torsdag 30. april 2009

= Oslo



Perry og meg i sofasamtale hos = Oslo i Skippergata. Over: Håkon og Perry har henta nye utgaver av magasinet.

Vært hos = Oslo i dag, sammen med Akhtar Chaudhry (Oslo SVs stortingsrepresentant). Møtte flotte folk som fortalte hvordan salg av magasinet har fratatt dem skamfølelse. Nå tør selgerne å se folk i øya, og kjøpere ser selgerne i øya. Ikke som ved tigging. Jeg møtte bl.a. Perry, som fortalte hvordan det er å være en alle skal "hjelpe". - Det er så mange kokker, sa han. Alle vil hjelpe, men det blir bare rot. Veit ikke hvor mange tusen ganger jeg har fortalt historien min.

Håkon og Perry fortalte hvordan det er å bo på et sted hvor du aldri veit om du møter folk som er rusa og voldelige. Begge får såkalt legemiddelassistert behandling (rehabilitering, heter det egentlig, men hvor ble det av R´en?), men liten oppfølging.

Mange stilte opp for å møte oss. Tusen takk! Vi skal følge opp med å kreve en skikkelig rusopptrappingsplan. Og, Perry: Til kamp mot et stadig mer oppstykka hjelpeapparat. Vi trenger helhet.

Kjøp = Oslo!

onsdag 29. april 2009

Steinar Lem er død

Foto: Framtiden i våre hender (www.framtiden.no)

Steinar Lem døde i natt. En miljøkjempe har dermed gått bort. Jeg vil huske Steinar som en refser på vegne av miljøet, men også ut fra et rettferdighetsperspektiv. Klimaproblemet, overforbruk og den enorme ressurssløsinga i vår del av verden fører til skiller i verden som er dypt urettferdige. Dette påpekte Steinar gang på gang.
Steinar Lem var en svært kunnskapsrik og uredd debattant med et enormt engasjement. Første gang jeg møtte Steinar i debatt, var rett etter at jeg ble partipolitisk aktiv som 17-åring. Under EU-kampen stilte vi på samme lag under en stor debatt på Sandefjord videregående skole. Det var trygt å sitte ved siden av en erfaren fyr som Steinar. Siste gang vi møttes i debatt, var under Hove-festivalen i fjor. Steinar var en retoriker av rang, og fikk som vanlig sterk applaus. Han vil garantert bli sterkt savnet i den offentlige debatten. Det ble aldri kjedelig med hans deltakelse, selv om noen nok syntes det kunne bli vel spennende i blant...
Mine tanker går til Steinars familie og nære venner.

tirsdag 28. april 2009

Tomtefeste

Har nettopp hatt møte med Tomtefesterforbundet, bl.a. Grete Nymoen fra Vestfold. De er fortvilte over forslaget til ny tomtefestelov, og det forstår jeg. Jeg lover å bidra for å få tomtefesteloven opp i valgkampen i Vestfold, hvis Tomtefesterforbundet ønsker det. Jeg mener at vi må kjøre denne saken på nytt i en evt. ny regjeringserklæring. Det er uholdbart at folk ikke har råd til å bo i huset sitt fordi grådige grunneiere får lov til å kreve skyhøye summer i festeavgift. Gamle mennesker mister tryggheten i hverdagen. Folk mister hytta de har hatt i generasjoner, og resultatet er at noen områder bare befolkes av de rikeste. Det er ikke rettferdig. Folk kan jo ikke ta huset sitt på ryggen og flytte når avgiftene blir for høye. Dette handler om sosial rettferdighet.

SV må kjøre saken på nytt. Siste ord kan ikke være sagt, selv om Stortinget behandler denne loven nå.

P.S. de borgerlige (inkludert Frp) ønsker ikke å gjøre det enklere for festerne. Det er egentlig bare SV og Ap som fullt ut støtter deres sak. Men det er altså en million tomtefestere her til lands.

Lær av Obama

Hvor lenge skal norske politikere henge fast i drømmen om olje og gass, mens de samtidig snakker så varmt om hvilken trussel klimaendringene representerer? Ser de ikke at det ikke henger på greip? Sist ute i rekka av dobbeltkommunikatorer er ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland. Han mener vi bør køle på med enda større oljeinvesteringer for å sikre Rogaland arbeidsplasser. Sevland kan umulig ha fått med seg debatten som nå raser, om hvordan vi skal koble finanskrisa med klimakrisa.

