Andreas til minne

I dag får Linda Mølgaard Gustavsen, leder for Seksuelle Overgrep-teamet i Vestfold, stipend fra minnefondet etter stebroren min, Andreas Bull-Gundersen. Hun er den aller første som mottar stipendet etter at minnefondet ble opprettet i fjor, ett år etter at han ble drept i København. Hun er en verdig og flott vinner, og jeg er veldig glad for at vi bestemte oss for at akkurat hun skulle få det første stipendet.

Vi som sitter i styret i minnefondet, mener at Linda Mølgaard Gustavsen har vist et ekstraordinært engasjement for at ofre og pasienter skal ivaretas på best mulig måte. Hun har i mange år jobbet for overgrepsutsattes rettigheter i helsevesenet. Arbeidet hun leder er tøft og svært viktig. Her kommer man i kontakt med veldig sårbare mennesker som er avhegngige av god oppfølging, respekt og profesjonalitet. Hun har etablert et eget voldtektsmottak for både kvinner og menn. I tillegg er hun i gang med et prosjekt om ”vold i nære relasjoner”. Dette skal hun fortelle mer om under utdelingsseremonien i kveld.

Linda Mølgaard Gustavsen er en forkjemper for økt kompetanse i helsevesenet, og var i høst på kurs i USA om undersøkelser rundt seksuelle overgrep og økt ansvar hos sykepleierne. Hun er opptatt av hvordan ulike etater og fag kan jobbe på tvers, og sammen.

Med stipendet ønsker vi som sitter i styret til Andreas sitt minnefond å løfte fram tro på at forandring nytter. At det betyr enormt mye hvordan ofre og pasienter mottas når de oppsøker helsevesenet, og at vanlige ansatte med et brennende engasjement kan endre og forbedre tunge institusjoner. Vi gratulerer Linda Mølgaard Gustavsen med stipendet på femti tusen kroner, og håper at det gir både henne og andre inspirasjon til å arbeide videre mot vold og overgrep, og for god ivaretakelse av ofre og pasienter.

Pris og minnekonsert

Stebroren min, Andreas Bull-Gundersen, ble brutalt drept i København for snart to år siden. I kveld er det minnekonsert i Re i Vestfold, hvor Andreas vokste opp. Og i morgen skal vi for første gang dele ut en pris fra minnefondet som Andreas´mamma, Elisabeth Sann, opprettet til minne om sønnen.

Det har gått to år, men fortsatt tenker jeg at Andreas vil være der når jeg kommer på besøk til pappa og Elisabeth, stemoren min. Elisabeth sier selv at det bare blir verre med tida. Savnet er så enormt.

Jeg håper minnefondet, konsertene og aktivitetene kan bidra til at noen flere tenker seg om før de hiver et glass, en flaske eller hva som helst i hodet på et annet menneske. Og at flere helsearbeidere vil tenke seg om før de avviser et menneske på legevakta. De vet ikke hva det kan føre med seg av sorg og fortvilelse.

Fortsatt er gjerningsmannen på frifot. Og fortsatt nekter sykehuset å ta ansvar for det som skjedde. Det er vondt å tenke på.

Bra aksjon!

Syklistenes Landsforening (SLF) har hatt en trafikksikkerhetsaksjon i dag som jeg har stor sans for.

De krever:
1) Minimumskravet på 1,5 meter til trygg forbikjøring av syklister må inn i trafikkreglenes § 12. Må suppleres med eget informasjonsskilt.

2) Vikepliktsreglene for sykling på gang- og sykkelveg må endres slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet

3) Ny paragraf i trafikkreglene om Særlige plikter overfor syklende

Til uka skal jeg gå gjennom innspill fra folk her på bloggen og på facebook, og snakke nærmere med SFL og Sykle til jobben-aksjonen for å se hvordan jeg best mulig kan følge opp idéene.