fredag 27. februar 2009
Stolt av NTL
torsdag 26. februar 2009
På steingrunn eller sand?
Tryggheten, omsorgen, kjærligheten. Ord så store at jeg hører lyden av orgelmusikk og mektig korsang. Ord som på samme tid betyr et være eller ikke være for et barns inngang til vår verden og hvor barnet er avhengig av at vi som voksne forstår at den viktigste grunnen til å bli voksen er at vi skal beskytte barn.
Mange barn er fanger i verden fra første øyeblikk.
Tusenvis av barn lever i ytterste nød fra de møter lyden av skarpe stemmer og blendende hvitt lys på fødeavdelingen. Omgitt av gode hjelpere i hvitt for deretter å bli kjørt hjem til familier hvor vrakrestene fra de voksnes krig ligger som knuste leirkar. På en slagmark hvor barnet må bruke kreftene sine på å beskytte seg i stedet for å bli oppdagelsesreisende. Nådeløst lære å kjenne frykt framfor glede, ensomhet framfor tilknytning.
Myke som leire mottar vi barnet i våre hender og former det i vårt bilde. For de fleste blir det vakre bilder hvor vi legger ned i barnet inderlige ønsker om at det skal gå godt. Gjennom trofasthet og kjærlighet hjelper vi barn til å oppfylle den menneskelige intensjon om det å være menneske: Retten til og bli elsket og som en følge av dette bli gitt muligheten til å elske andre.
Det barnet vi en gang var fortsetter vi å være, sier Paulo Coelho. Det betyr at vi uten frykt skal kunne gå tilbake i våre barndoms rom og kjenne luktene, fargene, berøringene, stemmene. Fryde oss over mulighetene vi ble gitt.
For mange er disse rommen fylt opp av dystre hemmeligheter om vold, overgrep og omsorgssvikt og hvor den seige grå massen av tidlig forgiftning fortsatt siver fram under dørsprekkene og gjør livet som voksen svært besværlig.
La oss beskytte barnet og ikke inngå noe kompromiss for å oppnå dette. Mitt håp for valgkampen dette året er at SV og andre partier våger å løfte opp det kompromissløse arbeidet for å beskytte redde barn.
Om det så skulle koste både stemmer og stortingsrepresentanter…
Trygge barn er viktigere enn gassrør
Trygge barn er viktigere enn veier
Trygge barn er viktigere enn jernbane
Trygge barn skaper et samfunn bygd på steingrunn.
Øivind Aschjem. Familierådgiver ATV.
Ansvarlig for nettstedet Redde små.
onsdag 25. februar 2009
Heia Harstad!
Jeg skriver mer i løpet av uka, men nå har jeg vært våken i 20 timer snart, og må kapitulere. Har fine bilder også. I mellomtida: Sov godt.
tirsdag 24. februar 2009
Om Harstad-opprør og jubileumsfest
Sykepleierforbundet kjører kampanje, og takk for det!
Sjøl skal jeg ikke til Litteraturhuset i Oslo i kveld for å skåle og høre foredrag. Jeg skal til Harstad. I oljedebatt, mot Høyre og med Naturvernforbundet. Og faktisk er det perfekt å reise akkurat til Harstad akkurat i dag. For det var her et stort likestillingsdrama utspilte seg for et drøyt år siden. To kvinnelige sykepleiere fant seg nemlig ikke i at de, som hadde samme kvalifikasjoner og utdanningsnivå – og minst like stort ansvar - som fire mannlige ingeniører ansatt i kommunen, skulle tjene så mye mindre. De følte seg diskriminert, at de som kvinner ikke var like mye verdt og at deres arbeid ikke var like viktig som ingeniørenes. Likestillings – og diskrimineringsombudet svarte med å støtte de to kvinnene, og dermed gikk Harstad til sak. For ikke skulle vel de bli tvunget til å betale høyere lønn til sine (kvinnelige) ansatte! Trist er det i alle fall at Likestillingsnemnda ga Harstad medhold. Dermed er vi på stedet hvil fortsatt og jeg tror jaggu at kampen fortsetter.
fredag 20. februar 2009
Gratulerer, Anette Sagen!
Les litt om idrettens flaue kvinnehistorie her.
