torsdag 14. oktober 2010

KrFs hykleri II

Klart jeg skal delta i debatten! Men i går hadde jeg møter og debatter fra morra til kveld og i dag har jeg ikke hatt mulighet før nå.

De negative kommentarene om kvinners umoral, er betegnende. Det er typisk for mange abortmotstandere å ha et moralistisk og foraktelig syn på kvinner som "ikke opptrer ansvarlig". Ofte blir de mer provoserte over kvinner enn over menn, selv om menn aldri i samme grad trenger å ta ansvar for konsekvensene. "Straffen" for uansvarlighet skal være å bære fram et barn. Stakkars barn, sier jeg. Før i tida, før abortloven i 1978 ga kvinner frihet, på linje med menn, ble slike barn ofte sett ned på - ganske særlig av de samme menneskene som var mest mot abort. Også kvinner som hadde vært utsatt for press, tvang eller regelrett voldtekt, ble ofte sett på som løsaktige, de kunne i grunnen skylde seg selv. Slik er det den dag i dag i en rekke land i verden. Jeg vil hevde at dette er mer regelen enn unntaket.

Det er veldig interessant å lese norsk kvinnesakshistorie, hva kvinner måtte finne seg i og hvor tøft det var å kjempe for retten til å bestemme over sin egen kropp. Det er også interessant å se at de som tradisjonelt har vært mot abort, også har vært negative til seksualundervisning og tilgang til prevensjon, særlig for ungdom. Paven er et godt eksempel fra nåtidas virkelighet.

I alle samfunn hvor abort er forbudt eller strengt regulert, er resultatet både at kvinner (de som har råd) enten reiser utenlands for å utføre aborten, eller at de utfører illegale og ofte farlige aborter. Omfanget av personlige tragedier med spebarnsdrap og selvmord er ofte stort, det samme er antallet uønskede barn. I boka "Kvinners helse på spill" av Berit Austveg, forteller forfatteren om da Romanias abortlov ble strammet kraftig inn under Ceausescu i 1966. Først økte fruktbarheten noe, deretter sank den igjen. Det dramatiske utslaget av politikken var imidlertid at den graviditetsrelaterte dødeligheten økte voldsomt. Mødredødelighetsratioen steg fra 20 per 100 000 levende fødte i 1965 til det femdobbelte (altså 100) i 1974, og til 150 per 100 000 i 1983. Da diktatoren ble styrtet, ble abortloven endret og resultatet var et voldsomt fall i denne dødeligheten.

Å late som at forbud mot abort, som KrF ønsker, ikke vil føre til at "strikkepinnene" kommer tilbake for de fattige, mens de rike vil oppsøke leger i andre land, er reinspikka fornektelse. Det går ikke an å forhindre abort, men det går an å forhindre uønskede graviditeter. Det er her vi må sette inn støtet - med tilgang til prevensjon, god seksualundervisning og rådgivning.

Noen reagerer på at jeg kaller KrF for hyklere. De tar jeg med knusende ro. KrFs hykleri beskrives enkelt slik: De sier de er opptatt av kvinners ve og vel, samtidig som de frykter det skal bli for enkelt å ta abort. Dette går ikke i hop. Er man opptatt av kvinners ve og vel, MÅ man gjøre det enklere, tryggere og mindre belastende å ta abort! Veldig mange syns det er tøft nok som det er å avbryte et svangerskap, det er ingen grunn til å gjøre dette mer belastende for dem. Selv de som ikke syns abortinngrepet er noen stor belastning, tror jeg ikke du vil finne mange som vil "bruke abort som prevensjonsmiddel", som noen hevder. Jeg har tiltro til at kvinner flest opptrer ansvarlig. Men det fins mange grunner til at kvinner blir gravide uten å ville det, ofte skyldes det like mye uansvarlige menn. Hva med å utfordre dem?

Til slutt: KrF vil ha "obligatorisk rådgivning" for de som ønsker å ta abort. Hvorfor skal kvinner måtte finne seg i slikt? En venninne av meg ble en gang gravid da hun var ganske ung. Det eneste rådgivningstilbudet som fantes, var Alternativ Til Abort i Norge (nå heter dette Amathea og har forandret seg en del, heldigvis). Hun fortalte meg hvor ille det var da hun kom inn i et lokale med bilder av nyfødte på alle kanter. "Takk for at jeg fikk leve", sto det på flere av bildene. Er det slik rådgivning vi vil ha? Jeg husker at KrF den gangen var sterke støttespillere.

