Folkehelse

Flere innlegg har handla om folks ansvar for egen helse. Selvsagt har vi alle et ansvar, men vi kan ikke basere helsepolitikken på moralisme. Hvor skal grensa gå? De som røyker betaler kreftbehandlinga si sjøl, de som krasjer fordi de kjørte uforsiktig betaler sitt eget sykehusopphold, rusmisbrukere får ordne opp i sine egne problemer, de som jobber for mye og pådrar seg hjerteinfarkt får fikse sin egen behandling osv...? Det blir umulig og det blir ikke noe godt samfunn. Moralisme funker ikke, men det funker å utjevne klasseforskjeller. Det er klasseforskjellene som betyr mest for folks helse og for evnen vår til å passe på egen helse gjennom trim, sunn mat, vennskap og alt det andre som er viktig. Menn på vestkanten i oslo lever fortsatt i gjennomsnitt 12 år lenger enn menn på østkanten. Og menn på vestkanten får som regel raskere og bedre behandling enn menn på østkanten.

Det er også sånn at de som har hatt en traumatisk oppvekst, har enormt mye større sannsynlighet for å få alvorlige helseproblemer seinere i livet. Hva skal vi si til dem? Slutt å røyke, drikke, ruse dere, bekymre dere, få dere flere venner, skaff dere en jobb?

Vi må gjerne be folk om å ta seg sammen, men det hjelper null og niks. Helseproblemer som følge av dårlig livsstil har en tendens til å hope seg opp hos folk som befinner seg nederst på stigen. Svaret er derfor mer rettferdig fordeling av godene.

P.S. Har hatt spennende møte i dag om miljøteknologi. Hva skal vi leve av etter oljealderen? Hvordan kan vi få et mer treffsikkert virkemiddelapparat, og hvordan få bedriftene og fagforeningene med på laget? Sånne spørsmål diskuterte vi.

Kan de ikke heller spise kake?

Man skal ikke angripe sine egne, og særlig ikke hvis man ikke ønsker overskrifter av typen "Nå krangler de rødgrønne igjen". Men det går heller ikke an å la være å reagere når det sies ting som absolutt ikke kan bli stående uimotsagt, ref. dagens Aftenposten. Min gode kollega fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, har en mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelse i diskusjonen om egenandeler i helsevesenet. Hun sier: - Man betaler jo lett 1000 kroner for å gå til frisøren. Da er det klart at det er rom for å betale betydelig mer for noe så viktig som egen helse.

Det er flere ting å si til dette, annet enn at det minner om en uttalelse som skal ha falt en gang på 1700-tallet. Marie Antoinettes "hvis folket er misfornøyde med at de ikke har brød, så kan de vel spise kaker", er uforglemmelig. Uten å trekke sammenlikningen for langt, tror jeg generelt at man som stortingspolitiker med over 700 000 i inntekt skal være svært forsiktig med å sammenlikne sykdom med hårklipp. Det kan også være verdt å reflektere litt over grunnlaget for velferdsstaten.

For det første: De som har de største helseutgiftene, er også de sykeste. Og de som lar seg skremme av høye egenandeler, er ofte de som har størst behov for helsetjenester. For det andre er helsetjenester, i motsetning til frisørtjenester, noe vi betaler for over skatteseddelen. Dette er den mest rettferdige måten å betale for velferdsstaten på; vi yter etter evne. Jo mer folk flest må betale i form av egenandeler for helsehjelp, jo mindre blir antakelig viljen til å betale skatt og jo større blir viljen til å betale seg ut av offentlige helsekøer. Dermed risikerer vi å ødelegge hele grunnlaget for et felles, offentlig helsevesen som skal være for alle, ikke bare de "de svakeste" (et uttrykk jeg forøvrig er lite begeistra for).

Jeg skal ikke krisemaksimere. Å gå gjennom egenandelene og se hvordan de er innretta, er helt fint. Men da må målet også være å se på om vi kan utvide gratisordninger (ungdom under 20 år, rusavhengige, andre?) og gjøre deler av helsevesenet billigere (tannbehandling!), ikke bare å få folk til å betale mer. Men å gå inn i debatten på den måten Kjersti Toppe gjør i Aftenposten i dag, kan ikke få stå uimotsagt. Da får det heller være at journalister får meske seg med idiotiske overskrifter om at vi rødgrønne krangler. Det er sunt med debatt, også mellom venner.

Oppsummert

Legger ved en link til min oppsummering av siste dag på Stortinget før stengetid. God helg!

