Helsestasjonen dag 2

Hovedtema i dag: Større barn. Dvs. fire-fem-åringer, som begge skal ha kontroller på helsestasjonen. Her er Hedda Helene, som får teste balanse...

Syn...

Og finmotorikk. Hedda var så flink at hun fikk klistremerke. Det fikk storesøstra hennes også, hun måtte ta sprøyte.

Dette er Siri helsesøster. Hun viser en språktest som alle fire-åringer gjennomgår. Siri er opptatt av at helsestasjonene er gode på å screene barn, og at det nettopp er et poeng at de har barnas helse i sentrum for det de driver med.

Hils på Marius. Han er hos fysioterapeut Marianne for å lære seg å krabbe, stå og gå. Er det noe han kan, så er det imidlertid å krype/crawle. Pappa Stig ymter frampå om at Marius bør ansettes som mopp.

Marius må øve seg på å stå. Marianne har triks på lager, bl.a. å sette barnestoler ved siden av hverandre, med leker oppå. Så må han opp i høyden og dessuten flytte på seg.

Ball er best. Men den er høyt oppe, og Marius vurderer om han må reise seg likevel.

Men enda bedre enn ball er nok speil!

Helsestasjonene er fantastiske. Hit kommer alle barn. Det gjør de ingen andre steder enn til skolene, men på skolene er det ikke barnas helse som er førsteprioritet. Til helsestasjonene kan foreldre komme uten å føle seg mistenkeliggjort, samtidig som de vet at de som arbeider der vil barna deres sitt beste. Usikre foreldre får råd, uro roes ned, og barn som trenger ekstra oppfølging sikres nettopp det. Tidlig innsats er stikkordet.

Tidlig innsats, ja. Hva betyr det? Skal barnehagene drive screening av barn? Skal de kartlegge barns utvikling i detalj? Og hvordan kan vi overføre kunnskap til skolene om smårollinger som trenger ekstra oppfølging, uten å stigmatisere eller skape små selvoppfyllende profetier, barn uten selvtillit og tro på at de kan? Jeg tror at helsestasjonene er nøkkelen. De har barnas helse for øye, og de kan barns utvikling. Dessuten er de tverrfaglige. De kan også overføre kunnskap, og diskutere bekymringer med andre før de evt. meldes til barnevernet.

Siri helsesøster sa det sånn: "Barn er ulike, akkurat som oss. Noen liker å leke for seg sjøl, uten at det er unormalt. Det er viktig at de får samhandle uten voksnes stadige innblanding og kritiske blikk. Det skal ikke mye til før du sår en tvil i foreldre; er det noe galt med barnet mitt? da må vi være forsiktige".

Barn er nemlig folk. Og barn har rett til privatliv. Barn har rett til å få utvikle seg uten å være utsatt for voksnes konstante gransking. Det er det viktigere å huske på enn noen sinne. Kanskje kan helsestasjonene kan være den gyldne middelveien vi leter etter?

Helsestasjonen dag 1

Nicolay er på ett års-kontroll. Han er litt usikker på om det er noe å rope hurra for (alle bilder er selvsagt tatt og publisert med familiens godkjennelse).

Nicolay har fått opp farta. Han er bare ett år, men løper av gårde. Etter sunn skepsis i starten, er smilet også på plass.

Stetoskopet til lege Kathrine er morsomst å dra i.

Øret må også sjekkes. Det er ikke så stas.

Hils på Marcel. Han har et viktig budskap på T-skjorta si. Han er 15 måneder og skal få vaksine.

Vaksine er ikke moro, og mamma må holde fast. Men Marcel er flink og gråter bare litt.

Det er ikke bare ungene jeg har møtt på helsestasjonen som har lært nye ord i dag. Det har jeg også. "Jojo-testikler" er et sånt. I korthet betyr det at en guttunge ikke har fått steinene helt ned i pungen ennå - at de oppfører seg som en jojo, rett og slett. Så vet du det.

Gutter sitt underliv sjekkes ved ett års alder, og ved fem. Jenters bare når de er ett år. Før ble også jenter sjekket ved fem års-kontrollen, men så fikk noen hetta. Det kunne jo hende folk ble støtt! Eller var de redde for at noen skulle mistenke overgrep uten grunn? Uansett, jenter diskrimineres den dag i dag, ved at vårt underliv ikke tas like alvorlig som gutters.