(Til Vampus: Du er vel klar over at store deler av helsevesenet "alltid" har vært privat, med driftsavtaler med det offentlige. SV har aldri ment at vi ikke skal bruke fastlegene, private spesialister i gynekologi, psykologi, tannleger e.l. Derimot bør vi diskutere, som psykologene gjør, om ikke større deler av helsevesenet bør bli en del av det offentlige tilbudet. Antar du er dundrende uenig).

20 kommentarer:

  1. Du skriver:
    "Det er typisk for mange abortmotstandere å ha et moralistisk og foraktelig syn på kvinner som "ikke opptrer ansvarlig"."
    Da vil jeg si:
    Det er typisk for abortforskjempere å neglisjere det faktum at abortloven diskriminerer mannen, ved å frata ham farskapet og gi kvinnen fullstendig eierskap over fosteret, og dermed også alt ansvar.

    Konsekvensen er at fedre opplever at barnet de har vært med på å gi liv, og som de ønsker skal bli satt til verden, blir valgt bort fordi moren velger å ikke bære det fram.

    Savner forøvrig fortsatt svar på om du mener høye aborttall er positivt? Det kan virke slik.

    SvarSlett
  2. Interessante tanker Inga Marte, jeg föler meg truffet av det du skriver om fordömmelse fört på "uansvarlige" kvinner.

    Problemet er bare at i en gravid kvinnekropp så er det en annen liten kropp som er på vei, et menneske som aldri för har värt til og som aldri siden vil komme igjen. De samme foreldrene kan lage et nytt barn, men det vil aldri väre det samme som det som forsvant.

    Hvis jeg får lov til å väre litt dröy: Om du hadde bestemt over din kvinnekropp og tatt livet av din sönn når han var en celleklump, hadde han värt borte for alltid. Du og din mann kunne fått en ny sönn senere når det passet bedre, men den som ble borte hadde da värt borte for alltid.

    Et problem jeg syntes det er dumt SV og politikere generelt ikke belyser:

    Köen for adoptivforeldre er mye lenger enn antall barn som blir adoptert bort. Det ER plass i verden for de uönskede barna, det ER foreldre som vil ta seg av de, foreldre som ikke kan få barn selv.

    Det vär en plass til barnet til din veninne.

    En annen synsvinkel: Veldig få mennesker som har det skikkelig töft i livet (med tankegangen at uönskede barn vil få det skikkelig töft), önsker seg döden. det er bare å se på folk i vanskelige land, livet er forbasket hardt, men livsviljen er også forbasket sterk, folk klamrer seg til livet fordi de vil så gjerne leve. Skal vi si til de "livet ditt blir for töft, det er bedre at du dör"? Hvilken rett har vi til det?

    Moder Theresa hjalp en gammel uteligger og tok han med til senteret sitt rett för han döde. Han sa "Hele livet har jeg levd i helvete. Nå får jeg dö i himmelen."

    SvarSlett
  3. Kort innpå: Den beste måten å få ned antall aborter på - uten samtidig å få en mengde tragiske skjebner på samvittigheten - er ved å forebygge uønskede graviditeter, ikke ved å gjøre loven strengere.

    Ha en fin kveld!

    Mvh.
    Inga Marte

    SvarSlett
  4. Mitt spørsmål står fortsatt ubesvart, hvorfor skal man stoppe ved gynekologen? Dersom det skalvære minst mulig krevende og vanskelig for en kvinne å ta abort (og jeg tviler ikke på at det er det!) så forstår jeg ikke at manikke gjør pillene tilgjengelige i et apotek eller butikk. Eller kan det være slik at det også er etiske og moralske problemer ved en abort?

    Fredrik

    SvarSlett
  5. Kjære Inga Marte. Jeg synes ikke du er realitetsorientert i debatten. Du snakker ikke om norsk virkelighet i dag, men om andre land og Norge i gamle dager. Jeg skulle ønske du lot deg utfordre til å komme opp av de gamle skyttergravene. Den feministiske autopiloten bør reorienteres i forhold til hva som er dagens situasjon: Et mer likestilt samfunn enn på 70-tallet, en mer åpen holdning til hva som er en god familie å vokse opp i, en rikere velferdsstat med større muligheter til å prioritere velferdsordninger.

    "Det går ikke an å forhindre abort, men det går an å forhindre uønskede graviditeter." skriver du. Jeg synes det er for lettvint - ikke hvis vi diskuterer på individnivå (abort må være kvinnens valg i hvert enkelt tilfelle), men hvis vi diskuterer på systemnivå (abort er en politisk sak, altså også et resultat av hvordan samfunnet tar i mot barn og hvor lett det er å være mamma alene).

