torsdag 23. september 2010

Arven etter Thatcher

Denne uka har jeg besøkt London, sammen med Stortingets finanskomité. Frp-leder Siv Jensen besøkte nylig samme by, og hadde et begeistret møte med sitt store forbilde, tidligere statsminister, Margareth Thatcher. Det er vanskelig å forstå denne beundringen. Arven etter Thatcher er et Storbritannia som sliter med store sosiale ulikheter. Sammenliknet med Norge sliter landet med større barnedødelighet, flere tenåringsgraviditeter og selvmord, mer fattigdom og lavere tillit mellom folk. Er det dette som er Siv Jensens forbilde?

Thatchers politiske prosjekt kan oppsummeres som skattekutt og frihet for de rikeste, velferdskutt og tvang til de fattigste, og sterk nasjonal styring på bekostning av lokale myndigheters velferdstilbud. Slik forandret hun Storbritannia:

Eksplosjon i arbeidsledighet

I Thatchers to første år i regjering økte arbeidsledigheten fra 1 til 3 millioner briter. Dette sliter Storbritannia fremdeles med, med en arbeidsledighet i dag på om lag 10 prosent. Kjernen i Thatchers økonomiske politikk var et enøyd fokus på lav inflasjon, uavhengig av konsekvenser for arbeidsledigheten – såkalt monetarisme, som ga grobunn for arbeidsledigheten. Dette står i skarp kontrast til dagens norske rødgrønne regjering som har lykkes med å holde arbeidsledigheten i Norge lav gjennom finanskrisen, med et nivå under 4 prosent.

Sanering av sosial boligbygging

Mellom 1979 og 1995 ble over 2 millioner kommunale leiligheter solgt, og bare en brøkdel av leilighetene erstattet med nye leiligheter. Køene for å få sosialbolig har vokst voldsomt. I 2009 sto nesten 2 millioner familier som sto i kø for å bli tildelt sosialbolig fordi de ikke har råd til å kjøpe.

Endringen skyldes det såkalte "Right to buy"-programmet; Personer som bodde i kommunale boliger fikk rett til å kjøpe leiligheten, med betydelig statlig subsidier. Programmet var populært blant dem som bodde i leilighetene og hadde råd til å kjøpe, men skapte svært lite hyggelige bomiljøer for dem som ikke hadde råd til å kjøpe, og for dem som siden har forsøkt å komme seg inn på boligmarkedet.

Begrunnelsen for programmet var todelt: Redusere kostnader i kommunene for å begrense det offentlige forbruket mest mulig, og skaffe støtte blant dem som fikk anledning til å kjøpe. "Right to buy"-programmet har skapt langt større sosiale skillelinjer mellom dem som eier og dem som leier. Alle med normal jobb har kjøpt, mens de gjenværende kommunale boligene bebos av svært utsatte grupper.

Knuste fagforeningene

Gjennom sin knallharde linje mot fagforeningene som organiserte kullgruvearbeiderne, ble fagforeningenes makt i Storbritannia sterkt redusert.

Kutt i støtte til unge, arbeidsløse

Thatcher innførte Youth Training Scheme (YTS), et tilbud til 16- og 17-åringer som verken var i jobb eller utdanning. Tilbudet ble kombinert med fjerning av rett til økonomisk støtte. Dette var et tydelig ideologisk valg der man skulle skille mellom verdige og uverdige trengende.

Storstilt skattelette til høytlønte

I 1988-budsjettet ble høyeste skattesats redusert fra 46 til 40 prosent, til stor glede for landets rikeste. Dette ble finansiert gjennom økning i momsen som alle betaler.

Budsjettkutt i offentlig sektor, særlig lokalt

Velferdstilbudet lokalt ble dramatisk redusert gjennom Thatchers år ved makten, jf. omtale av boligpolitikken ovenfor. Det skjedde gjennom kutt i budsjettene og nasjonale pålegg som begrenset handlefriheten. I dag er de lokale myndighetene i Storbritannia nesten uten mulighet til å ta seg av dem som trenger hjelp i et lokalsamfunn.



