningstilbud innen forebyggerfaget, særlig på grunnutdanningen

Jeg vil supplere med følgende:

  • Sørg for at politiet i større grad kan dra nytte av seniorene sine

Svaret på Oslos og mange andre kommuners utfordringer, mener jeg til dels ligger i hvordan politiet og andre viktige aktører jobber i dag. Jeg mener erfaringene fra familievoldsfeltet viser at det bør være rom for større grad av politisk styring av politiet. Her skiller Arne Johannessen og jeg lag. Politiet bør utfordres på hvorfor de stadig nedprioriterer forebyggende arbeid og gir status til mer "machoprega" politiarbeid. Det betyr også at Justisdepartementet og Politidirektoratet må gå i seg selv.

2 kommentarer:

  1. "Politiet bør utfordres på hvorfor de stadig nedprioriterer forebyggende arbeid og gir status til mer «machoprega» politiarbeid."

    Som ansatt i politiet i 25 år, stort sett som ordenspolitimann, lurer jeg litt på hvilket grunnlag du har for å komme denne påstanden.

    Fra mitt ståsted vil jeg heller si at forebyggende arbeid er prioritert, men vanskelig gjennomførbart grunnet dårligere vilkår for å drive slik tjeneste. Det er dyrt å ha nok ressurser til å kunne drive forebyggende. Slik det er nå, så er det lite anledning til å gjøre annet enn å haste mellom oppdragene, og da blir man hendelsesstyrt.

    Hvis det å være hendelsesstyrt er "macho", så stemmer det du skriver, men det er ikke slik de fleste tjenestemenn ønsker å jobbe.

    Foreslår at dere politikere også lytter til hva som blir sagt nedover i systemet, ikke bare til de rosenrøde utsagnene som kommer fra ledere og politimestre.

    Gjør også noe med politiets måleparametre. Nå blir vi stort sett målt på områder som kommer i ettertid av et straffbart forhold. Lettere, ja visst, men det viktigste må jo fortsatt være å avverge det straffbare.

    Et raskt eksempel: En nattevakt, to tjenestemenn ved hundepartuljen tok seg god tid til å snakke med noen av "verstingene"(ungdommer) i distriktet. De ble fortalt og vist hvordan hunden jobbet og hadde mange spørsmål om andre ting også. Det ble sikkert brukt over en time på denne samtalen. Den tiden som ble brukt her viser ikke igjen på noen statistikk, men jeg tror/vet at dette er en av de viktigste oppgavene vi kan gjøre. Være ute og treffe de borgere vi er ansatt for å tjene er det dessverre ikke noe særlig med tid til, da det ikke viser igjen i måleparametrene som er satt opp for politietaten.

    SvarSlett
  2. Ja, hvorfor lytter ikke Inga Marte til "gutta på gata"? Her pekes det mye med fingre, Inga Marte, men hvor er stemmen til de som faktisk jobber der ute og setter livet på spill hver dag?

    Hvorfor tar ikke du tak i justisministeren, og tvinger ham til å snakke ærlig og redelig? Justisministeren lyver jo om tilstandene der ute, bare se her:

    http://pf.no/id/18586.0

    Så nå er det på tide at dere politikere slutter å peke fingre mot gutta på gata, og ordner opp. Det er dere som sitter med makten, og som tar avgjørelser over hodet på den vanlige politimann.

    Hilsen en som ikke er politi, men som ser regjeringens tomme ord.

    SvarSlett