Frps uansvarlighet II

Jeg syns Vidar Haugen fra Spydeberg treffer spikeren på hodet, når han skriver: ”Kunne de ikke heller bare si det som det er, at de velger individuell frihet foran trygghet og sikkerhet? Det hadde vært ærlig og redelig”.

Så ærlige tror jeg aldri de vil være. I stedet later partiet med det misvisende tilnavnet ”for folk flest” å late som om det er mulig å forene trafikksikkerhet med spritsalg døgnet rundt. Vi bør også huske på at Frp ønsker mye lavere alkoholavgifter og at butikker også skal få selge sprit døgnet rundt.

Geir Randaberg skriver at ”Fra mitt opphold i usa, hvor alkohol selges i kiosk og bensinstasjon, er det så mye fyllekjøring at det nesten er vanlig”. I Litauen hadde de alkoholsalg på bensinstasjonene døgnet rundt, noe myndighetene avvikla nylig. Da gikk antallet fylledødsfall drastisk ned – og Statoil begynte å true med oppsigelser av litauiske ansatte. Det er så en blir flau over å være norsk.

I Finland ble avgiftene på alkohol brått satt ned med en tredjedel og sterkspriten med hele 40 pst., fordi Estland var på vei inn i EU (2003). Finland frykta konkurransen fra sin mer liberale nabo. Ifølge Social- och hälsovårdsnytt i Norden førte dette til at den vanligste dødsårsaken for voksne finlendere over 45 år var hjerneskader som følge av fyll. I en utgave av Analys Norden fra 2006 står det at 20–30 pst. av barna i hovedstadsområdet vokser opp i familier med misbruk, vold, kriminalitet og annen vanskjøtsel. Dette tallet økte kraftig på svært kort tid. Kanskje ikke bare pga. alkoholpolitikken, men vi kan i alle fall være bombesikre på at disse barna ikke fikk det bedre!

Odd Frantzen http://oddfrantzen.blogspot.com/2009/06/frp-vil-at-vi-skal-ruse-oss-meir.html skriver at ”FrP er ein trussel mot trafikk-tryggleiken i Norge. Både fordi dei ønskjer at folk i Norge skal kunne ruse seg meir, og fordi dei stadig påpeikar at det er kvaliteten på norske vegar som er den viktigaste årsaka til trafikkulukker i Norge. Dei underkommuniserer bevisst føraren sitt betydelege ansvar”.

Jeg er helt enig. Som også Stål Hermo er inne på; Per Sandberg har sagt at med Frp skal vi få så gode veier at man kan fyllekjøre uten risiko for å dø. Det sier alt om det partiet. Jeg kommer tilbake til dette i neste innlegg. I mellomtida: Ikke la dem slippe unna med lettvintheter!

Frps uansvarlighet

Frp vil ha alkoholsalg, inkludert sprit, på bensinstasjonene - døgnet rundt. Motorførernes Avholdsforbund kaller det "verste galskap vi har sett", og NAF reagerer kraftig. Jeg syns det er utrolig at Frp på denne måten vil sette trafikksikkerheten til side, for at noen få skal få tilfredsstilt sitt egoistiske behov. dette er nok et eksempel på a Frp bør holdes borte fra makta i Norge.

Motorførernes Avholdsforbund går så langt som å spørre Frp hvor mange ekstra fylledrap i trafikken de er villige til å ta ansvar for. Jeg stiller meg bak denne utfordringa. De bør ikke slippe unna med lettvintheter denne gangen, dette er alvorlig.
Sammenhengen mellom tilgangen på alkohol, fyllekjøring og dødsfall i trafikken er helt klar, og det er nesten for frekt å komme med dette forslaget rett etter at det er blitt kjent at StatoilHydro har prøvd å presse Litauen til å gå tilbake på sitt alkoforbud på bensinstasjonene nattestid.

Skjerpings!

Anbefaler kystruta!

Har hatt to fantastiske dager på tur langs vestfoldkysten, på min kjære Hard Roxx sykkel som snart bør få et navn. (Forslag?)

Bestevenninna mi Ida og jeg starta i Tønsberg, sykla gjennom Ilene naturreservat, videre til Sjuestok (i nærheten av Brunstad, dere vet der det noe omstridte Brunstad Conference Center ligger). Så tok vi veien gjennom Melsomvik, og bada på melsomstranda. Jeg vokste opp der, så det var ekstra stas. Var et perfekt sted å bo, i alle fall til og med ungdomsskolen. Da ville vi helst til Tønsberg.

Gjennom Stokke til Sandefjord måtte vi sykle på en ganske trafikkert vei, men det var idyllisk: Kyr, hester, jordbær og nyanser av grønt overalt. Her lærte jeg å kjøre bil en gang for mange år siden. Og mange år hadde jeg sommerjobb her som jordbærplukker.

