tirsdag 8. februar 2011

Politiet og overgrep

Foto: Morten Rakke

Ser at noen lesere vil jeg skal droppe å skrive om overgrep, og heller skrive om finanssaker. Jeg skal skrive om begge deler, det kan jeg forsikre om, og om mye annet også (skal bl.a. se om jeg får til å oppsummere finanskomiteens tur til Washington og New York). Men i dag blir det overgrep jeg konsentrerer meg om. Leser at 60 alvorlige overgrepssaker er på vent i Trondheim. Dette er ikke nytt, vi ser stadig at politiet ikke prioriterer slike saker - ikke minst når barn er ofre. I mellomtida får barn ødelagt barndommen sin. Dette er fullstendig uakseptabelt og jeg krever at noe nå blir gjort. Kanskje bør vi starte med Politidirektoratet?


Når jeg snakker med politifolk som har barn, overgrep og familievold som arbeidsfelt, får jeg stort sett frustrerte tilbakemeldinger, ikke minst når det gjelder Politidirektoratet og deres interesse og trøkk på dette. Jeg mener at Justisdepartementet må vurdere tydeligere styring av politietaten, fordi vi rett og slett ikke kan leve med at barn får livene sine helt eller delvis ødelagt som følge av at det fortsatt er mer stas med terror og organisert kriminalitet enn å hjelpe små barn som utsettes for de groveste krenkelser. Vi må vurdere virkemidler som gjør at slike saker får økt status. Kanskje bør vi se på hvordan vi rekrutterer til Politihøyskolen eller hvordan vi der kan bidra til at saker som gjelder barn blir aller viktigst for framtidige politifolk.


Jeg har fire år fra justiskomiteen bak meg (2001-2005). Den gangen klarte vi å få løfta fram den skjulte volden, den som foregår bak lukkede dører. Jeg opplevde en aldri så liten revolusjon i løpet av disse åra og etterpå, ikke minst politisk - men også ved at media fikk større fokus på dette temaet. Likevel: Fortsatt ser vi at politiet ikke prioriterer barna, at hjelpeapparatet lukker øynene og at domstolene ikke tror på barna, selv når de forteller rett ut hva de har vært utsatt for. Jeg vet ikke om noe som opprører meg mer, og jeg skal kjempe til min siste dag på Stortinget for å få en forandring på dette.

4 kommentarer:

  1. Hei Inga Marte!
    Vl gjerne gjøre deg oppmerksom på at det ikke bare er barn som blir nedpriortert hos politiet. Utviklingshemmede som blir, eller har utsatt andre for overgrep blir også nedprioritert. Det samme blir kvinner som blir utsatt for fenomenet Stalking (tvangsmessig forfølgelse og som gjerne får sine liv ødelagte, psykisk skadd og eller blir drept. Når skal jutispolitikken dreie seg mot slikt? Norge har ennå ikke noen Stalkinglov og vi som blir utsatt for slikt, har ingen rettssikkerhet!

    SvarSlett
  2. Problemet for politiet er vel at de stadig får nye føringer fra politisk hold om hvilke saker som skal prioriteres.
    Er ikke lenge siden det ble gitt beskjed fra Storberget om at økonomisk kriminalitet måtte prioriteres.
    Selvfølgelig er det viktig å få tatt de som driver med økonomisk kriminalitet, men jeg mener at vold og overgrep (spesielt mot forsvarsløse barn) er mye mer alvorlig enn økonomisk kriminalitet. Så her er vi nok enige Inga Marte.
    Jeg tror politiet vil bli mye mer effektivt dersom de ikke til stadighet må endre prioriteringene sine etter hva politikere og medier mener.

    JD

    SvarSlett
  3. Takk for gode innspill og poenger fra begge to.

    Mvh
    Inga Marte, som bl.a. jobber for bedre ivaretakelse og bevissthet mht overgrep mot funksjonshemmede

    SvarSlett
  4. Hei
    Det er så absolutt prisverdig at du fortsetter å sette søkelyset på dette. Ikke alene sett du fra medfølelse men også ut fra den lidelse og smerte et offer gjennomlever, det være seg offer i overgrep og voldssituasjoner eller senvirkninger etter seksuelle overgrep.

    Hva jeg ikke forstår er at dette ikke får en større oppmerksomhet som samfunnsproblem enn hva det gjør.
    Se bare på dette: Over 50% (52% NOVA rapporten 2007) har hvert utsatt for seksuelle overgrep og at 35 prosent av de menn og 42 prosent av de kvinner som har vært utsatt for mishandling/overgrep kategoriseres å ha psykiske problemer.
    Leder for National Psykisk Helse, Arne Hansen skriver: våre psykiske problemer er den største enkeltstående utgiftspost på Sosialbudsjettet og koster staten nær 60 -80 milliarder kroner i året.

    Her må det da vel være noe å ta fatt på som lett vinner gehør i første omgang hos politikere men også hos politiet?

    SvarSlett