Før jeg gyver løs på dagens tema, vil jeg kort nevne at Securitas-selgeren som jeg blogga om i går, har vært innom flere hjem enn vårt. Framgangsmåten som beskrives er nøyaktig lik den vi opplevde. Jeg tror neppe det er tilfeldig at flere fra Securitas oppfører seg på en "snikete" måte, og at dette "dreier seg om én framoverlent selger", som salgssjef i Securitas Direct, Lars Kristian Larsen, sa til TV2 Hjelper deg.
Tror jeg skal legge inn en klage hos Forbrukerombudet på nyåret, faktisk.
Dagens tema skal imidlertid handle om noe mye viktigere og langt større enn dette, nemlig genmodifisering (GMO) - og fairtrade. Det er satt strenge krav til godkjenning og merking av genmodifiserte produkter i Norge, og hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer. I Norge er det først og fremst deler av oppdrettsbransjen som dytter på for å få lov til å bruke GMO - i fiskefôret. Men det er langt større aktører som står bak en utvikling for å bruke mer av dette internasjonalt. Her er det nemlig store penger å tjene.
Det er svært mye vi ikke veit om konsekvensene av genmodifisering, og mange land har satt foten ned mot å bruke dette i matvarer. Myndighetene bruker føre var-prinsippet, de ønsker ikke å gamble med folks helse. I tillegg er mange opptatt av hva genmodifiserte organismer kan føre til for naturmangfoldet. Kan GMO føre til at viktige arter utryddes eller at enkelte arter sprer seg til områder hvor de ikke naturlig hører hjemme? Et annet aspekt er at GMO-industrien kontrolleres av et fåtall store selskaper som satser stort på å presse fram et liberalt lovverk, ikke minst i u-land. Et av dem er Monsanto, som bl.a. det norske oljefondet investerer stort i. Gjennom eierskap til patenter på bomull og soya forbyr de bønder å bruke egne såkorn, og bøndene må akseptere å betale lisens for å bruke Monsantos frø. Gjennom patenter på sine genmodifiserte kornsorter tvinges bønder til å gjenta bruken av én type frø, noe som reduserer den naturlige floraen av korn og såkorn. Monsanto har også brukt barnearbeid.
Det er mange grunner til å være tilbakeholdne mot å tillate GMO. Hensynet til helsa vår, til naturmangfoldet og til føre var-prinsippet er noen av dem. Men det er verdt å se hva som skjer når fattige bønder i u-land lures til å bruke genmodifiserte frø som store selskaper har patent på, og som de kan skru opp prisen på når som helst. Det hevdes at de store selvmordstallene blant bønder i India bl.a. skyldes dette.
Nå skal det sies at bomullsproduksjon generelt er gjennomsyret av utnyttelse av bønder, bruk av kjemikalier og annet som både rammer mennesker og miljø. Det er derfor ikke bare grunn til å sette søkelyset på GMO, men også på landbruksproduksjon og ikke minst bomullsproduksjon, generelt. Vi bør ikke akseptere at bønder i u-land får forkorta livene sine med mange år fordi vi skal kunne kjøpe t-skjorter til under 100-lappen. Jeg siterer gjerne Tone Skårdal Tobiasson som starta NICE, initiativ for etisk og miljøvennlig mote: – Noen betaler prisen for at vi kan kjøpe klær på prisnivå med 1983. Norsk klesforbruk har doblet på ti år, vi har mer enn noensinne og klager likevel at vi ikke har noe å ha på oss. Det er et sykdomstegn i tiden.
Jeg slår herved et slag for økologisk bomull, for kvalitetsvarer, og ikke minst fair trade-produkter. Og vil ha en offensiv mot Monsanto, men det kommer jeg tilbake til over jul.
Tror jeg skal legge inn en klage hos Forbrukerombudet på nyåret, faktisk.
Dagens tema skal imidlertid handle om noe mye viktigere og langt større enn dette, nemlig genmodifisering (GMO) - og fairtrade. Det er satt strenge krav til godkjenning og merking av genmodifiserte produkter i Norge, og hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer. I Norge er det først og fremst deler av oppdrettsbransjen som dytter på for å få lov til å bruke GMO - i fiskefôret. Men det er langt større aktører som står bak en utvikling for å bruke mer av dette internasjonalt. Her er det nemlig store penger å tjene.
Det er svært mye vi ikke veit om konsekvensene av genmodifisering, og mange land har satt foten ned mot å bruke dette i matvarer. Myndighetene bruker føre var-prinsippet, de ønsker ikke å gamble med folks helse. I tillegg er mange opptatt av hva genmodifiserte organismer kan føre til for naturmangfoldet. Kan GMO føre til at viktige arter utryddes eller at enkelte arter sprer seg til områder hvor de ikke naturlig hører hjemme? Et annet aspekt er at GMO-industrien kontrolleres av et fåtall store selskaper som satser stort på å presse fram et liberalt lovverk, ikke minst i u-land. Et av dem er Monsanto, som bl.a. det norske oljefondet investerer stort i. Gjennom eierskap til patenter på bomull og soya forbyr de bønder å bruke egne såkorn, og bøndene må akseptere å betale lisens for å bruke Monsantos frø. Gjennom patenter på sine genmodifiserte kornsorter tvinges bønder til å gjenta bruken av én type frø, noe som reduserer den naturlige floraen av korn og såkorn. Monsanto har også brukt barnearbeid.
Det er mange grunner til å være tilbakeholdne mot å tillate GMO. Hensynet til helsa vår, til naturmangfoldet og til føre var-prinsippet er noen av dem. Men det er verdt å se hva som skjer når fattige bønder i u-land lures til å bruke genmodifiserte frø som store selskaper har patent på, og som de kan skru opp prisen på når som helst. Det hevdes at de store selvmordstallene blant bønder i India bl.a. skyldes dette.
Nå skal det sies at bomullsproduksjon generelt er gjennomsyret av utnyttelse av bønder, bruk av kjemikalier og annet som både rammer mennesker og miljø. Det er derfor ikke bare grunn til å sette søkelyset på GMO, men også på landbruksproduksjon og ikke minst bomullsproduksjon, generelt. Vi bør ikke akseptere at bønder i u-land får forkorta livene sine med mange år fordi vi skal kunne kjøpe t-skjorter til under 100-lappen. Jeg siterer gjerne Tone Skårdal Tobiasson som starta NICE, initiativ for etisk og miljøvennlig mote: – Noen betaler prisen for at vi kan kjøpe klær på prisnivå med 1983. Norsk klesforbruk har doblet på ti år, vi har mer enn noensinne og klager likevel at vi ikke har noe å ha på oss. Det er et sykdomstegn i tiden.
Jeg slår herved et slag for økologisk bomull, for kvalitetsvarer, og ikke minst fair trade-produkter. Og vil ha en offensiv mot Monsanto, men det kommer jeg tilbake til over jul.
Takk for slaget for Fairtrade produkter,
SvarSlettHva med å beynne med ditt eget parti?
Friends Fair Trade i Oslo har trolig Skandinavias største utvalg av Fairtrade varer. De har også en populær avtaleordning for arbeidsplasser, organisasjoner og partier som ønsker å ta større ansvar for sitt daglige forbruk på jobben. Blandt de mange fornøyde avtalekunder er flere politiske grupper i Oslo Rådhus og på Stortinget (KrF, Venstre, AP og Senterpartiet). Se denne linken for mer info om avtalen og en oversikt over avtalekundene så langt: http://www.mamut.net/Friendsfairtrade/subdet8.htm
Mvh
Per Persson
Daglig leder
Friends Fair Trade