I Sandefjor drakk vi kaffe på plenen ved sjøen og spiste moreller. Gode sykkelforhold også fra Sandefjord til Larvik. Innafor Larvik-grensa ble derimot sykkelforholdene markant dårligere. Men likevel utrolig deilig å sykle i strålende solskinn på landeveier med sommerlukt i nesa. I Larvik tok vi en is, før vi sykla videre til Stavern og overnatta på Wassilioff hotell. Blåskjell til middag og boms i seng. 7 mil unnagjort!

Fredag morgen tok vi turen til Nevlunghavn, et helt nydelig sted. Bakeriet der har deilig lunsj og fristende kaker, og vi tok med oss hver vår matpakke ut til Mølen, hvor vi sløva på svabergene og bada. Så sykla vi tilbake til Stavern og Larvik, og kilometermåleren til Ida viste 11 mil. Ikke verst!

Ida og jeg begynner å bli skikkelige sykkelentusiaster. I fjor sykla vi rallarvegen, også en fantastisk tur. Men å sykle gjennom eget fylke og oppdage nye perler, er ekstra stas. Anbefales på det vameste!

P.S. Vi bevilga en milliard kroner ekstra til gang - og sykkelveier i år. De trengs! Vestfold fikk en god del, og har gjort ganske mye allerede. Men vi merka at mye også gjenstår. Jeg skal gjøre mitt for å forbedre forholdene.

Sykkeltur i Vestfold

I dag og i morgen sykler bestevenninna mi og jeg halve Vestfold på langs. Vi er sykkelentusiaster og ekstremt solsultne, så dette blir knall. Hospiteringsuka mi fullføres først i august, fordi det passa sykehuset best (skal på fødeavdelinga og barsel, Sykehuset i Vestfold). Derfor får jeg et par dager nå hvor jeg kan utforske om fylket mitt er tilrettelagt for sykling, om strandsonen er tilgjengelig og om Vestfold er verdens beste sommerfylke! Ønsk oss god tur:-)

Helsestasjonen dag 2

Hovedtema i dag: Større barn. Dvs. fire-fem-åringer, som begge skal ha kontroller på helsestasjonen. Her er Hedda Helene, som får teste balanse...

Syn...

Og finmotorikk. Hedda var så flink at hun fikk klistremerke. Det fikk storesøstra hennes også, hun måtte ta sprøyte.

Dette er Siri helsesøster. Hun viser en språktest som alle fire-åringer gjennomgår. Siri er opptatt av at helsestasjonene er gode på å screene barn, og at det nettopp er et poeng at de har barnas helse i sentrum for det de driver med.

Hils på Marius. Han er hos fysioterapeut Marianne for å lære seg å krabbe, stå og gå. Er det noe han kan, så er det imidlertid å krype/crawle. Pappa Stig ymter frampå om at Marius bør ansettes som mopp.

Marius må øve seg på å stå. Marianne har triks på lager, bl.a. å sette barnestoler ved siden av hverandre, med leker oppå. Så må han opp i høyden og dessuten flytte på seg.

Ball er best. Men den er høyt oppe, og Marius vurderer om han må reise seg likevel.

Men enda bedre enn ball er nok speil!

Helsestasjonene er fantastiske. Hit kommer alle barn. Det gjør de ingen andre steder enn til skolene, men på skolene er det ikke barnas helse som er førsteprioritet. Til helsestasjonene kan foreldre komme uten å føle seg mistenkeliggjort, samtidig som de vet at de som arbeider der vil barna deres sitt beste. Usikre foreldre får råd, uro roes ned, og barn som trenger ekstra oppfølging sikres nettopp det. Tidlig innsats er stikkordet.

Tidlig innsats, ja. Hva betyr det? Skal barnehagene drive screening av barn? Skal de kartlegge barns utvikling i detalj? Og hvordan kan vi overføre kunnskap til skolene om smårollinger som trenger ekstra oppfølging, uten å stigmatisere eller skape små selvoppfyllende profetier, barn uten selvtillit og tro på at de kan? Jeg tror at helsestasjonene er nøkkelen. De har barnas helse for øye, og de kan barns utvikling. Dessuten er de tverrfaglige. De kan også overføre kunnskap, og diskutere bekymringer med andre før de evt. meldes til barnevernet.

Siri helsesøster sa det sånn: "Barn er ulike, akkurat som oss. Noen liker å leke for seg sjøl, uten at det er unormalt. Det er viktig at de får samhandle uten voksnes stadige innblanding og kritiske blikk. Det skal ikke mye til før du sår en tvil i foreldre; er det noe galt med barnet mitt? da må vi være forsiktige".

Barn er nemlig folk. Og barn har rett til privatliv. Barn har rett til å få utvikle seg uten å være utsatt for voksnes konstante gransking. Det er det viktigere å huske på enn noen sinne. Kanskje kan helsestasjonene kan være den gyldne middelveien vi leter etter?

Helsestasjonen dag 1

Nicolay er på ett års-kontroll. Han er litt usikker på om det er noe å rope hurra for (alle bilder er selvsagt tatt og publisert med familiens godkjennelse).