Filer til folket!
P.S. I SVs forslag til nytt partiprogram foreslår vi å utrede et lisenssystem à la TONO, slik at rettighetshaverne får den betalingen de skal ha. Med andre ord: De som legger ut musikken betaler en avgift, mens det er gratis å lytte eller laste ned.
torsdag 19. februar 2009
Oljesyk
onsdag 18. februar 2009
Pøbelkirke
Nok om det. Har nettopp sett Spekter på NRK. Om Pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg m.fl. Akkurat nå savner jeg justiskomiteen litt. Å jobbe med hvordan vi kan snu aggresjon og sinne mot samfunnet og seg selv, til noe positivt og en ressurs, det er utrolig meningsfylt! Har vært en støttespiller for prosjektet tidligere, men jobba mest med miljø og barns menneskerettigheter de siste to åra. Sjekk Eddi Eidsvågs egen hilsen på sida her, han er stolt, men også litt frustrert. Hvorfor går ting så sakte? Den frustrasjonen kan jeg skrive under på... Uansett: Dyp respekt for det arbeidet Eddi & co gjør. Og ikke minst for de gutta som fortalte om livet sitt på TV i kveld, og som har bestemt seg for å snu negative erfaringer til noe positivt. Det kan starte med noe så ”enkelt” som å tørre å se seg i speilet om morran og si ”Jeg er bra nok”. Som Nico har begynt med. Som de sier i The Wire: Thank you for sharing:-)
tirsdag 17. februar 2009
Berit Ås, Kirken - og markaloven
Like etterpå har vi høring om markaloven (se under). Som sagt før, er jeg den stolte saksordfører av denne loven, som er en milepæl i Norge. Dagen rundes av med en samtale med kvinnesaksnestor Berit Ås. Hun skal foredra om hersketeknikkene og lansere sin nye bok. Kom gjerne!
mandag 16. februar 2009
Om Marka, hijab og vold mot barn
Har forresten glemt å legge ut link til en sak i Stavanger Aftenblad fra forrige helg. Besøkte venner i oljebyen (som skal bli gode på offshore vind?!), men ble intervjua av en av mine hjertesaker: Vold og overgrep mot barn. I 2004 foreslo min flotte kollega May Hansen og jeg at vi skulle etablere Barnehus (Barnas Hus) i Norge, etter islandsk modell. Poenget skulle være at all hjelp, avhør og annet skulle foretas på ett sted, av kvalifiserte folk. Etter at vi kom i regjering, har vi starta på dette: Snart er fem hus etablert, nå jobber SV for at hele landet skal få dette tilbudet.
søndag 15. februar 2009
Hijabpolti?! 2
Men, altså – hijab. Eller ikke? I går tenkte jeg masse mens jeg gikk på ski. Fem timer i Østmarka, helt fantastisk! I dag har jeg vært en tur på Oslo bymuseums hijab-utstilling. Har flere spørsmål enn svar når det gjelder religiøs praksis generelt og hijab spesielt. Men er uansett sikker på at det ikke går an å være hundre prosent prinsippiell. Syns i grunnen at Marianne F har et klokt innlegg når hun skriver at ”(…) politiet (les: Politidirektoratet, red.anm.) har kommet til et godt komprimiss, når de har valgt å se på løsninger hvor man kan velge å "skjule håret" på en lite synlig måte. Altså blir det ingen religiøs hijab, samtidig som det gjør det mulig for hijabbrukere å være i politiet”.
Eivind mener på sin side at man skal legge igjen seg selv idet man tar på seg politiuniformen, og at man da ikke lenger er et individ. Det tror jeg skal godt gjøres. Politifolk er selvsagt også mennesker med ulike oppfatninger, fordommer og forestillinger. Noen, som ungdomsetterforsker - og gissel fra Torp-dramaet - Frode Anmarkrud i Sandefjord, sitter i kommunestyret for SV. PFs Arne Johannessen har vært kommunestyrerepresentant for Ap. Det har forøvrig alltid blitt bråk av at kvinner har inntatt mannsbastioner, også i politiet. ”Skulle vi få politifolk i skjørt?”, hånlo de. Så ble faktisk skjørt innført som en del av politiuniformen, men selvsagt bare til bruk ved spesielle anledninger. Og altså valgfritt - og dermed et uttrykk for individualitet.
