Luke 24: Gledelig jul! m.m.

Foto: oslotur.no

Jeg håper du nå, som jeg, sitter benka foran TVen og ser favorittjulaftenprogrammet "Tre nøtter til Askepott". Jeg blir som en unge når jeg hører introduksjonsmelodien og Knut Risans liflige voice-over. Jeg må alltid gråte en skvett.

Min alternative julekalender er slutt, i alle fall for i år. Men jeg gir meg ikke før jeg har tatt opp ett siste tema: Gavekort som løper ut på dato. Hjemme hos oss er vi nemlig eksperter på å glemme gavekort i en eller annen skuff, for så å finne dem igjen når det har gått minst et halvt år over fristen. På den måten har flere teaterinstitusjoner, kinoer og butikker av ymse slag tjent gode penger på oss. Sist ute var Nationaltheatret, som nekta oss å bruke gavekortene vi dessverre hadde glemt i en eller annen skuff. Et kjapt søk på nettet viser at vi ikke er alene.

Jeg kan ikke forstå at det er greit å sette utløpsdato på et gavekort som uansett synker i verdi for hvert år som går. Jeg vet at enkelte skylder på regnskapssystemer osv, men det kan ikke stemme. Verdens beste bokhandel, Tronsmo i Oslo, er i alle fall av dem som ikke har noen utløpsdato på sine, og de bedyrer at dette ikke er problematisk. I følge Forbrukerombudet, er det slik at et gavekort er gyldig i inntil tre år, med mindre annet er angitt. Dessverre er annet veldig ofte angitt. Men er det greit?

Jeg syns ikke det. Etter at du har sett ferdig "Tre nøtter til Askepott", fortært ribba, pinnekjøttet, lutefisken, torsken (uten fosfat, selvsagt) eller hva du måtte foretrekke, slappa av i romjula og kommet sterkere tilbake med fornya interesse for blogger og den slags, håper jeg på innspill også til denne aller siste luka.

I mellomtida: Gledelig jul!

Luke 23: Den store fiskesvindelen

Foto: Traust Know How Ltd.

I kveld tror jeg det blir lutefisk hos svigermor. Da passer det bra å ta opp det temaet som fatisk var en av årsakene til at jeg starta denne alternative julekalenderen i første omgang, nemlig tilsetting av fosfat. Før i tida kalte man det "å holde fingeren på vekta". Det var slik man økte fortjenesten på en ulovlig måte.

I norske butikker er det lett å få inntrykk av at man enkelt kan sammenligne kiloprisen på ulike matvarer. Men sammenligningen er i praksis ofte umulig å foreta. Forbrukerrådet har testa dette ved å kjøpe en pakke fryst First Price torskefilet i butikken. Kiloprisen på pakken var ikke avskrekkende, og ifølge informasjonen på posen inneholdt den 800 gram norsk torsk. Etter avtining i kjøleskapet var filetene redusert til 550 gram. Den usynlige fingeren på vekta var omgjort til 250 gram saltlake i bunnen av posen. En tredel av vekten hadde rent ut av fiskekjøttet.

Dette er altså vekt som er tilsatt etter at fisken er dratt opp av havet, vekt folk betaler for, og som forsvinner før fisken kommer på tallerkenen. Dette gjelder ikke bare fisk. Det samme gjøres i kjøtt og kylling, ifølge bransjen selv. Jeg tipper det var flere enn meg som hoppa i stolen da en ansatt i en dagligvareforretning sa rett ut at han personlig aldri ville kjøpe flere av de produktene de selger. First Price pekte seg ut, altså de billigste produktene. Og hvem er det som oftest kjøper disse produktene? Jo, folk med dårligst råd.

Mattilsynet har publisert en artikkel på sine nettsider for å vise hva en skal se etter i fiskedisken. Fosfatene skjuler seg bak følgende E-er: E338, E339, E340, E341, E343, E450,E451 og E452. Og om jeg har glemt denne lille huskelisten før jeg går i butikken, så får jeg vite at ”fosfat kan tilsettes til fersk fiskefilet som skal fryses, og det kan tilsettes til fryst fiskefilet som skal tines. Det kan tilsettes til fiskefilet som har vært frossen og som så er tint. Dette gjelder også fiskefilet i fiskedisk. Det er også lov å tilsette til fryst fiskefilet som er kvernet. Dette skal da merkes”.

Hvem i huleste går rundt og husker på alt dette?

Nå har altså Forbrukerrådet bedt Økokrim se på om det tilsettes ulovlige mengder fosfat i norske matvarer. Det håper jeg de gjør. Uansett bør vi politikere engasjere oss, fordi vi ikke kan akseptere at dette skal være opp til hver enkelt. Vi har verken lyst eller kapasitet til å drasse rundt på meterlange huskelister over E-stoffer og lovparagrafer, og vi vet dessuten hva som skjer hvis dette gjøres til et individuelt ansvar for forbrukerne: Vi får klasseskiller.

P.S Fosfat er en ikke fornybar ressurs som er i ferd med å brukes opp. Fosfat er derfor blitt en kilde til konflikter og problemer, f.eks. i Vest-Sahara. Mange selskaper engasjerer seg voldsomt for å kapre nye kilder. Det er også verdt å merke seg at vi ikke vet alt om konsekvensene av å spise fosfat. Antakelig er det ufarlig, men samtidig kan fosfat bidra til å kamuflere at mat er i ferd med å bli dårlig. Uansett er dette unødvendig, og handler bare om å øke fortjenesten på en ulovlig måte for noen som allerede tjener svært godt.

Luke 22: Genmodifisering og fairtrade

Før jeg gyver løs på dagens tema, vil jeg kort nevne at Securitas-selgeren som jeg blogga om i går, har vært innom flere hjem enn vårt. Framgangsmåten som beskrives er nøyaktig lik den vi opplevde. Jeg tror neppe det er tilfeldig at flere fra Securitas oppfører seg på en "snikete" måte, og at dette "dreier seg om én framoverlent selger", som salgssjef i Securitas Direct, Lars Kristian Larsen, sa til TV2 Hjelper deg.

Tror jeg skal legge inn en klage hos Forbrukerombudet på nyåret, faktisk.

Dagens tema skal imidlertid handle om noe mye viktigere og langt større enn dette, nemlig genmodifisering (GMO) - og fairtrade. Det er satt strenge krav til godkjenning og merking av genmodifiserte produkter i Norge, og hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer. I Norge er det først og fremst deler av oppdrettsbransjen som dytter på for å få lov til å bruke GMO - i fiskefôret. Men det er langt større aktører som står bak en utvikling for å bruke mer av dette internasjonalt. Her er det nemlig store penger å tjene.

Det er svært mye vi ikke veit om konsekvensene av genmodifisering, og mange land har satt foten ned mot å bruke dette i matvarer. Myndighetene bruker føre var-prinsippet, de ønsker ikke å gamble med folks helse. I tillegg er mange opptatt av hva genmodifiserte organismer kan føre til for naturmangfoldet. Kan GMO føre til at viktige arter utryddes eller at enkelte arter sprer seg til områder hvor de ikke naturlig hører hjemme? Et annet aspekt er at GMO-industrien kontrolleres av et fåtall store selskaper som satser stort på å presse fram et liberalt lovverk, ikke minst i u-land. Et av dem er Monsanto, som bl.a. det norske oljefondet investerer stort i. Gjennom eierskap til patenter på bomull og soya forbyr de bønder å bruke egne såkorn, og bøndene må akseptere å betale lisens for å bruke Monsantos frø. Gjennom patenter på sine genmodifiserte kornsorter tvinges bønder til å gjenta bruken av én type frø, noe som reduserer den naturlige floraen av korn og såkorn. Monsanto har også brukt barnearbeid.

