Klar Melding Inn: Lisbeth Rudlang

Likelønn nå – eller ny krise?

Vi skal feire 8. mars i disse dager, Lov om likestilling fylte 30 år 24. februar, USAs nyvalgte president har undertegnet ny lov som gjør det lettere for kvinner å saksøke sine arbeidsgivere dersom de får mindre lønn enn mannlige kollegaer, men er det likestilling mellom kvinner og menn når det kommer til likelønn i Norge? Svaret på det er et rungende NEI!

Kvinners lønn lå i 1985 15% lavere enn menns, i gruppen med inntil 4 års høgskole og universitetsutdanning er urettferdigheten størst, vi sykepleiere tjener kun 80 øre for hver krone menn tjener!

Sittende regjering, dermed også SV, har nå kort tid igjen på å innfri hva de lovet i Soria-Moria erklæringen, ”I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi”. Om noen år vil det være stor mangel på helse personell, tilstrekkelig med sykepleiere vil være av vesentlig betydning for at Helse- og Omsorgsministeren skal lykkes med den nye samhandlingsreformen.

Hvordan vil våre valgte politikere lokalt og den sittende regjering som arbeidsgiver og øverste ansvarlige for våre helsetjenester sikre at det rekrutteres tilstrekkelig ungdom til sykepleierutdanningen, tilstrekkelig med sykepleiere til offentlig sektor, slik at vi inn i fremtiden også kan påberope oss å ha en velfungerende velferdsstat?

Dersom dere i regjeringen ikke er villige til å ta tak i likelønnsutfordringen nå, vil vi stå overfor en ny krise i landet om kort tid; mangel på rekruttering til sykepleieryrket og stor mangel på sykepleiere som er villige til å jobbe i offentlig sektor.

Så tilbake til 8. mars som vi her i landet har markert siden 1972; Norsk Sykepleierforbund krever at regjeringen nå må slutte å nøle, og signere innstillingen fra likelønnskomisjonenes innstilling, bevilge 3 milliarder kroner og starte med å tette lønnsgapet der det er størst, hos kvinnedominerte yrker med inntil 4 års utdanning!

Med et pennestrøk kan lønnsgapet minskes, eller må vi bli menn for å få rettferdig lønn?

Klar melding inn!

Bilde lånt fra db.no

Vi har i Stavanger fått med politiet i nært samarbeid med Prosjekt Gjenganger-kriminalitet, og dommerstanden i Stavanger. De kan nå dømme ungdommer til betinget fengsel på vilkår av at de er i Pøbelprosjektet. Da velger de selv en type frivillig tvang som virker. Men, vi får ikke fullfinansiert Pøbelprosjektet. Nav, som vi har et utmerket samarbeid med, finansierer 45 000 i året pr ungdom. Kostnaden er 76 000. Dette må vi hente inn hos private sponsorer... Til sammenligning koster en ungdom i barneverns-institusjon mellom 75 000 og 120 000 i mnd! Noe å tenke over når vi vet at over 1/3 av våre pøbler tilhører denne gruppen. Vi ønsker å utvide kontrakten med pøblene til også å gjelde urinprøver. Dette koster for mye slik at vi i dag vil brekke ryggen på et slikt nødvendig og prevantivt tiltak.

Jeg håper SV kan komme med et forslag her!