Ventetid for bøker

Bare så dere er klar over det: Noen ganger kommenterer jeg i form av hovedinnlegg, andre ganger i kommentarfeltet. Det kan altså lønne seg å følge med på begge deler.

Biodieselsaken er over for denne gang, selv om den fikk en liten ekstrarunde i spørretimen i dag. Jeg våkna akkurat i tide til å få med meg siste del, har nemlig gått ut i svangerskapspermisjon fra i går. Det er deilig å ha noen dager helt fri og lade opp til babyen kommer (forhåpentligvis ikke mye før 20. desember). Har lest tre bøker i det siste som jeg gjerne anbefaler:

1. Vinterbarn av Dea Trier Mørch, roman fra en fødestue i Danmark på 70-tallet. Den preges absolutt av tida den ble skrevet i, og er full av politiske statements. Husker denne fra bokhylla hjemme, sammen med Kvinne, kjenn din kropp m.fl. og har vel egentlig ikke tenkt at jeg skulle lese den. Men det gjorde jeg altså. Kanskje litt heftig når den handler om damer som kommer inn på sykehuset med ulike typer komplikasjoner, men jeg er heldigvis ikke lettskremt. Kvinnefellesskapet, legenes maktposisjon, følelser knytta til fødsel, lengsel og engstelse, og ikke minst forholdet mellom kvinner og menn - er temaer som tas opp. Da boka kom i 1976 (året jeg ble født) var dette banebrytende. I dag er boka både interessant og gripende, syns jeg. Litt komisk er den også, særlig fordi det både røykes og drikkes på fødestua. ("Stakkar, skal du være her på julaften? Ta en ekstra flaske vin, fru Hansen!").

2. Stalins Kyr av Sofi Oksanen. Anbefalt av ansatt på Tronsmo Bokhandel, verdens beste bokhandel! Boka handler om tre generasjoner estiske kvinner, om mødre og døtre, drømmen om Vesten, Stalins brutale regime, forholdet mellom nabolandene Finland og Estland, og ikke minst synet på estiske kvinner og hvilke muligheter de hadde under sovjetperioden til å skape seg en bedre framtid. Samtidig er det en bok om spiseforstyrrelser og skjønnhetsidealer. Ingen utprega gladbok, men jeg likte den!

3. Den nye kampen om arbeidslivet av Dag Seierstad. Viktig bok for alle som er opptatt av arbeidslivet, fagbevegelsen, EU og hva vi bør forberede oss på å kjempe for og imot. Jeg er ikke ferdig med den ennå, men kan likevel anbefale den på det sterkeste.

Jeg kommer ikke til å være en veldig aktiv blogger framover, men en gang i blant kommer det små snutter fra meg. Jeg vil f.eks. sterkt anbefale dere å gå inn på Tonna Brix sin blogg, og følge med på hva som kommer fra disse gutta framover. Skal blogge litt om dem seinere.

Biodiesel - igjen

Det stemmer ikke at en økning av omsetningspåbudet til 3,5 og deretter 5 prosent, allerede var vedtatt. Som jeg skreiv i forrige innlegg: KrF fikk kalde føtter allerede fire måneder etter klimaforliket. De ba oss rett og slett om å droppe biodrivstoffsatsinga. Dessuten oppsto det også en mengde tekniske problemer og problemer med internasjonalt regelverk som hindra oss i å få økt omsetningspåbudet i tråd med intensjonen i klimaforliket (som forøvrig har en masse forbehold). Partilederne til H, KrF og V samla seg derfor hos Miljøvernministeren i desember 2008 og var enige i at det ble vanskelig å få dette til. Heldigvis klarte vi å innføre et omsetningspåbud på 2,5 prosent fra april i år, men det har ikke blitt vedtatt noen videre opptrapping. Det var grunn til å spørre hva som ville skje med dette videre ettersom det ble argumentert såpass hardt imot biodrivstoff fra bl.a. høyeste hold i regjeringa. For SV ble det derfor helt nødvendig å få på plass en enighet med Ap og Sp så fort som mulig, for å fjerne all tvil om at regjeringa ønsker biodrivstoff velkommen.

Som det sies i kommentarfeltet, er ikke biodrivstoff miljøvennlig eller etisk forsvarlig per definisjon. Nettopp derfor skal vi også få på plass kriterier som sikrer bærekraften i biodrivstoffet. Les mer på zero.no om du lurer på detaljene rundt biodrivstoff. I morgen er det finansdebatt, da blir dette et sentralt tema. Sjøl skal jeg starte dagen med politisk kvarter.

Halv seier i biodieselsaken

I natt fikk vi et gjennombrudd i biodieselsaken. Etter at det ble klart at vi ikke kom til å bli enige om å droppe avgift på biodiesel, bestemte vi i SV oss for at vi skulle klare å få til et vedtak om å øke det såkalte omsetningspåbudet overfor oljeselskapene. I dag må oljeselskapene sørge for at 2,5 prosent av alt drivstoffet de selger, utgjøres av biodrivstoff - enten biodiesel eller bioetanol (eller biogass). Dette får vi nå økt til 3,5 prosent fra neste år, og videre til fem prosent fra 2011. Dette har vært veldig viktig av flere grunner. For det første fordi det har oppstått sterk tvil om regjeringa i det hele tatt er for biodrivstoff. Dette ble det viktig å få rydda av veien, ikke minst fordi det er mange som nå vurderer om de skal investere i arbeidsplasser innen bioenergi. For det andre fordi dette er en måte å sikre at vi fortsatt får ned utslippene fra veitrafikken på. En dobling fra 2,5 prosent til 5 prosent biodrivstoff vil bety en dobling av utslippskuttene fra 200 000 tonn til 400 000 tonn CO2. Dette er viktig for klimaet.

Men ingen må tro at dette har vært noen enkel sak, som noen prøver å spre inntrykk av. Tvert imot. Det er mange som mener at et omsetningspåbud er et dårlig eller feil virkemiddel, og det er mange som tviler på om biodrivstoff er bra for miljøet. Derfor er vi letta i dag.

Biodrivstoff har problematiske sider, det vet alle som følger med. Dette gjelder all fornybar energi, men det gjelder også all fossil energi. Derfor har det vært viktig for oss at vi nå også får på plass et system som skal sikre at bransjen må forholde seg til klimavirkning og bærekraft av det biodrivstoffet de selger. Dette blir først et frivillig system, så tvungent via EU. Det er bra. SV har aldri vært for at vi skal "fylle mat på tanken" eller bruke biodrivstoff produsert av palmeolje eller fra områder hvor regnskogen har blitt hogd ned. Men vi har heller ikke akseptert de mytene som er spredd om hvor ille biodrivstoff generelt er, og som har bremsa satsinga på biodrivstoff - også her til lands.

Et lite tilbakeblikk: I mai 2008 raste debatten om biodrivstoff er bærekraftig. Fire måneder tidligere hadde vi fått et klimaforlik som sa at vi skulle innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff. Den gangen var alle partier, unntatt Frp, opptatt av å få til en satsing på biodrivstoff. Frp harselerte med oss og sa at dette var noe tull. Vi andre var glade for gjennombruddet. Plutselig snur KrF-leder Dagfinn Høybråten. Han er imot biodrivstoff, og ber Stoltenberg legge denne delen av klimaforliket på is. Dette var i en periode hvor det var populært å være kritisk, mens i dag er det tydeligvis populært å stå på den motsatte sida. Nå sier nemlig KrF at regjeringa må skjerpe seg og at omsetningspåbudet vi fikk på plass i natt ikke er noen seier, men helt selvsagt og noe alle er for. Frp gjør et tilsvarende krumspring og er plutselig blitt veldig for biodrivstoff. Selvsagt er de det, de ser jo at dette er populært.

Se Høybråtens innlegg om biodrivstoff fra mai 2008: "Norge bør gå foran og legge kravet om innblanding av biodrivstoff i drivstoff på is".

Se også interpellasjon i Stortinget 29. mai 2008.

Barnas Spørretime 2

Elever fra Revetal Ungdomsskole i Vestfold poserer foran en veggavis som viser ideer og tanker fra barna som har deltatt i Barnas Spørretime 2009, om mobbing og medbestemmelse i kampen mot mobbing. Fra venstre: Johanne, André (deltok også i politisk kvarter sammen med meg fredag morgen - veldig flink!!), Patrick, Mette og Hanne.

Vemund, Sol-Mathea, Ane og Daniel fra Høvåg skole i Lillesand stiller sine spørsmål til kunnskapsministeren. Spørsmålene har de kommet frem til i samarbeid med resten av klassen. FOTO: Redd Barna/Ingrid K. Lund

Takk for hyggelige tilbakemeldinger i kommentarfeltet! Det var utrolig gøy å være med på Barnas Spørretime på fredag. Jeg ble rørt, stolt og engasjert av å være sammen med barna og ungdommene som deltok. De var kjempeflinke, og hadde mange tanker om hvordan mobbing kan forebygges og slås ned på. De beviste at ungdom ikke bare er et problem, men at de er engasjerte, omsorgsfulle og ønsker å bidra!

Barna og ungdommene var tålelig fornøyde med svarene de fikk, men vår jobb fra Stortingets barnerettsgruppe og Redd Barna nå, blir følgende: Gjennomgå referatet (alt som ble sagt blir skrevet ned) og sende brev til de fire ministerne som deltok (Kunnskapsministeren, Helseministeren, Barne -, likestillings - og inkluderingsministeren, og Kulturministeren), og be dem redegjøre for hvordan de vil følge opp spørsmålene som ble tatt opp og hva de har gjort med evt. løfter de har gitt barna. Barnas Spørretime er ikke tøys og tull eller en hyggelig happening hvor barna får være til pynt en dag. Dette er alvor, og det har barna krav på å få se.

Barnekonvensjonen 20 år

I dag fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Og i dag morges har André Fritzøe Larsen fra Revetal ungdomsskole og jeg vært i politisk kvarter og snakka om Barnas Spørretime. Tema i år er altså mobbing, og barns medbestemmelse i kampen mot mobbing. Om en time braker det løs, nå skal jeg opp i Lagtinget og ta imot barna som kommer. Dette blir en stor dag!

Barnas Spørretime

I morgen braker det løs med Barnas Spørretime igjen, denne gangen er temaet mobbing og barns medbestemmelse i kampen mot mobbing. I forrige uke hadde jeg et innlegg her på bloggen i forbindelse med at jeg besøkte Revetal ungdomsskole i Vestfold, som skal delta i morgen. Jeg ble skikkelig imponert over spørsmålene de har utarbeida!

I ettermiddag møtte jeg barna og ungdommene som skal delta, og de er både spente og fulle av forventning. Flere statsråder møter for å svare på spørsmålene: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Barne -, likestillings - og inkluderingsminister Audun Lysbakken, Kulturminister Anniken Huitfeldt og Helse - og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen.

Barnas Spørretime ble starta høsten 2007 på initiativ fra meg og André Dahl fra Høyre. Vi dro på studietur til Sveriges riksdag i november 2006 for å se hvordan svenskene ivaretar FNs barnekonvensjon. Nå er det tredje året vi arrangerer en tilsvarende høring i Stortinget. Jeg er i litt - nei, veldig! - stolt over å ha vært med på å etablere en ny tradisjon som utvider demokratiet vårt!

Barnerettsgruppa på Stortinget, som står bak spørretimen, har representanter fra alle partier på Stortinget som medlemmer. Vi har ansvar for å gjennomføre spørretimen, og å følge opp overfor statsrådene som møter. Vi vil vite hva de har tenkt å gjøre med løftene de har gitt barna og ungdommene. Alt som sies blir referert ordrett, så ingen skal slippe unna. I år kommer det barn helt fra 5. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående.