Det er mange grunner til å være tilbakeholdne mot å tillate GMO. Hensynet til helsa vår, til naturmangfoldet og til føre var-prinsippet er noen av dem. Men det er verdt å se hva som skjer når fattige bønder i u-land lures til å bruke genmodifiserte frø som store selskaper har patent på, og som de kan skru opp prisen på når som helst. Det hevdes at de store selvmordstallene blant bønder i India bl.a. skyldes dette.

Nå skal det sies at bomullsproduksjon generelt er gjennomsyret av utnyttelse av bønder, bruk av kjemikalier og annet som både rammer mennesker og miljø. Det er derfor ikke bare grunn til å sette søkelyset på GMO, men også på landbruksproduksjon og ikke minst bomullsproduksjon, generelt. Vi bør ikke akseptere at bønder i u-land får forkorta livene sine med mange år fordi vi skal kunne kjøpe t-skjorter til under 100-lappen. Jeg siterer gjerne Tone Skårdal Tobiasson som starta NICE, initiativ for etisk og miljøvennlig mote: – Noen betaler prisen for at vi kan kjøpe klær på prisnivå med 1983. Norsk klesforbruk har doblet på ti år, vi har mer enn noensinne og klager likevel at vi ikke har noe å ha på oss. Det er et sykdomstegn i tiden.

Jeg slår herved et slag for økologisk bomull, for kvalitetsvarer, og ikke minst fair trade-produkter. Og vil ha en offensiv mot Monsanto, men det kommer jeg tilbake til over jul.

Luke 21: Altfor trivelige selgere

Foto: iStockphoto.com

Jeg hadde tenkt å skrive om fosfat i fisk og kjøtt i dagens luke, men utsetter det til en av de andre dagene etter en opplevelse i går ettermiddag: En ung mann, svensk (ikke for at det betyr noe, men det er noe ekstra over svenske selgere, du vet), ringte på døra og viste meg Securitas-skiltet sitt. Han skulle sjekke brannvarslerne. Ikke hadde vi bedt om det og ikke var vi varsla på forhånd, heller, men la gå. Vi slapp han inn. Vi er tross alt helt nye her i borettslaget, og for alt vi veit kan dette være helt vanlig. Men irriterende nok: Han lot det ikke bli med å sjekke om røykvarslerne fungerte, men ville også slå av en svært vennlig prat - liksom tilfeldig. Neppe. Rett før han gikk, nevnte han sånn i forbifarten at han selger alarmer.

Alarmpushing er noe av det verste jeg veit. Jeg forbeholder meg retten til å slippe å være redd i mitt eget hjem, så lenge jeg bor som jeg gjør - i et folksomt borettslag hvor det skal mye til at noen bryter seg inn. Og vil jeg ha en alarm, skal jeg saktens klare å oppdrive en på egen hånd. Inn over dørstokken min skal jeg i alle fall ikke ha fremmede folk som liksom skal noe annet enn deres egentlige ærend. Da blir jeg sur, rett og slett.

På samme måte syns jeg vi bør få vekk det aggressive salget av alt fra strømabonnementer til krill (skrik!) til medlemskap i Amnesty (anbefales, jeg er dedikert. Men ikke via gata). Folk bør få gå i fred for folk som skal dytte nye behov på oss fra hvert eneste gatehjørne. Et unntak er salg av = Oslo. De stiller i særklasse.

Og apropos krill: Krill er i følge WWF "en nøkkelart i det antarktiske økosystemet, og viktig mat for hvaler, pingviner, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk. Krillen er under press både fra en økende fiskeflåte, men også som følge av klimaendringer. (...) dramatiske endringer i en bestand vil få store konsekvenser for de andre artene. Dette gjør det ekstremt viktig å ha en god, økosystembasert forvaltning som sikrer disse ressursene også for fremtiden". Vi mennesker trenger ikke spise krill som kosttilskudd, vi kan skaffe oss det vi trenger via et variert kosthold. Derfor blir det ekstra opprørende når flere og flere fisker hensynsløst på denne viktige arten, under dekke av at vi trenger dette tilskuddet til kosten. Kosttilskudd er et tema forbrukerombudet er opptatt av, fordi det er så mye lureri. I verste fall er lureriet også en trussel mot økosystemet.

P.S. Jeg skal dobbeltsjekke om svensken faktisk var fra Securitas eller om jeg virkelig har grunn til å skaffe meg alarm.

Luke 20: Ut av gjeldsfella

Jeg har tidligere i kalenderen, nærmere bestemt den 12. desember, linket til Forbrukerombudets råd for å unngå gjeldsfella. I dag vil jeg ta opp noen temaer som Foreningen Fattignorge lenge har vært opptatt av, nemlig gjeldsrådgivning, inkasso og betaling av stømregninger. I tillegg varsler jeg her og nå at jeg etter jul vil se nærmere på regelverket for forbrukslån, "pushing" av kredittkort og inkassoselskapenes oppkjøp av enkeltmenneskers gjeld.
I dag koser vi oss, men etter nyttår kommer den sure svie. Aviser og etermedier vil være fulle av artikler om slanking og gjeld. Gjeld har allerede vært et populært tema hittil i desember. Ikke så rart, kanskje. Siden 2009 har antallet inkassosaker økt med 50 prosent. Mange snakker om at ungdom i dag ikke aner noe om personlig økonomi og sparing, og at de ikke forstår at renta egentlig er unormalt lav. "Tror ungdommen at pengene vokser på trær?", spør de indignert. Og ja, jeg har sjøl hørt diverse historier som kan tyde på noe sånt. Mange voksne irriterer seg derfor grenseløst over den oppvoksende slekts forhold til penger. Men er det rimelig å skylde på ungdommens dumskap, hvis de ikke har opplevd annet enn velstand og reklamen skriker mot dem fra hvert gatehjørne - og for ikke å si fra kjendisbloggerne - om alt du må kjøpe for å henge med i tida? Hva kan man egentlig forvente av ungdommen når foreldregenerasjonen går bananas på kjøpesentrene med ungene på slep, omtrent hver ledige helg? Og så videre. Her er nok av debattemaer å hive seg over hvis jula skulle bli i triveligste laget.

Personlig tror jeg det hjelper fint lite å moralisere over enkeltpersoner. Det kan være deilig og det er jammen santen også fristende iblant, men det hjelper så lite hvis målet er å forandre mange menneskers atferd. Jeg tror heller ikke det hjelper å tilby økonomifag på skolen som skal lære ungdommen om personlig økonomi, som en eller annen professor (?) foreslo. Dette handler dels om kulturer som det tar lang tid å snu, dels om fordelingspolitikk og dels om å sette noen skranker for hva kommersielle interesser kan tilby folk av lån. Dette siste er det kanskje enklest å gjøre noe med. Dessuten må vi snarest sørge for et system som gir folk rask og god hjelp til å komme seg ut av en uholdbar økonomisk situasjon.

Jeg hadde nylig et interessant møte med Foreningen Fatignorge som mente å vite at det fins en ordning i Danmark hvor "risikolån" med svært høye renter ikke kan sendes til inkasso eller domstolene dersom man ikke kan betale det man skylder. Dette er i såfall interessant, fordi det vil sette en stopper for mange av de hasardiøse lånene og fordi det vil være i långivernes interesse å få til en rimelig gjeldsordning. Dette vil jeg sjekke nærmere. I tillegg skal vi fortsette å presse på for en bedre gjeldsrådgivning, i tråd med Foreningen Fattignorges krav. SVs sosialpolitiske talskvinne, Karin Andersen, har lenge arbeidet for å få gjennomført foreningens forslag om et rådgivningstilbud utenfor det offentlige, finansiert av kreditorene. Dette systemet fins i England og kalles Consumer Credit Counselling Service. Foreningen Fattignorge forteller at de allerede ringes ned av mennesker som er i en håpløs situasjon pga. uhåndterlig gjeld. Flere har visstnok opplevd å få gjelden dobla i løpet av den tida det har tatt å få en avtale med en kommunal gjeldsrådgiver. Sånt er opprørende.