    Jeg lurer på:
    Mener du det er et samfunnsmessig mål å få ned aborttallene? Hva vil du i så fall gjøre for å få det til? (utover å hindre uønskede svangerskap gjennom prevensjonstilgang og seksualundervisning etc)?

    SvarSlett
  6. Jeg representerer ikke paven. Jeg representerer ikke kristen-Norge. Jeg representerer ikke Anita Appeltun Sæle eller KrF for hverken ti eller tjue år siden. Jeg lever her. Jeg lever nå. Jeg diskuterer ut fra de forutsetningene som finnes nå. Jeg representerer et politisk parti, og jeg lever i 2010. Hva med deg?

    Jeg er enig i at god tilgang på prevensjon, god seksualundervisning og en god og velfungerende rådgivningstjeneste er viktige tiltak for å få ned aborttallene. Det samme gjelder gode vilkår for dem som faktisk bærer fram barn - uansett yrkesbakgrunn eller utdannelse. For meg er et ufødt barn like fullt et barn. En gravid trenger et godt rådgivningstilbud. Ingen burde gjennomføre en abort uten å vite nøyaktig hva det innebærer. Jeg mener ikke at gravide skal skremmes bort av kampanjer og bilder av nyfødte babyer, men hun har krav på å vite at det ikke er et uproblematisk inngrep, psykisk sett.

    Bra at du har hevet deg med i debatten nå spm du har tid. Eller mange interessante kommentarer - om jeg er mer eller mindre enig. :)

    Mvh. KrFUeren Ingrid

    SvarSlett
  7. Moro å se at dere som er mot privat helsevirksomhet vil la private ta seg av aborter....

    SvarSlett
  8. § 2. Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.

    Legger ved en paragraf i fra abortloven slik at du kan få oppdatert deg.. Sjokkerer meg litt at vi har stortingsrepresentanter som ikke helt kjenner lovteksten.. Det er vel nokså tydelig her at lovgiver har ment at kvinnen skal få råd om den bistand som kan tilbys om hun velger å beholde barnet? Trodde amathea og alternativ til abort var en slik tjeneste? Hørt om flere som har fått hjelp både med barneklær, støtteordninger og annet for å letter kunne velge å beholde barnet.. Og retorikken med voldtekt osv. kan du egentlig avslutte, og heller gi oss noen tall på hvor mange dette gjelder, antar at du har tilgang til litt statistikker... Bruk tiden fremover på å profilere politikken til SV istendenfor å rakke ned på meningsmotstandere. Det er en eldgammel taktikk å rakke ned på andre for å få frem sin egen fortreffelighet.. Men jeg tror de fleste er mer interresert i vite hvilket type menneskesyn og menneskeverd SV legger til grunn for sin politikk. Vil folk vite hva KRF står for så finner de vel det på Deres nettside? krf.no ?

    SvarSlett
  9. Jeg faller litt av laset her.. her var det mye gammel historikk fra før min tid. Jeg tror det er lurt å ta utgangspunkt i dagens situasjon i Norge istedenfor å rippe opp i for mye opp i gammel feministisk historikk, pavens merkelige prevansjonssyn osv.

    Jeg er ikke abortmotstander eller KrFer, men jeg mener veldig sterkt at abortpiller ikke skal bli for lett tilgjengelig slik at pillene brukes som lettvint prevansjon. Jeg synes derfor dagens ordning hvor dette blir ordnet på sykehus er best.

    Kom også nettopp over denne artikkelen:
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=303272

    Her står det at det er fare for å blø ihjel etter å ha tatt abortpille. Dette er også et aspekt som må med i en vurdering om hvordan abortpillen skal distribueres.

    SvarSlett
  10. Eg har fleire grunnleggjande problem med di framstillingsform og din argumentasjon, Inga Marte. Det er vel best å ta det punkt for punkt.

    a. Å illustrere ein debatt mellom Dåvøy og deg med eit bilete av strikkepinnar er manipulativt og usakleg. Det fell i den kategorien Arne Næss ville kalle "tendensiøst utanomsnakk", og sidan eg skal vende attende til hans normer for meiningsutveksling seinare i denne kommentaren, kan du like gjerne ta ein titt på dei, dersom du ikkje kjenner dei.