Det blir mye oppmerksomhet om spørretimen i morgen, og jeg begynner med intervjuer i NRK klokka 06.40, og så i politisk kvarter kl 07.50. Det blir stas!

Biodiesel, Lofoten og demokrati

Håkon spør om det fins en avtale om Lofoten. Nei, det gjør det ikke. Jeg brukte bare et eksempel for å illustrere hva som vil skje hvis Aps representanter fristilles i en miljøsak som er helt avgjørende for SV. Da kommer de til å stemme sammen med H og Frp, og saken er tapt. Hvis vi mener at SV får større gjennomslag i opposisjon enn i regjering, eller vi finner ut at det koster for mye å delta, så går vi ut av regjering. Men vi kan ikke sitte i regjering med to andre partier og samtidig forbeholde oss retten til å stemme akkurat som vi vil i Stortinget. Da må vi forhandle, noen ganger til seier, andre ganger ikke. Lofoten-saken kommer til å bli et stort stridtstema og er spesiell fordi vi har lagt all vår miljøtroverdighet i ikke å åpne for oljeboring her. Her kan du lese hvorfor.

Når det gjelder fattigdom, er SV et av få partier i Stortinget som er for å heve sosialhjelpssatsene. Vi har fått til en liten økning av dem, og en ganske stor økning av uføretrygden for unge uføre, som også er en fattig gruppe. Men når Ap er sterkt imot en sak, og de har godt over 30 prosent av stemmene, og Sp heller ikke støtter oss, så er sjansen minimal for å få gjennomslag. Sånn er det. Vi hadde håpa at valget skulle gjøre oss større enn sist, men vi ble mindre. Det er viktig for oss å samarbeide med miljøer og organisasjoner utafor Stortinget som kan bidra til press for saker vi er opptatt av. Likelønn er et eksempel.

Jeg tror SVere generelt er ganske bevisste på hvordan det er å være fattig. Mange av oss har eller har hatt jobber innen rus, sosialt arbeid, barnevern, helsevesenet osv. Sjøl har jeg både venner og familie som er eller har vært fattige, og jeg veit at det er beintøft. Jeg syns det er tragisk å se at engasjementet for fattige barn er så uendelig mye mindre blant folk flest i Norge, enn engasjementet mot å øke bensin - og dieselavgiftene.

Biodrivstoff II

Da er biodieselsaken reelt avgitt i finanskomiteen, og her ser dere hvordan jeg kommenterer resultatet. Vi skal altså ikke gi oss, men stå på for biodrivstoff fortsatt. I kveld skal jeg i Taboid, der får dere svar på mye av det dere lurer på i kommentarfeltet. I tillegg kan de av dere som er opptatt av elbiler se Spekter på NRK2 kl 20.00 (tror jeg). Der vil jeg også bli intervjua.

Et par ord om hvordan Stortinget fungerer: Det kan virke opplagt at SVs representanter bør stilles fritt i denne saken, fordi vi er imot avgiften. Da kan vi gjøre det vi mener. Problemet er at vi vil få dette midt i trynet ved neste korsvei. SV kommer f.eks. ikke til å godta oljeboring i Lofoten. I Stortinget er det rungende flertall for oljeboring, hvis Ap finner ut at de er for dette (noe mye tyder på at de vil gjøre). Hvis vi bryter ut i denne saken, kan Aps representanter be om å bli fristilt når oljeboring skal behandles i Stortinget. Da skjønner i hvert fall ikke jeg vitsen med å være et regjeringsparti, for da har vi mista enhver mulighet til å få miljøpolitisk innflytelse.

Da vi tapte valget, men vant regjeringsmakt, visste vi at vi kom til å tape flere viktige saker. Mange av dem som kjefter mest på oss nå, stemte sjøl på Ap. Da burde de også ha visst at miljøkampen ville stå svakere, fordi det er resultatet av styrkeforholdet SV-Ap. I SV jobber vi tett sammen med de som er engasjert i miljø og klima utafor Stortinget. Det er den beste muligheten vi har til å nå gjennom, når flertallet er klart imot oss.

SV må hele tida vurdere hva som tjener de sakene vi kjemper for og har lovt velgerne å stå på for å virkeliggjøre. Vi må også vurdere om det tjener oss som parti å delta i regjering, eller om vi vil være best tjent med å være i opposisjon. Det er selvsagt ikke sånn at vi vil være i regjering for enhver pris. Biodiesel skal vi fortsette å kjempe for framover - i regjering.

Siste ord er ikke sagt.

Biodrivstoff

Siden statsbudsjettet ble lagt fram, har SVs gruppe vært opptatt av én ting: Forslaget om innføring av avgift på biodrivstoff. Vi syns det er uproblematisk å innføre avgift på den andelen biodrivstoff som vi uansett har påbudt oljeselskapene å selge til forbrukerne (2,5 prosent, sikres gjennom såkalt lavinnblanding). Men vi er ikke enige i at Norge bør innføre avgift for høyinnblanda biodiesel og rein biodiesel (sk. B30 og B100). Grunnen til dette, er at det da vil bli uinteressant for de fleste å fylle med bio framfor vanlig, fossil diesel.

Det er ingen hemmelighet at det er uenighet mellom regjeringspartiene i denne saken. SV har stått på fra første stund for vårt syn på saken. Får vi ikke gjennomslag for fortsatt avgiftsfritak, vil vi kjempe for raskt å øke omsetningspåbudet, som i dag er på 2,5 prosent. Det viktigste er å sikre at vi får virkemidler som gjør 1. generasjons biodrivstoff interessant fortsatt, fram til vi har utvikla 2. generasjons biodrivstoff. Dette er biodrivstoff basert på bl.a trevirke, og det har ikke de samme problematiske sidene som deler av 1. generasjons biodrivstoff har. SV er selvsagt ikke for å "fylle mat på tanken" eller at regnskog skal hogges ned for å gi plass til dyrking av biodrivstoff. Derfor jobber vi også med å få på plass bærekraftskriterier som skal sikre at det biodrivstoffet vi tar i bruk er nettopp dette; bærekraftig.

Vi avgir innstilling i finanskomiteen på fredag. Siste ord er altså ikke sagt.

Mobbing

I dag besøker jeg Revetal ungdomsskole i Vestfold, som skal delta i Barnas Spørretime i Stortinget 20. november. Tema for spørretimen i år er mobbing og barns medbestemmelse for å få slutt på mobbing. Flere statsråder skal svare på spørsmål fra ungdom i hele landet. Jeg skal treffe de ungdommene som skal stille spørsmål på vegne av elevene på Revetal, og er spent på hva de vil ta opp.

Barnas Spørretime ble starta høsten 2007 på initiativ fra meg og André Dahl fra Høyre. Vi dro på studietur til Sveriges riksdag i november 2006 for å se hvordan svenskene ivaretar FNs barnekonvensjon. Noe av det de gjorde, og fortsatt gjør, var å arrangere en spørretime/høring, for å vise at de tar barns rett til å bli hørt og si sin mening i saker som angår dem (artikkel 12 i Barnekonvensjonen), på alvor. Nå er det tredje året vi arrangerer en tilsvarende høring i Stortinget. Jeg er i litt stolt over å ha vært med på å etablere en ny tradisjon som utvider demokratiet vårt.

Barnerettsgruppa på Stortinget, som står bak spørretimen, har alle partier på Stortinget som medlemmer. Vi har ansvar for å gjennomføre spørretimen, og å følge opp overfor statsrådene som møtte, i etterkant. Vi vil vite hva de har tenkt å gjøre med løftene de har gitt barna og ungdommene. Alt som sies blir referert ordrett, så ingen skal slippe unna.

I år kommer det barn helt fra 5. klasse på barneskolen til 3. klasse på videregående. Mange har sterke historier, og sterkt engasjement.

Barn bryr seg om hverandre, heldigvis.

Høyres medisin

Høyre kritiserer regjeringa for oljepengebruk og manglende tiltak mot økninga i utgiftene til uføretrygd og sykepenger. Hva er deres egen medisin? 2,3 milliarder mindre i oljepengebruk, noe som knappest kan kalles noen kur for økonomien. I tillegg: Skatteletter som går rett i lomma på de rikeste, og en argumentasjon som retter seg mot sosialklienter, uføre og syke. Vi har sett en sterk økning i utbetalingene til uføretrygd og sykepenger. Hva vil Høyre gjøre med dette?

Utstøting og sykefravær handler blant annet om et arbeidsliv som ikke tar vare på de ansatte. Ikke minst gjelder dette kvinner i helse og omsorg, som jobber deltid, får dårlig betalt og ofte er underbemanna. Dessuten er det 30 ganger mer sannsynlig at folk blir uføre hvis de bare har grunnskole som hvis de har høyere utdanning. Å hindre frafall i skolen er noe av de viktigste vi kan gjøre for å forebygge uførhet. Men vi må også gjøre arbeidslivet mer inkluderende og menneskelig.

Jeg ser også at Høyres likelønnsløfter var en one night-stand, som vi sa. De foreslår ingen ting i sitt alternative budsjett, og mener tvert imot at offentlig sektor må kutte. Det er tydlig at det er SV som må gjøre jobben.

Statoil og Lofoten 2

Jeg er helt enig med Kjetil, som i kommentarfeltet under påpeker at vi i Lofoten har med verdier å gjøre som ikke nødvendigvis kan tallfestes. Han viser også til risikoen ved å tillate oljeboring i så kystnære områder. Jeg kan legge til: Midt i oppvekstområdet til den siste store torskestammen. At ulykker som har skjedd ikke har medført store konsekvenser for miljøet hittil, er ikke noe argument for å ta risiko med dette området nå. Jeg har selv sittet i møter med Petroleumstilsynet hvor de har reist flengende kritikk særlig mot Statoil, og karakterisert ulykkene som har skjedd de siste åra som "potensielle katastrofer". Vi har vært heldige med vær og vind, derfor har det gått rimelig bra. Dessuten har ulykkene skjedd i Nordsjøen, langt fra land.

En av dagene håper jeg å få på en kronikk som går grundigere til verks når det gjelder Statoils råkjør for å få åpna Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Den tar også med klimaargumentet. Verdens land holder nå på med forhandlinger for å få på plass en ambisiøs klimaavtale, og her er Norge en pådriver. Vi ønsker kraftige kutt, og loveregulering av målene. Da er det lite taktfullt å opptre slik Statoil-sjefen nå gjør, og som vi kunne lese om i Dagens Næringsliv i forrige uke. Her kjører han fram useriøse tall som skal presse, lokke og lure politikerne til å gamble med et av de rikeste og mest sårbare områdene vi har. For kortsiktig vinnings skyld. Men, som sagt: Noen verdier er for store til at de lett kan måles i kroner og øre.

Åpne utstilling og debattere olje

Snart skal jeg åpne utstillinga "Livet med LAR" på rådhusplassen i Oslo. Her vil enorme bannere vise bilder av vanlige mennesker i dagligdagse situasjoner. Forskjellen er at dette er folk som er avhengige av en medisin for å fungere, og som har mange år bak seg som rusmiddelavhengige. Utstillinga skal ta vekk myter og utfordre hver enkelt av oss på hvilke holdninger vi har til hverandre.

Her er forordet jeg har skrevet i boka som utstillinga baserer seg på:

Det går på sekunder å dømme andre. Vi ser jenta som sitter med bøyd nakke og tigger og vi tenker: ”Stakkars” eller ”Ta deg sammen”. Få spør hvordan hun havnet der og hva hun ønsker med livet sitt.