Mitt svar til Sevland og de andre som ivrer for enda mer til oljeindustrien, er at de heller bør kopiere Barack Obamas prosjekt og jobbe for grønne jobber framfor fossile jobber. Vi står nemlig overfor et veivalg: Skal vi fortsette som en storeksportør av forurensing, ødelegge for barn og barnebarn og betale i dyre dommer for klimareparasjoner og tilpasninger? Eller skal vi snu i tide, og begynne å satse på miljøvennlige arbeidsplasser?

Se f.eks. på Tyskland. De har klart å skape 145.000 nye arbeidsplasser innenfor energieffektivisering i løpet av ett år. Bioenergi alene vil gi 500 arbeidsplasser per produserte terawatt time. Potensialet innen vindkraft, solenergi og tidevannskraft er enormt. SV inviterer derfor til næringsseminar på mandag, hvor tema nettopp er hvordan vi kan skape arbeidsplasser av en klimaansvarlig politikk. Vi må lære av norsk historie, av hvordan man tok kontrollen over vannkrafta og over oljen. Nå kreves det en ny, storstilt plan for grønne arbeidsplasser. Det handler om å være framsynt, solidarisk og smart. Oljeforelskelsen kan fort ende i bakrus.

mandag 27. april 2009

Gamleskolen

Flott møte med gamleskolen min i dag: 1. klasse på Greveskogen vgs. i Tønsberg (Tønsberg gymnas, som det het før). De fikk møte meg og Anders Anundsen fra Frp. Og spurte om alt fra EU til klima til stortingslønn til hva de bør engasjere seg i på skolen sin. Bra gjeng!

Nå skal jeg ta toget til Sande for å delta på åpent møte der. Håper mange kommer!

søndag 26. april 2009

Elbil-Kristin


I strålende sol arrangerte Zero Klimabil 2009 på Younstorget i dag. For ett år siden deltok jeg for SV, i år var det Kristin Halvorsens tur. Både hun og jeg hadde tre budskap: 1. Vi må jobbe fram et forbud mot å selge nye biler som bare kan gå på forurensende drivstoff, innen 2015. 2. Vi må vri avgiftene enda mer i miljøriktig retning. Det må bli mye dyrere å kjøpe bensinslukende biler, og billigere å kjøpe de miljøvennlige alternativene. Samtidig må det være langt billigere å fylle med klimavennlig drivstoff enn med klimafiendtlig - og det må bli utplassert en mengde nye ladestasjoner for elbil og pumper med etanol o.l. 3. Bilen vil uansett være et miljøproblem også framover. Vi har verken ubegrensa tilgang til energi eller til arelaer bygge veier på. Derfor må vi satse massivt på tog, kollektivtrafikk og sammenhengende gang - og sykkelveier.

Zero avslutter sine Klimabil-arrangementer med elbilrace. Kristin deltok med en Mitsubishi familieelbil som nettopp viser den utviklinga elbilen er inne i. De som frykter at et forbud mot nybilsalg av bensinbiler vil tvinge dem til å kjøpe en knøttliten Buddy, kan altså ta det med ro.

h

lørdag 25. april 2009

Kystklimakonferanse i Lofoten


Statssekretær Heidi Sørensen (SV) holdt innlegg. Hun sa at folk som bor langs kysten, ikke minst i Lofoten, har særlig grunn til å være opptatt av klimaendringene. Foto: Marianne Gjørv.

