Gratulerer II

Jeg klarer, som dere skjønner, ikke å skrive noe særlig her på bloggen for tida. Jeg vil heller være til stede sammen med sønnen min, som jeg nå har under en måneds permisjon sammen med (skrik!). Men på viktige dager som Kvinnedagen og Arbeidernes dag, tar jeg meg altså sammen. Mens sønnen min henger rundt armen min og spiser på ledningen, så skriver jeg herved en liten en-hånds gratulasjon. Vi har allerede vært på Rudolf Nilsens plass her i Oslo i regnet og hørt Erik Solheim snakke om verdien av små sosiale forskjeller mellom folk og lese dikt (kjærlighetsdikt!) av forfatteren. Rudolf Nilsen ble 28 år, og den gangen var det vanlig å dø tidlig i Norge, særlig på Oslos østkant. Og særlig av tuberkolose, som var det som tok livet av Rudolf Nilsen. Mange steder i verden er dette en helt vanlig sykdom og det er helt vanlig å dø i ung alder. Jeg husker fortsatt som om det var i går at jeg møtte en liten familie i en flyktningeleir i Gaza. Kvinnen i huset var 32 år, ett år yngre enn jeg er nå. Men hun var gravid med sitt 12. barn! Dette er livet til millioner av kvinner i verden i dag. Mange barnefødsler er både et resultat av manglende likestilling, manglende forsikring for alderdommen og at så mange barn dør mens de er helt små. Tolken vi brukte hadde selv en mor som hadde født 16 barn, 8 døde. Skal du være sikker på å ha noen til å forsørge deg når du blir gammel, er du rett og slett nødt til å føde mange barn, langt flere enn det som er bra for deg.

Dagen i dag er en internasjonal solidaritetsdag. Det er viktig å huske på at vi har mye å kjempe for i verden, side ved side med mennesker som ikke er like privelegerte som vi er her i Norge. Og at vi i Norge har fått frihet og trygghet takket være lang og hard innsats fra fagbevegelsens menn og kvinner, blant annet fra min egen morfar, som døde i fjor. Jeg tenker på deg i dag, morfar.