Det har vært en spennende dag på helsestasjonen i Re. Jeg er glad i unger og syns det er gøy å se hvor ulike de er. Det er spennende å sjekke hvor lang tid det tar å oppnå tillit og kontakt, og det er inspirerende at barn er så nysgjerrige. Hadde vi bare klart å bevare den nysgjerrigheten også når barna blir eldre! Barn har en iboende evne og lyst til å lære. Dessverre plukkes dette av dem et eller annet sted på veien.

Helsesøster Jorunn Gulbrandsen sa til en mor i dag: "Si minst mulig nei.". Barnet får nemlig tidsnok høre hva de ikke skal og bør. Derfor bør de oppmuntres og løftes fram i starten. Klok dame.

P.S.
Til debatten om rasisme som fortsatt raser: Jeg er glad for at mange fortsatt orker å vise motstand mot de absurde innleggende fra Anonym, men er egentlig mest engstelig for innlegg av typen: "Dette var ille, men dere har jammen en naiv innvandringspolitikk". Hva har det med saken å gjøre? Er det fordi kvinnen som avviste Andreas var hvit og dansk?

Til deg, Randi F. Du skriver: "En tanke til deg, Ingamarte, du mister kanskje endel lesere ved å godta disse kommentarene. Jeg blir direkte trist av å lese de, og vil unngå det. Da unngår jeg kanskje bloggen din, og det er jo dumt. Men det går jo an å lese det du skriver uten å sjekke kommentarfeltet da".

Jeg skjønner hva du mener, og syns det er et dilemma. Men jeg har ønska å fjerne minst mulig, så lenge det ikke er andre som henges ut. Men vi får se. Jeg vil jo gjerne diskutere andre temaer også - og helst få innspill jeg kan bruke. Jeg håper dialogen med dere kan bidra til at jeg blir en bedre politiker, og at dere får noen tanker dere kan bruke til noe.

Ha en fin St.Hans!

Temaskifte

Jeg kommer garantert tilbake til rasismedebatten, men tar et avbrekk nå. Vi får mange muligheter framover også, ikke minst i forkant av skoledebatten på Greveskogen til høsten.

For - i dag reiser jeg til Vestfold for noen dagers hospitering på helsestasjonen i Re. Jeg hospiterer en uke hver sommer, det har jeg gjort siden jeg ble stortingsrepresentant i 2001. Jeg har vært hos politiet i Vestfold, hos barnevernet på Sagene, i barne - og ungdomspsykiatrien i Vestfold, i to ulike fengsler (bl.a. Stifinner´n i Oslo fengsel), vært "sauebonde" i Vinje og i eldreomsorgen i Horten. I tillegg har jeg hatt enkeltdager her og der, f.eks. på Ullevål sykehus.

På Ullevål fikk jeg for to år siden være med da Lisa og Varg fikk sin datter, Tara. Jeg var sammen med dem - til og fra - i over 12 timer, tror jeg. Til slutt fikk jeg oppleve det fantastiske, da Tara dukket fram og kom ut i lyset for aller første gang. Det var stort! De tre besøkte meg på fredag i Stortinget, og jeg fikk møte ei livlig jente på to år. Utrolig nydelig, livsglad og tillitsfull. Hans Bratteså, Stortingets direktør, fikk seg en ny venn den dagen. Jeg poster noen bilder av Tara, og av de flotte foreldrene som lot meg få være med på noe så fantastisk og så privat som dette jo er. Tusen takk!

I år skal jeg hospitere dels på helsestasjonen i Re i Vestfold, og dels på fødeavdelinga på Sykehuset i Vestfold (Tønsberg). Jeg vil se hvordan den helhetlige fødselsomsorgen fungerer i fylket. Kommer tilbake med mer!

Fjern listene!

Jeg syns det er helt vanvittig å legge ut lister på denne bloggen over mennesker som er drept. Jeg vil be dere fjerne dem, av hensyn til dere pårørende, som ikke har bedt om dette. Vis litt respekt!