Foreningen Fattignorge tok også opp et annet viktig tema, nemlig muligheten til å få betale strømregninga månedsvis, i stedet for kvartalsvis. Mange sliter med å klare slike høye regninger, ikke minst med strømpriser som nå og iskaldt vær. Foreningen ønsker seg en mulighet til å betale en "fastpris" som ligger litt over beregnet forbruk, for å ha en buffer til kalde måneder. Det syns jeg høres fornuftig ut. I tillegg vil SV jobbe for bedre støtteordninger for energisparing og at vi ikke lenger skal betale såkalt "nettleie", men at alt skal gå på forbruk. Da vil det lønne seg mye mer enn i dag å spare. Dette siste er forøvrig et tema som er tatt opp av en leser her på bloggen.

Luke 19: Trygghet ved kjøp av bolig

Foto: Jarl Fr. Erichsen/Scanpix

Som flere har fått med seg, har jeg nettopp flytta. Å kjøpe og selge bolig er noe av det skumleste som fins. Det er snakk om masse penger, og som kjøper har man ofte ikke en gang sett den nye boligen mer enn en halv times tid, kanskje et par omganger. Som selger, er man ofte usikker på hva man burde og skulle ha visst. Mange feil og mangler er skjult, også for den som har bodd der.

Vi snakker om den største investeringa man gjør i løpet av et liv. De færreste tar sjansen på at alt er i orden og derfor kjøper de aller fleste forsikring, både kjøpere og selgere. Mange ender opp i tvister i etterkant.

Før vi kjøpte bolig, var vi på et utall visninger. Hver eneste gang lurte vi på hva vi egentlig visste om boligen, basert på de opplysningene vi fikk ut av taksten. Som Forbrukerrådet uttaler: "Mange har altfor stor tiltro til at taksten sier noe om feil og mangler ved boligen. Men det gjør den ikke. Det er en verdivurdering basert på en rask gjennomgang av boligen".

I Stavanger og Trondheim har de gått bort fra verdi - og lånetakst, og har i stedet innført en boligsalgsrapport som gir langt mer informasjon til de som skal kjøpe bolig. Dette bør bli lovpålagt for alle, uansett hvor vi bor i landet. SVs boligpolitiske talsmann, Heikki Holmås, jobber hardt for dette på Stortinget, og jeg tror det bare er et sporsmål om tid før det blir gjennomført.

I tillegg må vi gjenreise den sosiale boligpolitikken.

Luke 18: Tydelig merking

Foto fra mynewsdesk.com

I går var jeg på The Body Shop for å kjøpe en paraben-fri julegave til min fabelaktige informasjonsrådgiver som har hjulpet meg masse med denne julekalenderen. The Body Shop er kjent for å ta etisk ansvar på mange vis, bl.a. er de aktive i kampen mot menneskehandel, sammen med Redd Barnas ungdomsorganisasjon (PRESS). I tillegg er de mot dyreforsøk og for menneskerettigheter, for å nevne noe. Jeg tok derfor for gitt at de også var opptatt av å informere kundene sine om hvordan vi kan unngå produkter med de hormonforstyrrende kjemikaliene parabener (se luke 14). Det viste seg imidlertid at det ikke var noe merking eller reklame for slike produkter i butikken, selv om det skal sies at jeg fikk veldig god service fra engasjerte ansatte. Likevel: Hvorfor ikke merke de parabenfrie varene for å øke etterspørselen og bevisstgjøre kundene? De sier jo at de ønsker å ta samfunnsansvar og bidra til økt kunnskap.

I tillegg mener jeg de bør gå foran og slutte å bruke parabener i produktene sine. Jeg ble f.eks. veldig skuffa da jeg oppdaga at min favoritt-bodylotion fra nettopp The Body Shop har to ulike parabener i seg. Dette fant jeg forøvrig ikke ut før jeg fikk hjelp av betjeninga. Til gjengjeld fikk jeg kjøpt meg nye produkter helt uten disse kjemikaliene, men også det på direkte forespørsel til betjeninga. Unødvendig, syns jeg.

De fleste småbarnsforeldre har kjøpt smokker og tåteflasker merket "BPA free". Det er ikke sikkert vi har visst hva BPA er, men det virker uansett betryggende at produktene vi kjøper til gullungene er uten et eller annet som produsenten finner det for godt å si fra om. Selvsagt kan dette bare bidra til å lure oss, men i dette tilfellet handler det om et giftig stoff, BPA (Bisfenol A, se luke 1) som danske myndigheter har ført krig mot og som stadig flere land ønsker å forby. (Norge skal forby bruken i tåteflasker fra neste år - men hvorfor stoppe der? Igjen: Se luke 1). Jeg syns det hadde vært på sin plass om vi forbrukere også fikk vite at kosmetikken vi kjøper er uten parabener, siden dette er stoffer som svært mange er blitt oppmerksomme på den siste tida. Flere av stoffene påvirker som sagt hormonene våre, men det skumleste er kanskje at vi ikke vet hvilken effekt kombinasjonen av alle parabenene vi får på oss har på sikt.

Jeg ønsker å være en bevisst forbruker, men da må jeg ha informasjon. Målet er likevel at vi politikere sikrer at hensynet til folkehelsa går foran kommersielle interesser. At hudkremen "bare holder i ett år" i stedet for mange år, spiller vel liten rolle for de fleste av oss. I alle fall hvis prisen å betale for lang holdbarhetstid er at vi gambler med helsa.

Luke 17: Gift i barnas leker

Det er få ting som er så opprørende som at små barn utsettes for unødig fare. Nå har vi nok en gang fått vite at produsenter av barneleker tar uakseptabel risiko på vegne av barns helse. Dette må det bli en slutt på! I følge Klikk.no er de sørgerlige fakta følgende: Flammehemmere, nikkel, tjæreforbindelser (PAH) og tinnforbindelser er noen av miljøgiftene som er funnet i leker som selges til barn i Norge. I en test utført i Danmark, var det Brios togsett "Min første togbane" som kom dårligst ut. - Dette Brio-toget var en av de lekene som inneholdt flest skadelige kjemikalier, og de høyeste konsentrasjonene, sier Stine Müller, testmedarbeider i den danske forbrukerorganisasjonen, TÆNK til Klikk.no. Likevel vil ikke Brio trekke toget fra butikkhyllene, rett og slett fordi det fortsatt er lov å gamble med barnas helse.

Så lenge vi ikke vet sikkert at stoffene skader barna, kan de tilsettes i leketøy.

Ganske opprørende, vil jeg si.

For hvorfor skal ikke hensynet til barnas helse gå foran hensynet til de som lager lekene og tjener penger på at vi kjøper dem? Mye av dette reguleres internasjonalt, gjennom det norske medlemskapet i EØS og Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Her har kommersielle interesser fått stor makt. Men Norge kan alltids ta en pådriverrolle, vi kan utfordre systemene og ta en fight når det trengs. Det gjør vi også, innimellom. Men skjer det ofte nok?

Jeg tror ogsa at danske forbrukere er tøffere enn norske når det gjelder å utfordre produsentene, og har planer om å kontakte mine kolleger i danske SF (det danske SV) angående dette. Jeg tror vi har en del å lære. Kanskje må vi alliere oss på tvers av landegrensene for å få endret dette systemet. Uakseptabelt er det i alle fall.

Brio, trekk leketoget deres!

Luke 16: Juks, gudskjelov...