    Du *bør* fylgje desse, for vi i den norske befolkninga er lite tent med at dei som arbeider for oss på Stortinget ikkje driv med sakleg og rasjonell meiningsutveksling. Om du er usamd i dette, så kan du jo lese Habermas eller Rawls, om demokratiets funksjon.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_N%C3%A6ss#Arne_N.C3.A6ss.27_normer_for_saklig_diskusjon

    b. Du taggar postane dine med "Likestilling, rettferdighet". Eg vil påstå at dette er tilslørande og tendensiøst, og dette vil eg freiste å grunngje no.

    Når eit barn blir til i mors mage, kan ein seie at det er fem aktørar inne i biletet.
    -Gud, som er Skapar og livgjevar og lovgjevar.
    -Vi menneske rundt, som dannar eit fellesskap der vi er avhengige av kvarandre og må leve best mogleg i lag.
    -Far, som ved å dele sin kjærleik og sin sæd er 50% opphavsmann til barnet.
    -Mor, som har bidratt med sin kjærleik og sitt egg.
    -Barnet/menneskespiren, som har sitt eige blodomløp, sitt eige arvemateriale, sitt eige nervesystem, og som frå unnfangelsen av framstår med ein heilskapleg identitet som ubrote utviklar seg inntil døden inntreffer.

    No vil eg rekne med at du ikkje trur på Gud som skapar, og det vil føre for langt å gå inn i ein debatt om dette standpunktet her, sjølv om eg vil understreke at di ikkje-tru ikkje er meir rasjonell enn mi tru. Båe standpunkt bør fylgjeleg få sleppe til i den offentlege, politiske debatten og prege den praktiske politikken. Men uansett er ikkje min kritikk av ditt rettferdsomgrep avhengig av at du trur på Gud.

    Men ja. Som Sigurd Skirbekk har peika på i si bok "Ideologi, myte og tro", så er den politikken som Noreg fører på familie- og samlivsområdet no dysfunksjonell. Den skaper eit samfunn som ikkje har evne til å halde seg sjølv oppe, og dette får fylgjeleg konsekvenser både for samfunnet, for vår eldre generasjon, men også for framtidige generasjonar. Er dette rettferdig?

    Les meir om dette her: http://folk.uio.no/sigurds/familie/Famile-funksjoner.html

    Men la oss så gå vidare til faren. Han er far til barnet i mors liv sjølv om barnet ikkje er fødd. Dette fylgjer både av moderne medisinsk kunnskap og rein logikk. Faren "blir ikkje til far" når barnet i mors liv er 12 veker, det er meiningslaust å påstå. Men SV sin abortpolitikk fråtek far noko som helst rett over sitt barn inntil 12 veker. Ja, mora kan - utan farens samtykke - ta livet av barnet som faren har vore med på å sette til verda. Er dette rettferdig?

    Vi går vidare. Eg håpar vi kan sleppe retorikk a la "fosteret er ein del av kvinnekroppen". Dette er "tendensiøs originalframstilling", for det er ein retorikk som tilslører medisinske fakta samt det meir viktige og relevante spørsmålet om kva status menneskespiren har. Det er dette spørsmålet som bør diskuterast, det er dette spørsmålet som i regelen blir systematisk avvist av venstresida. Det som skjer på norske sjukehus, er at menneskespirer i mors liv blir avliva, dei får ingen sjanse til å vekse opp sjølv om dei reint medisinsk sett har ein sjølvstendig identitet som ein del av menneskeslekta. Er dette rettferdig? Kven forsvarar desse individa og deira sak?

    (forts. i neste kommentar)

    SvarSlett
  11. Det vart krøll med kommentarsystemet her, av ein eller annan grunn. Resten av kommentaren kan difor lesast på min blogg her:

    http://ja-nei.blogspot.com/2010/10/ein-respons-til-inga-marte-thorkildsen.html

    SvarSlett
  12. Fredrik skriver at "Mitt spørsmål står fortsatt ubesvart, hvorfor skal man stoppe ved gynekologen? Dersom det skalvære minst mulig krevende og vanskelig for en kvinne å ta abort (og jeg tviler ikke på at det er det!) så forstår jeg ikke at manikke gjør pillene tilgjengelige i et apotek eller butikk."

    Svaret er naturligvis at abort er et inngrep som kan medføre medisinske komplikasjoner, derfor skal en lege være i kontakt med pasienten og informere om hva hva hun skal være oppmerksom på og hva som skal gjøres om noe uventet skjer.