Ellers vil jeg takke for hyggelige ord fra flere. Det er tydelig at debatten fenger, og at mange er engasjerte. Det er bra. Likevel blir jeg skremt over at det er så mange som har behov for å si ting av typen "Det er ille det som har skjedd, men når det er sagt...". (Jeg har fått noen sånne mailer i dag også). Det er nemlig ikke noe "men" i denne saken. Vi vet ingen ting om han som forårsaket Andreas sin død, annet enn at han er dansk-pakistaner og tidligere voldsdømt. Selv har jeg kjempa i årevis for et skikkelig behandlingstilbud til voldsutøvere (Alternativ Til Vold), og at straffen skal ha et innhold som gjør at ikke folk blir farligere når de kommer ut av fengsel. Kanskje hadde det hjulpet? Det aner vi ikke, og sånt blir bare meningsløse spekulasjoner.

Forøvrig er mye av volden som begås i Norge utført i fylla, og mye foregår i hjemmene til folk. Og ja, mange av disse hjemmene er "heilnorske". Å sikre at barn vokser opp i trygghet, uten voldelige foreldre eller foreldre som ikke gir dem kjærlighet og omsorg, er uansett den beste forsikringen vi kan få mot at mennesker blir voldelige seinere i livet. Barns rettigheter og trygghet er noe av det viktigste vi kan jobbe for i samfunnet, og dette er en av mine hjertesaker.

Hardere klima?

Tønsbergs Blad skriver om rasismedebatten i dagens avis. Jeg håper bloggen og det som har skjedd kan bidra til diskusjoner om hvor grensene skal gå for anstendighet og for hva som er akseptabel debattkultur. Jeg tar når som helst en diskusjon om integrering, flyktningepolitikk - og kriminalpolitikk. Men det fins grenser for hva som skal aksepteres av debattanter, selv om de er så feige å opptre anonymt. Verre er det at partier og enkeltrepresentanter sprer rundt seg med frykt, hat og misvisende statistikker som får oss til å bli reddere enn vi trenger å være. Fordi de selv ønsker å bli populære.

I dagens Dagsavisen sier forfatter Anne Holt at hun mener at homofile og muslimer utsettes for et hardere klima. Som homofil har hun selv opplevd dette. Som stortingsrepresentant merker jeg en økende pågang fra folk som skriver nedsettende og hatefullt, både om homofile og om innvandrere - særlig muslimer. Jeg syns Anne Holt treffer spikeren på hodet når hun sier: Noen hevder det ikke er lov til å snakke om innvandrere som problem - men det gjøres jo nesten ikke annet! Jeg møter så mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn og mørk hud som føler at de egentlig ikke er ønska her i landet. Da har vi et problem. Da skaper vi grobunn for kriminalitet, hat og frykt. Vil vi det?

Jeg tok tak i tvangsekteskaps - og kjønnslemlestelsesdebattene allerede midt på 90-tallet. Da var dette ganske nye temaer i den offentlige debatten i Norge. Heldigvis er det nå offisiell politikk å bekjempe kulturer som utsetter mennesker for overgrep. Men tro ikke at vi "etniske normenn" er perfekte selv. Det er for mange som framhever "vestlig kultur" nærmest som perfekt. Det er feil! Vi har store utfordringer, vi har altfor mye vold og overgrep i hjemmet, en utagerende alkoholkultur og en tabukultur som feier seksuelle overgrep under teppet. Bare for å nevne noe. Å dele Norge i "oss" og "de andre" tjener ikke til annet enn å gjøre samfunnet farligere.

Rasisme II

Jeg vil kommentere noen av innleggene, men først: Takk til flere for hyggelige ord, det setter jeg pris på:-)

Til Øyvind Heian, leder av Norgespatriotene: Du burde skamme deg. Det du og dine står for, er rangering av mennesker, og budskapet deres fører til hat og frykt. Propagandaen deres minner klart om hvordan nazistene argumenterte under 2. verdenskrig. Har du ikke fulgt med i historietimene?

Norgespatriotene skriver på sine nettsider: "Vi kan altså konstatere at det er helt legitimt å ikke blande raser i naturen samt drepe uønskede arter som ikke hører hjemme her. Hvorfor gjelder ikke noe tilsvarende med menneskerasene? Selvsagt mener vi ikke at man skal gå så drastisk til verk at man dreper rasefremmede her i Norge. Vår oppfatning er at mange dessverre er hjernevasket til å tro at raseblanding blant menneskene er noe helt annet. All logikk tilsier selvsagt at dette er feil. Send de rasefremmede ut av landet omgående og la oss få et rent Norge igjen. Dette er like naturlig som at fjellreven ikke blander seg med andre reveraser". Hva annet enn naziinspirert propaganda kan man kalle dette?