Det er noe vanvittig over det faktum at vi kan trekke et lettelsens sukk over at et produkt lover noe som åpenbart må være juks. Som at du kan gå ned 16 kilo på fire uker, som jeg husker var et helt vanlig løfte å få da jeg jobba aktivt med reklamens bedrageri som aktiv SUer på slutten av 90-tallet. Hadde reklamen holdt hva den lover, ville produktene enkelte ganger vært direkte helsefarlig. "Heldigvis" er det stort sett bare humbug vi har med å gjøre. Men ikke alltid. I USA ble en slankepille særdeles populær, inntil man fant ut at den inneholdt bendelormegg. Andre slankemidler har hatt en ørliten dose amfetamin i seg. Og hva gjør man vel ikke for å bli tynn, spesielt i et samfunn som USA som er den ekstre utgaven av versjonen "gikk ned 20 kilo, ble lege" (denne saken sto en gang på trykk i en av tabloidene her hjemme). Med andre ord: Tynn = vellykka. Og tjukk = mislykka.

I Dagbladet i går var det igjen slått stort opp at reklamen lurer oss. Vi lures til å kjøpe helsekostprodukter som i beste fall ikke holder hva den lover, men som i verste fall er direkte helsefarlig. Snakk om paradoks! Problemet er at internett gjør dette til en gigaindustri som det er nesten umulig å kontrollere. De siste åra har f.eks. salget av helsekostprodukter blitt fordobla. Stor kjøpekraft kombinert med et desperat ønske om å bli slank, sunn eller frisk, gjør mange til et enkelt bytte. I 2009 uttalte Forbrukerrådet at utilstrekkelig regulering på helsekostområdet har gitt "en bransje der uredelige aktører kan operere fritt". Vil vi ha det sånn? Jeg mener svaret er et klart nei.

Vi skal ikke akseptere svindel. Vi skal ikke ha et lovverk som gjør det enkelt å svindle. Jeg tror vi må gjøre mer for å få satt en stopper for verstingene i denne bransjen. Jeg mener at vi nå bør se på om lovverket er tøft nok og om tilsynsmyndighetene har gode nok sanksjonsmuligheter. Min erfaring er at det er for lett å lure folk og for vanskelig å få satt en stopper for bedragerne. Antakelig er vi for milde i klypa overfor de som lurer oss, noe som gjør at lureri lønner seg. Jeg er i dialog med Forbrukerombudet og Forbrukerrådet om denne saken, og tar gjerne imot innspill fra leserne også.

Her er noen eksempler på reklame som du kan vurdere selv: Slankepillene Dexon, Frenzy Fat Loss, Hypnoterapi, Kost1. Jeg vil ikke anbefale deg å tro på det de lover...

Luke 15: Rent vann i bøtta

Foto: Helle Aasand

Som noen av leserne tidligere har fått med seg, har jeg annonsert at jeg skal flytte. Flyttinga er nå et faktum, og resultatet kjennes i hver muskel i kroppen. På grunn av diverse forhold som følger med det å ha bittesmå barn (sykdom, sviktende nattesøvn og generelle vansker med å få dagene til å gå i hop, se bloggposten "Tårnfrid" 17. november), bestemte vi oss for å leie et rengjøringsfirma til å vaske oss ut av den gamle leiligheten. Det skal tross alt gjøres skikkelig, av hensyn til den nye beboeren. (For de som bekymrer seg og lurer på om dette betyr at SVere ikke tar ansvar for møkka si sjøl, kan jeg berolige med at vi i alle fall til vanlig både vasker og støvsuger og at vi dessuten, i dette konkrete tilfellet, bar møbler og kasser til krampa tok oss - sammen med gode venner - og at jeg personlig lærte meg å kjøre en svær flyttebil som jeg til slutt dessverre fikk et lite uhell med helt på tampen da overmotet dessverre hadde blitt noe i største laget, nok om det:-).

Jeg har sett at renholdsbransjen er en av verstingene når det gjelder brudd på diverse lovverk. Jeg har ikke lyst til å bidra til at mennesker som har lite, skal utnyttes av grådige arbeidsgivere, ikke få yrkesskadeforsikring eller andre rettigheter de har krav på. Jeg vil heller ikke bidra til at useriøse bedragere skal danke ut de i bransjen som er seriøse, som betaler skatt og ellers behandler sine ansatte med respekt og i tråd med regelverket. Dette er veldig viktig! Men da jeg satte i gang på jakt etter en seriøs tilbyder, skjønte jeg raskt at det krever stor motivasjon for å holde motet oppe. Det krevde vel godt over en dags aktiv leiting å finne fram i jungelen.

Takket være facebook, fikk jeg rask tilbakemelding fra en LO-venn om hvordan jeg kunne snevre inn utvalget. Ved å gå inn på NHOs side over godkjente bedrifter etter ordningen Ren Utvikling, var jeg sikker på å treffe blink: Her godkjennes bare bedrifter med alt på stell, og godt er det. Det fins nemlig et utall aktører på dette området, og her er nok av folk uten rent vann i bøtta.

Heldigvis har det kommet et gjennombrudd i denne saken. Snart skal vi få en offentlig godkjenningsordning og allmenngjøring av tariffavtaler i renholdsbransjen. Dermed blir det slutt på at det lønner seg å utnytte folk, lønner seg å snyte fellesskapet for penger, lønner seg å ta snarveier. Og dermed blir det slutt på å overlate et ansvar til forbrukerne som sikkert kan begrunnes med "valgfrihet", men som i virkeligheten er en tvangstrøye. Noe bør være et samfunnsansvar, ikke et individuelt ansvar. Som å sikre folk grunnleggende rettigheter. Og som å dyrke fram et seriøst næringsliv. Vi kan ikke stå og se på at det lønner seg å være uredelig og å utnytte folk.

Luke 14: Kjemikaliesmøring

(Foto:Grønn Hverdag)

Parabener finnes i dyre hudkremer, og i helt vanlige hudpleieprodukter, inkludert for barn. Stoffet brukes for å forlenge holdbarhet, men kan også ha den leie bieffekten at de er hormonforstyrrende.

For en tid tilbake fant danske forskere at stadig flere barn kommer i puberteten før de har fylt åtte eller ni år. Forskerne mistenker at hormonforstyrrende kjemikalier som parabener har skylda. Hormonhermere kan også svekke sædkvalitet.

Det blir heldigvis mer oppmerksomhet om parabener og kjemikalier. Blant annet advarer danske myndigheter mot parabener. Og over nyttår kommer Forbrukerrådet her hjemme med en kampanje for å bevisstgjøre oss om parabener og kjemalier i kosmetikk.

Oppfordringer er å holde seg til svanemerkede produkter, frie for parabener, når en bruker kosmetikk og hudpleieprodukter.

Denne kjemikaliebruken burde også begrenses fra politisk hold. Det vi kjøper, og særlig produkter retta mot barn, bør være trygge. Det bør ikke være opp til hver enkelt av oss å lete oss fram i hyllejungelen. Forbrukerrådets kampanje bør derfor munne ut i strengere regler. Trygge produkter må være et politisk ansvar.

Luke 13: Sett grenser for kosmetisk kirurgi

Bør denne kvinnen skaffe seg større bryster?

Luke 13 i min alternative julekalender, inneholder et spørsmål: Vil vi ha det slik i Norge at kvinner som har hatt brystkreft og fjernet et bryst må vente i flere år på å få det rekonstruert, mens kvinner som vil ha silikoninnlegg kan få dette når som helst, så lenge de har penger til å betale? Jeg mener nei.

Aftenposten og Morgenbladet har den siste tida hatt reportasjer som viser hvor urettferdig dagens helsevesen fungerer. En kvinne kunne fortelle at hun måtte vente i fire år på å få et nytt bryst etter brystkreftoperasjon, og opplevde en holdning som tilsa at hun bare burde være glad til som overlevde. I Morgenbladet 26. november var det en lengre artikkel om dette temaet. Her får vi vite hvordan det offentlige nærmest ukritisk kjøper tjenester av private, kommersielle aktører. Kirurg Bjørn Tore Haga, leder for Avdeling for plastikkirurgi og brannskade ved Haukeland universitetssykehus i Bergen, uttalte følgende:

– Jeg skjønner ikke at helsevesenet pøser ut, når det ellers er stor ressursmangel. Ved Ullevål sykehus er det for eksempel opptil syv års ventetid for å få rekonstruert et bryst etter brystkreft. Men hvis du har løs hud på magen eller slenghud på armene, blir du operert med en gang.

