mandag 20. desember 2010

Luke 20: Ut av gjeldsfella


Jeg har tidligere i kalenderen, nærmere bestemt den 12. desember, linket til Forbrukerombudets råd for å unngå gjeldsfella. I dag vil jeg ta opp noen temaer som Foreningen Fattignorge lenge har vært opptatt av, nemlig gjeldsrådgivning, inkasso og betaling av stømregninger. I tillegg varsler jeg her og nå at jeg etter jul vil se nærmere på regelverket for forbrukslån, "pushing" av kredittkort og inkassoselskapenes oppkjøp av enkeltmenneskers gjeld.
I dag koser vi oss, men etter nyttår kommer den sure svie. Aviser og etermedier vil være fulle av artikler om slanking og gjeld. Gjeld har allerede vært et populært tema hittil i desember. Ikke så rart, kanskje. Siden 2009 har antallet inkassosaker økt med 50 prosent. Mange snakker om at ungdom i dag ikke aner noe om personlig økonomi og sparing, og at de ikke forstår at renta egentlig er unormalt lav. "Tror ungdommen at pengene vokser på trær?", spør de indignert. Og ja, jeg har sjøl hørt diverse historier som kan tyde på noe sånt. Mange voksne irriterer seg derfor grenseløst over den oppvoksende slekts forhold til penger. Men er det rimelig å skylde på ungdommens dumskap, hvis de ikke har opplevd annet enn velstand og reklamen skriker mot dem fra hvert gatehjørne - og for ikke å si fra kjendisbloggerne - om alt du må kjøpe for å henge med i tida? Hva kan man egentlig forvente av ungdommen når foreldregenerasjonen går bananas på kjøpesentrene med ungene på slep, omtrent hver ledige helg? Og så videre. Her er nok av debattemaer å hive seg over hvis jula skulle bli i triveligste laget.

Personlig tror jeg det hjelper fint lite å moralisere over enkeltpersoner. Det kan være deilig og det er jammen santen også fristende iblant, men det hjelper så lite hvis målet er å forandre mange menneskers atferd. Jeg tror heller ikke det hjelper å tilby økonomifag på skolen som skal lære ungdommen om personlig økonomi, som en eller annen professor (?) foreslo. Dette handler dels om kulturer som det tar lang tid å snu, dels om fordelingspolitikk og dels om å sette noen skranker for hva kommersielle interesser kan tilby folk av lån. Dette siste er det kanskje enklest å gjøre noe med. Dessuten må vi snarest sørge for et system som gir folk rask og god hjelp til å komme seg ut av en uholdbar økonomisk situasjon.

Jeg hadde nylig et interessant møte med Foreningen Fatignorge som mente å vite at det fins en ordning i Danmark hvor "risikolån" med svært høye renter ikke kan sendes til inkasso eller domstolene dersom man ikke kan betale det man skylder. Dette er i såfall interessant, fordi det vil sette en stopper for mange av de hasardiøse lånene og fordi det vil være i långivernes interesse å få til en rimelig gjeldsordning. Dette vil jeg sjekke nærmere. I tillegg skal vi fortsette å presse på for en bedre gjeldsrådgivning, i tråd med Foreningen Fattignorges krav. SVs sosialpolitiske talskvinne, Karin Andersen, har lenge arbeidet for å få gjennomført foreningens forslag om et rådgivningstilbud utenfor det offentlige, finansiert av kreditorene. Dette systemet fins i England og kalles Consumer Credit Counselling Service. Foreningen Fattignorge forteller at de allerede ringes ned av mennesker som er i en håpløs situasjon pga. uhåndterlig gjeld. Flere har visstnok opplevd å få gjelden dobla i løpet av den tida det har tatt å få en avtale med en kommunal gjeldsrådgiver. Sånt er opprørende.

Foreningen Fattignorge tok også opp et annet viktig tema, nemlig muligheten til å få betale strømregninga månedsvis, i stedet for kvartalsvis. Mange sliter med å klare slike høye regninger, ikke minst med strømpriser som nå og iskaldt vær. Foreningen ønsker seg en mulighet til å betale en "fastpris" som ligger litt over beregnet forbruk, for å ha en buffer til kalde måneder. Det syns jeg høres fornuftig ut. I tillegg vil SV jobbe for bedre støtteordninger for energisparing og at vi ikke lenger skal betale såkalt "nettleie", men at alt skal gå på forbruk. Da vil det lønne seg mye mer enn i dag å spare. Dette siste er forøvrig et tema som er tatt opp av en leser her på bloggen.

4 kommentarer:

  1. Passende nok er det en reklame for forbrukslån over innlegget

    SvarSlett
  2. Kan man gjøre noe med at bankene har som policy og ikke refinansiere usikra lån (forbrukslån) med sikkerhet i fast eiendom. Dette gjør at folk har mindre muligheter til å minske sine renteutgifter selv om de har sikkerhet nok til å sikre lånene sine med pant.

    Denne praksisen holder i verste fall folk nede, og midler som kunne vært frigjort til dekning av levekostnader går til betaling av renter.

    Selvfølgelig er folk sjøl ansvarlig for å ha tatt opp usikra lån, men ofte er det i knipetak sånnt gjøres (vaskemaskin sier takk for seg, bilen må på verksted med motorhavari, tannskader som ikke dekkes av forsikreinger eller noen osv.) og ikke fordi folk absolutt vil.

    SvarSlett
  3. Hei, Jan.
    Takk for spørsmålet, jeg vet ikke svaret. Men skal se nærmere på temaet og sjekke hva begrunnelsen er.

    Riktig god jul i vakre Tromsø!


    Inga Marte

    SvarSlett
  4. Jeg har kommet i en kjedelig økonomisk situajon med mye privat gjeld pga jeg driver egen bedrift. Denne regjeringen har prioritert andre grupper i samfunnet og jeg kjenner til mange andre småbedriftseiere som sliter veldig økonomisk for tiden.

    I tillegg til dårligere vilkår pga regjeringens politikk så er jeg selvfølgelig selv skyld i at bedriften ikke går økonomisk bra. Til tross mye arbeid så har jeg ikke vært dyktig nok.

    SvarSlett