I dag og i går har det vært klimakonferanse i Ballstad i Lofoten, arrangert av Norsk Kystklimasenter. Jeg fikk æren av å åpne konferansen, og mitt budskap var at vi har et soleklart ansvar for hva slags jord vi overlater videre til dagens og morgendagens barn. Norge har tjent seg rikt på forurensning, men har også bygd opp enorm kompetanse og kunnskap innen olje og vannkraft, som vi kan bruke bevisst. Jeg er opptatt av at vi må bruke den erfaringa til å bygge opp arbeidsplasser basert på fornybar energi. Min erfaring er at opphengtheten i olje og gass står i veien for at vi skal få til nødvendig endring av økonomi og næringspolitikk. Oljenæringa presser massivt på for å få utvide sin virksomhet til de mest sårbare områdene vi har. Dette bør skje, "av hensyn til Rogaland", skal vi tro sentrale stortingspolitikere. Der tror jeg de foregner seg. Veldig mange er skeptiske til å gamble med matfatene i Loften-området. På Kystklimakonferansen fikk vi vite hvordan økt foruring av havene, som en følge av for stort CO2-opptak, kan gjøre uopprettelig skade for fiskeriene. Hvilken rett har vi til å overse den belastningen oljeindustri medfører?

Vi trenger visjoner i Norge! Før hadde politikerne store planer for landet vårt, de sørga for at vannkraften tilfalt folket og at oljeinntektene ikke forsvant til multinasjonale oljeselskaper. De bygde til og med opp statlige selskaper. I dag investerer StatoilHydro i oljesand i Canada, en ekstremt forurensende energikilde, mens Statkraft investerer massivt i vindmøller - i Storbritannia. I SV mener vi at vi må styre statlige selskaper aktivt, og gjøre det lukrativt å investere i fornybar energi. Samtidig må vi bruke den oljen vi produserer på en mer fornuftig måte. Mer om det i morgen, når jeg skal blogge om Zeros Klimabil 2009.

onsdag 22. april 2009

Dag to

Jeg har nettopp snakka med Nina. Hun er sliten og glad etter dagen i retten. Mange flotte vitner har forklart seg, og hun klarte å gjennomføre på en bra måte selv også. Jeg er så stolt av henne! Hun kunne også fortelle at advokatkontoret har blitt ringt ned i dag, både av fagfolk og av psykiatriske pasienter/tidligere pasienter som forteller varianter over samme historie som Nina. Kanskje begynner snøballen nå å rulle? Dette gjelder jo så mange flere enn vi liker å tro. Og, som påpekt i en kommentar på bloggen: Helseskadene er så enorme.

Anna Luise Kirkengen har skrevet boka ”Hvordan krenkede barn blir syke voksne”. Hun viser hvordan barn som utsettes for grov omsorgssvikt i barndommen kan ha 30-50 ganger større sjanse for alvorlige sykdommer seinere i livet. Ikke bare psykisk sykdom, også somatisk (kroppslig). Og hun sier at medisinen er veldig fokusert på diagnoser og biologi, mindre på årsakssammenhenger, forebygging og helheten ved menneskelivet. Jeg anbefaler boka hennes på det varmeste. I tillegg vil jeg anbefale alle å lese Siri Søftestads bok om barnevernet som heter ”Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft”. Den viser hvorfor vi trenger tydelige ledere, et barnevern som samarbeider med andre etater og som har kompetanse på seksuelle overgrep. Siri har forøvrig kommet med en ny bok nylig.

Gå også inn på http://www.reddesmaa.no/, og signér oppropet. Alternativ Til Volds Øivind Aschjem og nevnte Siri Søftestad står bak. Vi trenger flere fagfolk av deres kaliber. Meld dere på!

tirsdag 21. april 2009

Ninas historie

I dag har jeg vært i tingretten i Troms. Jeg har vært eneste tilhører til en sivil erstatningssak som kan få følelsene til å koke hos de fleste. Hvordan kan det ha seg at psykiatrien skriver inn et fem år gammelt barn sammen med sin syke mor, uten å melde fra til barnevernet? Hvordan kan det ha seg at dette skjedde gjentatte ganger? Hvordan kan det ha seg at flere faginstanser mente at det ville være skadelig for mors sykdomsutvikling om hennes barn fikk en trygg oppvekst et annet sted, og dermed lot være å trygge barnet? Og hvordan kan det ha seg at dette fortsatt skjer, den dag i dag? For meg er dette uforståelig. Og det krever handling på alle plan, ikke minst politisk.

Det som har slått meg mest i dag er likevel dette: Å se Ninas enorme kraft. Jeg kjenner Nina godt, men å se henne i retten har bare økt min respekt for denne dama. Hennes ressurser og drive for oppreisning, ikke bare for seg, men for alle de barna som har vært utsatt for noe av det samme som henne selv. Det vekker enorm respekt. Jeg har sett det samme hos så mange andre såkalte ”ofre”. Mange har et ønske om å gjøre noe bra ut av det forferdelige som har skjedd i livet deres. På den måten kan det få en slags mening.