    Selma

    SvarSlett
  13. Jeg er mot abort, men ikke for en umiddelbar fjerning av abortloven, og mener det er betenkelig at så mange ønsker å se bort fra alle de moralske betenkelighetene som jo er knyttet til det å ta abort. Mange benekter at abort er problematisk, men det stiller jeg meg fullstendig uforstående til, da samfunnet allerede har en lang rekke normer og lover knyttet til "regulering" av omgang med liv. Man benekter at abort er uproblematisk av retoriske grunner, heller enn faktiske, og jeg antar man gjør det ut fra en forestilling om at man står i fare for å "tape kampen" om man tillater seg litt nyansering og refleksjon.

    Men det går an å ha to tanker i hodet samtidig - det går an å være imot abort uten å fordømme kvinnene som tar abort, det går an å være for forebygging av graviditeter mens man også ønsker en holdningendring i samfunnet. Det går an å utvikle tiltak som kan verne om både kvinners interesser og det spirende livs, men det forutsetter at alle involverte er villige til å erkjenne at vi står overfor en problematikk som ikke er enkel.

    Jeg er kvinne, og engasjert i kvinners rettigheter, men jeg skal ikke være så liten at mine rettigheter skal komme på bekostning av andres. Jeg er ikke villig til å akseptere det å ta liv kun for å opprettholde en forestilling om at kvinners rettigheter nødvendigvis forutsetter fri abort, og dermed må utelukke omtanke for det spirende liv.

    SvarSlett
  14. Applaus til Hallvard! Fantastisk svar på innlegget. Blir stolt når jeg ser slik hardtslående saklig argumentasjon. Sjelden kost på denne bloggen :)

    WikiPeder

    SvarSlett
  15. Ærlig talt.

    Jeg syns det er helt utrolig at ikke flere av dere som kaller dere kristne er villige til å se på hva innskrenkninger i/avskaffing av abortloven faktisk fører til. Hallvard, du bør lese et lite stykke norsk kvinnehistorie og se hva som skjedde den gangen kvinner ikke fikk bestemme selv. Da var strikkepinnene utveien for veldig mange. Å trekke historiske linjer er helt på sin plass. Jeg er frista til å spørre hva dere syns om situasjonen i Irland - eller i Nicaragua? Vet dere hva som foregår i verden? Vet dere hvor mange kvinner som dør fordi de ikke får ta lovlige aborter?

    Også jeg mener det går en grense for når kvinnen får velge abort, det handler bl.a. om når fosteret er levedyktig utenfor kvinnens livmor. Og også jeg har mine tvil om en mengde etiske spm som knytter seg til hva man kan tillate folk å gjøre ved hjelp av moderne medisin. Men de som er for å avskaffe abortloven eller bare tillate abort når det er fare for kvinnens liv, eller hvis hun har vært utsatt for voldtekt e.l. må faktisk svare for hvordan de har tenkt å unngå at kvinnene skader seg eller barnet hun ikke ønsker å ha. Og da er det helt på sin plass å sjekke forholdene der det er slik abortmotstanderne ønsker.

    Historieløshet er noe av det farligste som fins.

    Mvh.
    Inga Marte

    SvarSlett
  16. Ditt argument om levedyktighet framstår difor som meir avgjerande. Dette argumentet er interessant fordi det gjev klarare konturar til ditt menneskesyn. Eit foster kan ha sjanse til å overleve utanfor mors liv frå 23-24 veker. Det betyr - med den informasjon du har gjeve til kjenne - at du er villig til gjennomføre abort på 22 veker gamle foster, sidan dei ikkje er levedyktige utanfor mors liv.

    Eit foster på 22 veker har fullt utvikla nervesystem. Det har ei fullt utvikla tunge. Det har fingrar med neglar. Jentefosteret har utvikla kjønnsorgan. Det har augebryn og augelokk. Barnet svelgjer, søv og er vakent. Det lyttar til lydar utanfrå. Det kan tenke, og det kan kjenne smerte. Bilete her:

    http://www.babycenter.com/fetal-development-images-22-weeks

    Med din logikk vil du tillate at dette fosteret/barnet kan bli avliva. Lesaren får tenke kva ho/han vil om dette standpunktet. Eg ser det som eit skremmande og vilkårleg menneskesyn.

    Du anklagar meg for historieløyse. Eg innrømmer gjerne at eg ikkje kjenner kvinnesakshistorie så godt, med dei forbehold eg har gjeve ovanfor. Og ja, eg bør setje meg betre inn i dette. Men eg meiner anklagen med større rett bør rettast mot deg, som i historisk perspektiv står for ein revolusjonær ideologi som tek oppgjer med mange, mange hundre års grundig tenking om menneskeverd, samliv og seksualitet - og det utan å trekke slike historiske perspektiv inn i dei aktuelle debattane.

