Snakk med barna!

Har vært i Kampen Kunstbarnehage i dag, sammen med Stine Sofies Stiftelse, Eli Rygg, Margrehe Wiede Aasland, Barneombudet, statssekretær i Kunnskapsdepartementet m.fl. De lanserte "Barnehagekonseptet", som er det første i sitt slag i Norge.

Barnehagekonseptet er ment å bidra til å øke de ansattes kompetanse på tre plan:
- Hvordan samtale med barn om vanskelige ting som overgrep og vold, både faktakunnskap og fremgangsmåter
- Hvordan gjøre barn kompetente til ”å si ifra” om vanskelige opplevelser
- Hva skal jeg som ansatt gjøre om ”det er noe med den ungen”.

Det er et skrikende behov for dette ute i barnehagene, det kan jeg garantere. Barneombud Reidar Hjermann fortalte om en ekspertgruppe av unge overgrepsutsatte som gir ham råd. Felles for de fleste er at de ikke fortalte noe om overgrepene før det hadde gått mange år. Årsak: Ingen hadde fortalt dem hva overgrep var, hvilke rettigheter de hadde eller spurt dem om det var noe galt fatt. Derfor er dette så viktig!

Takk til Stine Sofies Stiftelse, som gjør en enorm jobb for barns rettigheter. Jeg er stolt av at vi har en så dyktig og flott organisasjon. De bør få mer støtte!

NB! For bestilling av "Barnehagekonseptet" - gå inn på www.nods.no/stinesofiesstiftelsebhg

Skjønnhetstyranniet

Erna-saken ble altså større enn jeg hadde trodd (forsida i Dagbladet + to sider). Egentlig bra, hvis dette blir en debatt om menneskesyn, kvinnesyn og samfunnets diskriminering av overvektige. Debatten fortsetter forøvrig på Tabloid i kveld, på P4 17.30 og på Radio Norge.

Jeg fikk en sms i dag som jeg har fått lov til å referere. Den ga meg gåsehud, fordi den viser hva vi har å kjempe mot: "Etter at jeg ble normalvektig, har jeg fått mye mer respekt. Nå er det ikke meg folk kjefter på, men NSB (hun jobber som konduktør). Jeg blir "sett" og møtt med respekt i butikker og på offentlige kontorer. Det er skremmende hvordan tykke mennesker blir diskriminert. Jeg har pratet med mange andre fedmeopererte om dette, og de sier de har den samme opplevelsen. Så Erna ville nok bli tatt mye mer alvorlig om hun hadde vært tynn. Tro meg".

Jeg ringte denne kvinnen, og hun fortalte at kunder på toget tidligere kunne si "Di feite kjerring, hvorfor er toget forsinka?!", mens de i dag nøyer seg med å skjelle ut NSB.

Det fins masse drøye holdninger mot tjukke mennesker i samfunnet vårt. Måten å møte det på er ved å ta et oppgjør med moralismen, mobbinga og de uvettige kravene til utseende som gjør at også normalvektige går rundt med tvangstanker og har et negativt forhold til kroppen sin (kfk. at 50 prosent av 15 år gamle norske jenter slanker seg/har slanka seg). Ikke å gjøre som Kjell Terje Ringdal, å gi "velmente råd" som egentlig bidrar til å forsterke problemet, eller ved å stille urimelige krav til hva man skal snakke om i offentligheten ("Erna, fortell om forholdet ditt til mat").

Flere har skrevet klokt om dette i kommentarfeltet under. Jeg vil trekke fram Vidar: "Det snodige er jo at dersom Erna hadde vært slank, langbeint, med smal midje, store pupper og dådyrøyne, hadde antakelig ingen kritisert henne for utseendet - TIL TROSS FOR AT MINST LIKE MANGE HADDE HEKTA SEG OPP I HENNES KROPP PÅ BEKOSTNING AV HENNES POLITIKK DA OGSÅ!!!".

Du har rett, Vidar. Det er "damn if you do and damn if you don´t". Kvinner møtes av veldig trange rammer for hvordan de kan se ut før folk "ikke klarer å få med seg budskapet". Kvinners utseende er gjenstand for nitidig gransking og diskusjon, hersketeknikker og direkte mobbing, i en helt annen grad enn hva menn må finne seg i. Hva slags signaler gir det til dagens unge kvinner at deres kompetanse ikke nødvendigvis er like viktig som hvordan de tar seg ut? Hvem orker å bli politiker når de må finne seg i å få utseendet granska og kroppen diskutert i alles påsyn og påhør, mens de trodde de skulle diskutere samfunnets utvikling? Ærlig talt, det er på tide å stoppe opp.

Konkurranse!