Jeg har en venninne som heter Gitte. Gitte var prostituert i mange år, og er en av de jeg beundrer mest. Da prostitusjonsdebatten raste som verst, sto Gitte fram og ba om å bli hørt og respektert. Mange syntes hun var provoserende. Ei hore med meninger, det var vanskelig å takle. Et offer, derimot. Ofre kan man i det minste synes synd på…
”Hvordan kan vi bevare respekten for oss selv når vi ser på oss selv som ofre – og blir akseptert som det også?”.

Kampen for respekt og selvrespekt er felles for tidligere og nåværende rusavhengige. Drømmen om normalitet likeså. Denne boka skal avmystifisere hva livet med LAR handler om. Forhåpentligvis ryker det noen fordommer. Forhåpentligvis kan flere se at folk stort sett er folk, med drømmer som er forbausende like. Forhåpentligvis kan boka bidra til økt raushet og nysgjerrighet. At flere vil ta seg tid til å spørre, i stedet for å dømme.

”Hva vil du med livet ditt? Hvilke drømmer har du?”.

Etter åpninga bærer det av sted til NRK for å diskutere oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja med bl.a. Statoil. De sprer om seg med useriøse løfter om enorme summer som skal komme samfunnet til gode, bare de får bore i gyteområdet til verdens siste store torskestamme. Les mer i dagens DN.

Dårligere fødetilbud

I dag har jeg en kronikk i Tønsbergs Blad om nedleggelse ("flytting") av fødestua på sykehuset vårt. Fødestua er et tilbud til kvinner som vil og kan føde såkalt normalt, uten bruk av kjemiske smertestillende. Tilbudet har vært en suksess. Oppskriften har bl.a. vært trygghet, kjennskap/kontinuitet, informasjon, involvering og inkludering av fedre. I dagens TB er det også et intervju med et par som har fått barn her, og som ikke minst er lei seg for at familierommene også vil bli borte (eller færre? Dette er uklart).

– Det var veldig fint å kunne bo på samme rom. Man blir mer inkludert som pappa, og stiller dermed sterkere, sier pappan i intervjuet. Jeg tror at mange moderne familier får sjokk når det går opp for dem at det langt fra er noen selvfølge at de får være sammen etter at de har opplevd noe av det aller største i livet. Fedre har grunn til å føle seg diskriminert i denne delen av helsevesenet.

I kronikken min skriver jeg litt om fedres plass i fødsels - og barselomsorgen. Mitt hovedpoeng når jeg tar opp fødestuas og den differensierte fødselsomsorgens videre skjebne, er likevel følgende:

Vi vet fra forskning at slike tilbud, der det legges vekt på trygghet, oppfølging og jordmødre som er til stede under hele fødselen, gir mindre risiko og bruk av f.eks. medikamenter.
Fordelene er godt dokumentert, og innebærer redusert bruk av smertestillende tiltak, færre keisersnitt, færre instrumentelle fødsler og økt tilfredshet. Verdens helseorganisasjon (WHO) har for øvrig uttalt som "første bud" at omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være demedikalisert (altså uten bruk av (unødige) medisiner). Dette burde derfor være noe flere får tilbud om, ikke færre. 70 prosent av de gravide er friske kvinner som kan ha en naturlig fødsel, bare vi legger forholdene til rette for det.

Jeg skal selv i ilden om en seks ukers tid, og har valgt et medikamentfritt tilbud (abc på Ullevål). Det er jeg veldig glad for, siden det også har betydd at vi får utrolig god informasjon og et tilbud som like mye retter seg mot mannen min som mot meg. Vi er nemlig to om dette.

For flere argumenter: Les kronikken.

Skyldig inntil det motsatte er bevist?

I dag går en rekke organisasjoner og enkeltpersoner sammen om å stifte organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. "Motstanden mot EUs datalagringsdirektiv har skapt et tverrpolitisk engasjement en sjelden ser utenfor EU-valgkamp", skriver Nei Til EU på sine hjemmesider.

Hva er Datalagringsdirektivet? I korte trekk innebærer direktivet at teleselskap og internettleverandører pålegges å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post – og hvem som er mottager, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt
fra - i minimum seks, maksimum 24, måneder. Direktivet legger altså opp til
at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å
oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk i opptil to år.

Sjøl har jeg meldt meg på oppropet. I skrivende stund har 2438 personer skrevet seg på. Hvorfor har de det? Noen stikkord:

Prinsipper: Tilgangen til elektronisk informasjon av den typen direktivet omfatter, er i dag basert på et etterforskningsprinsipp. Dvs. at det må foreligge konkret mistanke om alvorlige lovbrudd før politiet kan iverksette logging av telefon og datatrafikk i en tidsbegrenset periode. All privat informasjon skal ellers slettes så raskt som mulig. EUs datalagringsdirektiv erstatter etterforskningsprinsippet med et generelt overvåkingsprinsipp, der vi alle blir skyldige inntil det motsatte er bevist. Vi vil bli overvåket uten at vi kan merke det. Datatilsynet frykter direktivet vil medføre hundrevis av små «politiregistre» hos internettleverandører og teleselskaper, med sterkt varierende sikring av opplysningene.
Trygghet: Datalagring hos private firma er ikke trygt. Det ble f.eks. stjålet 60 000
personnumre fra Tele 2 juli 2007. Kriminelle kan f.eks. få nytte av slikt.
Økonomi: Datalagringen er kostbar. Beregninger fra IKT-Norge viser at reguleringene
for Norges del kan koste mellom en halv og en milliard kroner. Dette må i så fall noen betale, enten det blir staten, forbrukerne eller telefirmaene.

SVs nestleder, Bård Vegar Solhjell, blogga om direktivet i går. Han skal forøvrig holde innlegg under arrangementet på Fritt Ord nå i ettermiddag. Bård Vegar skriver:

Eg er mot datalagringsdirektivet.
1) Fordi eg ikkje ønskjer denne utviklinga, og eg ser ikkje at dei personvernmessige problema er tilbakevist på ein god måte. Tvert om, potensialet for feil og bruk og seinare endra bruk verkar å vere der.
2) Eg kan ikkje sjå at det er dokumentert at kampen mot kriminalitet vil bli klårt styrka av direktivet, og at dei gode motforestillingane difor må vike. Eg meiner behovet for slik lagring og utlevering av data ikkje er godt nok dokumentert.
3) Datatilsynet, personvernkommisjonen samt ei rekke sentrale personar og aktørar i inn- og utland er kritiske (Vampus har godt gjennom det på ein bra måte). Det vil eg seie gjer bevisbyrda særleg stor for å innføre direktivet.
4) Det er ingen ting som tydar på at EØS-avtalen vil bli truga eller sett ut av spel av eit nei til direktivet. Tvert om meiner to sentrale ekspertar på EØS-rett

Skriv deg på!

Velferdsmoralismen

Foruten å ha møter om biodrivstoff og avfall, skal jeg i dag duellere med Svein Oppegård, som snart blir ny direktør for området arbeidslivspolitikk i NHO. Tema: Uføretrygd, utstøting, arbeidsliv. Kort sagt: Er det late arbeidstakere eller brutale arbeidsgivere som er problemet?

Debatten om økning i antallet uføre og i sykepengeutbetaling har en tendens til å bli individfokusert og moralistisk. Ofte er det samfunnets elite som reiser pekefingeren mot folk som allerede har det vanskelig, og som med myndig stemme krever at det nå må kuttes i "altfor sjenerøse ordninger". Det er for lukrativt å velge uføretrygd, sier de. Som om uføretrygd er noe folk velger selv. I stedet bør vi se dette som et samfunnsproblem, i et klasseperspektiv.

Jeg er overbevist om at de aller, aller fleste ønsker å forsørge seg selv. Dette synet har jeg fått med meg hjemmefra, fra jeg var liten. Men det er også blitt bekrefta gjennom mange år som politiker, hvor jeg har jobba mye med folk som er utstøtt og marginalisert. De aller fleste jeg har møtt som i dag er sosialhjelpsmottakere, uføre eller arbeidsløse, ønsker å delta og å bidra. De ønsker å gjøre noe mer enn å være hjemme, de ønsker å tjene sine egne penger og de ønsker å få bekreftelse som samfunnsborgere. Å bli ufør, er for mange et nederlag og et økonomisk problem. Som politikere bør vi ikke bære stein til byrden. I stedet bør vi gjøre hva vi kan for å gjøre det lettere å stå arbeid selv om man ikke er hundre prosent på alle måter, og å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd. Det viktigste svaret handler likevel om utdanning.

Det er blitt sagt at det lureste en kan gjøre for å unngå å bli ufør, er å bli professor. Sjansen for å ende opp som ufør i Norge er nemlig 30 ganger større for en med grunnskole enn for en med høyere utdanning. Å rette en moralsk pekefinger mot folk som ikke fullfører skolen, er lite fruktbart. Men å legge til rette for at flest mulig gjennomfører, det er veien å gå. I dag fullfører cirka 70 prosent videregående skole, 30 prosent slutter. Tiltak mot frafall, bedre oppfølging av hver enkelt elev, en mer meningsfylt og forståelig skole, tilpassa ulike evner og måter å lære på, det er derimot smart.

Kom gjerne med dine tanker om dette.

Lobbykurs

Jeg nevnte at SV holder lobbykurs for organisasjoner som ikke har råd til å betale opp mot 3500 kroner i timen for råd fra ekspolitikere. Nå har vi satt en dato også, 27. november. Spre gjerne budskapet!

Her finner du mer informasjon.

Håper ellers folk får en fin helg. Jeg tok svineinfluensavaksine i går, ble prioritert (nei, ikke som politiker) som gravid. Imponert over hvor kjapt og effektivt det var lagt opp på vaksinasjonskontoret på Tøyen. Det gikk unna i en fei. Fikk også beroligende informasjon om bivirkninger osv. som gjorde at jeg følte meg tryggere at dette var rett.

Klima, svin og lobbyisme

Beklager fraværet i det siste. Først satt jeg i lange høringer i min nye komite, finanskomiteen, og så ble jeg rett og slett syk. Ikke svineinfluensasyk - heldigvis. Men helt slått ut av sterk forkjølelse og en stund i tvil om jeg nå hadde fått dette uvesenet i kroppen min. Kroppen reagerer visst bare annerledes når den er fullt opptat med å bygge et annet menneske.

Derfor: En liten sympatimelding til alle dem som ikke klarer å bestemme seg for om de skal vaksinere seg eller ikke, særlig de av dere som har kulemage. I dag skal jeg kreke meg opp til Tøyensenteret sammen med en 5-600 andre damer i omstendigheter og stille armen til disposisjon til glede for Folkehelseinstituttet og forhåpentligvis meg selv og det lille sparkende vesenet der inne bak T-skjorta. Jeg har endelig bestemt meg, i dette mylderet av informasjon og motstridende opplysninger: Staten vet best.

Når man er syk og hjemme, hender det man får gjort ting. Som å lese nasjonalbudsjettet, f.eks, og bøker. Jeg har gjort begge deler. Boka jeg har lest (snart ferdig) heter, betegnende nok i disse dager, Feber, historia om norsk olje og gass. Den er skrevet av den gamle skiløperen Gudmund Skjeldal og Zeros Unni Berge. Jeg anbefaler den på det varmeste til ale som er opptatt av klimapolitikk, hva olja har gjort med Norge og nordmenn og vårt heroiske forsøk på å forene rollen som foregangsland med rollen som oljeprodusent og - eksportør. Boka er på kav nynorsk og er skrevet som et slags eventyr, fordi oljehistorien vår presenteres nettopp som det; et eventyr.

