torsdag 1. oktober 2009

Mobilisering før København

I kveld skal jeg i debatt på Litteraturhuset i Oslo, i regi av Norges Sosiale Forum. I forbindelse med dette møtet, som skal være kickoff for den store "Klimamarsjen" fram mot klimatoppmøtet i København, skriver forumet følgende:

"Klimakrisen er et av de verste eksemplene på global urettferdighet. Det er våre utslipp i Nord som skaper problemene. Det er våre venner i Sør som merker konsekvensene. Årsaken er et system som setter penger og spekulasjon foran mennesker og miljø. Den samme tankegangen har det siste året legitimert at millioner av arbeidstakere har blitt kastet ut i arbeidsløshet. Mens miljøbevegelsen har vært opptatt av å minske klimagassene, har fagbevegelsen kjempet mot oppsigelser og økonomiske rasering. Men arbeiderbevegelsen og miljøbevegelsen står ikke på hver sin side av denne kampen. Alle vil vi etter hvert rammes av klimakrisen. Nå trengs en felles mobilisering.

Vi ønsker:
- En storstilt satsing på grønne arbeidsplasser og fornybar energi. Millioner av arbeidsplasser trengs verden over til vindmølleparker og solcellefarmer, til å isolere hus og bygge ut kollektivtransporten.
- Utslippskutt her og nå, ikke i 2050. For å tegne en best mulig livsforsikring for verden må de rike landene kutte sine utslipp med minst 40 prosent innen 2020 (slik Naturvernforbundet krever).
- Vedtakene på klimatoppmøtet bør være tydelige på at landene i Nord, som står for hovedtyngden av utslippene, må bidra atskillig mer enn landene i Sør".

Dette mener jeg er en helt korrekt beskrivelse av situasjonen, og av løsningene. Vi MÅ få fagbevegelsen til å se alle mulighetene klimakrisa gir for nye arbeidsplasser, bedre helse for arbeidstakerne og mer rettferdig fordeling, både mellom land og folk. Klimaproblemene bør ikke først og fremst ses på som en begrensning vi må takle, men en mulighet for å skape noe nytt. Det er vi i den rike delen av verden som særlig må gå foran og vise at det er mulig å både ha høy velferd for innbyggerne i et land og samtidig ta ansvar for å kutte i klimagassutslippene.

Kom gjerne, om du er i Oslo!

4 kommentarer:

  1. Blogg ivei om Oslo og Køben...Men hva med oss som bor i utkanten av Nord-Norge. Skal vi basere livene våre på hvor fint dere syns det er her i juli? Jentene her er alle dratt til Oslo eller Tromsø (storbyfascisme! eller hva?)Åh nei, jeg glemte at Nord-Norge skulle bli en stor nasjonalpark, slik at dere kan sitte på Gruenerløkka og være "de gode menneskene"... Også var det slik frafall i vgs. "Teori" skal bortm var det ikke så? Sånn fæl Ibsen og slikt. All klasseromsundervisning bort, siden noen syns det er vanskelig. Norsk, samfunnsfag og historie er verdiløst. Mener du og dette, Inga Marte? Jeg får vel finne meg en ny jobb, i og med at jeg er lærer i norsk og historie på vgs i Nord-Norge. Like greit, med den rævva lønna jeg har. Studielån å betale til 2027. Elevene mine tjener ofte mer enn meg. "Men vi må jo ikke skape forskjelleeeeer!" Hvorfor i det røde helvete tjener industriarbeider mer enn vgs-lærere?????
    Faen!

    SvarSlett
  2. Kjære Anonym

    Først må jeg si at det er begredelig å se en såpass dårlig strukturert tekst fra en norkslærer.

    Videre vil jeg si at toppmøtet i København ikke handler først og fremst om Norge, men om hvordan verden skal være i framtiden. For enkelte stater er det bokstavelig talt et spørsmål om videre eksistens, dersom havnivået stiger med en til to meter forvinner de. Her er det viktig å se det store bildet.

    Så om frafall i videregående skole. Det største frafallet finner man på de yrkesfaglige linjene, som ja har blitt teoretisk tyngre de siste årene. Deler av denne teorien er nødvendig for å mestre det aktuelle yrket, men det er også deler av den som ikke er det. Det er ikke snakk om å fjerne all teori, det er snakk om å yrkesrette den så langt det er mulig. Og det faktisk slik at en del mennesker lærer mer av praktisk arbeid enn av å sitte i et klasserom.

    Og dersom du underviser på yrkesfag bør du huske dette; elevene dine er der først og fremst for å lære seg et yrke. La undervisningen legge seg deretter. Lag prosjekter som dreier seg om yrket, og ja selvfølgelig skal de lese litt Ibsen, Wergeland og Hamsun, men ikke gjør det til hovedtyngden. Hvis du lar elevene snakke og skrive om noe de har lyst til å snakke og skrive om, er de mer motivert for grammatikk og lignende.

    Jeg skriver ikke dette for å være ekkel, men fordi jeg har sett dette fra innsiden og hatt gode og dårlige lærere i de fleste fag.

    SvarSlett
  3. "Og dersom du underviser på yrkesfag bør du huske dette; elevene dine er der først og fremst for å lære seg et yrke."
    -Nei. De har norsk fordi de skal tilegne seg endel basisferdigheter, samt allmnenndannelse. Om "yrket" skal telle alt kan vi jo bare slutte med all klasseromsundervisning. Eller hvorfor ikke ta den et skritt videre? Skolegang er bare tull! Det er jo slik "fæl teori"...

    "Lag prosjekter som dreier seg om yrket, og ja selvfølgelig skal de lese litt Ibsen, Wergeland og Hamsun, men ikke gjør det til hovedtyngden. Hvis du lar elevene snakke og skrive om noe de har lyst til å snakke og skrive om, er de mer motivert for grammatikk og lignende."

    -Fantastisk... Reduser norskfaget til at det bare er slikt fælt lærerkjas om Ibsen osv... Vel, vg1 og vg2 har overhodet ingenting om de du nevner der.

    SvarSlett
  4. Er fullstendig klar over. Har selv gått yrkesfag, riktignok gikk jeg flyfag som er 3-årig, men like fullt.

    Språkopplæringen på yrkesfag er rettet mot de ferdighetene man trenger i et moderne arbeidsliv. Og det som i første omgang trengs er lærere som klarer å motivere sine skoleleie elever til å følge med i de teoretiske fagene.

    Og det er et faktum at selv om norsk er et viktig fag så er engelsk blitt stadig viktigere for yrkesfagene, så det egentlig der det først og fremst skranter. Og i akkurat det tilfellet så er det slik at det har større verdi at man lærer de engelske uttrykkene enn å lese høyt fra Shakespeare.

    SvarSlett