Ellen skriver: ”Eg synest det er problematisk når ein skal få vise religiøs tilknytning når ein går i uniform”. Det syns jeg også. Men jeg veier dette opp mot behovet for å rekruttere flest mulig politifolk med flerkulturell bakgrunn, også de som mener det er en religiøs plikt å bruke hodeplagg. Og, som sagt: I forsvaret har man gjort denne avveininga, og falt ned på at det siste er viktigst. Jeg forstår eksemplet som er brukt, med politi i hijab som skal passe på pro-israelske demonstranter. Men man trenger ikke være antiisraelsk selv om man er synlig muslim. Og man kan godt være antiisraelsk - eller jødehater for den saks skyld - selv om man er hvit, "nøytral", politimann. Noen grupper opplever at politiet ikke er så verdinøytralt som vi skulle ønske: Rusavhengige, minoriteter, psykisk syke - mange forteller historier om fordommer i politiet. Tilsvarende finner vi massevis av fordommer blant publikum. Selv hospiterte jeg en uke hos politiet i Vestfold da jeg ble medlem av justiskomiteen i 2001. Jeg hadde masse fordommer, og trengte å bli mer ydmyk. Det ble jeg virkelig! Jeg har stor respekt for den jobben politiet gjør, men er også veldig opptatt av å sikre et mer representativt politi.
For noen mennesker er unifom i seg selv en provokasjon. For noen er politikvinner i seg selv en provokasjon. For noen er hvite politifolk i seg selv en provokasjon. Og for noen er fargete politifolk i seg selv en provokasjon. Noen vil syns det er ekstremt provoserende med fargete, muslimske politikvinner, uten hijab. Med hijab – enda mer provoserende. Men hvem sitt problem er det? Og så lenge det blir et diskret tøystykke som dekker håret og evt. halsen, er det så big deal?
Per Yousef spør om Norge er klare for dette nå, uten at han gir noe klart svar på det. Da vil jeg svare at historien er full av eksempler på at vi mennesker, også nordmenn, er ekstremt tilpasningsdyktige. Ta røykeloven. Eller påbudet om å bruke bilbelte. Eller felles ekteskapslov, som starta i 1972 med at forbudet mot sex mellom menn forsvant. Mange hevdet da at nordmenn ikke var "klar for" en slik lov. Men noen ganger må politikere våge å gjøre det de mener er rett, til tross for at hevdes at folket ikke er modent for det.
Et annet poeng: De som ønsker forbud mot hijab på forskjellige arenaer tror jeg kan bidra til at mange muslimske kvinner får det vanskeligere. De som ønsker å velge selv, kan oppleve et sterkere press når vi deler samfunnet inn i et "oss" og "dem", der "vi" er de likestilte, mens "de" er de undertrykte. Det paradoksale med debatten er at det ofte er Frperne, med Carl I. Hagen og Per Sandberg i spissen, som skal representere det likestilte "oss". Frp er som kjent imot Likestillingsloven. Noen vil antakelig ta på seg hijaben i rein og skjær protest mot det bildet som skapes av de stakkars muslimske kvinnene.
Statsviter Desiré Hopen Standal sier at muslimske kvinner ofte blir framstilte som undertrykte objekter, som Askepott-figurer som må reddes av majoriteten. Hun sier at ”Flere studier av muslimske kvinner konkluderer med at deres bruk av hijab er deres eget valg” og mener at det skapes et skille mellom oss og dem, der ”de” oppfattes som en undertrykt gruppe som må reddes av ”oss”.
Bent Bakkan skriver at det blir feil å sammenlikne politiet med forsvaret og tollvesenet (de to sistnevnte har tillatt religiøse hodeplagg). Det forstår jeg ikke. Er du god nok til å dø for landet ditt, bør du være god nok for norsk politi. I disse terrortider, hvor muslimer flest ofte blir mistenkeliggjort for sine sympatier, er det flott at forsvaret ser at et hodeplagg og en religiøs oppfatning ikke er til hinder for å tjene det landet du tilhører. Da bør også politiet - og ikke minst vi som innbyggere - klare å se dette. Fortsatt god debatt!
torsdag 12. februar 2009
Hijab & fotball
P.S. Jeg fikk Madonna-billett!!!!! (Ikkeno snusk, fikk kjøpt av kollega).
tirsdag 10. februar 2009
Hijabpolti?!