Det er mange troll i Skjeldals og Berges fortelling. Godt betalte lobbyister og konsulenter er noen av dem. Jeg skal ikke gå nærmere inn på akkurat dét, bare nevne at mens noen tar seg overmåte godt betalt for råd om hvordan man skal få gjennomslag i politikken, skal vi i SV fortsette å gi gratis konsulentråd til de som vil. Det har vi gjort i mange år, og det skal vi fortsette med. Selv har jeg holdt kurs for bl.a. Jussbuss og Rehabpiloten (tidligere rusavhengige som får lære seg å starte bedrift), og vi inviterer det meste av frivillige organisasjoner som er opptatt av det samme som oss, til å gi oss innspill til både programmer og budsjetter. På den måten får vi i SV nyttige råd, mens de får øvd seg på å framføre og prioritere et budskap på best mulig måte for å få gjennomslag.

P.S. Jeg hørte på nyhetene i dag at kjæledyr utgjør et klimaproblem, og NRK dro rundt i Oslos gater og spurte folk som lufta hundene sine om de har tenkt på det noen gang. Det hadde de selvsagt ikke. Et lite hjertesukk på tampen: Hvis folk får følelsen av at klimaproblemet løses av at vi må forsake det viktigste i livet, at dette kun handler om moral for hver enkelt, så har vi tapt. Klimaproblemet må løses politisk, ved at alle land forplikter seg til reduksjoner, og rike land forplikter seg både til å redusere mest og til å betale for tilpasninger og reduksjoner i fattige land som ikke har et historisk ansvar for klimaproblemene. Som politikere har vi ansvar for å gjøre det dyrere og vanskeligere å forurense for hver enkelt og å stimulere (innimellom ved tvang) til å oppføre oss miljøvennlig. Men klimaproblemet løses ikke ved at folk slutter å ha bikkje.

Rettferdig skatt

I dag ble skattelistene offentliggjort. Frp og Høyre har gått til massivt og rituelt angrep på oss fordi vi mener det er riktig med offentliggjøring. De bruker argumenter som at barn mobbes og at folk utsettes for utidig snoking i privatlivet, men jeg mistenker dem for å ha et annet ærend; nemlig mindre debatt om skattesystemet. Det handler om hvem partiene representerer og hvilke interesser man forsvarer.

Hvorfor er offentliggjøring viktig?
For det første fordi åpenhet er viktig for at demokratiet skal fungere. Innbyggerne har krav på å vite hva som foregår rundt dem. Hemmelighold må derfor være svært godt begrunnet.

For det andre fordi offentliggjøring gir innsyn i forhold som er viktige for om hver enkelt av oss vil være villige til å bidra til fellesskapet. Innsyn gjør det vanskelig å slippe unna som nullskatteyter og bidrar til en sunn og viktig debatt om skattesystemet. De som pleier å være mest for hemmelighold, er gjerne de som har litt å skamme seg over når de står ansikt til ansikt med vanlige folks innsats for fellesskapet. Det er også åpenbart at de som har mest ressurser er de flinkeste til å gjemme unna penger i ulike skattehull. Å vise fram dette, er både rettferdig og riktig.

For det tredje kan vi avdekke bindinger og vise fram hvilke interesser partiene hegner om. Et eksempel: I valgkampen ble Frp og Høyre støtta økonomisk av svært velstående mennesker, som f.eks. Stein Erik Hagen og Øystein Stray Spetalen. Vi kunne, ved hjelp av skattelistene, enkelt regne ut hvor mye disse gutta (det var stort sett gutter) ville tjene på at Frp og Høyre kom til makta, og dermed fjerna formuesskatten. Hagen ville f.eks. tjene 13 millioner kroner i året. Da var to millioner i støtte til Frp for blåbær å regne. Dette var viktig informasjon for offentligheten, ikke minst i et valgår.

For det fjerde: Løgner avsløres. NHO kjørte f.eks. fram et av sine medlemmer som "skatteoffer" i valgkampen. Eric Saudan ble kjørt fram, her var en mann som ble rammet hardt og brutalt av den urettferdige formuesskatten. Etter et enkelt søk, viste det seg at mannen ikke hadde betalt formuesskatt overhodet. Pinlig, ja. Men det kunne vært verre. Denne saken kunne bidratt til å slå beina under en viktig skatt for å utjamne forskjeller og skape rettferdighet i Norge.

Jeg er enig med økonomiprofessor Terje Hansen i at det ville være ødeleggende for skattemoralen i Norge om flertallet av milliardærene her i landet ikke lenger betalte skatt. Og det er nettopp det som vil skje hvis vi gjør som Frp, Høyre og NHO vil: Avvikler formuesskatten.

For det femte: Offentliggjøring viser hva slags holdninger som rår i ulike deler av samfunnet. Vi kan f.eks. lese at meglerhusene klinte til med enorme lønninger i fjor, til tross for finanskrisen.

Ulempene ved offentliggjøring av skattelistene oppveies av fordelene. Men det er samtidig klart at media med fordel kan være mindre skandaleorienterte i sin journalistiske dekning. Det er et ansvar journalister og redaktører må ta. Så skal vi sørge for å se kritisk på sider av dette, som identitetstyverier o.l. Det har vi også gjort.

Om tre kvarter skal jeg på Tabloid om denne saken.

Ny regjering!

Gratulerer til nye og gamle statsråder i den rødgrønne regjeringa! Det er spesielt moro å se at vi har nådd målet om 50 prosent kvinner. Etter at Gro kom med sin såkalte "kvinneregjering" i 1981, med 44 prosent kvinner, har det vært umulig å gå under 40 prosent kvinner i regjering. I alle fall for rødgrønne partier. Dette fortalte jeg også under nettverkslunsjen i Slovenia i forrige uke, som jeg skrev om her på bloggen. Poenget er at likestilling ikke bare er noe en kan smykke seg med som litt ekstra luksus, det handler om rettigheter, representasjon, å ta hele folket i bruk, om deling av makt og av omsorgsoppgaver - og omsorgsgleder!

Jeg gleder meg både til å se Kristin Halvorsen i rollen som kunnskapsminister og til å se Audun Lysbakken som BLID-minister, altså barne -, likestillings - og inkluderingsminister. På samme måte som at det var et viktig signal at en kvinne (Kristin H.) ble finansminister (for første gang i Norges historie) for fire år siden, er det nå et like viktig signal at en mann tar på seg jobben med å gjøre Norge mer barnevennlig, inkluderende og likestilt. At noen kaller dette et lett politisk område, sier mer om dem selv og hva de tenker om viktige spørsmål som barns oppvekstvilkår, likestilling og inkludering. I SV er vi opptatt av at disse politikkområdene trenger høyere status. Dessuten: Nå får vi et godt utgangspunkt for å kjempe gjennom en viktig SV-sak fra valgkampen: Likelønnspott!

Budsjettbaby

Vanskelig å forklare hvordan det føles å sitte en søndag morgen med skatte - og avgiftsopplegget i budsjettet, mens en liten baby sparker meg hardt i sida. Men jeg tror det er sunt. Det setter i alle fall saker og ting i perspektiv. Nå gleder jeg meg til å komme skikkelig i gang, og ta fatt for fullt som finanspolitisk talskvinne og nestleder i SV-gruppa. I desember (eller når det blir) kommer det uansett en liten gutt. Han har talent for fotball, tennis, karate og biljard, det kjenner jeg på ribbeina.

Husk å gi til TV-aksjonen!

Slovenia

I dag er jeg i Ljubljana, Slovenias hovedstad. Jeg er invitert for å snakke om og diskutere likestilling, sammen med Slovenias kvinnelige statsråder, statssekretærer og ambassadører. Det blir veldig spennende.

Det er lurt å komme seg vekk i blant og få litt perspektiv på ting. Noen ganger får vi inntrykk av at Norge er en jammerdal, men vi ser fort at vi har det veldig bra på mange områder. Jeg lurer for eksempel på ordningene for fødselspermisjon i Slovenia. Her i Norge har vi nå inntil ett år (med 80 prosent lønn), etter mange års kamp. Fortsatt kjemper vi i SV for en bedring av ordninga, ikke minst for fedre (1500 fedre får bedre ordning med neste års budsjett), og en mer rettferdig deling av permisjonen. Men da jeg ble født, hadde mamma tre måneder permisjon, pappa hadde ingen ting.

Det har gått framover:-)

Første dag som finanspolitiker

I dag har jeg min første dag på ordentlig som finanspolitiker. Min oppgave i dag, statsbudsjettdagen, er som følger: Holde et fem minutters innlegg om hva SV mener om budsjettet, og så snakke med flest mulig ute i den såkalte Vandrehallen. Der befinner det seg presse, lobbyister, folk som representerer ulike interesseorganisasjoner, politiske rådgivere og politikere.

I innlegget mitt utfordra jeg Siv Jensen. I trontaledebatten i går (debatten om regjeringas plattform) spurte Frp-lederen foraktelig hvor den rød-grønne regjeringa nå ville la velferdsstaten "ese ut". Hva mente hun med det? At det er negativt å bedre barns oppvekstsvilkår? Negativt med to timer gratis SFO i uka til de minste barna, sånn at de kan få leksehjelp? Er det negativt å bygge sykehjemsplasser? Hvorfor bruker hun ord som "ese ut"? Kollegaen hennes, Christian Tybring-Gjedde som sitter i finanskomiteen, hadde et krast angrep på velferdsstaten i Aftenposten i går. Velferdsstaten gjør folk late og uansvarlige, påsto han. Vi blir umyndiggjort. I stedet burde vi klare oss mer sjøl, eller satse på familien og det private næringslivets vilje og evne til å sponse oss.

Litt om formuesskatt: I går kveld fikk vi rød-grønne medlemmene av finanskomiteen presentert hovedlinjene i statsbudsjettet av finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen. Et viktig tema var formuesskatten på bolig, som nå skal bli mer rettferdig. Endringene innebærer at 8 av 10 som i dag betaler formuesskatt på boligen sin får lettelser. 760 000 personer får mindre formuesskatt. 92 prosent av innbyggerne i Oslo får lettelser i formuesskatten eller uendra skatt. 130 000 personer får derimot økt formuesskatt, og av dem får cirka 1000 personer omlag 15 000 kroner per år i ekstra skatt. Denne siste gruppa tjener imidlertid over 3 millioner kroner i året, og bør ha råd til det.

Det var derfor ganske spesielt å høre Peter Batta i Huseiernes Landsforbund på radioen i dag morges, hvor han gøyv løs på de nye skattereglene, uten en gang å vite hva det handla om. På reint instinkt fyrte han av mot det han "aldri i sine villeste fantasier hadde forestilt seg at regjeringa ville gjøre". Ærlig talt! Saken er at Oslo Vest og Bærum spesielt, har hatt urimelig lav verdsetting av boliger som egentlig er veldig mye verdt. Dermed har de sluppet unna formuesskatt. I stedet har skatten blitt betalt av folk med vanlig bostandard i mindre attraktive strøk. Det er urettferdig, og det gjør vi noe med nå. Batta bør applaudere! 760 000 mennesker får mindre skatt.

Hvem er det Batta solidariserer seg med? Jan Tore Sanner?

Audun Lysbakken parlamentarisk leder

Nestleder Audun Lysbakken er nettopp valgt som parlamentarisk leder i SV, jeg er valgt som nestleder. Jeg gleder meg til å være med i lederteamet for den nye stortingsgruppa til SV, en gjeng på 11 stykker som har stå-på-vilje, engasjement og humør. Alt dette trengs når vi nå skal jobbe ut fra en regjeringsplattform som inneholder mye bra, men som også selvsagt preges av at SV gikk tilbake ved valget. Vi har kampen for klima, miljø og fred, mot klasseskiller og fattigdom, for et inkluderende og likestilt Norge (inkludert likelønnspott!) og for en skole som gir alle barn mulighet til å realisere sitt potensial, som våre viktigste kampsaker. Vi skal ikke hvile, men stå knallhardt på for mest mulig gjennomslag i de neste fire åra.

