Ernas kropp

Bildet er lånt fra Høyres egne nettsider.


(Lenger ned følger kommentarer til nettdebatten på bloggen).



I går kveld leste jeg Magasinet, Dagbladet, og ble sint. Det var flere viktige reportasjer der, bl.a om seksuelle overgrep mot gutter, som jeg vil anbefale på det sterkeste. Men den jeg vil kommentere her, er intervjuet med PR-ekspert Kjell Terje Ringdal. Han sier at "Erna Solberg er så overvektig at mange ikke hører hva hun sier. Man tenker i steden: Kan hun ha kontroll når hun spiser seg så tjukk? Vekta skader troverdigheten , og det kan hun tape stemmer på".


I min naivitet trodde jeg vi hadde kommet litt lenger i Norge. Tydeligvis ikke. Forhåpentligvis er dette likevel ikke representativt for folk flest, og hvordan det tenkes i de tusen hjem. Samtidig vet vi at det er mye mobbing av overvektige, både barn og voksne, og at vi har et veldig kroppsfiksert samfunn. Blant annet gir dette samfunnet seg utslag som at omtrent halvparten av landets 15 år gamle jenter slanker seg, eller har gjort det. Mange starter allerede i 11-års alderen, og dét ofte helt uten at de har et vektproblem. Problemet sitter heller i hodet.


Jeg er uenig i veldig mye av det Erna og Høyre står for - og har til og med fått det med meg(!) At en politiker skal tåle mye, det er klart. Men det får være grenser. Det handler om folkeskikk, respekt og at vi alle har et ansvar for hva slags holdninger vi sprer rundt oss. Hvis folk ikke kan klare å forholde seg til en "overvektig topppolitiker" og partileder (forøvrig med mellom 10 og 18 prosent på målingene), hva da med med overvektige lærere, for å ta en tilfeldig valgt yrkesgruppe som er avhengig av respekt? Hva slags signaler sender Ringdal ut til overvektige barn, som allerede sliter nok? Hva tenker en som har lyst til å delta i demokratiet og bli politiker, men som sliter med vektproblemer? Vil vedkommende tørre å hive seg på - og særlig hvis det er en kvinne?


Kvinners kropper utsettes fortsatt for et mer granskende og nærgående blikk enn menns kropper. Kvinnekroppen kan brukes i hersketeknikker, for å ufarliggjøre og latterliggjøre. En manns runde mage kalles gjerne pondus. En kvinnes mage kalles manglende kontroll. Vet ikke Kjell Terje Ringdal at endel av sylfidene som beveger seg rundt i samfunnet overhodet ikke har kontroll, men at hver eneste dag preges av tvangstanker knytta til mat og kropp?


Vi bør ta et oppgjør med det kroppstyranniet som gjør at folk ikke tør å synes, at barn hater seg selv, at mødre snakker nedsettende om kroppen sin og at ungdom til slutt må be om psykologhjelp for ikke å klappe sammen - mens kosmetiske kirurger og TV Norges eiere gnir seg i hendene og ler hele veien til banken. Da må velmenende PR-rådgivere tenke seg om en gang til før de absolutt "må si det ubehagelige". Det er ikke alt som MÅ sies. Noen tanker bør absolutt forbli nettopp det; tanker.




Til debattantene på sida mi:


Takk til dere som tar til motmæle mot den stakkars anonyme feigingen som ikke har det så godt med seg selv. Jeg håper vedkommende får det bedre snart. Til karakter - og skoledebatten: Det viktigste er å gi elevene noe å strekke seg etter hele tida, gjennom fyldige og forståelige tilbakemeldinger og samtaler med lærerne. Derfor trengs det flere lærere, og færre elever per lærer. I tillegg er det viktig at alle barn får oppleve mestring, og får selvtillit og lyst til å lære mer. Karakterer kan ta fokus vekk fra læring, samtidig som det kan bli ødeleggende for nysgjerrighet og godt læringsmiljø. De svakeste kan oppleve karakterer som et stort nederlag, men husk også at endel av de flinkeste kan få et kjempepress på seg fra altfor ung alder. Har som sagt vært på flere helsestasjoner i det siste, og de superflinke (jentene) får ofte problemer som følge av altfor store krav til seg selv. Her spiller også karakterer en stor rolle. Jeg har forøvrig aldri vært skolepolitisk talskvinne i SV.