Kjære Nina. Jeg kjenner deg. Men likevel vil jeg skrive til deg her at det du viser ved å ta denne saken – uansett utfall – det er å forandre verden. Hvordan vet jeg det? Fordi denne saken får massiv oppmerksomhet. Fordi flere tar kontakt om det samme. Og fordi vi er flere som politisk vil ta tak i lovverket når dom faller i denne saken. Uansett utfall.

søndag 19. april 2009

Tjenesteforsømmelse


I morgen starter rettssaken Nina har anlagt mot Tromsø kommune. I Aftenposten kan du lese hvorfor, men kort sagt går Ninas historie ut på at hun ble utsatt for en rekke forsømmelser og overgrep som barn. Jeg skal ikke ta stilling til selve rettssaken, det ville være dumt av meg. Men jeg skal være til stede første dag, som Ninas venn og støttespiller. Hun er et menneske jeg har fått lov til å bli kjent med gjennom politikken, og som har noen egenskaper og en bakgrunn du bare er nødt til å bøye deg i støvet for. Hun er et løvetannbarn av rang.

I mange år har jeg vært engasjert i barns rett til å vokse opp med kjærlighet, omsorg og voksne som tar ansvar. Vi har alle ansvar for å bry oss om barn, men vi som politikere har et ekstra ansvar for å sørge for kompetanse, systemer og rutiner som gjør at samfunnet fanger opp barn som lider. Det skjer dessverre altfor sjelden. Som medlem av justiskomiteen i fire år, og av helse – og omsorgskomiteen i to år (nå er jeg i energi – og miljøkomiteen), har jeg møtt altfor mange som forteller varianter av samme historie: ”Jeg hadde det grusomt, og folk måtte ha sett det, men ingen spurte hva som var problemet”. Eller de spurte, men aksepterte at barnet benektet at det var noe problem, kanskje fordi de ikke orka å ta virkeligheten innover seg. Den som spør, må som kjent tåle svaret - og gjøre noe med det! Redd Baras Marianne Borgen kaller det å ikke gripe inn overfor barn som lider, for tjenesteforsømmelse. Jeg er enig. Men også politikere forsømmer seg, og vi som enkeltmennesker forsømmer oss.

Mitt første møte med familievold hadde jeg som nyvalgt stortingsrepresentant. Jeg ringte politiet, og tok hånd om den ti år gamle dattera mens moren ble fraktet til legevakta. Politiet var den gangen ganske ute av stand til å forstå hva som måtte gjøres, og jeg måtte instruere dem, og true med både det ene og det andre. De forsto ikke hva familievold var, og bagatteliserte. Det er vel ikke så alvorlig, liksom. Det er en kjent sak at mange innen rettsvesenet og hjelpeapparatet ikke har sett på familievold som en tilstand, men som enkelthendelser. Dermed forstår man ikke hvor forferdelig det er å leve med konstant uro, usikkerhet og redsel for når det skal eksplodere neste gang. For et barn kan dette være helt ødeleggende for utvikling og trygghetsfølelse. Uansett om barnet ikke selv er utsatt for fysisk vold. Jeg ringte den gangen selv til politihuset for å spørre hvorfor de ikke sendte noen for å skifte nøkkel til døra eller i det minste gjøre noe for å sikre kvinnen og barnet jeg hadde på fanget. Jeg fikk beskjed om at det var da ikke så alvorlig. Jenta på fanget mitt spurte meg om jeg trodde mamman hennes skulle dø. Men ingen hadde spurt henne. Jeg glemmer det aldri.