Ny regjeringsplattform!

Akkurat nå legger partilederne for de rødgrønne fram ny regjeringsplattform på Soria Moria i Oslo. SV gikk tilbake til 6,2 prosent ved årets valg (fra 8,8 ved valget i 2005), men våre forhandlere har gjort en kjempejobb for å nå fram på sentrale områder for oss.

Noen viktige gjennomslag i plattformen:

• Miljø. Plattformen har et mye tydeligere miljøfokus nå enn den gamle erklæringa hadde. F.eks.: Regnskogsatsinga videreføres, og det blir et løft for fornybar energi. Norge skal dessuten forplikte seg til å kutte 40 prosent i våre utslipp, hvis andre land gjør det samme. Vi skal klimateste budsjettene og lage konkrete kuttplaner for alle sektorer. Alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart. Statlige selskaper vil få klarere miljøkrav, når ny eierskapsmelding kommer på plass, og vi skal satse på miljøteknologi og grønne arbeidsplasser. Kollektiv, sykkel og utskifting av bilparken er også viktig i denne plattformen.


• Lofoten, Vesterålen og Senja. Disse områdene skal ikke åpnes for oljeboring i denne stortingsperioden. Slaget vil likevel stå for fullt når forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten skal revideres i 2010/2011. Kampen fortsetter, med andre ord.


• Likelønn. SV har foreslått likelønnspott siden 1995, og vi gikk denne høsten til valg på å få til en likelønnspott, i kombinasjon med en forpliktende plan for likelønn, i samarbeid med partene i arbeidslivet. I tillegg har vi jobba for at Likelønnskommisjonens forslag skal følges opp i sin helhet (bl.a. tredeling av fødselspermisjonen). Ap har vært imot likelønnspott, og store deler av LO er også motstandere av dette. Det sier seg sjøl at det har vært tøffe forhandlingsrunder, men vi har fått inn formuleringer som gjør det mulig å nå målet (se her hvordan Turid Lilleheie i NTL vurderer dette). Likelønn blir en hovedsak for oss de neste fire åra. Vi er også glade for at regjeringa skal vurdere nye lovendringer for å få bukt med ufrivillig deltid.


• SFO og lærere. Det skal innføres en gratis time SFO hver dag, og opplæringsloven skal endres for å sikre en maksgrense for tallet på elever per lærer på hver skole. Dette har Utdanningsforbundet støtta oss helhjerta på å få til, og vi er glade for denne seieren!


• Læreplasser. Endelig har vi kommet et skritt lenger i retning av lovfesta rett til læreplass. Dette skal nå utredes, men vi må sørge for å få seieren helt i land.


• Barn. Vi skal etablere Barnehus flere steder i landet, dette er viktig for å hjelpe barn utsatt for vold og overgrep (jeg og May Hansen, også fra SV, foreslo dette først, derfor er dette ekstra gøy for oss). I tillegg skal fødselspermisjonen utvides til 48 uker og fedrekvoten skal utvides fra 10 til 14 uker.


• Forebygging og helse. Vi skal bygge ut lavterskeltilbud som skolehelsetjeneste og helsestasjonene, og sikre at voksne får lavterskeltilbud for å forebygge alvorlige psykiske lidelser. Dette har jeg, SV og Psykologforeningen jobba for lenge! I tillegg skal vi bygge ut det differensierte fødetilbudet. Dette er viktig, fordi gravide har krav på å få velge et "naturlig" fødetilbud, uten medikamentbruk og med vekt på trygghet, kjennskap og alternative metoder som akupunktur, vann og massasje. I tillegg bør fedre få mulighet til å overnatte sammen med mor og barn.


• Våpeneksport og atomvåpen: Regjeringa skal ta initiativer mot atomvåpen i NATO og ha som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og jobbe for at dette blir normen i NATO.

Regjeringsplattformen er et resultat av forhandlinger mellom tre partier, hvor SV er i klart mindretall. Likevel har vi fått gjennomslag for viktige krav i forhandlingene, og det er vi stolte av. Noen områder preges av at SV gikk tilbake, f.eks. gjelder dette asyl - og flyktningepolitikken. Nå begynner jobben med å få gjennom mest mulig politikk for rettferdig fordeling, miljø, solidaritet, likestilling, arbeidstakerrettigheter, inkludering og velferd for alle. Vi skal jobbe sammen med organisasjoner og andre som er enige med oss. Det har vi lang erfaring med, og det er viktig for å sikre tilstrekkelig press og oppslutning, særlig når vi ikke kan diktere alle resultater på egenhånd:-)

Politillit

Innimellom kjenner jeg det rykke i justisfoten. Jeg var medlem av justiskomiteen på Stortinget fra 2001 til 2005, og ble godt kjent med politiet - på godt og vondt. Mest godt. Jeg hospiterte hos politiet i Vestfold i en uke, fikk være med på hundesøk etter forsvunnet person, avhør med 15-åring som hadde brukt kniv til å rane en bensinstasjon og mye annet. Særlig hundesøket gjorde dypt inntrykk. Det å se hvordan politiet takla å møte pårørende til en kvinne som sannsynligvis hadde dratt til skogs for å ta selvmord (hun ble funnet et par uker seinere), gjorde dypt inntrykk. Å gå rundt natterstid og leite, og ikke vite om vi ville finne et menneske, levende eller dødt, kommer jeg aldri til å glemme. Respekt, er en av følelsene som melder seg. Den samme følelsen som jeg fikk da jeg hospiterte med oslopolitiet og vi kom hjem til en familie i fire-tida på morgenen etter å ha fått inn melding fra familiens datter om at faren hennes truet moren med kniv. Da vi kom inn i stua, fant vi kniven liggende oppå TVen, men både faren og moren benekta alt. Å se politiet håndtere den livredde datteren, forsøke å overtale moren til å innse hva som trengtes, og føre faren ut i bilen (han hadde "heldigvis" dop på seg), sitter i meg den dag i dag. Politiarbeid er like mye sosialt arbeid som å "fakke kjeltringer".

Derfor blir jeg så glad når jeg leser at politiet i Oslo har tatt i bruk gamlemåten å jobbe på: Seniorer fotpatruljerer nå gatene i hovedstaden, særlig langs Akerselva og i andre belasta områder. De bygger tillit og viser at politiet bryr seg om innbyggerne. I Klassekampen i dag leser jeg at oslopolitiet skal jobbe annerledes for å skape tillit i minoritetsbefolkninga. De har hyra inn folk som Ingjerd Hansen (OMOD) for å forbedre metodene de bruker. Ofte handler det om å unngå elementære misforståelser. Politistasjonssjef på Manglerud, Gro Smedsrud, er en av de sentrale fra politiets side, hun er ei dame som nyter stor respekt og som er opptatt av forebyggende arbeid. Jeg husker henne godt fra tida i justiskomiteen.

I Tønsbergs Blad for i går får vi vite at Knut Storberget ber andre politidistrikter lære av hvordan politiet i Bergen håndterer problemet med tigging. I stedet for å be om lovforbud, har de nå innført "søknadsplikt", og de som vil selge roser må også melde fra på forhånd. Dermed har de visstnok redusert omfanget, uten overdreven bruk av makt mot det som tross alt først og fremst er et ordensproblem og et sosialt problem.

I Vestfold (mitt hjemfylke) har politiet lenge vært et forbilde i kampen mot familievold. Stikkord er samarbeid, ledelse, forankring og kompetanse. Politiets strålende familievoldskoordinator, Camilla Grimsæth, leder arbeidet med familievoldsteamet, som også består av krisesenteret, familievernkontoret og barnevernvakta. Politiet har både tatt ansvar for Alternativ Til Vold, som gir behandlingstilbud til voldsutøvere, og de har lenge finansiert undersøkelser ved voldtektsmottaket, uavhengig av om offeret velger å anmelde eller ikke. Ganske unikt!

Politiet er avhengig av tillit. Det oppnås ikke alltid ved hjelp av makt og sirener. Langsiktig arbeid, forebygging og samarbeid med andre er vel så viktig. Informasjon og tilstedeværelse likeså. Det høres traurig ut, men det er ikke mindre viktig av den grunn. Godt politiarbeid krever dessuten at også andre gjør jobben sin.

53 000 underskrifter

I dag har jeg og andre representanter fra regjeringspartiene mottatt 53 000 underskrifter fra Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Martin Kolberg fikk den største bunken (byrden?), fordi Ap har tvilt, og fortsatt tviler, på om de skal gå for åpning. Jeg er veldig glad for at Folkeaksjonen markerer seg så tydelig, og håper Ap legger merke til det store engasjementet for "oppvekstområdet til den siste store torskestammen". Dette handler om framtida for fiskeriene, om klima, om hvor stor risiko vi skal ta med de rikeste og mest verdifulle områdene i norsk natur, og det handler om hensynet til næringer som reiselivet, som sysselsetter enormt mange mennesker i Nord-Norge.

SV står på i regjeringsforhandlingene!

Mobilisering før København

I kveld skal jeg i debatt på Litteraturhuset i Oslo, i regi av Norges Sosiale Forum. I forbindelse med dette møtet, som skal være kickoff for den store "Klimamarsjen" fram mot klimatoppmøtet i København, skriver forumet følgende:

"Klimakrisen er et av de verste eksemplene på global urettferdighet. Det er våre utslipp i Nord som skaper problemene. Det er våre venner i Sør som merker konsekvensene. Årsaken er et system som setter penger og spekulasjon foran mennesker og miljø. Den samme tankegangen har det siste året legitimert at millioner av arbeidstakere har blitt kastet ut i arbeidsløshet. Mens miljøbevegelsen har vært opptatt av å minske klimagassene, har fagbevegelsen kjempet mot oppsigelser og økonomiske rasering. Men arbeiderbevegelsen og miljøbevegelsen står ikke på hver sin side av denne kampen. Alle vil vi etter hvert rammes av klimakrisen. Nå trengs en felles mobilisering.

Vi ønsker:
- En storstilt satsing på grønne arbeidsplasser og fornybar energi. Millioner av arbeidsplasser trengs verden over til vindmølleparker og solcellefarmer, til å isolere hus og bygge ut kollektivtransporten.
- Utslippskutt her og nå, ikke i 2050. For å tegne en best mulig livsforsikring for verden må de rike landene kutte sine utslipp med minst 40 prosent innen 2020 (slik Naturvernforbundet krever).
- Vedtakene på klimatoppmøtet bør være tydelige på at landene i Nord, som står for hovedtyngden av utslippene, må bidra atskillig mer enn landene i Sør".

Dette mener jeg er en helt korrekt beskrivelse av situasjonen, og av løsningene. Vi MÅ få fagbevegelsen til å se alle mulighetene klimakrisa gir for nye arbeidsplasser, bedre helse for arbeidstakerne og mer rettferdig fordeling, både mellom land og folk. Klimaproblemene bør ikke først og fremst ses på som en begrensning vi må takle, men en mulighet for å skape noe nytt. Det er vi i den rike delen av verden som særlig må gå foran og vise at det er mulig å både ha høy velferd for innbyggerne i et land og samtidig ta ansvar for å kutte i klimagassutslippene.

Kom gjerne, om du er i Oslo!