Våpen og mistillit

For ordens skyld, jeg skal få svart på kommentarer her på bloggen, men nå går det i en rasende fart her. Skal også lage en liten oppsummering av Afghanistan-seminaret jeg skrev om tidligere, det var nemlig veldig, veldig bra.

Helt kjapt: Vi, altså finanskomiteen, har bl.a. debattert finanskrisen og oljefondet i dag (Statens Pensjonsfond Utland, for å være helt korrekt). Frp kalte de etiske retningslinjene for etisk imperialisme og mente at Norge oppfører seg som et moralpoliti. - Vi bør la være å blande oss i andre lands kulturer, sa de. Vel verdt å nevne, syns jeg. Frps Christian Tybring-Gjedde har tidligere tatt til orde for at vi bør investere i atomvåpen.

Dagen har ellers vært prega av mistillitsforslaget mot Terje Riis-Johansen. Debatten om revidert nasjonalbudsjett i morra kommer til å bli fullstendig overskygga av dette. Dessverre kommer ikke en eneste journalist til å bry seg om forskjellen mellom de rød-grønne og høyrepartiene når det gjelder velferd, skatteletter, finanskrise og privatisering. Jeg ammer fortsatt, så etter å ha diskutert situasjonen med kollegene mine fra Ap og Sp, heiv jeg meg på sykkelen hjem. Da var jeg såpass forsinka at mistillitsforslaget allerede var vedtatt. Av min sønn.

Exit Afghanistan

Klokka 8.45 i dag arrangerer SVs stortingsgruppe seminaret Exit Afghanistan. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, den afghanske ambassadøren Manizha Bakhtari, tidligere spesialutsending Kai Eide, forskere, aktivister og eksperter skal delta. Du kan også få med deg seminaret direkte, for den streamer vi. Klikk her.

Gratulerer, Margreth!

Margreth Olin har mottatt Liv Ullmanns ærespris for 2010. Det er vel fortjent! Margreth er en tøff, politisk, aktivistisk og varm filmskaper som man ikke kan stille seg likegyldig til. Hun dokumenterer ofte samfunnets skyggesider og tar parti for dem som andre stempler som tapere. Jeg husker vi viste "Ungdommens råskap" i Stortinget for noen år siden, det gjorde voldsomt inntrykk på oss. Margreths budskap var at det er skolen og de voksnes system som er problemet, ikke ungdommene. De ønsker å mestre og delta i samfunnet, men får ikke muligheten. For noen år siden fikk jeg bekrefta dette da jeg besøkte Stovner politistasjon for å diskutere forebygging med politiet, helsesøster og barnevernet. Helsesøster drev en samtalegruppe for vanskelige unge gutter som lærerne var redde for. Felles for dem var at alle sammen måtte leite i hukommelsen for å komme på en situasjon hvor en voksen hadde vært ålreit med dem. Noen kom ikke på en eneste episode. Da kan vi ikke forvente bedre, eller?

Uansett: Håper du får en fin feiring og at du fortsetter å lage film i mange, mange år til!

Amen, Stray Spetalen!

Vil kort anbefale alle å lese intervjuet med investor og milliardær Øystein Stray Spetalen, som har sett lyset og varsler slutten for kapitalismen. Vi i SV håper han har rett, og vil gjøre hva vi kan for å gi ham det. Det er skremmende å se hvordan land etter land lar de ansvarlige for finanskrise og ledighet slippe unna, mens folk flest må betale i form av mer arbeidsledighet, kutt i lønninger, velferdsordninger og pensjoner. Samtidig priser vi oss lykkelig, som Spetalen, for at vi ikke er med i EU og eurosonen. Vi kan heldigvis styre pengepolitikken sjøl.

Litt morsomt er det at en av dem som har tjent mest på markedsliberal politikk nå refser det systemet han har nytt godt av. Som en norsk George Soros (sammenlikninga er på ingen måte rettferdig:-) løfter han nå pekefingeren og retter en kraftig advarsel mot oss politikere: Ikke tro at de rike vil folket vel. De rike passer på seg sjøl, og spekulantene er bare opptatt av sin egen lommebok. Vel talt.

Ett spørsmål og to svar

Jeg har fått noen spørsmål her på bloggen som jeg vil svare på, deretter vil jeg stille et spørsmål tilbake.

Til Håkon, som spør hvordan situasjonen vil bli for verdens barn med mindre eller ingen olje: Det er viktig å uske på at olja tar slutt, enten vi vil det eller ei. Den er ikke evigvarende. Norske barn kommer først og fremst til å bli berørt av to ting: Om vi klarer å løse klimaproblemet (på en rettferdig måte) og om vi klarer å bygge opp grønne arbeidsplasser som kan gi oss inntekter når olja ikke har den samme betydningen som i dag. For barn i fattige deler av verden er det viktigste at vi klarer å løse klimaproblemet (se lenken til Redd Barna i forrige bloggpost). Det er de fattige barna som rammes aller hardest av naturkatastrofer og klimaendring.

