Bør denne kvinnen skaffe seg større bryster?Luke 13 i min alternative julekalender, inneholder et spørsmål: Vil vi ha det slik i Norge at kvinner som har hatt brystkreft og fjernet et bryst må vente i flere år på å få det rekonstruert, mens kvinner som vil ha silikoninnlegg kan få dette når som helst, så lenge de har penger til å betale? Jeg mener nei.
Aftenposten og Morgenbladet har den siste tida hatt reportasjer som viser hvor urettferdig dagens helsevesen fungerer. En kvinne kunne fortelle at hun måtte vente i fire år på å få et nytt bryst etter brystkreftoperasjon, og opplevde en holdning som tilsa at hun bare burde være glad til som overlevde. I Morgenbladet 26. november var det en lengre artikkel om dette temaet. Her får vi vite hvordan det offentlige nærmest ukritisk kjøper tjenester av private, kommersielle aktører. Kirurg Bjørn Tore Haga, leder for Avdeling for plastikkirurgi og brannskade ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, uttalte følgende:
– Jeg skjønner ikke at helsevesenet pøser ut, når det ellers er stor ressursmangel. Ved Ullevål sykehus er det for eksempel opptil syv års ventetid for å få rekonstruert et bryst etter brystkreft. Men hvis du har løs hud på magen eller slenghud på armene, blir du operert med en gang.
– Vi har for få ressurser, og pasientene våre får et altfor dårlig tilbud. Samtidig kjøper
det offentlige helsetjenester for mange millioner – og hva velger de? De velger kosmetisk kirurgi. Jeg jobber også privat, så jeg vet hvilke problemer pasientene kommer med. Det er ingen kontroll.
Dette er dessverre ikke et nytt tema. Da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2001, tok jeg tak i markedsføringa av kosmetisk kirurgi, særlig silikonbryster. Det var vanlig å se før og etter-bilder f.eks. på T-banen, og mange følte det påtrengende, ikke minst ungdom. Nå er dette forbudt. Markedsføringen er imidlertid fortsatt aggressiv, noe jeg skal ta opp med myndighetene. Det er nemlig flere problemer knytta til dette.
I tillegg til at mange opplever feil og komplikasjoner ved inngrepene, er det også slik at den eksplosive økninga i kosmetiske inngrep fortrenger nødvendig helsehjelp til enkelte pasientgrupper. I årevis har vi hatt dette problemet: Barn med leppe - ganespalte, mennesker med brannskader, kvinner uten bryst etter brystkreftoperasjon - alle har i større eller mindre grad problemer med å få operasjon i det offentlige helsevesenet. Det er rett og slett ikke nok kapasitet i det offentlige helsevesenet.
Og det er her mitt spørsmål kommer inn: Er det ok at brannskadde, brystkreftopererte og barn med leppe- og ganespalte skal stille bak i køen fordi kirurgene heller vil tjene store penger på unødvendig, kosmetisk kirurgi?
Som sagt: jeg mener nei.
Hva kan gjøres? Jeg mener vi må se stramme inn på det offentliges bruk av kommersielle aktører som utfører unødvendige inngrep som dessuten ikke er ufarlige. Jeg syns vi skal se på muligheten for å hindre denne bransjens videre vekst, bl.a. ved å legge begrensninger på markedsføringa. Kanskje bør vi også se på hvor rimelig det er at en som har fått hele opplæringa si innen det offentlige helsevesenet bare kan dra sin kos og etablere et privat kommersielt alternativ som gjør helse til butikk og fortrenger de pasientene som trenger det mest?
Kosmetisk kirurgi er en bransje som i stor grad lever av at mennesker er misfornøyde med seg selv. Jo mer misfornøyde vi er, jo bedre for bransjen. Når helse blir gjenstand for kommersielle interesser, går pasientene fra å være nettopp dette til å bli kunder i en butikk. Da forsvinner ofte etiske motforestillinger som er så viktige for at vi skal ha et rettferdig og trygt helsevesen. Derfor har både legeforeningen, helsemyndighetene, pasientorganisasjoner og Forbrukerombudet vært opptatt av dette i årevis.
Røde briller igjen.
SvarSlettDet er ikke noe problem å akseptere at det er viktigere å rette opp skader enn en skjønnhetsoperasjoner, men løsningen er ikke nødvendigvis din medisin.
Legen du siterer jobber også privat i tillegg til Haukeland som er noe av kjernen for han jobber ikke privat i arbeidstiden.