Beklager

Jeg beklager sterkt at ikke bloggen min er særlig aktiv om dagen. Det er utrolig mye å gjøre med møter av diverse slag, og jeg har ikke helt hodet over vannet. Håper dere bærer over med meg, jeg lover å komme sterkt tilbake!

Solidaritet nå!

I dag vil jeg slå et slag for Plan Norges jentekampanje. Plans Jenterapport 2009 handler om jenters økonomiske situasjon, og viser at på grunn av diskriminering i lovgivning og praksis, er jenter dårligere økonomisk stilt enn gutter. Den viser også at jenter rammes hardere av finanskrisen. Rapporten konkluderer med at kombinasjonen av å investere i jenter og å sikre realisering av deres rettigheter, bidrar betraktelig til utvikling og økonomisk vekst.

"Kjendisbloggeren" Ida Wulff har forresten vært med Plan til Kenya, og oppdaget verden som den er utafor vår lille andedam. Bra! Jeg syns det er flott hvis hun kan bidra til at flere får perspektiver på hvor privilegerte vanlige ungdommer er her hjemme, og at det er gode grunner til f.eks. å markere 8. mars fortsatt. Vi bør støtte bedre opp om jenters rettigheter i verden og stå på for at flere skal få mulighet til å nyte friheter som de fleste her hjemme i dag tar for gitt. Jeg glemmer aldri da jeg besøkte Gaza i 2000, og traff en kvinne som var gravid med sitt 12. barn. Hun var 32 år, mannen var arbeidsløs og de hadde en to roms leilighet uten tak. Det gir et ørlite perspektiv på verden...

Visste du forresten at:

• Kjønnsdiskriminering begynner i mors liv - det ”mangler” 100 millioner jenter i verden?
• 62 millioner jenter ikke får skolegang?
• 70 prosent av de 1,5 milliard mennesker som lever for under en dollar dagen er jenter eller kvinner?
• Voldtekt er en overlagt taktikk i etniske eller religiøse konflikter?
• I flere land har ikke jenter arverettigheter?

Human ruspolitikk

Mange sender inn innspill til oss om hva som bør stå i en ny regjeringserklæring. I dag vil jeg legge ut et innspill fra Narkoman.net til ny ruspolitikk:

"10 saker vi vil skal gjennomføres innen rusomsorgen i Norge – Valget 2009:

1. Bygge ut behandlingsapparatet for rusmisbrukere med 1000 plasser i institusjon innen de neste 4 år.
2. Fjern anbudsordningen. Vi er ikke tjent med å prise en misbruker ut i fra alder, misbruk og tid i avhengighet. Vi er heller ikke tjent med at de bevilgende myndigheter setter en makstid for behandlingen fra 4 til 6 måneder. Ofte trenger en misbruker lengre tid i behandling før man er fri for sin avhengighet.
3. En ordentlig regulering av LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) hvor det innføres lik praksis over hele landet. Valgfrihet av medisiner som metadon, Subutex, Suboxone eller andre skadereduserende medikamenter for pasientene.
4. Styrke akuttmottak som har øyeblikkelig eller en meget rask innleggelse av misbrukere av opiater og/eller piller. Bruk av ledig kapasitet hos legevakt og sykehus må kunne benyttes til avrusning.
5. Sette i gang prøveprosjekter i Oslo, Bergen og Trondheim med utdeling av "heroin - diacetylmorfin" til de mest utsatte. Dette gjelder for de som tidligere har gått igjennom behandlingsapparatene på forskjellige måter. Dette tilbudet vil kun gjelde for de som har prøvd alt og representerer en svært liten men utsatt gruppe av heronistene i Norge.
6. Utvidelse av sprøyteromsordningen i Oslo og at det startes opp flere steder i landet. Sprøyterom redder liv og er også en arena hvor helse og sosial kan møte de tyngste misbrukerne og fange opp motivasjonssignaler.
7. Behandling av fanger i Norske fengsler med rusrelaterte problemer er på ca. 60 %. Disse burde gå fra behandling under soning til behandling i frihet, slik vi kjenner den gjennom Stifinneren som er et samarbeid mellom Oslo Fengsel og Tyrili. Vi ønsker også at de kvinnelige fangene kan få samme mulighet i en fast form. Man bør overveie å ta i bruk behandling fra første soningsdøgn og mer bruk av alternativ til fengsel som narkotikaprogram med domstolskontroll.
8. Ikke jag narkomane rundt i Oslos gater. Det er ikke samfunnsøkonomisk å splitte opp slike miljøer, da de vil trekke inn i bebodde nabolag og i skjul. Dette skaper utrygghet, økt rekruttering og mye fortvilelse for mange mennesker. Skap inkluderende væresteder hvor man kan være uten at politiet bruker store ressurser på denne gruppen".

Kommentarer?

Hipp hurra, nå blir det jobbigt!

Takk for en haug med oppmuntrende hilsener - på bloggen, på mobilen og på mail! Jeg er helt overvelda. Jordmødre, barnehageforskere, lærere, butikkansatte, tidligere rusavhengige... Det renner inn med meldinger, og jeg setter umåtelig stor pris på det. Dere som hilser via bloggen min setter jeg selvsagt ekstra stor pris på:-) Jeg anbefaler folk å ta en tur inn på Niklas sin blogg. Han er en av dem som har lagt igjen en hilsen.

I Vestfold fikk SV for aller første gang BEDRE resultat enn vi fikk på landsbasis - 6,5 prosent! Vi har alltid ligget et halvt til ett prosentpoeng under de nasjonale resultatene. Dette valget er derfor ekstra spesielt for oss SVere som bor i det tradisjonelt mørkeblå Vestfold. At Ap fikk tre representanter til slutt, og at vi dermed fikk rødt flertall på stortingsbenken - igjen! - det er utrolig gøy.

Det er likevel nå jobben begynner. Med et giga-Ap blir jobben tøffere enn vi hadde håpa på, særlig på miljøområdet. men også for å få på plass en høyst nødvendig likelønnspott og for bedre styring (mindre markedsstyring) av sykehusene. SVs tre L´er fra valgkampen; Lofoten, likelønnspott og lærerløft i skolen, skal vi legge all vår tyngde i. I Vestfold vil vi jobbe hardt bl.a. for en moderne vestfoldbane, for utbygging av sykehuset og ivaretakelse av fødetilbudet, og for styrking av Høyskolen i Vestfold. Men folk må samtidig vite at det ikke er blitt enklere for SV å få gjennomslag etter dette valget. De som er opptatt av SVs kjernesaker, må derfor også jobbe overfor Ap for å få dem med på vårt lag. Vi skal i alle fall ikke hvile.

Men i dag skal jeg ta meg litt fri. Har satt på Nina Simone og skal etter hvert ut og spise lunsj med søstra mi. Det har vi ikke gjort for ofte i det siste. Snart starter kjøret, og da trenger vi alle gode krefter, også dine.

Viktig melding: Bruk stemmeretten!

Fra stand i Larvik lørdag 12. september. Jeg holdt appell og fikk prata med mange mennesker. God stemning!Etterpå åpna jeg en utstilling om klima på Haugar kunstmuseum i Tønsberg. Anbefales.

Høyresidas velgere har en tendens til å bruke stemmeretten mer enn venstresidas, særlig gjelder dette i Oslo. Bruker du ikke stemmeretten din, lar du andre velge for deg. Kanskje blir det Erna og Siv du da indirekte velger. Da kan du ikke klage når de begynner å ta betaling for skolebøkene dine, gjør det lettere å ansette deg i midlertidig, i stedet for fast, stilling, kutter i kollektivtilbudet og åpner Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Du må nemlig bruke stemmen for å bli hørt.

Hvis du vil ha et oljefritt Lofoten og Vesterålen, sikre flere lærere i skolen og gi høyere lønn til kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, må du stemme. Og du må stemme SV. Hvis ikke SV får stor nok oppslutning, kan flertallet ryke. Og hvis ikke SV blir sterke nok, vil vi heller ikke få gjennomslag for en kraftig miljøomlegging, minstestandard for lærere og et likelønnsløft som sikrer rekruttering til eldreomsorgen og gir kvinner lønn som fortjent. Dessuten mister Norge en viktig utenrikspolitisk stemme for fred, nedrustning og støtte til palestinernes kamp for selvstendighet.

Kristin Halvorsen avslutter i dag valgkampen i Lofoten. Dette er en viktig miljøsak, men også en viktig symbolsk klimasak for landet vårt. Med denne avgjørelsen bestemmer vi oss for om Norge først og fremst skal være en forurenser, eller om vi nå skal sette noen grenser for oljeindustrien og starte på omleginga til å bli en seriøs miljønasjon. Da kan vi ikke gi oljeindustrien blankofullmakt.

Gå og stem!

Siste innspurt

Farmandstredet i Tønsberg er blitt miljøsertifisert. I den forbindelse har de også etablert hele seks ladestasjoner med gratis parkering og lading for elbil. Her kan du stå i inntil tre timer. Direktør Pål Egeland har grunn til å være fornøyd - og det har jeg og Erik Solheim også:-)

Jeg kjører en helt ny Think i valgkampen. Den kan gå 18 mil før den må lades, og er veldig behagelig å kjøre. Eneste aber er en skrikende mangel på ladestasjoner. Derfor har regjeringa bevilga penger til etablering av 5000 ladestasjoner. Med elbil kan du parkere gratis på offentlige p-plasser, kjøre i kollektivfeltet og passere bomringen helt gratis. Deilig!

I dag kommer Erik Solheim, miljø - og utviklingsminister fra SV, til Tønsberg. Sammen skal vi åpne splitter nye ladestasjoner på Farmandstredet i Tønsberg, dvs. på bensinstasjonen ved siden av. Her skal elbiler kunne lade gratis! Farmandstredet blir dessuten miljøsertifisert. Dette er helt i tråd med SVs miljøpolitikk. Jeg kjører sjøl en ny Think i valgkampen, det er ganske frustrerende at det ikke fins ladestasjoner i Vestfold.

Heldigvis er det bevilga 50 millioner til ladestasjoner i årets budsjett, men kommuner, bedrifter og borettslag må få opp farta og søke om penger! Elbil er forresten flimrende av mange grunner: Kan, i tillegg til å parkere gratis på offentlige parkeringsplasser, kjøre i kollektivfeltet, kjøre gratis i bomringen, slipper årsavgift og registreringsavgift. Og best av alt: Den forurenser ikke og er mye mer energieffektiv enn en bensin - eller dieselbil. Ikke bråker den, heller.

Min lyseblå Think (burde vel vært rød:-) kan kjøre 18 mil før den må lade. Problemet er at lading tar for lang tid, særlig om du har brukt opp all strømmen. Derfor jobbes det med nye batteriløsninger. Jo tydeligere vi politikere er på at framtidas biler går (delvis) på strøm, og jo mer vi bruker gulrot og pisk overfor bilprodusenter, bilforhandlere, kunder og byer, jo raskere vil endringene gå. Og det trengs, for utslipp fra bilparken forårsaker store miljø - og helseproblemer, og er sterkt økende.

Bilder kommer.

Til kamp for fødetilbudet!

Tidlig på´n: Majala (t.v) har født for en uke siden og er kampklar for det hun mener er et i særklasse bedre fødetilbud enn en vanlig fødeavdeling. Her intervjues hun sammen med Gry Breie, fylkesleder i Jordmorforeningen i Vestfold.

I dag står jeg og deler ut løpesedler utafor Sykehuset i Vestfold (Tønsberg) fra 06.30. Egentlig skulle vi bare fokusere på likelønn og ufrivillig deltid, men denne uka har alarmen gått: Helse Sørøst vil legge ned avdeling 4 B i Tønsberg, som er den jordmorstyrte fødeavdelinga deres. Den tilsvarer nesten ABC-tilbudet på Ullevål, hvor jeg skal føde i desember. Her får familiene ekstra oppfølging i forkant, det er ingen medisinering eller bruk av kunstige stimuli. De satser på trygghet, kompetanse og tett oppfølging. Og er egentlig billig.