Greveskogen-elev skriver: "Greveskogen er en stor skole, med et stort mangfold av elever. Vi har mange elever med ikke-vestlige røtter. Fra høsten av skal skole ha to innføringsklasser med elever, som skal lære norsk godt nok til å begynne på videregående. Elevrådet la fram at de vil satse på arbeid mot rasisme, mot fremmedfrykt og at mangfoldet i seg selv er en verdi".

Jeg blir stolt når jeg leser det du skriver. Det er viktig å ha sånne som deg på en skole, og jeg håper dere mobiliserer mot denne gjengen hvis de kommer på skolen deres. Da skal jeg gjerne møte opp og protestere sammen med dere. Hva med å arrangere en temadag om rasisme, nynazisme og fremmedfrykt på skolen i forbindelse med valget? Tipper lærerne og rektor er interessert, og veit at elevrådet er det.

Jeg syns det er viktig å få lufta ut disse holdningene i det offentlige rom. Bare ved å mobilisere motstand, og vise solidaritet med venner og folk i nabolaget uten melkehvit hud kan vi vinne mot rasismen og fremmedfrykten.

Stå på!

Bloggpausen over, la oss snakke om rasisme

Jeg har hatt behov for et pusterom, og vil gjerne takke for at dere har vært tålmodige. Takk også for all støtten som har kommet fra dere etter at Andreas døde. Det har vært en fæl tid, og det gjør det selvsagt ikke bedre at noen mennesker oppfører seg fullstendig skruppelløst. Egentlig syns jeg mest synd på dem, for de kan ikke ha det særlig godt med seg sjøl. Etter åtte år på Stortinget takler jeg dette, men det kan ramme andre som er mindre hardhuda eller mindre vant til å få sånt i fleisen. Det bør de av dere som måtte føle dere truffet, tenke litt over. Det er ikke all oppførsel som er ok. Noen ganger kreves det litt ekstra anstendighet og hensynsfullhet.

Når det er sagt: Jeg vil gjerne invitere til at dere sier deres mening nettopp om rasisme og hvor grensene skal gå. Jeg har latt noen av de drøye innleggene stå på sida mi, mens vi har sletta noen av de verste. Personlig syns jeg det er viktig å få fram hvilke holdninger enkelte mennesker har, og kan finne på å spre om seg - til og med når mennesker er i dyp sorg. Det er viktig å vise dem fram, fordi folk da blir nødt til å ta stilling. Jeg tror ikke samfunnet blir bedre av å feie ytterliggående meninger under teppet. Få dem fram - og ta avstand!

I dag har jeg besøkt min gamle skole, Greveskogen vgs i Tønsberg. Det var stor stas! Jeg åpna miljødagen deres - de skal bli Miljøfyrtårn - og snakka med lærere, tillitsvalgte og elevrådsrepresentanter etterpå. Elevrådet var ute etter råd om noe helt annet. De skal ha rasisme som hovedsak fra høsten, og lurte derfor på hvordan de skal forholde seg til at Norgespatriotene (rasistisk, nynazistisk organisasjon) ønsker å delta i skolevalget. Vi er nemlig så "heldige" i Vestfold at disse gutta (er stort sett det) stiller liste i fylket vårt. Jeg syns dette er vanskelig, ikke minst fordi noen av elevene kan bli ekstremt såra av budskapet de har. Likevel endte jeg med å gi følgende råd, samtidig som jeg ba dem om å tenke seg godt om:

Jeg syns ikke de bør få delta i den vanlige skoledebatten. Ikke fordi de ikke bør få ytre seg, men fordi hele debatten kommer til å handle om dem. Dermed vil ikke elever som skal stemme få kunnskap om de andre partiene. Samtidig mener jeg at ekstreme meninger bør få komme fram - og møtes av protester og motargumenter. Det hadde stor effekt da rasisten Arne Myrdahl i sin tid ble møtt av tusenvis av mennesker som i stille protest snudde ryggen til.

Hvorfor ikke akseptere at Norgespatriotene kommer - men altså ikke i selve skoledebatten - og mobilisere for fullt for å vise at elever ved skolen ikke finner seg i den dritten de sprer? At elevene ved skolen slår ring om hverandre og i praksis viser at de nekter å akseptere rasisme og spredning av hat?

Hva syns du?