Jeg er også intervjuet i Dagbladets papirutgave i dag om denne saken.

10 kommentarer:

  1. Je vil itte ha de slik, men om itte de som styrer nå ser tæl å hoste fram non vinnersaker så får vi de slik. Klasseskille i Norge har vørti digert som de ær.
    Kæn je for eksempel få att valgfaga i ongdomsskoorn?

    SvarSlett
  2. Det spesielle er at etter Labour styre er England fremdeles et fattig land.

    SvarSlett
  3. Når man dropper handlingsregelen, bruker titalls milliarder av kroner som egentlig er satt av til fremtidige offentlige pensjoner og samtidig driter i generasjonsregnskapet så er det ikke en så veldig stor prestasjon å komme gjennom finanskrisen på den måten vi gjorde i Norge - medisinen var jo bare å bruke nok oljemilliarder som egentlig var satt av til andre formål, noe som SV er flink til. Hadde andre land, som England, hatt samme mulighet til å bruke avsatte penger som Norge så hadde de også fint kommet seg gjennom finanskrisen på en bedre måte.

    Jeg har ikke nok kjennskap til Thatchers politikk og samfunnsutvklingen i England under hennes statsministerperiode til å vurdere de andre påstandene dine, og jeg har heller ikke tid til å sette meg inn i dette akkurat nå. Det er det sikkert noen andre som kan. Men en ting vil jeg si: nå er det 20 år siden Thatcher var statsminister - er det ikke da litt søkt og veldig overforenklende å gi henne skylden for at dagens England har større barnedødelighet, flere tenåringsgraviditeter og selvmord, mer fattigdom og lavere tillit mellom folk enn i dagens Norge?

    Musikkmessig så var ivertfall Thatchers regjeringstid (79-90) en fantastisk gullperiode for England.. hehe :)

    Jeg synes forøvrig det er litt hensynsløst å angripe en dame som nylig er blitt dement på denne måten... :)

    SvarSlett
  4. Jeg har et spørsmål: SV ønsker som kjent en sosialistisk økonomi i Norge. Hva er Thorkildsens konkrete oppskriften på sosialistisk økonomi i dagens Norge? Sosialistisk økonomi fungerte som kjent veldig dårlig og førte til mye lidelse og fattigdom i land som Sovjet, Jugoslavia, Albania og Kina (problemene for befolkningen i disse landene har vært betraktlig dårligere enn problemene for befolkningen i England). Har Thorkildsen et eneste eksempel på et sosialistisk system har fungert?

    SvarSlett
  5. I steden for å VRØVLE om hvor elendige dere mener andre er, tidligere og nåværende, så kunne kanskje SV en dag begynne å forklare hva DERE vil og HVORDAN dere vil gjøre "det". Men da mister dere jo også mesteparten av de som fortsatt lar seg lure av dere.

    Du kunne hatt nytte av å lese
    http://www.liberaleren.no/2007/05/03/historiske-thatcher/#more-3045

    SvarSlett
  6. Tror vi ikke kan vente oss at det kommer noe svar på hva SV vil med sin sosialistiske økonomi (jeg tror ikke de vet det selv). De nøyer seg med å slenger ut LØGN om markedsliberalismen som feks. dette som Thorkildsen skrev i et innlegg for noen dager siden: "Hvorfor tror dere at de rike må bli rikere for å yte sitt maksimale, mens de fattige må bli fattigere?".

    Ingen ønsker og tror at de fattigste skal bli fattigere og all historie har vist at det er i sosialistiske land de fattigste blir mye fattigere. Det er ikke få millioner mennesker som har død av sult pga. sosialisme.

    SvarSlett
  7. Hei Inga Marte

    Det er fint at du legger opp til kommentarer.

    Et problem for en ikke sosialist er at sosialister har en tendens til å mene å forvalte den evige sannhet og at andre som har helt andre meninger (bl,a, om hvordan velferdsstaten skal finansieres) mistenkeliggjøres.
    Det er vel derfor det er nødvendig med partiboken i mange sosialistiske land for å få høye stillinger i samfunnet.
    Andre syn kan ikke være fornuftige.