Problemet er bare at norske sykehus ikke premieres for å forhindre komplikasjoner og forebygge bruk av medikamenter. De premieres for å bruke dem. Dermed blir det kanskje ikke så billig å drive enkelt likevel. Helt bakvendt, og kanskje en forklaring på hvorfor de jordmorstyrte fødetilbudene er under press over hele landet, stikk i strid med nasjonal politikk.

Presset på fødestuene henger sammen med hvordan sykehusene styres. SV har hele tida vært og er fortsatt imot helseforetakene og såkalt innsatsstyrt finansiering, fordi det viser seg at det blir lenger avstand mellom pasienter/pårørende/ansatte og de som tar avgjørelsene. Det viser seg dessuten at sykehusene tilpasser seg hvilke pasienter som er lønnsomme og hvilke som ikke er det.

På avdeling 4B i Tønsberg er det to fødestuer og fire familierom. Fødestua er et populært tilbud med tilfredse brukere, og det er et tilbud som likestiller menn og kvinner. Med fjerning av dette tilbudet, vil færre kunne overnatte sammen - alle tre. Og færre vil få en naturlig fødsel.

Jeg skal personlig kjempe mot nedleggelse av dette tilbudet, men også for at vi skal få en politikk som oppmuntrer til samarbeid, tverrfaglighet, varierte tilbud, forebygging og mindre bruk av medisiner. Vi trenger en ny sykehuspolitikk! Fagbevegelsen er enig med oss, pasienter og pårørende også.

Derfor: Ligg unna fødestua vår!

P.S. Du kan lese her om Liv Laga, en nasjonal brukerorganisasjon for foreldre og vordende foreldre. De skriver blant annet om meg på nettsidene sine.

Kvalitet i barnehagene

I dag våkna jeg til et helt nydelig innlegg som sto på trykk i flere Vestfold-aviser. Det avslutter på følgende måte: "Som førskolelærere, lærerutdannere og barnehageforskere tror vi at Inga Marte Thorkildsen på Stortinget vil gjøre en forskjell. Vi vil derfor oppfordre alle som ønsker gode barnehager for sine barn og barnebarn, å gi SV sin stemme 14. september". Dette er en stor tillitserklæring fra folk med svært stor integritet i fagmiljøene. Jeg blir stolt og rørt, men først og fremst skal jeg jobbe hardt for å innfri forventningene, hvis dette går som vi håper.

Går det som vi håper? Vanskelig å si. Vi ligger høyt på målingene i Vestfold, men mye lavere på landsbasis. Derfor er jeg engstelig for at målingene er litt misvisende hos oss. Samtidig gjorde vi det bra på skolevalga, særlig sett i forhold til 2007 - nemlig en fordobling. Kanskje er det nye takter fra det ellers så konservative hjemfylket mitt? Dette blir en thriller!

P.S. I kveld skal jeg forresten debattere karakterer i barneskolen mot Torbjørn Røe Isaksen på NRK Østafjells (TV). Elevorganisasjonen er en av dem som er helt imot, og begrunnelsen er god. Men først kjører jeg min kjære elbil til Larvik for å besøke en ungdomsskole og for å sette fokus på behovet for ladestasjoner.

Kamp mot mobbing

I dag lanseres antimobbe-kampanjen "Bruk hue" i Vestfold, på Byskogen skole i Tønsberg. Jeg er invitert til lanseringa, bl.a. fordi jeg er leder av Stortingets barnerettsgruppe. "Bruk hue" er utarbeida av Telenor, Røde kors, BarneVakten og Medietilsynet. De har utvikla en dialogbasert skoleturne som legger vekt på deltakelse fra både foreldre og elevene selv, og gir konkrete råd om hvordan både barn og foreldre kan bekjempe digital mobbing. Målet er å gjøre både ungdom, foreldre og lærere mer bevisste på hva digital mobbing er, hva som kan skape mobbesituasjoner, hva man bør unngå å gjøre og hvilke psykiske og juridiske konsekvenser digital mobbing kan føre til.

De som lurer på hva digital mobbing er, trenger ikke gjøre stort mer enn å ta seg en liten surfetur inn på nettdebattene. Her viser voksne i praksis hver eneste dag hvordan de ikke bør opptre hvis de ønsker å være positive rollemodeller overfor barn. Mer alvorlig er likevel den direkte mobbinga som barn og ungdom utsetter hverandre for via mobil og PC. "Såååå synd du ikke får være med på festen hos Morten i kveld...". "Har du lagt på deg, eller?". "Fin bukse...". Jenter står for en stor del av den digitale mobbinga, men mange har nok hørt om konkurranser på nett arrangert av gutter om hvem av jentene som er deiligst. Uansett er det utrolig vondt og sårende, særlig når du er i en alder hvor venner betyr alt, inkludert status.

Sjøl husker jeg hvordan mobbinga tiltok i ungdomsskolen. Det var da vi jentene var aller mest opptatt av å være populære, målt særlig i status hos gutta. Da gjaldt det å være pen, kul og med på passe mye. Noen av gutta ble utsatt for sterk mobbing av andre gutter, som gjennom å tråkke på andre framheva seg sjøl. Jeg har mange ganger tenkt med skrekk og gru på hvordan mobbinga kunne ha foregått hvis alle hadde hatt hvert sitt mobilkamera og PC hjemme. Vi hadde ingen av delene.

Det er utrolig viktig med holdningskampanjer, men enda viktigere at de følges opp videre: Konkrete tiltak (som Telenors mobbefilter, ring Telenors kundeservice på 09000), oppfølging fra foreldre, skole og ungdommen sjøl. Vi har alle sammen et ansvar, og vi må huske på at mobbing kan ødelegge et menneske for livet.

Les Magasinet

Dagbladet Magasinet har danske Jesper Juul som gjesteredaktør. Han har valgt barn som tema. Nærmere bestemt hvordan samfunnet ser på barn, hva som er et "normalt" barn og foreldres streben etter det normale - eller det perfekte. Må innrømme at jeg gråt en skvett underveis. Anbefales for alle politikere, skolefolk, førskolelærere, leger og psykologer. Og foreldre!

Duell

Endelig fikk jeg den duellen jeg har etterlyst siden før sommeren: Duellen om hva slags samfunn vi skal ha - et inkluderende og tolerant samfunn, eller et samfunn som ekskluderer. I dag møtte jeg Inger Lise Hansen, KrFs nestleder, på torget i Horten. Vi diskuterte felles ekteskapslov, miljø, skole, Israel m.m. Noen av dere husker kanskje at jeg utfordra Inger Lise her på denne bloggen for noen måneder siden. Da hadde KrF gjort kampen mot felles ekteskapslov til sin hovedsak i valgkampen, midt i klimakrise og finanskrise og med en rekke problemer som fattigdom, rus og drop-out fra skolen. Kampen mot kjærligheten var viktigst for dem den gangen. Nå har de heldigvis valgt å legge debatten litt til side. Men hva skjer hvis de kommer i regjering?

Noe av det største jeg fikk oppleve de siste fire åra som stortingsrepresentant, var da vi vedtok felles ekteskapslov. Da fjerna vi siste store rest av diskriminering av homofile fra lovverket. Da flertallet var klart, og applausen fra galleriet spontant brøt ut i salen, måtte jeg gråte litt. Det var utrolig rørende og et historisk øyeblikk.

KrF har vært mot alle framskritt for homofile og lesbiske. De var mot å oppheve forbudet mot homofili i 1972, mot å utvide rasisme - og diskrimineringslovverket til å gjelde homofile (i 1981), og mot partnerskapsloven i 1993. Og altså imot felles ekteskapslov i 2008.

Mange homofile sliter fortsatt med å innrømme overfor seg selv og andre at de er homofile. Mange lever med skamfølelse, og det kan gå årevis før de tør å stå fram. Bruk av skjellsord som "jævla homo" er vanlig, og her om dagen ble et homofilt par angrepet rett ved der jeg bor. Det er hårreisende, og viser hvorfor vi trenger et lovverk som ikke diskriminerer, men som beskytter og likestiller.

Jeg håper KrF en dag tar til fornuft, men er ikke særlig optimistisk.

Skole og strandsone

Det blir litt sånn "dette gjør jeg i dag"-preg over innleggene nå, beklager dette. Men jeg har bare så sinnsykt mye å gjøre, og rekker ikke skrive de lange politiske innleggene. Debattene i går gikk bra, i dag skal jeg på Skiringsal folkehøyskole i Sandefjord og til Brunstad i Stokke. Vi skal fokusere på BCCs (Smiths Venners) forsøk på å legge under seg stadig større områder i strandsonen, med gigantiske kommersielle planer som vil skape masse trafikk, fortrenge viltet og folks mulighet til å ferdes i verdifulle friluftsområder.

Takk for hyggelige meldinger på bloggen min, forresten!

Fagforbundet og Delta

Kort innpå: I dag skal jeg steppe inn for Kristin Halvorsen i en debatt hos Fagforbundet på Gardermoen. De har kommunalpolitisk konferanse, og vi skal diskutere hva vi vil med Norge, hvilke muligheter og problemer finanskrisa gir oss, faglige spørsmål m.m. Seinere på kvelden skal jeg i debatt i Re i Vestfold, i regi av arbeidstakerorganisasjonen Delta.

Snakk med barna!

Har vært i Kampen Kunstbarnehage i dag, sammen med Stine Sofies Stiftelse, Eli Rygg, Margrehe Wiede Aasland, Barneombudet, statssekretær i Kunnskapsdepartementet m.fl. De lanserte "Barnehagekonseptet", som er det første i sitt slag i Norge.

Barnehagekonseptet er ment å bidra til å øke de ansattes kompetanse på tre plan:
- Hvordan samtale med barn om vanskelige ting som overgrep og vold, både faktakunnskap og fremgangsmåter
- Hvordan gjøre barn kompetente til ”å si ifra” om vanskelige opplevelser
- Hva skal jeg som ansatt gjøre om ”det er noe med den ungen”.

Det er et skrikende behov for dette ute i barnehagene, det kan jeg garantere. Barneombud Reidar Hjermann fortalte om en ekspertgruppe av unge overgrepsutsatte som gir ham råd. Felles for de fleste er at de ikke fortalte noe om overgrepene før det hadde gått mange år. Årsak: Ingen hadde fortalt dem hva overgrep var, hvilke rettigheter de hadde eller spurt dem om det var noe galt fatt. Derfor er dette så viktig!

Takk til Stine Sofies Stiftelse, som gjør en enorm jobb for barns rettigheter. Jeg er stolt av at vi har en så dyktig og flott organisasjon. De bør få mer støtte!

NB! For bestilling av "Barnehagekonseptet" - gå inn på www.nods.no/stinesofiesstiftelsebhg

Skjønnhetstyranniet

Erna-saken ble altså større enn jeg hadde trodd (forsida i Dagbladet + to sider). Egentlig bra, hvis dette blir en debatt om menneskesyn, kvinnesyn og samfunnets diskriminering av overvektige. Debatten fortsetter forøvrig på Tabloid i kveld, på P4 17.30 og på Radio Norge.

