Hjemme i dag, halstrøbbel og feber. Kunne deltatt i debatt på NRK Nordlands om Kirkas nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen, men holdt meg under dyna. LO i Nordland (og Frp) er fly forbanna, mener at ”Oslo-folk bør holde seg langt unna Lofoten”, og oppfordrer til masseutmelding av statskirka. Syns det grenser til forsøk på knebling å bruke det gamle ”søring”-trikset. Vi er vel ett land? Skal vi på Østlandet la være å mene noe om fiskeri, som er Norges nest største næring? Eller skal vi som brenner for Nord-Norge, men som tilfeldigvis bor i Oslo-gryta, ligge unna å jobbe for en skikkelig satsing i Nord? En satsing som innebærer noe annet enn klima – og fiskerifiendtlig industri? Det blir for dumt.
Nok om det. Har nettopp sett Spekter på NRK. Om Pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg m.fl. Akkurat nå savner jeg justiskomiteen litt. Å jobbe med hvordan vi kan snu aggresjon og sinne mot samfunnet og seg selv, til noe positivt og en ressurs, det er utrolig meningsfylt! Har vært en støttespiller for prosjektet tidligere, men jobba mest med miljø og barns menneskerettigheter de siste to åra. Sjekk Eddi Eidsvågs egen hilsen på sida her, han er stolt, men også litt frustrert. Hvorfor går ting så sakte? Den frustrasjonen kan jeg skrive under på... Uansett: Dyp respekt for det arbeidet Eddi & co gjør. Og ikke minst for de gutta som fortalte om livet sitt på TV i kveld, og som har bestemt seg for å snu negative erfaringer til noe positivt. Det kan starte med noe så ”enkelt” som å tørre å se seg i speilet om morran og si ”Jeg er bra nok”. Som Nico har begynt med. Som de sier i The Wire: Thank you for sharing:-)
Nok om det. Har nettopp sett Spekter på NRK. Om Pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg m.fl. Akkurat nå savner jeg justiskomiteen litt. Å jobbe med hvordan vi kan snu aggresjon og sinne mot samfunnet og seg selv, til noe positivt og en ressurs, det er utrolig meningsfylt! Har vært en støttespiller for prosjektet tidligere, men jobba mest med miljø og barns menneskerettigheter de siste to åra. Sjekk Eddi Eidsvågs egen hilsen på sida her, han er stolt, men også litt frustrert. Hvorfor går ting så sakte? Den frustrasjonen kan jeg skrive under på... Uansett: Dyp respekt for det arbeidet Eddi & co gjør. Og ikke minst for de gutta som fortalte om livet sitt på TV i kveld, og som har bestemt seg for å snu negative erfaringer til noe positivt. Det kan starte med noe så ”enkelt” som å tørre å se seg i speilet om morran og si ”Jeg er bra nok”. Som Nico har begynt med. Som de sier i The Wire: Thank you for sharing:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar