onsdag 15. desember 2010

Luke 15: Rent vann i bøtta

Foto: Helle Aasand

Som noen av leserne tidligere har fått med seg, har jeg annonsert at jeg skal flytte. Flyttinga er nå et faktum, og resultatet kjennes i hver muskel i kroppen. På grunn av diverse forhold som følger med det å ha bittesmå barn (sykdom, sviktende nattesøvn og generelle vansker med å få dagene til å gå i hop, se bloggposten "Tårnfrid" 17. november), bestemte vi oss for å leie et rengjøringsfirma til å vaske oss ut av den gamle leiligheten. Det skal tross alt gjøres skikkelig, av hensyn til den nye beboeren. (For de som bekymrer seg og lurer på om dette betyr at SVere ikke tar ansvar for møkka si sjøl, kan jeg berolige med at vi i alle fall til vanlig både vasker og støvsuger og at vi dessuten, i dette konkrete tilfellet, bar møbler og kasser til krampa tok oss - sammen med gode venner - og at jeg personlig lærte meg å kjøre en svær flyttebil som jeg til slutt dessverre fikk et lite uhell med helt på tampen da overmotet dessverre hadde blitt noe i største laget, nok om det:-).

Jeg har sett at renholdsbransjen er en av verstingene når det gjelder brudd på diverse lovverk. Jeg har ikke lyst til å bidra til at mennesker som har lite, skal utnyttes av grådige arbeidsgivere, ikke få yrkesskadeforsikring eller andre rettigheter de har krav på. Jeg vil heller ikke bidra til at useriøse bedragere skal danke ut de i bransjen som er seriøse, som betaler skatt og ellers behandler sine ansatte med respekt og i tråd med regelverket. Dette er veldig viktig! Men da jeg satte i gang på jakt etter en seriøs tilbyder, skjønte jeg raskt at det krever stor motivasjon for å holde motet oppe. Det krevde vel godt over en dags aktiv leiting å finne fram i jungelen.

Takket være facebook, fikk jeg rask tilbakemelding fra en LO-venn om hvordan jeg kunne snevre inn utvalget. Ved å gå inn på NHOs side over godkjente bedrifter etter ordningen Ren Utvikling, var jeg sikker på å treffe blink: Her godkjennes bare bedrifter med alt på stell, og godt er det. Det fins nemlig et utall aktører på dette området, og her er nok av folk uten rent vann i bøtta.

Heldigvis har det kommet et gjennombrudd i denne saken. Snart skal vi få en offentlig godkjenningsordning og allmenngjøring av tariffavtaler i renholdsbransjen. Dermed blir det slutt på at det lønner seg å utnytte folk, lønner seg å snyte fellesskapet for penger, lønner seg å ta snarveier. Og dermed blir det slutt på å overlate et ansvar til forbrukerne som sikkert kan begrunnes med "valgfrihet", men som i virkeligheten er en tvangstrøye. Noe bør være et samfunnsansvar, ikke et individuelt ansvar. Som å sikre folk grunnleggende rettigheter. Og som å dyrke fram et seriøst næringsliv. Vi kan ikke stå og se på at det lønner seg å være uredelig og å utnytte folk.

5 kommentarer:

  1. Dere har gjort levekårene for småbedriftene betraktlig verre i løpet av deres regjeringstid. Når en liten bedrift får kostnadsproblemer så er veien kort til å ikke klare å betale feks. mva. som enn skal betale - da er man i dine øyne kjeltring og snylter av felleskapet. Beste medisin for å få et sunt næringsliv er å legge til rette for småbedrifter. DERE HAR GJORT DET MOTSATTE!

    Og ikke nok med det - dere sitter på deres høye pidestall med gode og sikre offentlige lønninger og bruker det meste av deres tid på å se ned på og stemple folk i næringslivet som kjeltringer og onde mennesker.

    Har lest et sted at folk som må trykke andre ned for å føle seg bra har det ikke bra med seg selv, - dette gjelder nok endel fra SV.

    SvarSlett
  2. Det er jo interessant at Thorkildsen nærmest systematisk bruker denne postene i julekalenderen sin til å stemple næringsvirksomheter i bransje etter bransje som kjeltringer og moralsk forkastelige mennesker.

    Hva er det som ligger bak dette tilsynende hatet mot alle som driver småbedrifter her til lands?

    SvarSlett
  3. Jeg skulle ønske jeg og hadde penger nok til å få vaskehjelp og jobbhjelp i en totalt overarbeidet og overskattet hverdag.

    SvarSlett
  4. Jeg kjenner meg igjen i kommentar rett over, og er også av de overarbeidede småbedriftseierne som ikke har sjangs til å leie vaskehjelp og jobbhjelp slik Thorkildsen kan.

    Det er i grunnen absurd. Her jobber og sliter vi dag i en stressende, trang og vanskelig økonomisk hverdag og så går de dyrbart opptjente skattekronene våre til slike som Thorkildsen som tjener godt på sin offentlige jobb, som leier inn jobbhjelp for private gjøremål og som samtidig systematisk stempler folk i næringslivet som selvsentrerte kjeltringer. Makan til demotiverende stortingspolitiker...

    SvarSlett
  5. Det er noe som er åpenbart, men som mange har vanskelig for å se.

    Uten å ta stilling til rett og galt må det være slik at alle reguleringer vil medføre redusert produksjon.

    Begrensninger på tillatt arbeidstid reduserer produksjon (og dermed også potensielle skatteinntekter).
    Forbud mot svart arbeid reduserer produksjon.
    I Norge er det slik at ca 1500 milliarder av verdi av offentlig eiendom forfaller mens det aldri har vært brukt mer penger til privat vedlikehold enn de siste ti-årene eller mer – noe som medfører store inntekter for forretninger som selger byggevarer med behov for mer (hvit) arbeidskraft etc.
    Det øker også bruttonasjonalproduktet og, indirekte, økt overskudd og skatt i bedriftene.
    Uten svart arbeid hadde neppe mer enn halvparten blitt utført.

    Under bloggen plastisk kirurgi ble emnet om kirurger og annet helsepersonal som på fritiden jobber innen det private brukt som eksempel på å få utvidet total leveringer av helsetjenester og at reguleringer vil redusere regjeringens evne til å tilby like mye tjenester.
    Med andre ord mer køer og lengre venting.
    Man kan ikke utnytte legene tilsvarende i det offentlige fordi der er arbeidstiden regulert og byråkratiet stort.

    Dette innlegget er ikke forsvar hverken for svart arbeid eller noe annet, men utelukkende å påpeke at reguleringer aldri fører med seg annet enn redusert produksjon og forsinkelser på grunn av uproduktivt byråkrati.

    De som sverger til reguleringer vil alltid få som resultat at mindre blir gjort til en høyere pris.
    Resultatet blir at man roper på høyere skatter.
    Et nytt eksempel på statisk tenkning.


    Bjørn

    SvarSlett