Jeg fikk en sms i dag som jeg har fått lov til å referere. Den ga meg gåsehud, fordi den viser hva vi har å kjempe mot: "Etter at jeg ble normalvektig, har jeg fått mye mer respekt. Nå er det ikke meg folk kjefter på, men NSB (hun jobber som konduktør). Jeg blir "sett" og møtt med respekt i butikker og på offentlige kontorer. Det er skremmende hvordan tykke mennesker blir diskriminert. Jeg har pratet med mange andre fedmeopererte om dette, og de sier de har den samme opplevelsen. Så Erna ville nok bli tatt mye mer alvorlig om hun hadde vært tynn. Tro meg".

Jeg ringte denne kvinnen, og hun fortalte at kunder på toget tidligere kunne si "Di feite kjerring, hvorfor er toget forsinka?!", mens de i dag nøyer seg med å skjelle ut NSB.

Det fins masse drøye holdninger mot tjukke mennesker i samfunnet vårt. Måten å møte det på er ved å ta et oppgjør med moralismen, mobbinga og de uvettige kravene til utseende som gjør at også normalvektige går rundt med tvangstanker og har et negativt forhold til kroppen sin (kfk. at 50 prosent av 15 år gamle norske jenter slanker seg/har slanka seg). Ikke å gjøre som Kjell Terje Ringdal, å gi "velmente råd" som egentlig bidrar til å forsterke problemet, eller ved å stille urimelige krav til hva man skal snakke om i offentligheten ("Erna, fortell om forholdet ditt til mat").

Flere har skrevet klokt om dette i kommentarfeltet under. Jeg vil trekke fram Vidar: "Det snodige er jo at dersom Erna hadde vært slank, langbeint, med smal midje, store pupper og dådyrøyne, hadde antakelig ingen kritisert henne for utseendet - TIL TROSS FOR AT MINST LIKE MANGE HADDE HEKTA SEG OPP I HENNES KROPP PÅ BEKOSTNING AV HENNES POLITIKK DA OGSÅ!!!".

Du har rett, Vidar. Det er "damn if you do and damn if you don´t". Kvinner møtes av veldig trange rammer for hvordan de kan se ut før folk "ikke klarer å få med seg budskapet". Kvinners utseende er gjenstand for nitidig gransking og diskusjon, hersketeknikker og direkte mobbing, i en helt annen grad enn hva menn må finne seg i. Hva slags signaler gir det til dagens unge kvinner at deres kompetanse ikke nødvendigvis er like viktig som hvordan de tar seg ut? Hvem orker å bli politiker når de må finne seg i å få utseendet granska og kroppen diskutert i alles påsyn og påhør, mens de trodde de skulle diskutere samfunnets utvikling? Ærlig talt, det er på tide å stoppe opp.

Konkurranse!

I dag skal partiene konkurrere om å være best på kildesortering. Sist vi ble utfordra til miljøkonkurranse (sett bort fra Erik Solheims heltemodige innsats med saksa i helga), vant vi klart. Den gangen var det Miljøagentene som utfordra oss, og vinner ble kåra på Verdens Miljødag. I dag utfordres vi på kunnskaper om kildesortering, i forbindelse med at nettstedet www.sortere.no lanseres. Vi er like sugne på å vinne denne gangen!

Sjekk ut det nye nettstedet, masse nyttig info der.

Skal også i debatt i ettermiddag på NRK Vestfold om allemannsretten, mot Frp. De går for frislipp i strandsonen. For folk flest, du liksom.

Erna og bønder

Til venstre er leder av Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp. Thorleif Müller til høyre.

Aina Bartmann er primus motor for Bondens Marked, og var sjøl geitebonde i Lyngen i mange år. Bra dame!

Erna først: Takk for fine innlegg, godt at vi kan være enige om at dette er over grensa for hva som bør aksepteres - selv om vi ikke er enige om alt i politikken ellers:-)

Dagbladet har forresten nettopp intervjua meg om saken, tok bilder nå. Håper saken blir ålreit, og ikke helt overdimensjonert.

Ellers: I dag har jeg vært på gårdsbesøk hos Bondelaget i Vestfold sammen med førstekandidaten til Sp, Ada Evju. Limer inn et bilde av to spreke bondelagskarer, samt et bilde fra forrige helg og Bondens Marked på Grünerløkka. Vi tok opp viktige spørsmål som matvaresikkerhet, jordvern, bønders inntekt og anseelse m.m.

Ernas kropp

Bildet er lånt fra Høyres egne nettsider.


(Lenger ned følger kommentarer til nettdebatten på bloggen).



I går kveld leste jeg Magasinet, Dagbladet, og ble sint. Det var flere viktige reportasjer der, bl.a om seksuelle overgrep mot gutter, som jeg vil anbefale på det sterkeste. Men den jeg vil kommentere her, er intervjuet med PR-ekspert Kjell Terje Ringdal. Han sier at "Erna Solberg er så overvektig at mange ikke hører hva hun sier. Man tenker i steden: Kan hun ha kontroll når hun spiser seg så tjukk? Vekta skader troverdigheten , og det kan hun tape stemmer på".


I min naivitet trodde jeg vi hadde kommet litt lenger i Norge. Tydeligvis ikke. Forhåpentligvis er dette likevel ikke representativt for folk flest, og hvordan det tenkes i de tusen hjem. Samtidig vet vi at det er mye mobbing av overvektige, både barn og voksne, og at vi har et veldig kroppsfiksert samfunn. Blant annet gir dette samfunnet seg utslag som at omtrent halvparten av landets 15 år gamle jenter slanker seg, eller har gjort det. Mange starter allerede i 11-års alderen, og dét ofte helt uten at de har et vektproblem. Problemet sitter heller i hodet.


Jeg er uenig i veldig mye av det Erna og Høyre står for - og har til og med fått det med meg(!) At en politiker skal tåle mye, det er klart. Men det får være grenser. Det handler om folkeskikk, respekt og at vi alle har et ansvar for hva slags holdninger vi sprer rundt oss. Hvis folk ikke kan klare å forholde seg til en "overvektig topppolitiker" og partileder (forøvrig med mellom 10 og 18 prosent på målingene), hva da med med overvektige lærere, for å ta en tilfeldig valgt yrkesgruppe som er avhengig av respekt? Hva slags signaler sender Ringdal ut til overvektige barn, som allerede sliter nok? Hva tenker en som har lyst til å delta i demokratiet og bli politiker, men som sliter med vektproblemer? Vil vedkommende tørre å hive seg på - og særlig hvis det er en kvinne?


Kvinners kropper utsettes fortsatt for et mer granskende og nærgående blikk enn menns kropper. Kvinnekroppen kan brukes i hersketeknikker, for å ufarliggjøre og latterliggjøre. En manns runde mage kalles gjerne pondus. En kvinnes mage kalles manglende kontroll. Vet ikke Kjell Terje Ringdal at endel av sylfidene som beveger seg rundt i samfunnet overhodet ikke har kontroll, men at hver eneste dag preges av tvangstanker knytta til mat og kropp?


Vi bør ta et oppgjør med det kroppstyranniet som gjør at folk ikke tør å synes, at barn hater seg selv, at mødre snakker nedsettende om kroppen sin og at ungdom til slutt må be om psykologhjelp for ikke å klappe sammen - mens kosmetiske kirurger og TV Norges eiere gnir seg i hendene og ler hele veien til banken. Da må velmenende PR-rådgivere tenke seg om en gang til før de absolutt "må si det ubehagelige". Det er ikke alt som MÅ sies. Noen tanker bør absolutt forbli nettopp det; tanker.




Til debattantene på sida mi:


Takk til dere som tar til motmæle mot den stakkars anonyme feigingen som ikke har det så godt med seg selv. Jeg håper vedkommende får det bedre snart. Til karakter - og skoledebatten: Det viktigste er å gi elevene noe å strekke seg etter hele tida, gjennom fyldige og forståelige tilbakemeldinger og samtaler med lærerne. Derfor trengs det flere lærere, og færre elever per lærer. I tillegg er det viktig at alle barn får oppleve mestring, og får selvtillit og lyst til å lære mer. Karakterer kan ta fokus vekk fra læring, samtidig som det kan bli ødeleggende for nysgjerrighet og godt læringsmiljø. De svakeste kan oppleve karakterer som et stort nederlag, men husk også at endel av de flinkeste kan få et kjempepress på seg fra altfor ung alder. Har som sagt vært på flere helsestasjoner i det siste, og de superflinke (jentene) får ofte problemer som følge av altfor store krav til seg selv. Her spiller også karakterer en stor rolle. Jeg har forøvrig aldri vært skolepolitisk talskvinne i SV.

Ungdom og helse

På vei til Helsestasjonen for ungdom på Nøtterøy. De har psykologtjeneste - hurra! I Larvik skal vi både møte helsestasjonen for barn og for ungdom, samt snakke med en tidligere masterstudent som intervjua elever ved Thor Heyerdahl skole om deres psykiske helse. Gleder meg!

P.S. Heia norske rektorer som slakter Frps (og Høyres!) forslag om karakterer fra 5. klasse på barneskolen. Hvorfor tror de folka at det ikke er mulig å lære noe uten å sette et tall på resultatet? Som en rektor sa: Karakterer kan tvert imot fjerne fokuset fra læring, og heller ta fra barna motivasjonen. Læring er en prosess, nemlig! Må løpe.

Det nytter!

Hatt en veldig spennende dag. Først på Familiehuset i Horten, hvor jeg fikk høre hvordan de jobber forebyggende overfor barn, unge og familier i Horten. Veldig bra, og helt i tråd med SVs program. Deretter hadde jeg møte med KREM, Kreativt og mangfoldig arbeidsliv, som jobber med sosialt entreprenørskap (bilde kommer). Hva det er? På nettsidene deres står det blant annet:

Det finnes ulike måter å se på den manglende arbeidsdeltakelsen på. Mange tror at dette er late mennesker som verken ønsker å stå opp om morgen eller å delta i samfunnskapningen. Andre oppfatter at menneskene som står utenfor arbeidslivet er stakkarslige og svake. En gruppe tapere som passivt sitter på reservebenken med dårlig helse, liten utdanning og liten arbeidserfaring, mens de venter på den rette medisin og skolering eller neste trygdeutbetaling.
Dette er sannheter med modifikasjoner, og for oss i KREM ser bildet ganske annerledes ut. Vi møter daglig enkeltmennesker, flertallet av disse er både viljesterke, kreative, talentfulle og modige. Mennesker som mer enn noe annet ønsker å bidra, men som rett og slett ikke finner handlingsrom innenfor i A4 boksen. Dette er enkeltpersoner med drømmer og visjoner, strålende ideer og planer, nyskapende mennesker som kanskje er langt forut for sin tid. Samfunnet trenger disse modige, nyskapende menneskene. Med nye aktører har vi mulighet til å skape noe vesentlig nytt og annerledes. Det er derfor med stor glede jeg formidler at vi i Norge i dag har et ENORMT ubrukt potensial for nyutvikling, entreprenørskap og innovasjon.

Jeg fikk møte Hilde Dalen, og tre av gutta som har deltatt i NAVs kvalifiseringsprogram sammen med KREM. Dette er ikke latsabber, ikke håpløse mennesker, men mennesker som har drømmer og ønsker for livene sine, og som trenger noen som tror på dem, ser dem som dem de er, og som hjelper dem å tørre å se seg selv. Og ja, dét nytter!

Deretter gjorde jeg et intervju med NRK Østafjells om Kristin Clemets arrogante utspill om gravide og sykemeldinger. Makan til virkelighetsfjerne tanker fra en kvinne øverst i hierarkiet.

Kvelden ble avslutta med et eget, eksklusivt kvinnemøte i Re, women only. Ca 20 damer møtte, og diskuterte alt fra miljø, skole og boligpolitikk til likestilling, forbruk og velferdsstaten. Det var inspirerende!