Til Anonym, som harselerer over at jeg "kommer trekkende med turistnæringa": Reiselivet i Lofoten sysselsetter mellom 1500 og 2000 personer og har hatt sterk vekst de siste åra, til tross for finanskrisa. Potensialet er enda større. I tillegg er fiskeriene viktig, og vi i SV jobber for satsing på ny fornybar energi, som tidevannskraft. For ikke lenge siden fikk vi på plass penger til å støtte nettopp dette.

Et spørsmål tilbake til oljetilhengerne til slutt: Hvordan vil dere at Norge skal innfri sine klimaforpliktelser, hvis oljenæringa bare skal få fortsette å vokse? Oljenæringa er hovedårsaken til den sterke økninga i norske klimagassutslipp, og står for 1/4 av utslippene i Norge. Skal norske bilister parkere bilen for godt? Skal vi legge ned den kraftkrevende industrien? Jeg syns mange oljetilhengere blir veldig lettvinte når de ikke går inn i den debatten. Men først og fremst handler oljedebatten om egoisme mot solidaritet. Om vi skal dele med mennesker i fattige deler av verden, og med kommende generasjoner. Olje forurenser, ulykker skjer, og vi må finne nye måter å leve på som ikke ødelegger jorda og naturen.

Oljearroganse II

Foto: OLF

Jeg lovte i går å blogge om OLF-direktør Gro Brækken i dag. Som sjef for Redd Barna (jepp, jeg er medlem!), var hun med på å sette søkelyset på hvordan menneskeskapte klimaendringer særlig rammer barn. Barna kommer til å lide mest, sa Redd Barna under Gro Brækken. I OLF har Brækken-pipa fått en annen lyd. Nå er det viktig med fullt trøkk på oljeboring, også i de mest sårbare områdene - av hensyn til barna. Nylig hadde hun en mer enn oppsiktsvekkende leder i et oljebilag i Aftenposten. Her avskaffa hun et bærende prinsipp i norsk miljøpolitikk, nemlig føre var-prinsippet. "Er du i tvil, si ja", sa Brækken, mens oljespruten sto i Mexico-Gulfen.

Man kan kalle det dumt, arrogant eller farlig. Alt dette vil være riktige karakteristikker. For oss som beslutningstakere og for folk flest er det viktig å være klar over at oljelobbyen, enten den heter Brækken, Ryssdal, Helge Lund (Statoil) eller Tony Hayward (BP), prøver å sminke sannheten ved oljevirksomhet og selge den til oss som uimotståelig. I Finnmark begynner flere å få nok. I Troms begynner mange å bli usikre. I USA har de fått mer enn nok, ikke minst etter at BP-sjef Hayward kalte utslippet som ødelegger fiskeriene og strendene deres for "et relativt lite utslipp i et stort hav".

Det trengs mer enn en bedre kommunikasjonsstrategi for oljelobbyen framover.

Oljearroganse

Foto: Jarl Fr. Erichsen, Scanpix

"Lofoten tåler en Bravo-utblåsning", sto det på forsida av Stavanger Aftenblad i januar. Jeg holdt på å ramle av stolen. Hvem i all verden sier dette? Det viste seg å være ingen ringere enn direktøren i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Lars Arne Ryssdal. Nå er Ryssdal blitt generalsekretær i Høyre, mens tidligere Redd Barna-general, Gro Brækken, er blitt OLF-direktør. Mer om det i morgen.

Bravo-ulykken skjedde på Ekofisk. Ekofisk ligger 280 kilometer sørvest for Stavanger, altså langt fra land. Pga. gunstige værforhold og at feltet ligger langt til havs, ble det ingen merkbare konsekvenser for naturen. De områdene oljeindustrien helst ønsker seg, i Lofoten, Vesterålen og Senja, ligger inntil to mil fra land. Midt i oppvekstområdet til den siste store torskestammen. I dag er det høringskonferanse i Svolvær (der skulle jeg gjerne ha vært, men må bli ferdig med revidert budsjett i Stortinget), og Erik Solheim skal argumentere for hvorfor vi bør satse på varig, bærekraftig bruk av områdene. I stedet for å gamble med fisken, reiselivet, naturen og det som er så unikt her oppe.