    I Kina var det i prinsippet stillstand i økonomien i flere ti-år.
    Så innførte man en form for ”høyrepolitikk” som har brakt mer enn 300 millioner kinesere ut av fattigdom.
    Man har altså satset på en fornuftig næringspolitikk for å bake den kaken som skal fordeles og brukes til gode formål enda større.
    Intensiver kan derfor også skaffe penger til mer velferd - ikke bare høyere skatter.
    Her kommer beskyldningene om å bare tenke på de rike inn uten å innse at det er mulig å øke velstand ved å tillate/oppmuntre bl.a. private å sette i gang å skape noe.

    Hva angår Margaret Thatcher som denne artikkelen dreide seg om så har få statsministre sittet like lenge og få oftere gjenvalgt . noe som burde få den typiske debatten bort fra bare svartmaling.

    England hadde en periode med lav produktivitet.
    Det ble spøkt om at man ikke måtte kjøpe engelske biler (og det gjorde man heller ikke) fordi man risikerte at døren falt av når man åpnet den.
    Elektriske tog måtte ha fyrbøter p.g.a. fagforeningsrettigheter (litt a-la typografer).
    Det ble sagt at det på skipsverft kunne være 25-30 fagforeninger.
    Det kunne medføre at en sveiser sveiset horisontalt og en annen vertikalt så ble det bråk/streik dersom det kom en diagonal sveis.
    England var ikke i stand til å konkurrere og det var det som skapte arbeidsløshet og ikke Margaret Thatcher som gjorde som hun lovet i valgkampen (hvem gjør det lenger?).
    Engelskmennene visste hva de valgte og fikk det.

    Det snakkes om at finanskrisen er skyld i Europas problemer.
    Det som er problemet er at mange regjeringer i Europa bevilget seg goder det ikke var økonomisk dekning for bl.a. mye lavere pensjonsalder enn i Norge.
    Det gikk bra så lenge det fantes kreditt, men da finanskrisen kom var det slutt på det og da kom problemene fram i dagen.
    Det var ikke finanskrisen som hadde bevilget 60-års pensjonsalder etc.
    Det er her Norge står i en særstilling finansielt, men det er ikke regjeringen som sørger for andre arbeidsplasser enn det offentlige.
    Næringsvennlighet har aldri vært et sosialistisk mål – bare reguleringer.

    SvarSlett
  8. Det kan være på sin plass å legge til noe i din kritikk av Thatcher.

    For det første vant hun 3 valg etter hverandre og fikk flere plasser i Parlamentet gang 2 og 3 enn gang 1.
    Det er en nedvurdering av engelskmenns intelligens å forsøke å slå politisk mynt uten å fortelle hele historien.
    Det er nevnt ovenfor at England hadde dårlig konkurranseevne da hun overtok og det var tvingende nødvendig å ta noen grep for å gjenskape denne.
    I prosessen ble det knust noen egg, men det var ikke hennes mål å ramme arbeidstagere som bl.a. kan bevises ved at det var færre arbeidsledige da hun gikk av enn da hub ble valgt første gang.
    Det er riktig at arbeidsledigheten steg i prosessen med å omstille og nedlegge ulønnsomme bedrifter, men det var ikke et politisk mål.

    Uansett hvor nødvendig omstillinger er så stiller sosialistpartier svakere p.g.a. nært samarbeid med fagforeningene.
    Det er ikke noe galt med fagforeninger eller samarbeid, men de stiller sjelden i front for omstillinger.
    Her er de vel like store bremsekloser som sosialister beskylder borgerlige for i forbindelse med "nødvendige" nye "velferdstiltak".

    Det er i det hele tatt alt for mye lettvinte beskyldninger i politikken og nedvurdering av politiske motstanderes hensikter.

