Luke nummer 1 i denne julekalenderen skal handle om retten til å være trygg på barna våre ikke får i seg giftige og farlige stoffer via mat, flasker og smokker.
Konkret betyr dette, i luke 1, følgende krav:
Vi må i større grad tørre å utfordre EU for å sikre at produkter rettet mot små barn er trygge. Dessuten må Mattilsynet bli tøffere.
For en knapp uke siden, var planen å kreve to konkrete forbud:
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i tåteflasker og smokker
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i lokkene på barnematen
De siste dagene har det imidlertid skjedd gjennombrudd på gjennombrudd, og det ser ut til at kravene om forbud og utfasing vil bli oppfylt om ikke veldig lenge. Det er bra. Jeg syns likevel det er verdt å spørre om det virkelig er nødvendig at det skal ta så lang tid å få slått fast at føre vár-prinsippet må gjelde når hensikten er å beskytte de aller minste? Dessuten er jeg ikke hundre prosent trygg på at alt vil ordne seg ennå (se under).
Konkret betyr dette, i luke 1, følgende krav:
Vi må i større grad tørre å utfordre EU for å sikre at produkter rettet mot små barn er trygge. Dessuten må Mattilsynet bli tøffere.
For en knapp uke siden, var planen å kreve to konkrete forbud:
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i tåteflasker og smokker
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i lokkene på barnematen
De siste dagene har det imidlertid skjedd gjennombrudd på gjennombrudd, og det ser ut til at kravene om forbud og utfasing vil bli oppfylt om ikke veldig lenge. Det er bra. Jeg syns likevel det er verdt å spørre om det virkelig er nødvendig at det skal ta så lang tid å få slått fast at føre vár-prinsippet må gjelde når hensikten er å beskytte de aller minste? Dessuten er jeg ikke hundre prosent trygg på at alt vil ordne seg ennå (se under).
Litt bakgrunn:
Forbrukerrådet, småbarnsforeldre, Grønn Hverdag, Nei til EU m.fl. har lenge engasjert seg for å få fjernet Bisfenol A/BPA fra babyproduktene. De har blitt møtt med sterk motstand, men denne motstanden er sterkt svekket nå. Ikke rart at mange har engasjert seg. BPA kan nemlig i verste fall føre til hormonforstyrrelser, kreft og problemer med immunforsvaret, og er særlig risikabelt for de aller minste.
EU-landet Danmark valgte derfor for en tid tilbake å utfordre EU-domstolen i spørsmålet om bruk av BPA i produkter rettet mot barn 0-3 år. De innførte rett og slett et forbud for å være på den sikre siden. Dermed lå danskene an til å måtte møte i retten, inntil EU-kommisjonen på fredag bestemte seg for å følge deres eksempel, riktignok bare når det gjelder tåteflasker.
Mattilsynet her hjemme har nølt lenge, men fikk fart på seg etter at EU-kommisjonen gjorde sitt vedtak nylig. De kunne godt ha sett til Danmark og brukt føre vár-prinsippet. Danmarks forbud har dessuten ikke bare satt fart i EU-kommisjonen, men også i produsenter av barnemat. I løpet av høsten har Hipp og Nestlé lovet å slutte å bruke BPA i skrukorkene. Hvorfor vil ikke Mattilsynet like gjerne forby bruken av BPA i skrukorker også? Jeg er nemlig ikke hundre prosent trygg på at alle produsenter av barnemat vil slutte å bruke skrukorker med BPA.
EU-landet Danmark valgte derfor for en tid tilbake å utfordre EU-domstolen i spørsmålet om bruk av BPA i produkter rettet mot barn 0-3 år. De innførte rett og slett et forbud for å være på den sikre siden. Dermed lå danskene an til å måtte møte i retten, inntil EU-kommisjonen på fredag bestemte seg for å følge deres eksempel, riktignok bare når det gjelder tåteflasker.
Mattilsynet her hjemme har nølt lenge, men fikk fart på seg etter at EU-kommisjonen gjorde sitt vedtak nylig. De kunne godt ha sett til Danmark og brukt føre vár-prinsippet. Danmarks forbud har dessuten ikke bare satt fart i EU-kommisjonen, men også i produsenter av barnemat. I løpet av høsten har Hipp og Nestlé lovet å slutte å bruke BPA i skrukorkene. Hvorfor vil ikke Mattilsynet like gjerne forby bruken av BPA i skrukorker også? Jeg er nemlig ikke hundre prosent trygg på at alle produsenter av barnemat vil slutte å bruke skrukorker med BPA.
Konklusjonen blir derfor: Mattilsynet bør utvide forbudet mot bruk av BPA og de bør være raskere på banen i slike spørsmål i framtida.