– Vi har for få ressurser, og pasientene våre får et altfor dårlig tilbud. Samtidig kjøper
det offentlige helsetjenester for mange millioner – og hva velger de? De velger kosmetisk kirurgi. Jeg jobber også privat, så jeg vet hvilke problemer pasientene kommer med. Det er ingen kontroll.

Dette er dessverre ikke et nytt tema. Da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2001, tok jeg tak i markedsføringa av kosmetisk kirurgi, særlig silikonbryster. Det var vanlig å se før og etter-bilder f.eks. på T-banen, og mange følte det påtrengende, ikke minst ungdom. Nå er dette forbudt. Markedsføringen er imidlertid fortsatt aggressiv, noe jeg skal ta opp med myndighetene. Det er nemlig flere problemer knytta til dette.

I tillegg til at mange opplever feil og komplikasjoner ved inngrepene, er det også slik at den eksplosive økninga i kosmetiske inngrep fortrenger nødvendig helsehjelp til enkelte pasientgrupper. I årevis har vi hatt dette problemet: Barn med leppe - ganespalte, mennesker med brannskader, kvinner uten bryst etter brystkreftoperasjon - alle har i større eller mindre grad problemer med å få operasjon i det offentlige helsevesenet. Det er rett og slett ikke nok kapasitet i det offentlige helsevesenet.

Og det er her mitt spørsmål kommer inn: Er det ok at brannskadde, brystkreftopererte og barn med leppe- og ganespalte skal stille bak i køen fordi kirurgene heller vil tjene store penger på unødvendig, kosmetisk kirurgi?

Som sagt: jeg mener nei.

Hva kan gjøres? Jeg mener vi må se stramme inn på det offentliges bruk av kommersielle aktører som utfører unødvendige inngrep som dessuten ikke er ufarlige. Jeg syns vi skal se på muligheten for å hindre denne bransjens videre vekst, bl.a. ved å legge begrensninger på markedsføringa. Kanskje bør vi også se på hvor rimelig det er at en som har fått hele opplæringa si innen det offentlige helsevesenet bare kan dra sin kos og etablere et privat kommersielt alternativ som gjør helse til butikk og fortrenger de pasientene som trenger det mest?

Kosmetisk kirurgi er en bransje som i stor grad lever av at mennesker er misfornøyde med seg selv. Jo mer misfornøyde vi er, jo bedre for bransjen. Når helse blir gjenstand for kommersielle interesser, går pasientene fra å være nettopp dette til å bli kunder i en butikk. Da forsvinner ofte etiske motforestillinger som er så viktige for at vi skal ha et rettferdig og trygt helsevesen. Derfor har både legeforeningen, helsemyndighetene, pasientorganisasjoner og Forbrukerombudet vært opptatt av dette i årevis.

Luke 12: Gjeldsfella

Jeg skal komme tilbake til gjeldsfellespørsmålet i en seinere luke, men i dag vil jeg anbefale leserne å sjekke ut Forbrukerombudets råd for å unngå gjeldsfella. Mange unge går i denne fella for tida, og jula er høytid også for gjeld. Jeg mener imidlertid at forebygging av gjeldsproblemer er et politisk ansvar, først og fremst. Derfor vil jeg se nærmere på regelverket for kredittkort, forbrukslån, inkassoselskapene og forbrukerinformasjon m.m. Er i dialog med Forbrukerrådet og Forbrukerombudet for å finne ut mer om regelverket.

I mellomtida: Har du tips, kom med dem!

Luke 11: Vi blir lurt

Fra fredrikstad.kommune.no

Denne tredje lørdagen i advent vil jeg anbefale en dokumentar som har gått på NRK, og som kan sees fram til 14. desember. Flere av leserne og facebook-vennene mine har tipsa om denne. "Garantert kort levetid" heter den, og handler om hvordan produsenter gjennom tidene har redusert levetiden på produkter for å øke kjøpehastighet.

Dette er et problem for oss forbrukere, som må betale mer enn nødvendig for produktene vi kjøper. Og det er et gedigent problem for planeten vår, som utsettes for store mengder giftig avfall, overuttak av ressurser og utslipp som skaper klimaendringer. Mange mennesker rammes direkte av dette, enten ved at grunnvann og jord forgiftes eller ved at klimaendringer skaper tørke, stormer og annet ekstremvær.

Med andre ord: Det er mange grunner til å se nærmere på hvordan vi kan følge opp dette, ikke minst på internasjonalt nivå. God helg!

Luke 10: Mat og hygiene

Stort smil: Alt er såre vel.

I flere reportasjer har VG og andre vist hvor dårlig det står til i deler av norsk restaurantbransje. Julebordgjestene risikerer rett og slett å bli dårlige. Et søk på ord som "mat, hygiene, restaurantbransjen, tilsyn", viser at det ikke akkurat er første gang temaet har vært berørt. I tillegg til dårlig hygiene, sliter deler av bransjen med mye svart arbeid, smugling av varer, overskjenking, hvitvasking med mye mer. Det er altså mange grunner til å rope varsku, og dessuten til å øke antallet tilsyn, innføre tøffere reaksjoner og flere forebyggende tiltak.

Selv har jeg fått sans for den danske smilefjes-ordningen, som også har vært prøvd ut i Midt-Norge, med gode resultater. I følge Mattilsynet, som jeg har snakket med, har denne ordningen ført til at danske forbrukere nå har overveldende stor tillit til matvarebransjen, inkludert restaurantnæringa. Over 85 prosent av danskene er fornøyde. I Norge er det tilsvarende tallet i følge Forbrukerrådet, som jeg hadde møte med i går, bare knappe 47 prosent. Det er for dårlig, og noe må gjøres. En mulig løsning er at vi innfører en tilsvarende ordning som i Danmark, kombinert med at vi innfører en godkjenningsordning e.l. som også tar hensyn til forhold som svart arbeid, skatteunndragelser osv.

Jeg syns det er urimelig at vi som kunder ikke får vite noe om kvaliteten og hvilke anmerkninger som følger stedene, når vi skal ut og kose oss. Mens danske gjester og kunder kan se allerede ved inngangen om stedet de har tenkt å besøke har gode forhold på kjøkkenet, så aner vi ingen ting her hjemme. Jeg syns også det er spesielt at Mattilsynet flere ganger i det siste har bedt oss som forbrukere om å sjekke forholdene på utestedene selv. At vi skal "sjekke forholdene på kjøkkenet", "være våre egne kontrollører" o.l., er ikke bare å legge et for tungt ansvar på menigmann og - kvinne, men det er også direkte uhygienisk om vi skulle begynne å trampe inn på kjøkkenet og sjekke forholdene hver gang vi skal ut på byen.

Det betyr selvsagt ikke at jeg mener vi ikke skal være på vakt og si fra om vi oppdager tvilsomme forhold, tvert imot. Men hovedansvaret ligger altså hos tilsynet, ikke hos forbrukerne.

Jeg syns det er trist at vi i dag har en utelivsbransje som i så stor grad knyttes til uheldige og uakseptable forhold som svart arbeid, dårlig hygiene, skatteunndragelser og overskjenking. I dag lønner det seg å være uredelig. Det er en konkurransevridning til fordel for kjeltringer, og slik kan vi ikke ha det.

Luke 9: "Telefonsalg, ja takk!"

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Da jeg åpnet luke 3 om reklameintensiv på føden, fikk jeg noen veldig alvorlige henvendelser fra leserne mine. Disse fortjener en egen luke og følgende konklusjon i dag, 9. desember:

La de som vil bli oppringt av telefonselgere få registrere seg, og la alle oss andre få slippe å bli oppringt.