Nicolay har fått opp farta. Han er bare ett år, men løper av gårde. Etter sunn skepsis i starten, er smilet også på plass.

Stetoskopet til lege Kathrine er morsomst å dra i.

Øret må også sjekkes. Det er ikke så stas.

Hils på Marcel. Han har et viktig budskap på T-skjorta si. Han er 15 måneder og skal få vaksine.

Vaksine er ikke moro, og mamma må holde fast. Men Marcel er flink og gråter bare litt.

Det er ikke bare ungene jeg har møtt på helsestasjonen som har lært nye ord i dag. Det har jeg også. "Jojo-testikler" er et sånt. I korthet betyr det at en guttunge ikke har fått steinene helt ned i pungen ennå - at de oppfører seg som en jojo, rett og slett. Så vet du det.

Gutter sitt underliv sjekkes ved ett års alder, og ved fem. Jenters bare når de er ett år. Før ble også jenter sjekket ved fem års-kontrollen, men så fikk noen hetta. Det kunne jo hende folk ble støtt! Eller var de redde for at noen skulle mistenke overgrep uten grunn? Uansett, jenter diskrimineres den dag i dag, ved at vårt underliv ikke tas like alvorlig som gutters.

Det har vært en spennende dag på helsestasjonen i Re. Jeg er glad i unger og syns det er gøy å se hvor ulike de er. Det er spennende å sjekke hvor lang tid det tar å oppnå tillit og kontakt, og det er inspirerende at barn er så nysgjerrige. Hadde vi bare klart å bevare den nysgjerrigheten også når barna blir eldre! Barn har en iboende evne og lyst til å lære. Dessverre plukkes dette av dem et eller annet sted på veien.

Helsesøster Jorunn Gulbrandsen sa til en mor i dag: "Si minst mulig nei.". Barnet får nemlig tidsnok høre hva de ikke skal og bør. Derfor bør de oppmuntres og løftes fram i starten. Klok dame.

P.S.
Til debatten om rasisme som fortsatt raser: Jeg er glad for at mange fortsatt orker å vise motstand mot de absurde innleggende fra Anonym, men er egentlig mest engstelig for innlegg av typen: "Dette var ille, men dere har jammen en naiv innvandringspolitikk". Hva har det med saken å gjøre? Er det fordi kvinnen som avviste Andreas var hvit og dansk?

Til deg, Randi F. Du skriver: "En tanke til deg, Ingamarte, du mister kanskje endel lesere ved å godta disse kommentarene. Jeg blir direkte trist av å lese de, og vil unngå det. Da unngår jeg kanskje bloggen din, og det er jo dumt. Men det går jo an å lese det du skriver uten å sjekke kommentarfeltet da".

Jeg skjønner hva du mener, og syns det er et dilemma. Men jeg har ønska å fjerne minst mulig, så lenge det ikke er andre som henges ut. Men vi får se. Jeg vil jo gjerne diskutere andre temaer også - og helst få innspill jeg kan bruke. Jeg håper dialogen med dere kan bidra til at jeg blir en bedre politiker, og at dere får noen tanker dere kan bruke til noe.

Ha en fin St.Hans!

Temaskifte

Jeg kommer garantert tilbake til rasismedebatten, men tar et avbrekk nå. Vi får mange muligheter framover også, ikke minst i forkant av skoledebatten på Greveskogen til høsten.

For - i dag reiser jeg til Vestfold for noen dagers hospitering på helsestasjonen i Re. Jeg hospiterer en uke hver sommer, det har jeg gjort siden jeg ble stortingsrepresentant i 2001. Jeg har vært hos politiet i Vestfold, hos barnevernet på Sagene, i barne - og ungdomspsykiatrien i Vestfold, i to ulike fengsler (bl.a. Stifinner´n i Oslo fengsel), vært "sauebonde" i Vinje og i eldreomsorgen i Horten. I tillegg har jeg hatt enkeltdager her og der, f.eks. på Ullevål sykehus.

På Ullevål fikk jeg for to år siden være med da Lisa og Varg fikk sin datter, Tara. Jeg var sammen med dem - til og fra - i over 12 timer, tror jeg. Til slutt fikk jeg oppleve det fantastiske, da Tara dukket fram og kom ut i lyset for aller første gang. Det var stort! De tre besøkte meg på fredag i Stortinget, og jeg fikk møte ei livlig jente på to år. Utrolig nydelig, livsglad og tillitsfull. Hans Bratteså, Stortingets direktør, fikk seg en ny venn den dagen. Jeg poster noen bilder av Tara, og av de flotte foreldrene som lot meg få være med på noe så fantastisk og så privat som dette jo er. Tusen takk!

I år skal jeg hospitere dels på helsestasjonen i Re i Vestfold, og dels på fødeavdelinga på Sykehuset i Vestfold (Tønsberg). Jeg vil se hvordan den helhetlige fødselsomsorgen fungerer i fylket. Kommer tilbake med mer!