Ville Ryssdal ha uttalt seg som han gjorde etter det vi ser fra Mexico-gulfen? Jeg er usikker. Med den virkelighetsfjerne arrogansen oljeindustrien viser, skulle det ikke forundre meg om han hadde sagt det samme igjen, hadde han fått sjansen. Om han da ikke hadde tatt et oppfriskningskurs i smart kommunikasjon i mellomtida. Antakelig får han rikelig av dette i Høyre.

Ekssoldatens vitnesbyrd

Gårsdagens møte med den israelske ekssoldaten, Yehuda Shaul fra Breaking the Silence, var sterkt. Vi snakka ikke om det siste angrepet, men om invasjonen i Gaza i 2008/2009. Shaul fortalte at det ikke fantes regler for krigføringen, at fosforgass ble skutt mot sivile boområder, at sivile ble brukt som levende skjold, at man skulle skyte om man var i tvil - helt motsatt av det han selv hadde lært man skulle gjøre som soldat i hæren. Gaza er for øvrig et av verdens tettest befolkede områder, med 1,5 millioner innbyggere, halvparten under 18 år.

Breaking the Silence består av ekssoldater som vil at vanlige israelere skal vite hva det vil si å tjenestegjøre i militæret. "Vi krever en ting: At dere skal sette dere ned og lytte til hva vi gjør i deres navn". Nå vil de ha oppslutning om kravet om en uavhengig, ekstern gransking av krigen, fordi de frykter at Israels seier i Gaza ved hjelp av folkerettsstridige metoder, vil føre til at de gjør liknende - eller verre - ting seinere.

Shaul sa han var sjokkert over historiene fra soldatene som deltok i krigen, til tross for at han selv har gjort mye galt ("I could have served years for what I did"). Shauls organisasjon er langt fra noen raddisgruppe, men anses som fiender av Israel fordi de valgte å publisere historier fra soldater som deltok i krigen i Gaza. Nå vurdere Israel lover som vil kunne føre til fengselsstraff for liknende publiseringer.

Sjekk ut hjemmesida og les mer om vitnesbyrdene som har satt sinnene i kok hos israelske myndigheter.

I dag kommer forøvrig SVs egen Randi Kjøs hjem, etter flere dager i israelsk fangenskap. Hun var med på et av skipene som skulle frakte nødhjelp til Gaza. Vi er stolte av deg, Randi!

Israels angrep på sivile II

Jeg skal nå klokka ti møte Yehuda Shaul fra den israelske organisasjonen Breaking the Silence. Vi skal diskutere militæraksjonen mot skipene til Gaza natt til mandag, og sanksjonsmuligheter overfor Israel. Vi i SV tar bl.a. til orde for internasjonal våpenboikott. Vi har allerede fått gjennomslag for at Norge skal slutte å handle våpen med Israel, og jobber videre for en sluttbrukererklæring som skal sikre at norske våpen ikke kan selges via andre land til f.eks. Israel.

Yehuda Shaul er tidligere soldat i det israelske militæret, og kommer til Oslo i anledning kirkeuka for fred i Palestina og Israel. Organisasjonen samler inn vitnesbyrd fra soldater som har tjenestegjort i Gaza og på Vestbredden. Målet er, som navnet sier, å bryte tausheten om det israelske soldater foretar seg i det okkuperte palestinske området. Organisasjonen fikk mye oppmerksomhet i fjor da tidligere israelske soldater avslørte menneskerettighetsbrudd under krigen i Gaza. Se for eksempel VG eller TV2.

Ministerprat

DN melder at jeg blir miljøvernminister så fort som mulig. Dette medfører ikke riktighet, som det heter på politikerspråket, og jeg vet ikke hvor de har dette fra. Jeg er finanspolitisk talskvinne for SV, Erik Solheim er miljøvernminister. En usedvanlig dyktig og tøff miljøvernminister.

Men jeg lover å jobbe mye med miljø i tida framover, også fra finanskomiteen. Jeg vil jobbe for at norsk økonomi blir mindre oljeavhengig, og for mindre sosiale forskjeller (se innlegg fra i går om The Spirit Level). Jeg vil at klima og miljø skal bli et minst like engasjerende og viktig spørsmål for finanspolitikere som handlingsregelen. Det er et stort paradoks at finanspolitikere snakker så mye om ansvaret for ikke å bruke opp oljeformuen som tilhører kommende generasjoner, mens det snakkes så lite om at vi har et enda større ansvar for ikke å ødelegge livsgrunnlaget for barna våre. Jeg kan ikke si til sønnen min at "sorry, vi fiksa ikke de klimagreiene, men her har du aksjene dine".