Litt bakgrunn:

Hanna Camilla skrev i kommentarfeltet til luke 3, 3. desember:
"Jeg ble bombadert av informasjon og reklame på sykehuset da jeg fødte sønnen min for fem år siden. Jeg opplevde dette som forvirrende og stressende. I tillegg ble jeg oppringt av "Landsforeningen uventet barnedød" fire ganger i løpet av de to første ukene som nybakt mamma. Jeg ble fullstendig tatt på senga og da jeg takket nei fikk jeg høre at "det kunne vært mitt barn". Dette var veldig ubehagelig for meg fordi min sønn er for tidlig født. Jeg spurte hvem som hadde gitt ut mitt telefonnr og da fikk jeg høre at det var helt tilfeldig trukket ut av telefonkatalogen. Jeg synes dette er veldig betenkelig. Jeg har snakket med flere mødre som har opplevd det samme. Hvordan kan dette være "tilfeldig"? Jeg har ikke fått noen flere telefoner fra dem i ettertid".

Anonym skrev:
"Vel hjemme med mitt første barn i 2002 ble jeg også oppringt av det som den gangen het Landsforeningen for Krybbedød, eller noe sånt. Etter en dramatisk fødsel som nesten gikk galt og et barn som hadde vært sykt og ligget på nyfødtintesiven i 10 dager var det skikkelig kjipt å få telefon fra noen som lurte på om jeg hadde tenkt på hvordan det ville være å miste barnet mitt".

Kirsti skrev:
"Tydelig at Landsforeningen for Krybbedød IKKE trekker tilfeldig ut fra telefonkatalogen, siden dette har hendt flere enn meg rett etter fødsel. Utrolig kyniske, de bør rett og slett få en skrape - og det er synd for de gjør jo et utrolig viktig arbeid! Forøvrig er jeg sterkt imot reklame på sykehuset. I denne sårbare og utrolige perioden av mors, fars og barns liv bør man skjermes. Verden kommer fort nok tilbake med sine krav. Ikke bare er dette påtrengende, men det er også forkastelig at kjøpepress er det første vi skal by våre barn i en verden som flommer over av unødvendige produkter og kald salgspropaganda. Husk at de små skal også overta en jord utarmet på ressurser som følge av overforbruk!".

Anonym II skrev:
"Jeg fikk også en sånn telefon fra den omtalte landsforeningen, midt i ammetåke og barseltårer. Så vidt jeg vet finner de navnene i fødselsannonsene i aftenposten og slår opp i telefonkatalogen.
Enig i at reklamepresset mot foreldre er stort. skulle ønske at feks "svangerskapsboken" som deles ut blant annet på sykehus var informasjon fra helsemyndighetene og ikke fra kommersielle aktører. Fin mulighet for myndighetene også å nå ut til målgruppen!"

Hvis dette stemmer, og jeg syns det virker troverdig, er dette helt uakseptabelt. Telefonsalg er generelt ganske irriterende når man ønsker å være i fred for den slags, men ekstra grovt blir det når det retter seg direkte mot mennesker i en sårbar situasjon. Uansett syns jeg disse eksemplene gir nye argumenter for hvorfor SVs gamle forslag om "speilvending" av nei takk-prinsippet er veldig bra (se under).

SVs minister Audun Lysbakken, har tidligere sikra at det skal være enkelt for innbyggerne å reservere seg mot uønsket reklame, telefonsalg osv. Men egentlig ønsker vi å gå lenger.

SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013 sier: Mengden reklame i posten kan reduseres drastisk gjennom å innføre et prinsipp om at bare de som sier aktivt ja skal motta uadressert reklame i posten. Telefonsalg skal på samme måte bare kunne gjennomføres overfor kunder som har sagt aktivt ja til dette.

Ifølge Forbrukerombudet har 1,7 millioner nordmenn så langt reservert seg mot telefonsalg, men mange blir likevel oppringt av telefonselgere. Men: Hvorfor er det slik at vi som innbyggere og forbrukere skal måtte gjøre noe selv for å hindre å bli forstyrret midt i legging, middag eller TV-kos? Hvorfor kan vi ikke heller melde oss som potensielle kunder ved å registrere oss, dersom vi syns telefonsalg er ålreit? Altså si "ja takk", i stedet for "nei, for svarte!"?.

Svaret er enkelt: Kommersielle hensyn går foran hensynet til å slippe påtrengende selgere på telefonen.

Men slik trenger det ikke å være for all framtid.

P.S. Jeg skal sjekke hva myndighetene mener om den typen aggressiv markedsføring som Hanna Camilla, Kirsti og dere andre har vært utsatt for. Kanskje kan noe gjøres allerede nå.

Luke 8: Fram for elbilen!

Det gleder mitt miljøhjerte å se det vi i SV har sagt i flere år nå: Den familievennlig elbilen er blitt en realitet. Elbilen Nissan Leaf er kåret til "Årets bil i Europa", og har slått et fossilt glis som Alfa Romeo Giulietta. Stas!

SV tok for et par år siden til orde for å innføre et forbud mot å selge nye biler som binder sjåføren til å kjøre på fossilt drivstoff, fra 2015. Eller for å snu det på hodet: Vi gikk inn for å kreve at alle nye biler som skal selges i Norge i 2015, må kunne gå på noe annet enn bare fossilt drivstoff. Dette kravet ble til dels latterliggjort. De lo også da vi sa at elbilen kom til å bli et reelt alternativ for vanlige familier om ganske kort tid. Nå tror jeg latteren har stilnet. Men: Fortsatt gjenstår endel før en vanlig familie har råd til å skaffe seg en hundre prosent elektrisk drevet bil, eller en oppladbar hybridbil (plugg-inn). De vil nemlig være ganske så dyre i noen år til, før masseproduksjonen setter inn for alvor og presser prisen ned per enhet.

Derfor vil vi i SV sikre at det fortsatt blir avgiftsfritak og fordeler for dem som velger de mest miljøvennlige alternativene i flere år til.

Hva er det med elbilen som er så bra? For det første at den er energieffektiv. Den bruker opp mot 90 prosent av energien til å drive bilen. I sterk kontrast til dette, finner vi bensin - og dieselbiler. De bruker ned mot noen og tretti-prosent til å drive bilen, resten forsvinner i varmetap. Sånt kaller vi sløsing.

I tillegg er elbilen fri for lokale utslipp. I disse dager, hvor unger, astmatikere og eldre faktisk holder seg innendørs på grunn av all forurensinga, kan det være verdt å slå et ekstra slag for en forurensningsfri bil som elbilen. I tillegg bør byer med mye forurensing, hvor unger går på skole og i barnehager midt i tjukkeste smog´en, snarest sette i verk tiltak for å få mindre bilkjøring i sentrum. Må si at jeg hoppa i sofaen da jeg så Dagsrevyen i går, og en barnelege rykka ut og anbefalte barnefamilier å flytte fra Bergen pga den elendige lufta! "Eksperimentering med barns helse", sa han. Hvor i huleste er Bergens ansvarlige politikere? De gjemmer seg visst, i følge Dagsrevyen. Jeg håper virkelig folk i Bergen reiser seg i protest.

Et siste poeng ad elbilen: Elbilen er velsignet støyfri. Jeg husker en gang jeg ble med morfaren min på tur til Vettakollen i Nordmarka. Da vi nærmet oss, trodde jeg vi sto i nærheten av en foss, så mye buldra det. I virkeligheten var det støyen fra Oslo-gryta vi hørte. Oslo-gryta som så mange mennesker bor og oppholder seg i hver dag. Det er et tankekors. Å ha et lite barn midt oppi alt dette, gjør meg ekstra gira ("pling!") på å få fart på elbilsalget i Norge.

Luke 7: Slipp høna fri

Foto: klovstadgard.no

Hva som kom først av høna og egget, er ikke godt å si. Men noen av oss liker at høna har det bra når hun legger egget. Bra, betyr blant annet at hun har plass til å bevege seg - også utendørs.