1. Vi trenger et flerkulturelt politi. Det må være rom for dem som bærer hodeplagg som en del av sin identitet. Å tillate hijab i politiet, kan gi et positivt signal til alle som føler seg på sida av samfunnet, og øke tilliten til politiet. Forhåpentligvis vil flere minoritetskvinner søke seg til Politihøyskolen.
2. Hijab (eller turban, for den saks skyld) skaper ingen praktiske hindringer, verken sikkerhetsmessig eller for publikum. En burka ville på sin side selvsagt være uaktuelt. Men hva er problemet med et skaut? Mange reagerte også da kvinner første gang gikk inn i politiet. Skulle vi få politi i skjørt nå?
3. Lojalitet og verdimessig ståsted er ikke, som mange hevder, automatisk noe du kan lese ut av om du dekker til håret ditt eller ei. Politihøyskolen må sikre at studentene får med seg passende verdier og har lojaliteten rett sted.
Dessuten: Det blir noe absurd over at denne debatten tar så av nå, når Forsvaret har tillatt hijab og turban siden 1988. Er du god nok til å dø for landet vårt, bør du også være god nok til å være politi.
God natt.
Klar Melding Inn: Lisbeth Rudlang
Vi skal feire 8. mars i disse dager, Lov om likestilling fylte 30 år 24. februar, USAs nyvalgte president har undertegnet ny lov som gjør det lettere for kvinner å saksøke sine arbeidsgivere dersom de får mindre lønn enn mannlige kollegaer, men er det likestilling mellom kvinner og menn når det kommer til likelønn i Norge? Svaret på det er et rungende NEI!
Kvinners lønn lå i 1985 15% lavere enn menns, i gruppen med inntil 4 års høgskole og universitetsutdanning er urettferdigheten størst, vi sykepleiere tjener kun 80 øre for hver krone menn tjener!
Sittende regjering, dermed også SV, har nå kort tid igjen på å innfri hva de lovet i Soria-Moria erklæringen, ”I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi”. Om noen år vil det være stor mangel på helse personell, tilstrekkelig med sykepleiere vil være av vesentlig betydning for at Helse- og Omsorgsministeren skal lykkes med den nye samhandlingsreformen.
Hvordan vil våre valgte politikere lokalt og den sittende regjering som arbeidsgiver og øverste ansvarlige for våre helsetjenester sikre at det rekrutteres tilstrekkelig ungdom til sykepleierutdanningen, tilstrekkelig med sykepleiere til offentlig sektor, slik at vi inn i fremtiden også kan påberope oss å ha en velfungerende velferdsstat?
Dersom dere i regjeringen ikke er villige til å ta tak i likelønnsutfordringen nå, vil vi stå overfor en ny krise i landet om kort tid; mangel på rekruttering til sykepleieryrket og stor mangel på sykepleiere som er villige til å jobbe i offentlig sektor.
Så tilbake til 8. mars som vi her i landet har markert siden 1972; Norsk Sykepleierforbund krever at regjeringen nå må slutte å nøle, og signere innstillingen fra likelønnskomisjonenes innstilling, bevilge 3 milliarder kroner og starte med å tette lønnsgapet der det er størst, hos kvinnedominerte yrker med inntil 4 års utdanning!
Med et pennestrøk kan lønnsgapet minskes, eller må vi bli menn for å få rettferdig lønn?
Kontanstøttesvermeri
I tillegg syns jeg det er vanvittig å bruke av fellesskapets midler til å dele ut kontanter til noen av de bedre stilte i samfunnet, de som har råd til å kjøpe seg helt ny bil. I stedet bør de støtte SVs forslag om å at vi må regulere bilindustrien gjennom å stille krav til dem. (Merk at dette gjelder nybil-salg). I mellomtida må vi sikre at nullutslipssbilene får særfordeler. Da må vi gå i motsatt retning av Krf.
Marka i våre hjerter
mandag 9. februar 2009
Klar melding inn!