    SvarSlett
  17. Det blir fort vanskelig å ta deg seriøst, Inga Marte, når du skiller mellom kristne og ikke-kristne i innlegget ditt.

    Jeg vil likevel ta en sjanse på å kommentere litt av det som står over her: Levedyktig er et interessant ord. Kan man med rette si at et foster er levedyktig med en gang det forlater morens liv? Det er jo totalt avhengig av mor og far for å overleve.

    For øvrig: Det har aldri noen gang i den aktuelle debatten vært foreslått å avskaffe abortloven. Det er klart at abortloven mangler et etisk grunnlag for sine legislative betraktninger, men det betyr ikke at misnøye med loven kan sidestilles med et ønske om å avskaffe den.

    Kan jeg få spørre deg, Inga Marte, om du kan forsvare muligheten abortloven gir til å abortere fostere med Downs senere enn den angitte 12-ukersregelen? Er mennesker med Downs syndrom mindre verdt enn andre mennesker?

    Når får egentlig et foster menneskerettigheter? Er det bedre å velge bort barn fordi de har Downs enn det var i gamle dager for fortvilte foreldre å sette barnet ut i skogen?

    Siden du har en fantastisk evne til å forsøke å fremstille "de kristne" som mennesker uten forståelse for problematikken abort fører til, hva da med ditt eget menneskesyn?

    Hvordan kan man prinsipielt forsvare den uendelige verdien menneskelivet har, når man samtidig godtar at man kan velge bort barn som følge av egen mangel på ansvarsfølelse?

    WikiPeder

    SvarSlett
  18. Jeg kjenner kvinnehistorien godt, og godt nok til å vite at vi ikke nødvendigvis ville gått tilbake til strikkepinnestadiet om abortloven ble begrenset. Som nevnt tidligere, er jeg heller for en holdningsendring enn et umiddelbart forbud, noe som gjør spørsmålet om kloke koner og alternative metoder noe irrelevant. Men sett bort fra det, kan vi i dagens Norge ikke sammenligne oss med Nord-Irland og Nicaragua, rett og slett fordi norske kvinner har bedre forutsetninger for både å forebygge graviditet og til å kunne ta vare på et barn som følge av en uplanlagt graviditet. Mange kvinner dør som følge av forsøk på å ta abort selv, men det betyr ikke nødvendigvis at den beste løsningen er å gjøre abort godt tilgjengelig. Det vi må spørre oss om, er hvorfor disse kvinnene ble gravide i utgangspunktet og hvorfor de nå ser på abort som den beste utveien. Da får vi svar knyttet til utstrakt fattigdom, dårlig reell tilgang på prevensjon og informasjon, sosial eller fysisk tvang til sex, osv. Og i dette, ser vi også et tydelig mønster, og det er at de færreste faktisk ønsker abort som sådan, men de ser ingen annen utvei. Da er det politikernes oppgave å finne ut hvordan man kan eliminere disse byrdene.

    SvarSlett
  19. Nå må dere sosialister slutte med det tulle om "kvinnens egen kropp". Fosteret er et eget liv som ikke har noen rettigheter så lenge ingen står opp og kjemper dets sak. Det er en gang slik at det kun er kvinner som kan føde. Sørg heller for at vi unngår uønskede graviditeter. Uansett hvor mye herre en kvinne er over egen kropp, gir det ikke rett til å bestemme over liv og død for et annet menneske/foster. Det foretas 14 000 aborter i året i Norge. De fleste av graviditetene som fører til disse er et resultat av uansvarlighet. Kom ikke å fortell meg at det skjer 14 000 voldtekter eller lignende årlig....

    SvarSlett
  20. Kjære Inga Marte mener du at mennesker har verdi i seg selv?
    Hvis du mener det, hva er forskjellen på barnet i 11 uke og i 21 uke og 1 uke etter fødselen. det er vel bare at barnet har forflyttet seg og utviklet seg noen uker mer.

    Dersom du ikke tror at mennesker har verdi i seg selv kan jeg godt forstå at du ønsker at kvinner skal få ta liv av foster når de ønsker det.
    Hva gjør at kvinnene har større verdi en barna i morsliv? Det kan hvert fall ikke være menneskers egenverdi.

    SvarSlett