I dag skal partiene konkurrere om å være best på kildesortering. Sist vi ble utfordra til miljøkonkurranse (sett bort fra Erik Solheims heltemodige innsats med saksa i helga), vant vi klart. Den gangen var det Miljøagentene som utfordra oss, og vinner ble kåra på Verdens Miljødag. I dag utfordres vi på kunnskaper om kildesortering, i forbindelse med at nettstedet www.sortere.no lanseres. Vi er like sugne på å vinne denne gangen!

Sjekk ut det nye nettstedet, masse nyttig info der.

Skal også i debatt i ettermiddag på NRK Vestfold om allemannsretten, mot Frp. De går for frislipp i strandsonen. For folk flest, du liksom.

Erna og bønder

Til venstre er leder av Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp. Thorleif Müller til høyre.

Aina Bartmann er primus motor for Bondens Marked, og var sjøl geitebonde i Lyngen i mange år. Bra dame!

Erna først: Takk for fine innlegg, godt at vi kan være enige om at dette er over grensa for hva som bør aksepteres - selv om vi ikke er enige om alt i politikken ellers:-)

Dagbladet har forresten nettopp intervjua meg om saken, tok bilder nå. Håper saken blir ålreit, og ikke helt overdimensjonert.

Ellers: I dag har jeg vært på gårdsbesøk hos Bondelaget i Vestfold sammen med førstekandidaten til Sp, Ada Evju. Limer inn et bilde av to spreke bondelagskarer, samt et bilde fra forrige helg og Bondens Marked på Grünerløkka. Vi tok opp viktige spørsmål som matvaresikkerhet, jordvern, bønders inntekt og anseelse m.m.

Ernas kropp

Bildet er lånt fra Høyres egne nettsider.


(Lenger ned følger kommentarer til nettdebatten på bloggen).



I går kveld leste jeg Magasinet, Dagbladet, og ble sint. Det var flere viktige reportasjer der, bl.a om seksuelle overgrep mot gutter, som jeg vil anbefale på det sterkeste. Men den jeg vil kommentere her, er intervjuet med PR-ekspert Kjell Terje Ringdal. Han sier at "Erna Solberg er så overvektig at mange ikke hører hva hun sier. Man tenker i steden: Kan hun ha kontroll når hun spiser seg så tjukk? Vekta skader troverdigheten , og det kan hun tape stemmer på".


I min naivitet trodde jeg vi hadde kommet litt lenger i Norge. Tydeligvis ikke. Forhåpentligvis er dette likevel ikke representativt for folk flest, og hvordan det tenkes i de tusen hjem. Samtidig vet vi at det er mye mobbing av overvektige, både barn og voksne, og at vi har et veldig kroppsfiksert samfunn. Blant annet gir dette samfunnet seg utslag som at omtrent halvparten av landets 15 år gamle jenter slanker seg, eller har gjort det. Mange starter allerede i 11-års alderen, og dét ofte helt uten at de har et vektproblem. Problemet sitter heller i hodet.


Jeg er uenig i veldig mye av det Erna og Høyre står for - og har til og med fått det med meg(!) At en politiker skal tåle mye, det er klart. Men det får være grenser. Det handler om folkeskikk, respekt og at vi alle har et ansvar for hva slags holdninger vi sprer rundt oss. Hvis folk ikke kan klare å forholde seg til en "overvektig topppolitiker" og partileder (forøvrig med mellom 10 og 18 prosent på målingene), hva da med med overvektige lærere, for å ta en tilfeldig valgt yrkesgruppe som er avhengig av respekt? Hva slags signaler sender Ringdal ut til overvektige barn, som allerede sliter nok? Hva tenker en som har lyst til å delta i demokratiet og bli politiker, men som sliter med vektproblemer? Vil vedkommende tørre å hive seg på - og særlig hvis det er en kvinne?


Kvinners kropper utsettes fortsatt for et mer granskende og nærgående blikk enn menns kropper. Kvinnekroppen kan brukes i hersketeknikker, for å ufarliggjøre og latterliggjøre. En manns runde mage kalles gjerne pondus. En kvinnes mage kalles manglende kontroll. Vet ikke Kjell Terje Ringdal at endel av sylfidene som beveger seg rundt i samfunnet overhodet ikke har kontroll, men at hver eneste dag preges av tvangstanker knytta til mat og kropp?


Vi bør ta et oppgjør med det kroppstyranniet som gjør at folk ikke tør å synes, at barn hater seg selv, at mødre snakker nedsettende om kroppen sin og at ungdom til slutt må be om psykologhjelp for ikke å klappe sammen - mens kosmetiske kirurger og TV Norges eiere gnir seg i hendene og ler hele veien til banken. Da må velmenende PR-rådgivere tenke seg om en gang til før de absolutt "må si det ubehagelige". Det er ikke alt som MÅ sies. Noen tanker bør absolutt forbli nettopp det; tanker.