Jeg er mot EU, bl.a. på grunn av det enorme byråkratiet, detaljstyringa og at hensynet til kommersielle interesser har en lei tendens til å fortrenge hensynet til miljø, helse - og dyrevelferd. Men: Noen ganger har EU gjort grep det kan være verdt å lære av, som i denne saken om egg og høner. I EU-landene skal nemlig eggekartongene merkes med ”Egg fra burhøner”, ”Egg fra frittgående høner innendørs” eller ”Egg fra frittgående høner med utemuligheter”. Disse reglene gjelder ikke uten videre for Norge, fordi de ikke er inntatt i EØS-avtalen. Norske forbrukere får derfor dårligere informasjon om egg enn andre europeere. Og hønene får færre allierte i bevisste eggelskere ved butikkhylla.

Norge har en lavere andel frittgående og økologiske høner enn Sverige og Danmark, og det er sannsynlig at en del av årsaken er manglende merking. I Norge står 71,5 prosent av alle hønene i bur. I Danmark gjelder dette 59,5 prosent av hønene, mens andelen i Sverige er 39,4 prosent.

Dyrevernalliansen har kommet med innspill til min julekalender. De ønsker at det skal innføres tilsvarende merkekrav for egg i Norge som i EU. Det er et ønske jeg deler med dem. Det fine er at dette er noe Norge kan gjøre i dag, hvis vi vil, selv om det ikke er en del av EØS-avtalen (og så kan vi heller la mindre lure direktiver, som Datalagringsdirektivet, ligge).

Lite smaker som en lang julefrokost med eggerøre. Særlig hvis en kan være trygg på at høna har det bra. Det fine er at lykkelige dyr ofte gir oss forbrukere bedre mat også. God frokost!

Luke 6: "Denne modellen er manipulert"

I dag åpnes luka litt seint. Det skyldes dels at jeg ikke har fått kalendergave selv (noe jeg selvsagt er dypt fornærma over og derfor tyr til kollektiv avstraffelse av leserne mine;-), og dels at jeg har sittet i mange møter som har tatt litt mer tid enn jeg trodde. Men, som dere vet: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Jeg vet ikke om dere har lagt merke til det, men jeg skvatt første gang jeg så det. "Denne reklamen er retusjert og gir et feil bilde av hvordan modellen ser ut" sto det på en diger reklameboard. Jeg ble glad. Endelig skjer det noe med dette gamle kravet! tenkte jeg. Det er bare delvis riktig, men jeg tror noe er i ferd med å løsne.

Det er mange år siden jeg første gang var med på å fremme kravet om at manipulerte modeller skulle merkes, for å lette noe av skjønnhetspresset på ungdom. Da jeg gikk på ungdomsskolen, dukket H & M-boardsene opp for første gang. De var overalt, og jeg husker at fransklæreren min måtte sette ned foten og pælme Cindy Crawford ut av klasserommet. Ikke bare var det vanskelig å lære fransk oppi alt puppestyret, men i tillegg mente hun den var kvinnediskriminerende. Vi syntes hun både var litt sær og ganske tøff. I ettertid har mange av oss sendt en takknemlig tanke til denne læreren. Vi skulle bare visst hvordan utviklinga ville bli!

Det er nesten ikke mulig å bevege seg noe sted uten å få pupper og lår, sixpacks og sexpreik i fleisen. Det kan være helt ok, men det kan også være brysomt. Ikke minst for ungdom som er i en usikker alder. Derfor spør jeg: Hvorfor kan vi ikke bare fjerne reklamen fra det offentlige rom? Hvorfor kan vi ikke få et virkelig valg - om vi vil se pupper, lår og alt det der akkurat i dag eller ikke? Hvorfor må kommersielle interesser alltid få forrang?

TVen kan vi slå av. Blader trenger vi ikke kjøpe. Men reklamen som bombarderer oss når vi beveger oss i byen, på trikken og bussen, den får vi ikke valgt bort.

Jeg sender en hilsen til Ungdom mot retusjert reklame og lover å følge opp både deres og Kvinnepanelets krav om merking av retusjert reklame. I tillegg ønsker SV å få vekk reklameboardsene fra det offentlige rom. Det vil jeg også jobbe for.

Jeg tror at jeg kommer til å bli mer og mer engasjert i dette etter hvert som jeg får større barn. Ifølge Ungdom mot retusjert reklame oppgir 1 av 3 norske jenter at de får dårlig selvtillit av å se på reklame. Halvparten av jenter på videregående skole synes de er for tjukke. Dårlig selvtillit gjør at de ikke tør gjøre det de vil, og mange tør ikke prate høyt i forsamlinger. 10 prosent av alle som slanker seg utvikler en eller annen form for spiseforstyrrelse. Og 50.000 norske kvinner har til enhver tid spiseforstyrrelser (husk at anoreksi bare er en liten del av dette, overspising er mye vanligere). Dette er med andre ord et stort helseproblem, som også rammer flere og flere gutter.

Luke 6 har derfor følgende beskjed: Gutter og jenter må få lov til å bli advart mot skadelig reklame. Og helst slippe å få den i fleisen hver bidige dag, over alt.

Luke 5: Gavetips

Foto: Grønn Hverdag

Bak dagens kalenderluke skjuler det seg et tips. Sjekk ut hjemmesida til Grønn Hverdag! Her kan du både finne ut hvordan du kan kjøpe garantert trygge produkter til babyen din, hvordan du kan reise på miljøvennlig måte, hvordan du kan spare strømutgifter (!) og hvilke alternative gavemuligheter som fins der ute.

Etter å ha vært alene hjemme, uten barn, for første gang på veldig lenge, vil jeg gjerne få anbefale følgende i dag: Heller enn å fylle opp haugen av leker som fyller manges barnerom, kan det være vel så kjærkomment å gi bort tid. Barnevakt-tid er gull verdt, og jeg anbefaler det på det varmeste.

Fortsatt god helg, og takk for mange nyttige tips fra dere lesere, både på blogg og facebook. Det er fortsatt mange luker igjen, og jeg kommer tilbake til flere av dere.

Luke 4: På med fuskepelsen

Foto: Magnar Kirknes, VG

Julebordsesongen er her, og vi skal pønte oss, som vi sier i Stokke, der jeg kommer fra. Hva kan da passe bedre enn en fuskepels, i protest mot den ekte varen? Eller?

Jeg må innrømme at jeg har telt på knappene om jeg skulle ta inn dette i luka, men jeg har valgt å gjøre det - og samtidig anbefale en titt innom sidene til Dyrevernalliansen.

Jeg måtte nemlig ringe Dyrevernalliansen og Live Kleveland Karlsrud tidligere i år og spørre om de syns det var ok med fuskepels, eller om de oppfattet det som en indirekte støte til vanlig pels. Svaret jeg fikk var et rungende "ja til fuskepels!". Sådetså.

Luke nummer fire er dermed åpen, og ut kom fuskepelsen i protest mot den ekte varen. For den er vi SVere altså imot.

Luke 3: Reklameintensiv på føden

Fra HS Media AS

Et tema som har opptatt meg siden jeg for noen år siden fikk en opprørt henvendelse fra en Vestfold-mormor, er følgende: Reklamepresset som starter allerede på fødeavdelinga, og som har til hensikt å skape behov man ikke engang visste at man hadde. Nybakte, sårbare og usikre foreldre som vil gjøre hva som helst for sitt lille barn, er gull verdt å få på kroken. At sykehusene er så vidåpne for kommersielle aktører, er mildt sagt betenkelig.