Vi har i Stavanger fått med politiet i nært samarbeid med Prosjekt Gjenganger-kriminalitet, og dommerstanden i Stavanger. De kan nå dømme ungdommer til betinget fengsel på vilkår av at de er i Pøbelprosjektet. Da velger de selv en type frivillig tvang som virker. Men, vi får ikke fullfinansiert Pøbelprosjektet. Nav, som vi har et utmerket samarbeid med, finansierer 45 000 i året pr ungdom. Kostnaden er 76 000. Dette må vi hente inn hos private sponsorer... Til sammenligning koster en ungdom i barneverns-institusjon mellom 75 000 og 120 000 i mnd! Noe å tenke over når vi vet at over 1/3 av våre pøbler tilhører denne gruppen. Vi ønsker å utvide kontrakten med pøblene til også å gjelde urinprøver. Dette koster for mye slik at vi i dag vil brekke ryggen på et slikt nødvendig og prevantivt tiltak.
Jeg håper SV kan komme med et forslag her!
fredag 6. februar 2009
Madonna Mia
torsdag 5. februar 2009
Ap må svare!
Norge står ved et veiskille: Skal vi bli et klimavennlig land eller skal vi fortsette å være en del av problemet? Skal vi sette uerstattelig natur og ressurser på spill for å bli enda litt rikere, eller skal vi utvikle miljøvennlige næringer? Det er også verdt å sjekke ut Petroleumstilsynets kritikk av oljebransjen, som er skremmende lesning. All oljevirksomhet innebærer risiko. I områder som dette, kan resultatet bli forskrekkelig. De siste åras "potensielle katastrofer" (tilsynets egne ord), og de feil og mangler som siden er avdekket, viser at vi ikke må la oljenæringa få viljen sin denne gangen. Derfor må folket få si sitt til høsten - dette må bli en valgkampsak! Se også Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten og Vesterålen.
Hit me 2
Hit me
Anbefales!
onsdag 4. februar 2009
Krig og fred og religion og sånn
tirsdag 3. februar 2009
Vi skal vinne valget
I helga var det nominasjonsmøte i Vestfold SV. Stemninga var på topp, kampviljen også. Det er deilig å se at SVere både er stolte av det de har fått til (barnehagerevolusjon, rensing av gasskraft, gratis skolebøker og utstyr i vgs f.eks.), og samtidig sultne på å rydde opp i klimaproblemer og urettferdighet. Nå gleder jeg meg til valgkampen!
Dette er trioen som topper stortingslista:
1. plass: Inga Marte Thorkildsen (f. 1976)
2. plass: Lars Egeland (f. 1957)
3. plass: Heidi Runningen (f. 1990)
Lars er fra Tønsberg, Heidi er fra Lardal. Veldig kult at vi har fått ei så bra ung jente på tredje! For selv om mange syns jeg er ung, er jeg ikke så ung lenger:-)
For oss blir miljø og klima, barns oppvekstvilkår, skole og rettferdig fordeling hovedsaker. Vi skal kjempe for en topp moderne vestfoldbane (ærlig talt, dette haster!) og for en nasjonal jernbanesatsing, også med lyntog. I helga vedtok vi en uttalelse som viser hvordan vi skal jobbe for at Vestfold skal ta klimaansvar. Den viser både alvoret og mulighetene som ligger i en klimaansvarlig politikk.
En hjertesak for meg og SV handler om barns oppvekstvilkår. Det er altfor mange barn som har det vanskelig, og altfor mange som forteller at ingen har gjort noe for å hjelpe - selv om "alle" så at noe var galt. Seinere skal noen av disse ungdommene få komme til orde på bloggen min, under vignetten "Klar melding inn". Barnas Spørretime i fjor viste litt av problemet vi har i Norge med krenkelser av barn og et hjelpeapparat som svikter. Jeg er stolt av at jeg har vært med på å etablere Barnas Spørretime som en del av Stortingets arbeid, sammen med bl.a. André Dahl (H). Med denne spørretimen, har vi faktisk bidratt til å utvide demokratiet! Det er ganske flott å vite. Tilbakemeldinga fra de ungdommene som var med, var helt fantastisk. Jeg skal si litt mer om dette seinere.