Til debattantene på sida mi:


Takk til dere som tar til motmæle mot den stakkars anonyme feigingen som ikke har det så godt med seg selv. Jeg håper vedkommende får det bedre snart. Til karakter - og skoledebatten: Det viktigste er å gi elevene noe å strekke seg etter hele tida, gjennom fyldige og forståelige tilbakemeldinger og samtaler med lærerne. Derfor trengs det flere lærere, og færre elever per lærer. I tillegg er det viktig at alle barn får oppleve mestring, og får selvtillit og lyst til å lære mer. Karakterer kan ta fokus vekk fra læring, samtidig som det kan bli ødeleggende for nysgjerrighet og godt læringsmiljø. De svakeste kan oppleve karakterer som et stort nederlag, men husk også at endel av de flinkeste kan få et kjempepress på seg fra altfor ung alder. Har som sagt vært på flere helsestasjoner i det siste, og de superflinke (jentene) får ofte problemer som følge av altfor store krav til seg selv. Her spiller også karakterer en stor rolle. Jeg har forøvrig aldri vært skolepolitisk talskvinne i SV.

Ungdom og helse

På vei til Helsestasjonen for ungdom på Nøtterøy. De har psykologtjeneste - hurra! I Larvik skal vi både møte helsestasjonen for barn og for ungdom, samt snakke med en tidligere masterstudent som intervjua elever ved Thor Heyerdahl skole om deres psykiske helse. Gleder meg!

P.S. Heia norske rektorer som slakter Frps (og Høyres!) forslag om karakterer fra 5. klasse på barneskolen. Hvorfor tror de folka at det ikke er mulig å lære noe uten å sette et tall på resultatet? Som en rektor sa: Karakterer kan tvert imot fjerne fokuset fra læring, og heller ta fra barna motivasjonen. Læring er en prosess, nemlig! Må løpe.

Det nytter!

Hatt en veldig spennende dag. Først på Familiehuset i Horten, hvor jeg fikk høre hvordan de jobber forebyggende overfor barn, unge og familier i Horten. Veldig bra, og helt i tråd med SVs program. Deretter hadde jeg møte med KREM, Kreativt og mangfoldig arbeidsliv, som jobber med sosialt entreprenørskap (bilde kommer). Hva det er? På nettsidene deres står det blant annet:

Det finnes ulike måter å se på den manglende arbeidsdeltakelsen på. Mange tror at dette er late mennesker som verken ønsker å stå opp om morgen eller å delta i samfunnskapningen. Andre oppfatter at menneskene som står utenfor arbeidslivet er stakkarslige og svake. En gruppe tapere som passivt sitter på reservebenken med dårlig helse, liten utdanning og liten arbeidserfaring, mens de venter på den rette medisin og skolering eller neste trygdeutbetaling.
Dette er sannheter med modifikasjoner, og for oss i KREM ser bildet ganske annerledes ut. Vi møter daglig enkeltmennesker, flertallet av disse er både viljesterke, kreative, talentfulle og modige. Mennesker som mer enn noe annet ønsker å bidra, men som rett og slett ikke finner handlingsrom innenfor i A4 boksen. Dette er enkeltpersoner med drømmer og visjoner, strålende ideer og planer, nyskapende mennesker som kanskje er langt forut for sin tid. Samfunnet trenger disse modige, nyskapende menneskene. Med nye aktører har vi mulighet til å skape noe vesentlig nytt og annerledes. Det er derfor med stor glede jeg formidler at vi i Norge i dag har et ENORMT ubrukt potensial for nyutvikling, entreprenørskap og innovasjon.

Jeg fikk møte Hilde Dalen, og tre av gutta som har deltatt i NAVs kvalifiseringsprogram sammen med KREM. Dette er ikke latsabber, ikke håpløse mennesker, men mennesker som har drømmer og ønsker for livene sine, og som trenger noen som tror på dem, ser dem som dem de er, og som hjelper dem å tørre å se seg selv. Og ja, dét nytter!

Deretter gjorde jeg et intervju med NRK Østafjells om Kristin Clemets arrogante utspill om gravide og sykemeldinger. Makan til virkelighetsfjerne tanker fra en kvinne øverst i hierarkiet.

Kvelden ble avslutta med et eget, eksklusivt kvinnemøte i Re, women only. Ca 20 damer møtte, og diskuterte alt fra miljø, skole og boligpolitikk til likestilling, forbruk og velferdsstaten. Det var inspirerende!