Jeg har født et barn selv, og jeg har hospitert to ganger på fødeavdelinger. Tre fødsler har jeg vært med på, i tillegg til min egen. Jeg har både sett og følt på usikkerheten: "Bør jeg kjøpe dette for å være en god mor?". Jeg husker også godt en enslig kvinne som deltok på en gruppe for nybakte foreldre. Hun var engstelig og lurte på hvor mye hun egentlig trengte for å gi ungen nok stimuli. Svaret fra fysioterapeuten var et tydelig "ingen av tingene", og jeg husker at hun så letta ut.

Allerede på fødeavdelingen utsettes nybakte foreldre for stort reklamepress. Så snart barnet er kommet til verden, kommer reklamen ramlende etter. Bladet BAM Nyfødt kommer til svært mange (alle?) nybakte foreldre. Her reklameres det for alle mulige ting man ”bare må ha” for å gi barnet en god start på livet, alt fra badeolje til forsikringer. Reklamen for barneforsikringer utnytter på en særlig påtrengende og grov måte den store usikkerheten mange nybakte foreldre opplever. Jeg husker jeg bladde opp på side to eller tre. Over en hel A4-side lyste det et lite barn mot meg med en T-skjorte eller noe, hvor det sto: "Jeg er ikke forsikret". Snakk om spekulativ reklame!

Det er viktig å ikke glemme at vi i Norge har et helsevesen som stort sett fungerer godt for barn, og hvor barn faktisk prioriteres. Barn opp til 16 år kan gå gratis til legen, det har vår regjering fått på plass nylig. Mange sykehus er blitt kjempegode på å ivareta barns behov. Og selv om det offentlige helsevesenet har klare mangler og ikke alltid ivaretar folk på god nok måte, er man langt fra garantert å bli ivaretatt med en privat og dyr forsikring. Det har både Forbrukerrådet og andre påpekt.

Det viktigste er at jeg og andre politikere fortsetter å jobbe for å ha gode helsetilbud, som sikrer alle. Alle betyr også de som med medfødte sykdommer som gjør at de ikke vil bli ”godkjent” av forsikringsselskapet. Disse havner på et B-lag hvis vi gjør oss avhengige av private forsikringer som skal bidra til noens profitt.

Lullet inn i ammetåka er man kanskje ekstra lett påvirkelig. Mulighetene for å bruke penger er ubegrensa. Hvis du i tillegg har dårlig råd, må det være ganske ille å oppleve et slikt press. Derfor vil jeg oppfordre sykehusene til å la de nybakte foreldrene få være i fred for reklamepresset. Det skulle egentlig bare mangle.

Vil også anbefale denne kommentaren fra en pappa og journalist i Dagsavisen.

Luke 2 i kalenderen: Forby import av pels

Foto: Nettverk for dyrs frihet & Dyrebeskyttelsen Norge

Det ble mye forbud her nå, 2 av 2 luker. Det tåler dere forhåpentligvis, siden det handler om å forhindre at dyr og barn lider. Dagens luke setter fokus på et tema som har fått mye oppmerksomhet denne høsten, og som mange ganger tidligere har mobilisert det norske folk. Det var nemlig ikke første gang vi fikk servert bilder av dyr med avbitte og avrevne lemmer. Heldigvis kan vi nå slå fast at veldig mange er opptatt av at dyr skal slippe å lide bare for at noen skal kunne pynte seg med svindyre pelser. SV har jobba for nedleggelse og omstilling av pelsdyrnæringa i mange år, og vi tror vi er nærmere gjennomslag enn noen gang før. Særlig hvis folket fortsatt engasjerer seg!

I går fikk vi imidlertid et angrep som er foranledningen til dagens luke. Pelsdyrbonde Per Blilie sier til NTB at han frykter konsekvensene dersom SV får det som vi vil. Han hevder at dyra vil få det langt verre, fordi vi da ender med å importere pels av farmer i land uten noe regelverk for forsvarlig dyrehold. Det mener vi at vi enkelt kan unngå ved å innføre et forbud mot import av pels fra ville dyr i bur, tilsvarende det forbudet vi håper å få på plass i Norge. Et forbud vil i tillegg vise at Norge tar dyrevelferd på alvor (selv om vi kan gjøre mye mer enn dette, og det kommer jeg tilbake til).

Til slutt: Jeg er litt lei av at vi ofte møter argumenter av typen "hvis ikke vi gjør det, gjør noen andre det. Og de er MYE verre enn oss". Dette er etter vårt syn slett ingen holdbar etikk som vi kan lene oss til i tide og utide. Vi burde oftere gjøre det vi mener er rett, og så forsøke å få andre land til å følge etter. Altfor ofte lener politikere seg tilbake og håper at andre skal ta det første skrittet. Vi bør heller bli modigere. Det er forøvrig slett ikke alltid at Norge er så forbasket bra som vi skal ha det til. Om det er Statoil eller kineserne som utvinner oljesand i Canada, spiller for eksempel ingen rolle for miljøet.

Her er litt mer informasjon om pelsdyroppdrett, fra Dyrevernalliansen i Norge.

Fjern giften fra barneproduktene!

Luke nummer 1 i denne julekalenderen skal handle om retten til å være trygg på barna våre ikke får i seg giftige og farlige stoffer via mat, flasker og smokker.

Konkret betyr dette, i luke 1, følgende krav:
Vi må i større grad tørre å utfordre EU for å sikre at produkter rettet mot små barn er trygge. Dessuten må Mattilsynet bli tøffere.

For en knapp uke siden, var planen å kreve to konkrete forbud:
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i tåteflasker og smokker
Forbud mot bruk av BPA (Bisfenol A) i lokkene på barnematen

De siste dagene har det imidlertid skjedd gjennombrudd på gjennombrudd, og det ser ut til at kravene om forbud og utfasing vil bli oppfylt om ikke veldig lenge. Det er bra. Jeg syns likevel det er verdt å spørre om det virkelig er nødvendig at det skal ta så lang tid å få slått fast at føre vár-prinsippet må gjelde når hensikten er å beskytte de aller minste? Dessuten er jeg ikke hundre prosent trygg på at alt vil ordne seg ennå (se under).

Litt bakgrunn:

Forbrukerrådet, småbarnsforeldre, Grønn Hverdag, Nei til EU m.fl. har lenge engasjert seg for å få fjernet Bisfenol A/BPA fra babyproduktene. De har blitt møtt med sterk motstand, men denne motstanden er sterkt svekket nå. Ikke rart at mange har engasjert seg. BPA kan nemlig i verste fall føre til hormonforstyrrelser, kreft og problemer med immunforsvaret, og er særlig risikabelt for de aller minste.

EU-landet Danmark valgte derfor for en tid tilbake å utfordre EU-domstolen i spørsmålet om bruk av BPA i produkter rettet mot barn 0-3 år. De innførte rett og slett et forbud for å være på den sikre siden. Dermed lå danskene an til å måtte møte i retten, inntil EU-kommisjonen på fredag bestemte seg for å følge deres eksempel, riktignok bare når det gjelder tåteflasker.

Mattilsynet her hjemme har nølt lenge, men fikk fart på seg etter at EU-kommisjonen gjorde sitt vedtak nylig. De kunne godt ha sett til Danmark og brukt føre vár-prinsippet. Danmarks forbud har dessuten ikke bare satt fart i EU-kommisjonen, men også i produsenter av barnemat. I løpet av høsten har Hipp og Nestlé lovet å slutte å bruke BPA i skrukorkene. Hvorfor vil ikke Mattilsynet like gjerne forby bruken av BPA i skrukorker også? Jeg er nemlig ikke hundre prosent trygg på at alle produsenter av barnemat vil slutte å bruke skrukorker med BPA.

Konklusjonen blir derfor: Mattilsynet bør utvide forbudet mot bruk av BPA og de bør være raskere på banen i slike spørsmål i framtida.

Det var luke 1, følg med for ny luke i morgen.

Til leserne av bloggen: Det fins garantert en hel del andre stoffer som har usikker effekt på barn. Har du forslag til hva jeg bør se nærmere på?