    SvarSlett
  9. Bare til opplysning, Storbrittania hadde en historisk dårlig konkurranseevne, og tapte nok ufattelig mange arbeidsplasser på nettopp dette. Svekkingen av konkurranseevnen var et resultat av en meget mislykket keynesianistisk politikk fra Labour, noe som gjorde at inflasjonen steg til 26 prosent. Svekkingen av konkurranseevnen var blant annet et resultat av høy marginalskatt og en særdeles høy skatt på næringsvirksomhet. Altså var det en meget vanskelig oppgave for Thatcher når hun tok over som PM. Slik jeg ser det var kuttene i offentlige utgifter meget viktige for å få den elendige økonomiske situasjonen under kontroll. Angående fagforeningenes makt. Fagforeningene i SB på den tiden var til tider voldelige og drev på med meget omfattende streiker som så til de grader hemmet økonomien. Thatcher innførte nye lover for fagforeningene slik at det var de reelle medlemmene som bestemte, og ikke de opphøyde pampene som det hadde vært før, og som ikke talte til arbeidernes beste. Angående kutt i offentlige velferdstjenester så var nok dette særdeles nødvendig, i og med at en måtte bremse den kraftige inflasjonsbølgen som skylte over SB. Skatteletten til høytlønte og næringsdrivende gikk ut på å skape økonomiske incentiver for nyskaping og vekst, er bare dere i Sv som ikke skjønner dere på laffer-kurven(om skattetrykk for optimal skatteinngang) jf. økonomisk teori. Økningen av momsen måtte til for å jevne ut buddsjettet, vanlig økonomisk tankegang om en velfungerende politikk på det rent økonomiske altså. Selv om du med din sosialistiske ideologi ser mye negativt med Thatchers virke, må du ta inn over deg selve SITUASJONEN til SB når hun tok over, og det faktum at hun har rangert i toppen på en rekke kåringer over de mest populære statsministrene.

    SvarSlett
  10. Hei. Jeg synes Kristin Halvorsen er dyktig i jobben sin og ønsker at hun skal fortsette. Har inntrykk av at SV får til en del i regjering, dog uten å få kred for det. I tillegg har SV noen fornuftige enkeltsaker, noen ufornuftige også, programmet for øvrig kjenner jeg ikke så godt til. Litt sympatitillegg for elendig oppslutning og vips så trengte jeg ikke å tenke mer på neste stortingsvalg.SV.

    Men etter å ha lest dette røyk nok den stemmen. Nok argumentasjon over, stiller heller et par spørsmål. *Er det du skriver virkelig i tråd med hva SV mener og partiets politikk? Er uenig i, men forstår de ideologiske prinsippene dine. Men en slik konklusjon og beskrivelse tjue år etter ... blir målløs... du slakter alt, tror ikke en gang Castro og Kim Il Jung er enige med deg.
    har jeg vel ikke all verdens kjennskap til. **Spørsmål, hva mener SV er feil med Right to buy scheme i UK, sammenlikn så godt det lar seg gjøre med norske forhold + SVs politikk på området.***Hvor stor skyld mener SV at Tatcherismen 79-92 har for dagens barnedødelighet, selvmordsrate og tenåringsgraviditeter i UK? ****Hvilke målinger/undersøkelser støtter SV seg til når det fastslås at briter har mindre tillit til hverandre enn nordmenn?

    Et par ting sånn på tampen. Det du skriver om selvmord er feil, tallene pr 100 000 er 14 i UK og 24 her. ned fra stabilt ca 30 1990 til 2005, Norge har lenge vært verstinger på denne statistikken. Mener du forresten at Gerhaardsen og Brundtland har skyld i dette?
    Vedr barnedødelighet så er det kanskje mer relevant at tallene var identiske i Norge og UK på starten av 90-tallet, dvs etter tolv år med Thatcher? (er selvfølgelig ikke det, fy faen for en usmakelig argumentasjon).
    Mener du tenåringsfødsler eller graviditeter? (to av tre gravide tenåringer tar abort i Oslo/Akershuse (2003)) For øvrig har vel Norge færrest fødsler uansett hvilke aldersgrupper og hvilket land man sammenlikner med. Hva har det forresten med Maggie å gjøre? Innførte Toriene seksualpraksis i skolen?

    SvarSlett