Det var luke 1, følg med for ny luke i morgen.
Til leserne av bloggen: Det fins garantert en hel del andre stoffer som har usikker effekt på barn. Har du forslag til hva jeg bør se nærmere på?
Sukker i barnemat! Her i bodø selges det stort sett bare produkter fra 2 produsenter av barneprodukter, Nestlé og Hipp, og begge disse har svimlende mengder sukker i barnematen sin. Jeg mener å huske at grøten vi gir vår 11 mnd. gamle sønn 2 ganger for dag har over 25% sukker i seg, og slik er det i alle produktene jeg har sjekket. Sukker i barnemat kan ikke akkurat forbys, og barn må vel ha litt sukker, men det burde være krav om alternativer. Det er ikke alle som har muligheten til å lage maten selv heller.
SvarSlettEr det sant?? Dette må jeg sjekke nærmere. Jeg har også en 11 mnd gammel sønn, men har tydeligvis vært en litt sløv mor:-)
SvarSlettTakk!
Mvh
Inga Marte
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettSkriv litt om farene med parabener som mye av kremer og såper + div kosmetikk inneholder.
SvarSlettSkriv gjerne litt om hvorfor kvinner lever lengre enn menn (og hvorfor denne forskjellen øker), hvorfor det er over tre ganger flere menn enn kvinner som tar selvmord pga. psykiske problemer og hvorfor det er en stor overvekt av menn blant samfunnets tapere (det er feks en veldig stor overvekt menn i våre fengsler).
SvarSlettTilleggsinfo til mitt forrige innlegg. Jeg fant nettopp ut at 95% av innsatte i Norge er menn og altså kun 5% er kvinner. Innsatte er nederst på rangstigen og dette tallet er således et eksempel på at det er en stor overvekt menn som utgjør taperne i dagens Norge.
SvarSlettForstår ikke hvorfor de absolutt skal ha sukker i barnemat og. Barn i den alderen skal jo absolutt ikke ha noe sukker tilsatt maten. De trenger ikke sukker for å like maten heller. Men når barna først er blitt avhengige av sukker i maten så blir det vanskelig.
SvarSlettOg det verste er at det står usukret på pakken, så sukret er vel ikke tilsatt, men kommer fra frukten som er i grøten, men det er fortsatt svimlende mye! Sitter nå med grøtpakken foran meg, Nestlé Havregrøt Pære-Banan, under næringsinnhold står det "100 g pulver gir... Karbohydrater 63 g, herav sukkerarter 29 g" dvs. 29%. Vi småbarnsforeldre må jo ofte smake på grøten for å sjekke om den er for varm, og jeg syns denne grøten smaker kraftig sukker, verre enn da jeg som barn lagde en liten skål med havregryn med 2 ss syltetøy og 5-7 ts sukker! Dette er vel bra ille selv om sukkeret kommer fra frukten? Og hvorfor smaker ikke grøten da frukt? Også litt skremmende, noe jeg nettopp oppdaget, at under ingredienser står det 15% pærejuicekonsentrat og 5% bananflak, med andre ord 20% ikke 29%... Faktisk 10% fett hvorav 3% mettet fett og...
SvarSlettKjem an på kvar du set grensa på "barn" - går du forbi "barnemat"-alderen, er der alltids stoff i mange matprodukt som aldri skulle ha vore der: Natriumglutamat (MSG, E621 og ellers heile E62x-serien) vert ofte forsøkt skjult under betegnelsen "gjærekstakt" eller "smaksforsterker". Av og til lurer eg på om denne også skjuler seg under begrepet "aroma" og der er studiar som går begge vegar om dette stoffet. Eit hint er dog at Toro - trass i at dei meiner at MSG er ufarleg - har byrja å gå bort frå denne tilsetjinga.
SvarSlettAspartam som søtningsmiddel er nok verre for deg enn sukker, så å gi barnet diettbrus i staden for vanleg brus bommar litt her. Og der er gjerne aspartam i enkelte importerte barneyoghurtar.
Ønsker gjerne ett innlegg om Aspartam.
SvarSlettGikk med mye hodeverk tidliger og drakk på vann og tok hodepinetabeletter for å bli kvitt hodepinen... Tygget også exstra tyggis to tok vitaminer som inneholdt dette stoffet aspartam. Bank i bordet! Har ikke hatt hodepine siden jeg sluttet med aspertam!
Tusen takk skal dere ha!
SvarSlettDette med tilsetningsstoffer og hva som egentlig er i maten vi spiser, syns jeg er verdt å ta skikkelig tak i.
Mvh
Inga Marte