Jeg har bare vært syk/borte fra jobb to ganger i mitt liv – begge ganger etter operasjoner for noe som kunne være livstruende.
I tillegg har jeg ikke noe særlig initiativ slik at dersom det blir snakk om å kontakte en lege for å få time for noe som ligger måneder framover ville det neppe blitt noe av.
Mitt første tilfelle skjedde da jeg skulle i begravelse til en kamerat som døde tidlig p.g.a. hjertet.
Jeg fikk følelsen av ”neste er meg” og kontaktet Senteret for Hjertemedisin hvor jeg fikk time samme kveld og ble testet av en hjertelege fra Lørenskog (nå A-hus).
Han jobbet også på fritid
Det ble konstatert at jeg ikke fikk surstoff nok til hjertet under anstrengelse og jeg ble by-passoperert på Hjertesenteret over kvinneklinikken på Rikshospitalet (som var drevet av en stiftelse der Akershus fylke var deleier) innen mindre enn 2 måneder
Legene som opererte var hjerteleger på Rikshospitalet som jobbet ekstra privat fordi de ikke fikk lov til å jobbe mer p.g.a. lovgivningen.
Jeg hørte at det var vanlig at norske kirurger jobbet i Sverige og svenske i Norge av samme grunn.
Det er slik at dersom to operasjoner om dagen tar lenger tid enn legene har lov til å jobbe så blir det bare en operasjon og utstyret står ubrukt resten av døgnet.
Jeg kan ta feil, men mener at noen leger jobber døgnvakt 24 time og får avspasere 2 dager i tillegg til 16 timer overtid.
Dette koster samfunnet en del.
Poenget er at mange er interessert i og har anledning til å jobbe også ”fridagene”, men da i det private.
Summen av dette er at det utføres mye mer legearbeid enn om de bare jobbet i det offentlige og det er vel bare en fordel så lenge det kommer i tillegg til ”full jobb”, men du er kanskje ikke enig?
Også det andre tilfellet hvor jeg fikk diagnostisert (sannsynlig?) tarmkreft fikk jeg time samme uke privat og ble undersøkt av en overlege ved et større sykehus og ble operert kort etter.
Dersom store deler av det private drives i tillegg til det offentlige burde det vel heller utnyttes enn forbys?
For egen del hadde jeg muligens ikke vært i live i dag dersom SV fikk bestemme uten at det kunne klandres andre enn meg selv.
Angående påstanden om ”feil og komplikasjoner” så mener jeg å ha lest at det hvert år på norske sykehus dør ca. 2000 personer p.g.a. feilbehandling så det er ikke noe som er typisk for private.
I Norge er det fullt ut akseptert at det koster NOK 60 – 100.000 i året å holde bil.
Dersom noen heller ønsker å ta vare på helsa ved å bruke penger til for eksempel medisinsk behandling er det selvfølgelig styggedom og det bare fordi ikke alle har anledning.
Heller dø i (økende) helsekø enn å rokke ved prinsipper synes å være rådende i visse miljøer.
Poenget med dette er å påpeke at store deler av det private tilbudet er reelt et ekstra tilbud som eller ikke ville finnes i og med at det utføres av medisinsk personell på fritid uten å fortrenge noen.
Det betyr ikke at det private ikke har faste stillinger, men at de fanger opp en masse ledig kapasitet som ellers ikke ville bli utnyttet.,
Deler av det offentlige baserer seg på å ha en stor andel, særlig sykepleiere, på deltid samtidig som man sloss for at andre ikke skal ha forbud mot å tilby ”bare” deltid.
Du sa det en gang selv – Løft blikket ditt.
Bjørn
Du spør: "Bør denne kvinnen skaffe seg større bryster?"
SvarSlettJa, hvis hun ønsker det selv. Selvsagt skal ingen andre bestemme det for henne!
Men det er jo ikke det din tekst handler om, er det vel? Du setter privatfinansierte kosmetiske inngrep opp mot offentlig finansiert rekonstruksjon etter operasjon. Det har ingen sammenheng med om denne kvinnen bør/ikke bør skaffe seg større bryster.
Men jeg kan godt svare på det du egentlig spør om også:
Det behøver ikke bli ressurskamp om de samme kronene for de gruppene du setter opp mot hverandre. Det er helt opptil politikerne det. Politikerne bør legge forholdene, og ressursene, til rette for at de som trenger rekonstruksjon etter operasjon får det, og så får de som vil ha kosmetiske inngrep betale for det selv. Som hovedregel. Enkelte unntak fra regelen vil sikkert forekomme.