Siden den gang er politiet satt på skolebenken, og det har skjedd mye. En del vil jeg faktisk ta deler av æren for, fordi jeg maste i årevis på alt fra lovfesting av krisesentre, omvendt voldsalarm, familievoldskoordinatorer i politiet, at voldsutøver måtte fjernes fra hjemmet i stedet for voldsofrene, Barnas Hus (Barnehus), Alternativ Til Vold, Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre, partsrettigheter for voldsofre, bedre voldsoffererstatning osv. osv. Men mye gjenstår fortsatt. Ikke minst med hensyn til utdanning og kompetanse, samarbeid, rutiner for melding til barnevern og politi, holdninger og kulturer. Det er plenty å ta tak i. Barnas Spørretime i fjor, viste mange av de behovene som utsatte for vold og overgrep har, alt fra tannbehandling til oppfølging av barnevernet, fosterforeldre og inntekter. Vi har ikke lov til å hvile når det gjelder dette grunnleggende spørsmålet. Og i morgen starter Ninas rettssak. Det er bl.a. takket være overlevere som henne at folk kan få innsikt i hva disse bruddene på barns menneskerettigheter innebærer for et menneske. Hvis vi orker å ta det innover oss da.

lørdag 11. april 2009

Klar melding fra Martine


Dette innlegget er skrevet av Martine (10), som er miljøagent. Jeg møtte henne like før påske, da hun kom for å intervjue meg om hva jeg vil gjøre for miljøet. Her følger hennes beskjed til oss stortingspolitikere:

Hei Inga Marte!
Tusen takk for en hyggelig prat.
Jeg koste meg veldig.
Jeg håper du får gjort noe med det vi pratet om, og forteller det til de andre politikerne.
Jeg håper det kan bli miljøstasjoner i Båtsfjord.
Det ligger jo søppel over alt!
På skolen, på butikken, over alt!
Jeg håper det blir billigere med økologisk mat fordi mamma vill bare kjøpe økologisk hvis det blir billigere.
Det er veldig mange butikker/sentre som er veldig flinke.
På Vinterbro i Oppegård er det et eget sted for kildesortering, og store skilt der det står: se etter miljømerker.
Når jeg ser sånt blir jeg glad!
På SAS hotellet i Oslo, er det håndklær med Svanemerket, økologisk frokost, og på badet står det at man skal bruke håndklærne flere ganger.
Jeg vil at politikerne skal tenke mer på miljøet.
Det skulle vært lettere å levere inn farlig avfall!
Hilsen Martine

onsdag 8. april 2009

Påskesløv

Nå har jeg ikke blogga på lenge, noe som selvsagt er en skam. Påskesløvheten kom og tok meg allerede fredag ettermiddag. Vi avslutta en lang uke med sein debatt torsdag natt, hvor vi vedtok markaloven - endelig! Fredag fulgte vi opp med å legge fram forslag til ny Naturmangfoldlov og forslag til vern av Vefsna (et vassdrag i Nordland). Det ble med andre ord en fantastisk uke for miljøet! Nå er jeg nesten gått i dvale, og det er deilig. Ser dårlig påskekrim (Englebarnet) og våkner til Viggo Valles påskelabyrint. Jeg stemmer på påska:-) 

P.S Hadde kronikk om olje, klima og Lofoten i går. Hvis du sikra deg VG og har lyst på litt alvor i ferien, altså.

onsdag 1. april 2009

Demokratisering


Her ser du noen av medlemmene i Vestfold SV som skal jobbe for å få Vestfolds mange minoriteter til å bruke stemmeretten sin. Foran: Tenzin Kalsang, Shahriyar Boluri, Wahib Dbuale og Hiam al-Chirout. Bak: Desirée Aguilar-Teigler og Hikmat Nomat ("Tenk på mat som hikker, så husker du det"). Vi møttes i kveld for å diskutere hvordan vi kan rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til politikken og hvordan vi kan få flere til å stemme ved valg. Vi diskuterte dessuten alt fra omskjæring av gutter til foreldremøter i skolen. Hikmat fortalte hvordan det var å overleve Saddam Husseins massakre på kurderne i Halabja i 1988. Og om hvor umulig det er å få hjelp for lidelser som følger av skader fra gassene han og andre ble utsatt for - fordi vi i Norge ikke forstår hva dette er. Vi snakka også mye om den manglende forståelsen mediedebattene viser for hva det vil si å måtte flykte fra et land. At de færresten har tid eller mulighet til å ta med seg ID, f.eks.
Jeg er takknemlig for at jeg får treffe så mange mennesker med verdifulle - og innimellom også groteske - erfaringer, kloke tanker og masse humor som de deler raust med andre.